Skip to main content

Tester for tarmhelse

– Tarmen er nært knyttet til immunsystemet, og den påvirker og påvirkes av store deler av kroppen, inkludert hjernen. Kronisk syke mennesker bør derfor gjøre det de kan for å bedre sin tarmhelse, sier bioingeniør Dag Tveiten i Lab1.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Tveiten forteller at tre hovedtyper tester er aktuelle for å undersøke tarmhelse. Den første identifiserer ulike former for overfølsomhetsreaksjoner mot mat ved å teste for antistoffer mot mat i en blodprøve.1 – Dette gjøres ved å undersøke forekomsten av straksallergier, såkalt IgE-styrte reaksjoner, ved siden av forsinkete reaksjoner, såkalt IgG-styrte. Helsevesenet er mest opptatt av straksallergiene, som er viktige nok. Det er imidlertid like viktig å undersøke om en pasient har forhøyete nivåer av IgG-antistoffer. Det er nemlig denne typen reaksjoner som ofte er årsak til kroniske plager hos en rekke mennesker, poengterer Tveiten.

”Lekk tarm”

Den andre hovedtypen test av tarmens tilstand handler om såkalt tarmpermeabilitet, altså i hvilken grad tarmen slipper uønskede stoffer inn i blodbanen. Hvis tarmen er ”lekk” eller man lider av ”tarmlekkasje”, kan fremmedstoffer eller delvis nedbrutte stoffer fra tarmen komme inn i blodet. Disse stoffene fraktes til ulike deler av kroppen og kan gi mange forskjellige problemer. – Det finnes to tester for å undersøke tarmpermeabilitet, sier Tveiten. – Den ene er en såkalt laktulose-mannitol-test. Laktulose og mannitol er to langkjedete karbohydrater der førstnevnte er et kunstig disakkarid bestående av galaktose og fruktose og sistnevnte er et sukkeralkohol. Pasienten drikker en løsning av disse stoffene, og deretter tas en urinprøve. Hvis urinen har unormalt høye nivåer av disse karbohydratene, indikerer det at tarmen er ”lekk”, forklarer bioingeniøren. Han legger til at ett problem med denne testen er at den kun viser i hvilken grad langkjedete karbohydrater trenger inn i blodbanen, men ikke proteiner og andre stoffer.

Den andre testen for å måle graden av tarmlekkasje går ut på å måle nivået i blodet av et stoff som heter zonulin. Det er et protein som sitter i slimhinnene (altså overflatelagene) i tarmen. – Det er kjent at gluten og visse mikroorganismer kan gjøre at zonulin frigis fra slimhinnene, og det skjer trolig også for flere matproteiner, opplyser Tveiten. – Hvis for eksempel gluten kommer i kontakt med tarmslimhinnen, frigjøres zonulin, som igjen påvirker såkalte myocinfilamenter. Disse drar tarmcellene fra hverandre og øker åpningene mellom cellene som kler innsiden av tarmen. Normalt er spaltene mellom tarmcellene svært små, men zonulin bidrar til å utvide dem. Dermed kan større molekyler trenge ut av tarmen og inn i blodbanen. Zonulin måles i en blodprøve med en såkalt ELISA-test. Så langt er Lab1 det eneste laboratoriet i Norden som utfører målinger av zonulin, sier bioingeniøren.

LES OGSÅ  Mage-/tarmproblematikk

Tveiten forteller at hans laboratorium også har en test som både kan måle overfølsomhetsreaksjoner mot mat med en IgG-test og nivået av zonulin. Denne kalles en UMA-test. Den undersøker også forekomsten av cøliaki ved hjelp av transglutaminase IgA og IgG/deamidert gliadin IgA og IgG, i tillegg til at den måler IgA- og IgG4-antistoff mot gliadin og kasein. UMA-testen kan derfor differensiere mellom forskjellige tilstander og gi nyttig informasjon om videre undersøkelser og behandling.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Urinpeptidanalyse»]I tillegg til de tre hovedkategoriene overfølsomhetsreaksjoner mot mat, tarmlekkasje og avføringsprøver for å undersøke tarmhelse, bruker Tveiten en urinpeptidanalyse. Denne kan vise om tarmen faktisk klarer å bryte ned proteiner i korn (gluten) og melk (kasein). Hvis tarmen ikke klarer å bryte ned slike proteiner og tarmen er ”lekk”, kan halvfordøyde proteinrester bestående av noen få aminosyrer (peptider) komme over i blodbanen og gi problemer ulike steder i kroppen, inkludert i hjernen og nervesystemet. Dette kan være medvirkende årsak til en rekke ”psykiske” lidelser,2,3,4,5 inkludert Alzheimers sykdom.6 I tillegg til å påvise peptider fra gluten og kasein kan en urinpeptidanalyse påvise et stoffskifteprodukt (indolyl-akryloylglycin) fra aminosyra tryptofan, et molekyl som kan være resultat av nedbrytning av denne aminosyra i tykktarmens normalflora.[/gdlr_box_icon]

Avføringsprøver

Den tredje hovedtypen test av tarmens tilstand bruker avføringsprøver. Det vil si å analysere avføring for innholdet sykdomsframkallende mikroorganismer som bakterier, sopp og parasitter og tarmbakterier som forekommer i en sunn normalflora. Avføringa antas her å gjenspeile tilstanden i selve tykktarmen. Tveiten forklarer at testene gjøres ved 1) å dyrke mikroorganismer i et vekstmedium slik at de etter hvert kan artsbestemmes, og 2) artsbestemme slike organismer ved hjelp av en såkalt PCR-analyse. PCR er en engelsk forkortelse for polymerase kjedereaksjon, en teknikk som forstørrer biter av DNA (arvestoffet) ved å lage millioner av kopier. Dette gjør at DNA-et kan artsbestemmes.

– Lab1 tilbyr begge typer analyser, men i øyeblikket sendes prøvene til to utenlandske samarbeidslaboratorier, Genova og Metametrix, sier Tveiten. – Disse avføringstestene er meget nyttige i klinisk praksis. De finner både hvilke sykdomsframkallende mikroorganismer en pasient kan ha for mye av og hvilke ”snille” tarmbakterier de kan ha for lite av. I tillegg testes det hvilke behandlingsalternativer som kan være effektive mot de sykdomsframkallende mikroorganismene, både medikamenter og visse naturmidler, forklarer bioingeniøren.

LES OGSÅ  Skader i ryggmargen påvirker tarmfloraen

Viktig for å vurdere helsestatus

Tveiten forteller at en del av de helhetsmedisinske sentrene i Norge ofte bruker alle de nevnte hovedtyper tester for å danne seg et bilde av hva som feiler syke mennesker. Hvis man samtidig undersøker overfølsomhetsreaksjoner mot mat, mulig tarmlekkasjoe og avføringsprøver, får man et godt bilde av tilstanden i kroppen fordi tilstanden i tarmen i stor grad gjenspeiler tilstanden ellers i kroppen. Hvis tarmen er ubalansert eller ”syk”, vil ofte kroppen bli syk på ulike måter. Tveiten poengterer at en undersøkelse av tarmhelse også indikerer hvordan man kan gå fram for å hjelpe kroppen tilbake i likevekt.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Lab1″]Laboratoriet ble grunnlagt av Dag Tveiten i 2007 og har i dag 12 ansatte. Det het tidligere Biomedisinsk laboratorium (BMLab), men skiftet sommeren 2013 navn samtidig som laboratoriet flyttet inn i nye lokaler på Skøyen i Oslo. Lab 1 er et godkjent laboratorium i medisinsk biokjemi og medisinsk mikrobiologi. For å få slik godkjenning må et laboratorium ha ansatt legespesialister i begge disse fagområdene. Lab 1 er privat, og ingen tester dekkes av det offentlige. Tveiten håper imidlertid å få til en rammeavtale med helseforetak i løpet av året. Da vil Lab1 også kunne tilby andre tester som er på refusjon. Lab1 driver i tillegg til laboratorievirksomheten forskning på og utvikling av tester. Firmaet er meget opptatt av betydningen av kosthold, vitaminer, mineraler og fettsyrer for helsa og mener at ulike tester er et godt utgangspunkt for en effektiv behandling av mange vanlige lidelser og plager.[/gdlr_box_icon]

Hvilke lidelser?

Vi spør om hvilke lidelser som tilsier at man bør få undersøkt tilstanden i tarmen. Tveiten svarer at det er to hovedgrupper: Den første gjelder alle som sliter med ulike problemer i magen og tarmsystemet, slik som for eksempel irritabel tarm, oppblåsthet, forstoppelse og magesmerter.

Den andre hovedgruppa er mennesker med mer systemiske plager, altså der hele kroppen er påvirket av sykdom eller ubalanse. Tveiten nevner som eksempel alle som sliter med autoimmune sykdommer, kronisk utmattelsessyndrom (ME), ”psykiske” lidelser og betennelser. Han bruker anførselstegn for å indikere at selv om symptomene kan tyde på en psykisk lidelse, er årsaken ofte fysisk. – Stadig mer forskning underbygger at en rekke sykdomstilstander kan ha betennelsesreaksjoner (inflammasjon) som deler av symptombildet. Dette gjelder for eksempel hjertesykdom, demens og ”psykiske” lidelser. Da er det avgjørende å avklare tarmens tilstand for å få oversikt over hva som bidrar til inflammasjonen, mener Tveiten. – I tillegg viser klinisk erfaring og forskning av mange med ME og ”psykiske” lidelser ofte ikke tåler visse matvarer, fortsetter han.

Rekkefølge av testing

– Bruk av alle tre testmetodene er best, men hvis man skal prioritere, bør en pasient starte med antistofftester mot matvarer, sier bioingeniøren. – Hvis testene indikerer at man ikke tåler visse matvarer, forsøker man en eliminasjonsdiett. Dersom maten er den bakenforliggende årsaken til at man er dårlig, vil diett som regel gi lettelse i symptomene etter noen uker, fortsetter han.

Hvis en antistofftest ikke slår ut, mener Tveiten at det likevel kan være fornuftig å forsøke en eliminasjonsdiett for å få visshet i om maten spiller noen rolle for symptomene. – Hvis man etter noen uker ikke merker noen endring i symptombildet, kan det være hensiktsmessig å ta en avføringsprøve. Den vil kunne avklare om man har en dårlig tilstand i tarmen med opphopning av sykdomsframkallende mikroorganismer og lite gunstige tarmbakterier, såkalt dysbiose, sier han.

LES OGSÅ  Hvorfor spiser araberne kamelmøkk?

Ta tarmen på alvor!

– Vi vet at rundt tre prosent av befolkningen har kjente overfølsomhetsreaksjoner som cøliaki, laktoseintoleranse og straksallergier. Like fullt tyder forskning på at inntil 25 prosent av befolkninga kan reagere på enkelte matvarer, sier Tveiten. – Mange slike pasienter har lett for å bli ”kasteballer” i helsevesenet. De tradisjonelle testene slår ikke ut, og mange blir derfor ikke fanget opp av systemet. Like fullt lider de og får ikke hjelp. Tveiten har erfaring for at mange ender opp med en psykisk diagnose. Hans klare oppfordring er denne: – Ta tarmen på alvor og gjør bruk av laboratorietester som kan avklare mange av årsakene til at folk lider.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Andre laboratorier i Norge»] Sykehuslaboratorier – offentlige laboratorier på landets sykehus
Fürst – et privat laboratorium som har nesten hele markedet i klinisk kjemi7
Unilabs – et privat laboratorium i mikrobiologi i Skien8
Neurozym – et privat laboratorium for urinpeptidanalyser i Snåsa9

Ingen av disse utfører majoriteten av testene Lab1 tilbyr. Både Neurozym og Lab1 tilbyr urinpeptidanalyser.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Campbell R. Matvareallergi, glutenintoleranse og cøliaki. VOF 2014; 3 (5): 86-9.

2.  Hole K, Lingjaerde O, Mørkrid L mfl. Attention deficit disorders: A study of peptide-containing urinary complexes. Developmental and Behavioral Pediatrics 1988; 9: 205-12. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3216000

3.  Liu Y, Heiberg T, Reichelt K-L. Towards a possible aetiology for depressions? Behavioral and Brain Functions 2007; 3: 47. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2063501/

4.  Reichelt KL, Tveiten D, Knivsberg A-M mfl. Peptides’ role in autism with emphasis on exorphins. Microbial Ecology in Health and Disease 2012; 23: 18958. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23990835

5.  Tveiten D, Reichelt KL. Exorphins in urine from schizoaffective psychotics. Open Journal of Psychiatry 2012; 2: 220-7. http://www.scirp.org/journal/PaperInformation.aspx?paperID=21332

6.  Poleszynski DV. Sukker og gluten ødelegger hjernen. VOF 2014; 3 (5): 84-5.

7.  http://www.furst.no/

8.  http://www.unilabs.no/Fagomrader/Medisinsk-mikrobiologi-/

9.  http://www.neurozym.com/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner