Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Tid for paradigmeskifte i debatten om flåttoverførte sykdommer?

Tid for paradigmeskifte i debatten om flåttoverførte sykdommer?

Mer enn halvparten av legene i USA behandler kroniske borreliosepasienter med antibiotika i mer enn fire uker. I Norge kan en så langvarig behandling føre til at legen mister autorisasjon til å forskrive antibiotika.

Tekst Per Løkken     Foto Shutterstock

En lederartikkel i British Medical Journal, under tittelen ”Lyme Disease: Time for a new approach?” (Borreliose: Tid for en ny tilnærming) bør mane til refleksjoner og ettertanke i vårt dogmetro-konvensjonelle medisinske borreliosemiljø og hos norske helseautoriteter.1

Tidlig på 1980-tallet viste to australske leger at spiroketen Helicobacter pylori er hovedårsaken til magesår. De dokumenterte at de fleste magesår kureres ved medikamentell utrydding av denne spiroketen. I fem–ti år tviholdt konvensjonelle medisinske miljøer på dogmet om at magesår er en psykosomatisk sykdom. De påførte derved mange mennesker unødige lidelser.

Lederen i BMJ advarer mot konsekvensene av å ignorere funn som strider mot dagens oppfatning om årsaken til en sykdom. Den påpeker at i en æra der pasientsentrert omsorg er hjørnesteinen i god og integrert medisinsk behandling, er det utillatelig å gjenta tidligere feil på pasientenes bekostning. Lidelsene til mange berørte pasienter med borreliose forplikter oss til å lære mer om denne sykdommen, og det raskt.1

Annonse:

Borreliose-striden

Borrelia er som H. pylori en spiroket (spiralformet bakterie), men mye smartere og vanskeligere å angripe. Den kan kle seg med vertens proteiner (stealth pathogen), manipulere vertens immunapparat og omdanne seg til inaktive cyster og andre pleomorfe former.2

Mange pasienter med kronisk borreliose forteller om bedret, noen om dramatisk forbedret livssituasjon, ved ”ikke-konvensjonell” behandling. Gjør mange liknende erfaringer, bør årsakene utredes.

Det er to fløyer i striden om behandling av borre-liose, representert med to organisasjoner for forskere og behandlere i USA: Infectious Disease Society of America (IDSA) og International Lyme and Associated Diseases Society (ILADS).3

Ettervirkninger

IDSA betegner langvarige symptomer som tretthet og ledd- og muskelsmerter etter mer enn to–fire ukers behandling med antibiotika, som Post-Treatment Lyme Disease Syndrome (PTLDS), altså et syndrom i kjølvannet på behandling av borreliose. Organisasjonen hevder at syndromet ikke er assosiert med en aktiv infeksjon. En antakelse er at symptomene er ettervirkninger av skader i vev og immunsystem under infeksjonen. Ifølge IDSA er mer enn to–fire ukers antibiotikabehandling utillatelig.

Upålitelig?

ILADS hevder at de nåværende laboratorietestene er så upålitelige at diagnosen borreliose bør baseres på sykehistorie (anamnese), samt kliniske tegn og symptomer. De anser at uten adekvat primær antibiotikabehandling kan det etableres en kronisk infeksjon med vedvarende eller tilbakevendende symptomer som utmattelse, smerter og kognitive problemer. Urtemedisiner benyttes ofte som alternativ eller supplement til antibiotika.3

Erfaringsbasert

Ideelt sett bør all behandling baseres på resultater fra kontrollerte kliniske studier. Det er imidlertid vanskelig å gjennomføre slike studier med pasienter med kronisk borreliose fordi deres sykdomsforløp er svært variert og uforutsigbart. Andre infeksjoner som opptrer samtidig, bidrar til enda større variasjon. Det kan for eksempel dreie seg om infeksjoner med ulike typer mikro-organismer, som babesiose (parasitten Babesia), bartonellose (bakterien Bartonella), anaplasmose (bakterien Anaplasma) og klamydia (bakterien Chlamydia).

For denne pasientgruppa kan det derfor være berettiget å basere behandlinga  på erfaringsbasert kunnskap og pasientens behov og ønsker i en gitt situasjon.

Møtes med skepsis

For pasienter med borreliose er ikke Norge verdens beste land å bo i. Norsk helsevesen fungerer meget bra på mange områder, men denne pasientgruppa blir stemoderlig behandlet. Pasienter som lider av kronisk borreliose, møtes med skepsis og mistro i helsevesenet. Ofte blir pasienter fortalt på en arrogant måte at deres lidelser er psykosomatiske. Det gis ingen offentlig hjelp eller økonomisk støtte til behandling i samsvar med retningslinjene til ILADS.

Mange norske pasienter har reist til utlandet for å få hjelp, noe som er kostbart og krevende. Kun pasienter som finansielt, intellektuelt og på annen måte er ressurssterke, har denne muligheten.

Lang behandlingstid

I USA har flere studier vist at over halvparten av legene ikke følger retningslinjene til IDSA, men behandler lengre enn fire uker. Hyppigheten av slik behandling øker signifikant.4,5,6 I mange stater har legene lovfestet retten til å gjøre dette.

I Norge risikerer en lege som behandler en pasient med kronisk borreliose med antibiotika lengre enn fire uker, å miste autorisasjon til å forskrive antibiotika. Helsetilsynet er svært dogmetro og godtar kun behandling i samsvar med retningslinjene til IDSA.

Det er nå på tide å revurdere dogmet slik det er presisert i BMJ-lederen: ”Tidligere feil på pasientenes bekostning bør ikke gjentas”. De medisinske og vitenskapelige miljøene, norske helseautoriteter medregnet, bør ha et åpent sinn.


Om artikkelforfatteren

Per Løkken (f. 1934) er utdannet tannlege fra Bonn Universitet (1958) og dr.odont. fra UiO (1970). Han var i en årrekke professor i farmakologi og farmakoterapi, Odontologisk fakultet, UiO og ble professor emeritus i 2003. Løkken var fast medlem i Bivirkningsnemda 1972–82, i Spesialtetsnemnda 1992–2002 og var gjesteprofessor i veterinær farmakologi og toksikologi ved Universitetet i Nairobi, Kenya 1982–89.

E-post: per.lokken@odont.uio.no

Kilder:

1.  Borgermans L, Perronne C, Balicer R mfl. Lyme disease: time for a new approach? BMJ 2015; 351: h6520. http://www.bmj.com/content/351/bmj.h6520

2.  Brorson Ø. Borrelia burgdorferi – en unik bakterie. Tidsskrift for Den norske legeforening 2009; 129: 2114–7. http://tidsskriftet.no/article/1904560/

3.  Mysterud I. Et alvorlig helseproblem: Flåttoverførte sykdommer. Bærum: Stiftelsen vitenskap og fornuft, 2014.

4.  Ziska MH, Donta ST, Demarest FC. Physician preferences in the diagnosis and treatment of Lyme disease in the United States. Infection 1996; 24: 182–6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8740119

5.  Hook SA, Nelson CA, Mead PS. U.S. Public’s experience with ticks and tick-borne diseases: Results from national HealthStyles surveys. Ticks and Tick-Borne Diseases 2015; 6: 483–8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25887156

6.  Tseng YJ, Cami A, Goldmann DA mfl. Incidence and patterns of extended-course antibiotic therapy in patients evaluated for Lyme disease. Clinical Infectious Diseases 2015; 61: 1536–42. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26223992

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar