Skip to main content

Tid for sex

Hormonsystemets sykliske natur påvirker seksuell lyst og evne. Hvis du lærer denne biorytmen å kjenne, kan du oppleve en ny vår i sengehalmen.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Menneskets seksualitet og reproduksjon preges ikke bare av årssykluser, men i høyeste grad også av døgnvariasjoner og månedlige akter. Det kommer framfor alt av kjønnshormonenes vekslende nivåer som delvis styres av varierende lysforhold og andre faktorer som opptrer med en mer eller mindre syklisk natur (se egen sak).

Forøvrig er det ikke bare slik at hormonsystemets biorytmer gir varierende appetitt på sex. Regelmessig intimitet, samleie og masturbasjon virker i seg selv inn på nivået (dvs. øker) av blant annet testosteron hos både kvinner og menn, noe som forsterker seksualdriften og fremmer evnen til å oppnå orgasme.1 Bevissthet om slike mekanismer kan være til hjelp i tilfeller der et seksualliv i dvale trenger en ”ny vår”.

Dessuten påvirkes hormonnivået av ernæring og livsstil. Både intensiv trening og et kosthold med relativt lite karbohydrater har en gunstig effekt på nivået av testosteron og andre hormoner, og dette kan fremme kvinner og menns seksualdrift (libido) og fruktbarhet (fertilitet). I tillegg er det viktig med nok søvn av god kvalitet. For eksempel påvirker søvnkvaliteten, herunder graden av REM-søvn, ereksjonsevnen blant menn, og hos noen kan søvnmangel forårsake hyperseksuell atferd. På den annen side kan stress ha en negativ effekt på hormonnivået og hemme seksuell lyst og evne.

”Morrabrød”

Testosteron opptrer ikke bare med en årssyklus, men har også en bestemt døgnrytme eller såkalt sirkadiansk rytme (latinsk: circa eller omtrent og diem eller dies, som betyr dag). Hormonet blir normalt skilt ut i løpet av natta og når sitt høyeste nivå om morgenen . Det resulterer ofte i mannens såkalte ”morrabrød” og forklarer langt på vei hvorfor mange menn opplever større seksuell lyst og evne tidlig på dagen enn om kvelden – når de fleste normalt har sex. Testosteronets døgnrytme ser ikke ut til å endre seg med årstidene,1 men den blir mindre utpreget med økende alder.2

LES OGSÅ  Gir mobilstråling redusert sædkvalitet?

Testosteronnivåets døgnrytme tilsier at man har størst mulighet til å nå de store høydene tidlig om morgenen, særlig når det er god intimitet i forspillet. Hvis man samtidig har sovet godt og lenge nok, er også kroppen mer uthvilt og beredt til en real omgang enn i seine nattetimer. Imidlertid er det sjelden at de biologiske rytmene er helt samstemte med hverdagens tettpakkete program.

Selv om hormonelle svingninger påvirker appetitten på erotiske eventyr, er det først og fremst kulturelle og sosiale forhold som avgjør når de fleste har sex på døgnet.3 Den viktigste miljøfaktoren ser ut til å være et hektisk tidsskjema som nøye regulerer arbeidstid og familiære eller sosiale forpliktelser, noe som i sterk grad bestemmer tilgangen på en mulig og villig sengepartner. Av den grunn har de fleste sex når man legger seg om kvelden (kl. 23–01). Dessuten forekommer en mindre topp tidlig om morgenen før jobb eller barn påkaller oppmerksomheten.

Sædceller i solnedgang

Hvis man ønsker barn, er det muligens en fordel å utsette kjønnsakten til mørkets frambrudd. Undersøkelser viser nemlig at en del menn kan ha bedre sædkvalitet om ettermiddagen eller kvelden enn tidligere på dagen.4 Det skyldes muligens at nerve- og muskelfunksjonen som styrer utløsningen, varierer til ulike tider og medfører høyere eller lavere konsentrasjon av spermier i satsen. Dessuten påvirkes spermienes bevegelighet av varierende mengder hormoner, næringsstoffer og andre substanser.

I disse tider med fallende sædkvalitet er flere og sprekere sædceller i pungen verdt å ta med seg inn i hyrdestunden, selv om man kan diskutere om den lille forskjellen er av reell betydning for resultatet. Om ikke annet er fenomenet nok et eksempel på en biorytme knyttet til menneskets reproduksjon.

LES OGSÅ  Forventninger om sex øker skjeggveksten

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Heftig sengehygge rundt eggløsning»]Mange par har erfart at mens sosiokulturelle faktorer, slik som arbeidstid og ungepass, langt på vei styrer døgnets erotiske utskeielser, er biologien mer gjennomtrengende når det gjelder seksuallivets månedlige rytme. Stikkordet er kvinnens menstruasjonssyklus, som til en viss grad dirigerer både kvinnens og mannens libido.

Den som forsøker seksuelt måtehold for å skåne kvinnens følsomme underliv mens det blør, utsettes gjerne for en tålmodighetsprøve, for i denne perioden øker kjønnsdriften merkbart. Noe av forklaringen ligger i at seksuell lyst og reproduktiv evne ser ut til å henge sammen.

Ikke overraskende viser forskning at hyppigheten av sex hos heterofile par varierer i ulike faser av kvinnens menstruasjonssyklus. De fleste har oftest sex i den perioden av syklusen hvor kvinnen kan bli gravid.5 Normalt dreier dette seg om seks dager – fem dager før eggløsning og på selve dagen da egget frigjøres og begynner sin vandring gjennom egglederen til livmora.

Evolusjonært sett vil det være en fordel hvis menneskets seksualitet til en viss grad reguleres av biologiske mekanismer som øker sjansen for befruktning. Hos andre dyr har man for eksempel sett at i den fertile fasen er hunnen mer mottakelig for hannens tilnærminger, og selve kjønnsakten kan stimulere eggløsningen og dermed øke sannsynligheten for en vellykket befruktning.[/gdlr_box_icon]

Sterkere kjønnsdrift

Forskning antyder at slike mekanismer også opererer hos menneske, selv blant dem som ikke ønsker barn. En nyere amerikansk studie av 68 seksuelt aktive kvinner som brukte ikke-hormonbaserte prevensjonsmidler, viste at hos de fleste økte frekvensen av samleie i perioden mellom menstruasjonsblødning og eggløsning (follikkelfasen), og den seksuelle aktiviteten toppet seg i dagene like før og ved eggløsning for deretter å synke brått i den etterfølgende lutealfasen.5 Minst tre forhold kan muligens forklare denne rytmen.

For det første kan mønsteret skyldes sykliske variasjoner i kvinners libido, noe som støttes av andre studier hvor man har funnet at kvinner melder om økt seksuell interesse i dagene før eggløsning, mens appetitten daler etterpå. Mange kjenner seg nok igjen her, og forklaringa kan blant annet være at nivået av kjønnshormonet østradiol, som påvirker den seksuelle atferden, varierer med samme rytme rundt eggløsning.6

LES OGSÅ  Revolusjon i synet på seksualitet

Mer tiltrekkende

For det andre kan samleiefrekvensen henge sammen med sykliske endringer i kvinnens seksuelle tiltrekning. Undersøkelser viser at kvinner oftere opplever seksuelle tilnærminger fra menn rundt eggløsning enn ellers i syklusen.5 Muligens skyldes det mer eller mindre subtile forandringer i kvinners atferd eller variabel produksjon av feromoner (duftstoffer) som påvirker menns libido. I denne perioden opplever menn at kvinnens kjønnslukt er mer behagelig og seksuelt tiltrekkende enn i andre faser, og hun er mer tiltrukket av hans svettelukt enn ellers.

For det tredje kan selve samleiet fremme eggløsning. En annen interessant virkemekanisme er at både østrogener og progesteron påvirker direkte nerveceller som er med på å regulere vår biologiske klokke. Dessuten preges seksualdriften av andre faktorer som virker inn på kroppens hormonbalanse, slik som parforholdets varighet. Hvis du er bevisst noen av disse mekanismene, kan du med egen innsats skape en ny rytme i seksuallivet som får både deg og partneren til å blomstre av ekstase.

Kilder:

1.  van Anders SM, Hamilton LD, Schmidt N mfl. Associations between testosterone secretion and sexual activity in women. Hormones and Behavior 2007; 51: 477-82. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17320881

2. Svartberg J, Jorde R, Sundsfjord J mfl. Seasonal variation of testosterone and waist to hip ratio in men: The Tromsø study. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 2003; 88: 3099-104. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12843149

3.  Refinetti R. Time for sex: nycthemeral distribution of human sexual behavior. Journal of Circadian Rhythms 2005; 3: 4-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15790406

4.  Cagnacci A, Maxia N, Volpe A. Diurnal variation of semen quality in human males. Human Reproduction 1999; 14: 106-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10374104

5.  Wilcox AJ, Baird DD, Dunson DB mfl. On the frequency of intercourse around ovulation: evidence for biological influences. Human Reproduction 2004; 19: 1539-43. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15190016

6.  Sand O, Sjaastad ØV, Haug E mfl. Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2001.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner