Forside > Arkiv > 2012 > Test din biologiske alder

Test din biologiske alder

Alle eldes kronologisk, men ikke like raskt. Med økende kronologisk alder øker derfor forskjellene mellom folk som er like gamle. Ingen vet hvor gammel det er mulig å bli, ei heller hvor lenge man kan opprettholde funksjonsevnen. Tester av tusenvis av personer som indikerer hvor raskt aldringsprosessen skjer i vårt samfunn, forteller imidlertid en del om hvor gamle vi ”egentlig” er. 

Teskt Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Selv om man føler seg frisk, kan det være lurt å gå til regelmessig legekontroll i hvert fall etter at man har passert 50 år. Menn anbefales å undersøke prostatakjertelen, som hos omtrent halvparten begynner å vokse og hos mange blir så stor at den gir problemer med vannlating (prostatakjertelen omslutter urinrøret). Hvis forstørrelsen av prostatakjertelen skyldes kreft, kan man få en indikasjon ved å ta blodprøver for å måle prostataspesifikt antigen (PSA). Denne testen gir ikke sikkert svar, men grunnlag for videre undersøkelser.

Kvinner kan undersøke brystene for å identifisere klumper som kan vise seg å være ondartede. Myndighetene mener at alle kvinner over 50 år bør røntgenundersøke brystene med mammografi, et råd som imidlertid er omdiskutert fordi røntgenundersøkelser i seg selv kan bidra til kreft. De som går til mammografi, kan beskytte seg ved å innta 2-3 gram ekstra vitamin C, 100 mg Q10 og 300-500 mg naturlig vitamin E noen dager før undersøkelsen. Antioksidanter begrenser skadene av frie radikaler som dannes ved bestråling.

Test deg selv

Annonse:

Noen enkle tester kan gi en pekepinn om hvor raskt man eldes. Nedenfor følger ti enkle tester som du kan utføre med en hjelper.1,2 NB! Ikke utfør dem dagen etter at du har drukket litt for mye alkohol, har sovet dårlig eller nettopp har krysset mange tidslinjer (”jetlag”).

1. Hudens elastisitet.

Et av de første synlige tegnene på at man blir eldre, er rynker og skrukker i huden. Gamle mennesker får ofte brune flekker (leverflekker) i ansiktet, og noen mister pigment eller får ujevn pigmentering når de soler seg. Huden eldes når den utsettes for frie oksygenradikaler, reaktive stoffer som blant annet får dens elastiske bindevev til å dra seg sammen og danne kryssforbindelser. Dermed blir huden mindre elastisk, og hvor elastisk den er, kan måles ved en enkel test. Den bør utføres når du er skikkelig hydrert, det vil si at du en halv time før minst har drukket et par glass vann.

Testen foregår ved å legge en hånd flatt ned på et bord mens mans spriker med fingrene. Ta tak i en hudfold midt oppå hånda med tommelen og pekefingeren og klyp huden sammen. Hold i fem sekunder og slipp. Hos barn og unge spretter huden straks tilbake uten synlige spor, slik en strikk straks gjenfinner formen når den har vært strukket. Hos voksne forsvinner hudfolden gradvis før den flates ut. Mål hvor lang tid det tar før huden er flat og fin. Målinger viser at i gjennomsnitt målt er tida det tar, avhengig av alder:

Alder Tid

< 20 år < 1 sekund

20-30 år ca. 1 sekund

30-40 år 2-3 sekunder 

40-50 år 5 sekunder

50-60 år 7,5-15 sekunder

60-70 år 15-55 sekunder

Ikke ta denne testen alt for høytidelig. En som har jobbet mye ute med bare hender, har som regel mindre elastisk hud enn en som har brukt hansker eller holdt seg mest innendørs. Hvor raskt huden eldes, avhenger både av soleksponering og ernæringsstatus. Et optimalt inntak av flerumettede fettsyrer og nok antioksidanter bidrar til å holde huden myk. Noen flere rynker betyr heller ikke at man kommer til å leve kortere, siden soleksponering også øker nivået av vitamin D, som reduserer risikoen for beinskjørhet, flere kreftformer, overvekt og andre plager. Testen sier derfor mest om hudens alder, ikke om hvor gammel resten av deg er.

2. Reaksjonsevne 

Det er vanlig at reaksjonsevnen avtar med økende alder, dvs. at de elektriske signalene langs nervecellene gradvis går langsommere. Dette er en av årsakene til at de over 70 må ha medbringe gyldig legeattest for at retten til å kjøre bil skal være gyldig.3 Friske personer kan få attest for 3-5 år, mens personer over 75 år normalt må ha årlig utstedt attest. Eldre som reagerer langsomt eller har svekket hukommelse, risikerer å miste retten til å kjøre bil eller motorsykkel (andre årsaker kan være sviktende syn eller hørsel, samt tap av balanse).

Reaksjonstesten krever en medhjelper. Vedkommende skal holde en rett linjal med en lengde på 40-50 cm rett over to av dine fingre (pekefinger og tommel), som skal være klare til å gripe fatt i linjalen idet din hjelper slipper den. Avstanden mellom tommelen og pekefingeren skal være ca. 8,5 cm. Linjalen holdes i kant med oversiden av din hånd, slik at du kan måle hvor langt ned den faller før du klarer å gripe den. Hjelperen slipper uten varsel, og du griper så raskt du kan. Gjenta tre ganger og regn ut gjennomsnittet av hvor mange cm den har falt hver gang. Veiledende reaksjonsevne er som følger:

20-30 år: Gjennomsnitt 15 cm (10-20 cm)

40-50 år: Gjennomsnitt 25 cm (20-30 cm)

60-70 år: Gjennomsnitt 33 cm (30-35 cm)

Reaksjonstiden kan variere noe fra dag til dag, avhengig hvor opplagt og konsentrert man er. Hvis man reagerer langsommere enn gjennomsnittet, kan det blant annet tyde på at nivået av veksthormon i blodet er lavere enn optimalt. Reaksjonstiden påvirkes ellers av søvn, kosthold og trening.

3. Statisk balansetest

Denne øvelsen tester hvor god du er til å balansere på ett bein med lukkede øyne før du mister balansen. Som med alt annet blir denne evnen gradvis dårligere med alderen. Selv om man kan påvirke balanseevnen med trening, klarer ethvert barn testen med letthet, samtidig som svært få 80-åringer klarer den i det hele tatt.

For å utføre testen må man stå på en hard, jevn overflate med beina sammen, helst med bare føtter (flate sko er OK). Få en hjelper til å gripe deg hvis du faller. Lukk øynene og løft den ene foten (venstre hvis du bruker høyre hånd og høyre hvis du er venstrehendt) omtrent 15 cm opp fra gulvet med kneet bøyd i omtrent 45 graders vinkel. Stå på den andre foten uten å flytte på den med lukkede øyne inntil du ikke klarer lengre. Gjør testen tre ganger og regn ut gjennomsnittlig tid.

Et ungt menneske kan vanligvis holde seg i balanse på ett bein med lukkede øyne i minst 30 sekunder, mens eldre mister balansen etter noen få sekunder. Her er noen veiledende gjennomsnittstall for hvor lenge man klarer å stå på ett bein:

20-30 år: 28 sekunder

40-50 år: 18 sekunder

60-70 år: 4 sekunder

Hvis man ikke har forsøkt dette før, kommer kanskje resultatet som en overraskelse. Det er noe som heter at øvelse gjør mester, men har man dårlig balanse på grunn av høy alder, er det neppe mulig å trene seg tilbake til ungdommens gode kontroll over de små musklene i beina som gjør at vi stødig kan famle rundt i blinde. Med jevnlig balansetrening kan man imidlertid bedre seg på et yngre nivå mye lengre.

4. Evne til nærfokus (synstest)

Dette er en test som klart viser hvorfor så mange av oss trenger lesebriller etter 40-50-årsalderen, selv dem som ikke ellers trenger briller for å se klart på avstand. Med alderen blir øyets linse mindre elastisk, slik at musklene i øyet ikke klarer å tilpasse seg kort leseavstand. De fleste mister gradvis evnen til å fokusere nært uansett om de er kort- eller langsynte.

Metoden for å undersøke dette er å måle hvor nær du kan holde en avistekst eller bok med vanlig størrelse på bokstavene (eller VOF) og fortsatt se bokstavene klart. Start med en avstand hvor teksten er klar (vanlig leseavstand) og bring den gradvis nærmere øynene inntil bokstavene begynner å bli uskarpe. Gjenta øvelsen både med og uten briller (ikke lesebriller) og få en hjelper til å holde en linjal som kan måle avstanden fra øyene til teksten.

Hvis du gjør denne øvelsen med folk i forskjellige aldre, legger du snart merke til at barn og unge kan lese med bladet like foran nesa, mens godt voksne må holde det på en armlengdes avstand. Noen veiledende mål er som følger:

20-30 år: 10-12 cm

40-50 år: 30 cm

60-70 år: 95-100 cm

Tallene illustrerer hvor raskt evnen til å ”stille inn” øynene (visuell akkomodasjon) taper seg med årene. Eldre som klarer å lese uten briller i en alder av 100 år, har beholdt usedvanlig stor grad av elastisitet i øynene.

5. Smidighet

Det finnes mange måter å teste hvor smidig man er, blant annet om man kan stå oppreist med hendene i gulvet. En mer objektiv test er hvorvidt man kan få fingrene til å møtes bak på ryggen når man holder en arm ovenfra og en nedenfra og så bytter om.

Strekk en arm opp bak ryggen og den andre over skulderen og se om du når den andre hånda bak ryggen. Hvis du ikke kjenner fingrene møtes, får du hjelperen til å måle hvor stor avstanden er. Gjenta motsatt vei, legg sammen og del på to. Følgende avstand indikerer hvor gammel du er:

0 cm (berøring): 20 år

2,5 cm:     25 år

5 cm:     35 år

7,5 cm:     40 år

10 cm: 45 år

12,5 cm:     50 år

15 cm: 60 år

17,5 cm:     70 år

6. Blodtrykk

Hvis ikke du har et apparat hjemme til å måle blodtrykket, kan du få det målt hos legen. Det må gjerne måles flere ganger når man sitter i ro og er helt avslappet med rolig puls, og husk at blodtrykket kan variere med tid på dagen. Det viktigste trykket er det diastoliske (det minste tallet), dvs. det trykket som måles mellom hvert hjerteslag. Her er resultatet av en rekke målinger:

Diastolisk trykk Alder

60-70 mmHg 20 år

70-80 mmHg 25 år

80-90 mmHg 35 år

90-100 mmHg 50 år

100 + mmHg 70 år

Interessant nok har målinger blant tradisjonelle folkeslag vist at blodtrykket ikke behøver å stige med økende alder.4 Det er dessuten som regel langt lavere enn det vi finner i vår del av verden. Et diastolisk blodtrykk nær 100 mmHg er høyt uansett alder og indikerer at du bør gjøre noe med kostholdet og livsstilen for øvrig.

7. Hvilepuls

Selv om genetisk individualitet gjør at hvilepulsen varierer, er en svært høy hvilepuls uansett en indikator på at noe er galt med systemet. Siden det er svært enkelt å måle pulsen, kan man gjøre dette så ofte man husker på det i ulike situasjoner. Blant annet finner noen at pulsen stiger sterkt (15-20 slag/minutt) etter å ha spist, noe som kan indikere at man er allergisk eller intolerant for et eller annet.

Hvilepulsen måles mest korrekt liggende, gjerne når man våkner om morgenen. Hold peke- og langfinger rett over hovedpulsåren på håndleddet eller halsen omkring 2,5 cm fra luftrøret og kjenn at det banker. Tell slagene i 15 eller 30 sekunder og multipliser med fire eller to for å finne antall slag per minutt. Her er noen veiledende tall:

Hvilepuls Alder

60 20 år

65 30 år

70 40 år

75 50 år

80 + 60 år

Noen aktive idrettsutøvere og enkelte andre har en pulsrate under 40 per minutt, noe som indikerer at hjertets pumpekapasitet er stort. Hvis man opplever hjerteflimmer (2-3 ganger hvilepulsen i perioder), bør man oppsøke lege og finne ut hva som er galt. Det er klar sammenheng mellom pulsrate og levealder i naturen – for eksempel har mus svært hurtig puls, mens et elefanthjerte dunker enda langsommere enn menneskets. Generelt er pulsraten og levealderen omvendt korrelert.5 Store hvaler kan ha så lav pulsrate som sju slag per minutt og blir svært gamle!6 

8. Maksimal pulsrate

En viktig indikator på fysisk form er at man kan utføre et fysisk arbeid uten at hjertet ”går berserk” og pulsen holder seg høy i lang tid etterpå. En enkel test kan utføres hjemme med en kasse som er 40 cm høy, alternativt to trappetrinn, som man tråkker opp og ned på i tre minutter. Slik utføres testen:

Still deg med føttene rett foran trinnet, start tidtakinga og gå opp og ned med høyre bein først og venstre deretter. Gå ned igjen i samme rekkefølge, og bruk omkring tre sekunder opp og ned. Rett deg opp på toppen og hold god rytme.

Bytt til motsatt bein halvveis uten å stanse, slik at du jevner ut eventuelle forskjeller på høyre og venstre side.

Stopp etter tre minutter, tell pulsslagene i 15 sekunder og sammenlikn med nedenstående tabell for å finne din biologiske alder.

Pulsslag/min Alder

Under 100: 20 år

110-120: 25 år

121-130: 35 år

131-140: 45 år

141-150: 55 år

151-160: 65 år

161+ : 75+

9. Styrke i armene (armhevninger)

Livsstilen i moderne samfunn krever ikke stor fysisk styrke, men en lite krevende øvelse som armhevninger bør de fleste klare selv i høy alder hvis man driver litt trening. Det er mulig å klare like mange armhevninger når man er 50 eller 60 som når man er 20 eller 30, dersom man trener systematisk. Tallene nedenfor er basert på at man ikke trener, men lar forfallet gå sin skjeve gang.

Kravene er ulike for menn og kvinner fordi menn stort sett er fysisk sterkere enn kvinner. Førstnevnte starter øvelsen liggende på gulvet med strak kropp mens man holder hendene i gulvet litt under skuldrene og lar tærne berøre gulvet. Deretter skyver men seg opp og ned med armene mens kroppen holdes helt strak så mange ganger man klarer. Kvinner gjør det samme bortsett fra at de støtter knærne mot gulvet når det hever seg opp. Tell antall repetisjoner og sammenlikn med tabellen nedenfor.

Menn

Kvinner

Antall

Antall

Alder

30 +

20+

22 år

20-29

10-19

35 år

10-19

5-9

45 år

5-9

1-4

55 år

0-5

0

65 år

Som tabellen viser, forventes en mann på 22 år å kunne ta minst 30 armbøyninger og en kvinne minst 20, men bare henholdsvis 10-19 og 5-9 i en alder av 45.

10. Hukommelse

Med økende alder får de fleste dårligere korttidshukommelse, selv om langtidshukommelsen kan holde seg bemerkelsesverdig godt til man dør (om man ikke rammes av demens). Her er en enkel hukommelsestest basert på bokstaver. Les høyt den øverste raden først og dekk så til. Skriv ned bokstavene du husker og gjenta på neste rad nedover inntil du har gjort testen med alle seks radene. Her er testen, som begynner med to og slutter med 12 bokstaver:

U M

T Z L D

I O Z K L X

A V S Y I S E H

L B F Q R P M A U X

Z Q U E C T B U M O N R V

Neste skritt er å regne ut hvor mange prosent av alle bokstavene du husker for hver rekke. Klarer du alle inntil rad 4, har då skåren 400. Legg til for eksempel 8 av 10 for neste rad (80) og 9 av 12 for siste (75), totalt 555 : 8 = 69+ prosent. Sammenlikn din skåre med biologisk alder som følger:

Skåre Alder

100 20 år

90 30 år

80 40 år

70 50 år

60 60 år

50 70 år

40 80 år

30 eller under 90 år

Din biologiske alder

Når du har gjennomført alle 10 testene, legger du sammen resultatene for hver test og dividerer med 10 for å finne din biologiske alder. Resultatene treffer naturligvis ikke godt for alle, men gir en viss indikasjon på om du er yngre eller eldre enn din kronologiske alder. Etter vår oppfatning er testene ikke særlig strenge. Undertegnede fyller 66 år i september, men min gjennomsnittlige skåre tilsier en biologisk alder på omkring 30 år. Jeg skårer dårligst på synstest (50 år) og hvilepuls (50 år) og best på armhevninger (< 22 år) og hukommelse (20-30 år), kanskje ikke så rart, siden jeg driver styrketrening, spiller bridge og skriver artikler dagen lang…

Du kan forbedre testresultatene

Uansett resultater kan de fleste forbedre dem med litt øvelse. Noe av det som er lettest å bli bedre i, er styrke. Med systematisk trening kan man øke prosentuelt like mye nesten uansett alder. Man kan også øve opp smidigheten med strekkøvelser, og hukommelsestrening kan gjøre at ”husken” blir mye bedre. En god øvelse er å spille bridge. Gode bridgespillere husker ikke bare meldingene, men kan huske alle kortene i mange spill selv etter en lang turnering. Dette er en av årsakene til at vi har bridgespalte i VOF.

Man kan også trene opp balansen med å gå barbeint i ulendt terreng, stå i hvilestilling på ett bein og lukke øynene. Selv opprettholder jeg balansen med å stå på hendene (noe jeg begynte å øve meg på som barn), en ferdighet man kan vedlikeholde hele livet. NRKs kommentator i turn på 1960-tallet, tidligere turner Paal Clasen (1921-2003), lot seg intervjue på sin 75-årsdag mens han sto på hendene! Turner og akrobat Odd Bye Nielsen (1914-2008) sto som ”ei påle” på hendene til han var langt over 80 år gammel.

Mange har utviklet ferdigheter tidligere i livet og kan vedlikeholde eller ta dem opp igjen som eldre. Selv om ikke alle ferdighetene er lette å påvirke, er det mulig forsinke det gradvise forfallet som kommer med økende alder med fysisk og mental trening, nok søvn og et optimalt kosthold. Vi kan la oss stimulere av et aktivt sosialt liv, holde oss oppdatert faglig og lære nye ferdigheter som å spille piano, tuba, bridge, sjakk eller et nytt språk.

Framfor alt kan vi holde oss unna påvirkninger som øker aldringsprosessene, slik som sigarettrøyking, overdrevent alkoholforbruk, narkotika og et passivt, stillesittende liv.

Selv om nærfokuset blir dårligere og balansen svikter med lukkede øyne, kan mange andre ferdigheter vedlikeholdes i høy alder, slik som styrke, kondisjon og spenst. Imidlertid er det viktig å huske på at både opptrening og tilheling av skader normalt tar lengre tid når man er eldre, og de fleste av oss presterer uvegerlig gradvis dårligere etter fylte 60 eller 70 år. Derfor bør vi kanskje sette oss nye mål etter hvert som vi blir eldre og ikke fortvile, selv om vi ikke klarer like mye som før.

En trøst er at selv om vi blir eldre, vinner vi erfaringer i kraft av å ha levd lenge, og på dette området blir vi mer og mer uslåelige i forhold til de pur unge!

Les også:

Hvorfor ikke bli gammel og sprek?

Alzheimers sykdom: Kosthold, infeksjoner og fysisk-kjemiske miljøfaktorer

Klinisk erfaring med ernæring og Alzheimers sykdom

Stråling og Alzheimers sykdom

Kilder:

1. Klatz R, Kahn C. Grow young with HGH. New York: HarperCollins Publishers, Inc., 1997.

2.  Bean T, Laing A. Yngre og flottere på 8 uker – skru tiden tilbake. Oslo: Cappelen Damm, 2009. Kr 262 fra www.bestselgerklubben.no/800/800.asp?ArticleId=16831&typ=normal.

3.  www.fastlegen.no/livets-faser-og-situasjoner/livets-faser/alderdom/utfordringer/Førerkort+hos+ eldre+?+hva+er+reglene%3F.10049.cms

4.  Mancilha-Carvalho JJ, de Souza e Silva NA. The Yanomami indians in the INTERSALT study. Arquivos Brasileiros de

Cardiologia 2003; 80: 295.300. www.scielo.br/pdf/abc/v80n3/a05v80n3.pdf.

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Maximum_life_span.

6.  http://wiki.answers.com/Q/What_animal_has_slowest_heart_rate.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar