I flere tiår mente konvensjonelle leger at thymus (brisselen) primært var til stede i barndommen, men så ble redusert i størrelse ettersom man vokste til. To nye, store studier tyder imidlertid på at denne kjertelen forblir aktiv og viktig hos voksne. Faktisk ser den ut til å spille en stor rolle i langsiktig helse og bekjempelse av sykdom.

Thymus er et lite, sommerfuglformet organ som sitter bak brystbeinet. Dets primære oppgave er å trene T-celler (en type hvite blodceller, leukocytter), immunsystemets frontlinjekjempere mot infeksjon og kreft. T-cellene gjennomgår en seleksjonsprosess for å sikre at de bekjemper kreft uten å skade kroppens egne celler.

I den ene studien brukte forskere kunstig intelligens til å analysere brystskanninger fra mer enn 27 000 personer. De utviklet en skåre for helsetilstanden til thymus basert på organets utseende i rutinemessig avbildning. Høyere skårer indikerte en friskere og mer funksjonell thymus.

Bedre thymusfunksjon var assosiert med redusert risiko for død av alle årsaker, inkludert lungekreft, hjerte- og karsykdom og andre sykdommer. Over en 12-årig oppfølging viste personer med bedre thymusfunksjon omtrent 50 prosent lavere risiko for død, 63 prosent lavere risiko for hjerte- og kardød og 36 prosent lavere risiko for å utvikle lungekreft enn de med dårlig thymusfunksjon. Personer med sunnere thymus viste større immuncellemangfold og lavere nivåer av inflammatoriske proteiner, noe som tyder på bredere fordeler knyttet til et sterkere immunsystem.

I den andre studien fulgte forskerne mer enn 25 000 voksne over tid. Bedre thymusfunksjon kunne forutsi lengre levetid, lavere risiko for lungekreft og redusert dødelighet av hjerte- og karsykdom, uavhengig av alder, kjønn og røykevaner.

Studiene fant også at effekten av thymus ikke bare er en funksjon av alder, men varierer mye mellom voksne og formes av faktorer vi har kontroll over. Kvinner hadde generelt mer effektiv thymus enn menn. Thymusen fungerte dårligere med høyere kroppsmasseindeks. Kroniske livsstilsfaktorer – røyking, fedme, fysisk inaktivitet og kronisk stress – var alle knyttet til økt reduksjon i thymusfunksjon, og høyere nivåer av inflammatoriske proteiner var assosiert med aldring og sykdom.

Den første studien koblet også en dårlig fungerende thymus til systemisk betennelse, fedme, røyking og metabolske forstyrrelser som diabetes, som alle er assosiert med akselerert aldring og økt sykdomsrisiko. Dette viser at livsstil påvirker helsetilstanden til thymus.

Kilder

• Bernatz S, Prudente V, Pai S mfl. Thymic health consequences in adults. Nature 2026; 652: 986-94. https://www.nature.com/articles/s41586-026-10242-y
• Bernatz S, Prudente V, Pai S mfl. Thymic health and immunotherapy outcomes in patients with cancer. Nature 2026 652: 995-1003.
• Citroner G. The Overlooked Organ Linked to Longevity. The Epoch Times 28.3.2026.