Vi er ikke tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

Moderne livsstilssykdommer, atferdsproblemer og psykiske lidelser er ikke naturlige kjennetegn verken ved vår art eller andre dyr. Slike avvik fra ”normalen” må derfor skyldes at vi spiser annerledes, har en annen livsstil og/eller utsettes for miljøfaktorer som våre forgjengere i liten grad møtte i fortida.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kort fortalt»]● Det sentrale i denne seksdelte artikkelserien er at moderne livsstilssykdommer, atferdsproblemer og psykiske lidelser ikke er naturlige kjennetegn verken ved vår art eller andre dyr. Slike avvik fra ”normalen” må derfor skyldes at vi spiser annerledes, har en annen livsstil og/eller utsettes for miljøfaktorer som våre forgjengere i liten grad møtte i fortida.
● I denne oversiktsartikkelen trekkes de store linjene opp, mens det utdypes med eksempler i fem etterfølgende artikler. De handler om 1) helsenedbrytende livsstilsfaktorer (røyking, alkohol, for lite fysisk aktivitet, brystkreft), 2) fysiske miljøfaktorer (radioaktiv stråling, stråling fra trådløs kommunikasjon, solstråling, jordkontakt), 3) kjemiske miljøfaktorer (organiske miljøgifter, kvikksølv, en rekke andre problematiske stoffer), 4) biologiske miljøfaktorer (infeksjoner) og 5) sosiale miljøfaktorer (sosial isolasjon og ensomhet, kvinners liv).
● Hvis vi skal forstå hvilke livsstils- og miljøfaktorer som påvirker oss negativt og bidrar til dårlig helse, plager og sykdom, må vi vurdere hele spekteret av faktorer vi utsettes for og sette inn tiltak mot de som har størst betydning.[/gdlr_box_icon]

Hvis en art skifter miljø, kan mange individer på kort sikt oppleve at de ikke er godt egnet for å leve der. Hvis forholdene i det nye miljøet er noenlunde stabile, vil populasjonen over tid enten bli stadig bedre tilpasset det nye miljøet eller langsomt dø ut.

En del av våre forgjengere foretok et radikalt skifte av miljø og livsstil for omkring ti tusen år siden da stadig flere ble bofaste og begynte å dyrke jorda og holde husdyr. En rekke evolusjonsforskere mener at dagens mennesker fortsatt ikke er optimalt tilpasset denne nye livsformen, og særlig ikke det nye kostholdet.

Faktisk ser det ut til at majoriteten av de sykdommene vi sliter med, i det minste delvis er forårsaket av et kosthold mange ikke er godt genetisk tilpasset. Blant annet spiser de fleste i dag mye mer karbohydrat enn jegere og sanker gjorde i fortida,^1,2,3,4 maten inneholder proteiner som mange ikke tåler særlig godt (slik som gluten fra korn og kasein fra kumelk),^{5,6,7,8,9,10,11,12,13} og andre får i seg alt for lite omega-3-fettsyrer og for mye omega-6-fettsyrer.^14,15

Fyller man diesel på en bensinmotor, går det galt. Noe tilsvarende ser ut til å skje når mennesket fyller feil drivstoff på sin ”tank”. Moderne livs-stilssykdommer, atferdsproblemer og psykiske lidelser kan ofte forklares i et slikt perspektiv. Også en rekke andre nye livsstilsfaktorer har vist seg å forårsake helseproblemer, slik som røyking, alkohol og for lite fysisk aktivitet (se egen sak).

Fysiske og kjemiske miljøfaktorer

Samtidig som vi utsettes for en rekke fysiske miljøfaktorer som har vist seg å være helseskadelige, har det vist seg at fravær av visse faktorer også kan gi dårligere helse. I en egen sak presenteres noen eksempler av hver kategori.

Mennesket eksponeres for en rekke kjemiske stoffer som enten var fraværende før industrialiseringen eller som ikke fantes i de konsentrasjoner eller på de steder de gjør i dag. Det betyr at vi ikke kan ha utviklet forsvarssystemer mot slike stoffer eller at de avgiftningssystemene som allerede finnes, har for liten kapasitet til å ta seg av alle de nye miljøfaktorene. Vi nevner noen eksempler i en egen sak: organiske miljøgifter, kvikksølv og en del av de stoffene som anses å være mest skadelige for helse og miljø.

Biologiske miljøfaktorer

Med biologiske miljøfaktorer tenker vi på alt som har med livet selv å gjøre. Det kan være andre arter, for eksempel bakterier, virus eller sopp, eller andre mennesker (sosiale miljøfaktorer). For eksempel er en rekke typer bakterier og virus hoved- eller medvirkende årsak til mange sykdommer vi sliter med i dag og som var fraværende i fortidsmiljøet. I en egen sak setter vi dette i perspektiv ved å skissere noen hovedtrekk i framveksten av infeksjoner hos mennesket.

Sosiale miljøfaktorer

Dagens sosiale livsstil avviker på en rekke måter sterkt fra det sosiale livet til våre nomadiske, jaktende og sankende forgjengere. Innen ulike fagmiljøer diskuteres hvorvidt dette kan være en viktig årsak til en rekke problemer i vår tid. Et stort fagfelt som bruker evolusjonsteori for bedre å forstå vår mentale utrustning, har arbeidet med slike problemstillinger i flere tiår.^{16,17,18,19,20,21,22} Vi utdyper denne problemstillingen med et par eksempler i en egen sak: 1) sosial isolasjon og ensomhet og 2) kvinners liv med omsorg for barn.

Genetisk sårbarhet

De fleste sykdommer har en genetisk komponent som gjør noen mer sårbare enn andre. Når mange utsettes for nye miljøfaktorer, har visse sykdommer og plager tendens til å forekomme hyppigere i visse familier enn i andre.

Genetiske forklaringer utelukker på ingen måte betydningen av nye miljøfaktorer. Som oftest vil disse perspektivene utfylle hverandre. Merk at miljøet har forandret seg på mange områder og på kort tid i et evolusjonært perspektiv, ikke menneskets gener. Mange ”moderne” lidelser har økt sterkt i omfang på noen få tiår, hvilket er alt for kort tid til at omfattende genendringer har kunnet finne sted i befolkninga. Dette innebærer at vi har gener som etter millioner av år er blitt tilpasset en annen livsstil og et annet livsmiljø, men som i samvirke med en endret livsstil og nye miljøfaktorer har ført til nye sykdommer og lidelser.

Utfordringen ligger i å finne ut hvilke faktorer som har størst betydning og deretter prioritere innsatsen etter dette. Dette gjelder spesielt når man som behandler skal hjelpe folk med plager eller en selv skal finne ut hvorfor man er syk eller lider. På samfunnsnivå er det viktig å avklare hvilke av de nye livsstils- og miljøfaktorer som er av størst og fellende betydning i ulike sammenhenger, slik at det kan settes inn effektive mottiltak.

Helhetsvurdering

Hvis vi skal forstå hvilke livsstils- og miljøfaktorer som påvirker oss negativt og bidrar til dårlig helse, plager og sykdom, må vi vurdere hele spekteret av faktorer vi utsettes for.

I mange fag fokuserer man primært på én eller noen få typer faktorer, mens andre utelates. Et eksempel er psykologi, der man i mange år hovedsakelig har fokusert på psykososiale miljøfaktorer som mulig årsak til klientenes problemer.

Hvis man ikke tar i betraktning genetisk sårbarhet og biokjemiske markører, overser man at psykiske problemer også kan skyldes faktorer i kostholdet, en helsenedbrytende livsstil, infeksjoner, fysiske eller kjemiske miljøfaktorer, eller ulike kombinasjoner av disse. Psykiske lidelser har ikke nødvendigvis noe å gjøre med psykososiale faktorer.

I andre tilfeller kan nevnte typer miljøfaktorer gi problemer i samspill med psykososiale belastninger. Et eksempel er de tilfellene hvor et næringsfattig eller høyglykemisk kosthold gjør en sårbar for psykososiale påkjenninger. Hvis man vil tenke helhetlig og systematisk omkring hva menneskets miljø og livsstil burde bestå av, er et evolusjonært perspektiv et viktig grunnlag for å forstå hvorfor vi blir syke og får problemer i vår tid.

1 Helsenedbrytende livsstilsfaktorer

I tillegg til kostholdet har en rekke nye livsstilsfaktorer vist seg å skape problemer for vår helse. Det gjelder blant annet røyking, alkoholmisbruk, for lite fysisk aktivitet og ulike faktorer som blant annet kan bidra til brystkreft.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Røyking

Selv om det er kjent at medlemmer av en del stammekulturer røyker ulike planter, kan helsekonsekvensene av dette ikke sammenliknes med moderne sigarettrøyking.

Sigaretter er lett tilgjengelige over det meste av kloden og inneholder et stort antall helseskadelige, kjemiske stoffer, hvorav noen er tilsatt for å gi økt avhengighet.²³ Selv om tobakksindustrien og deres håndlangere blant byråkrater og forskere lenge klarte å skjule sigarettrøykingens helsekonsekvenser, er det i dag bred enighet blant forskere og klinikere om at røyking er skadelig for helsa og påvirker risikoen for å utvikle en rekke utbredte sykdommer.

Alkohol

Menneskets higen etter alkohol kan være en overlevning etter den gang våre forgjengere var fruktspisere for mange millioner år siden. Alle fruktspisende dyr har nemlig et forhold til alkohol, og de observeres rett som det er beruset eller til og med ”pære fulle”. Våre forgjengeres sans for alkohol kan ha oppstått den gang de spiste gjæret (fermentert) frukt,^24,25 en praksis som fortsatt opprettholdes av en rekke dyr.

Spising av gjæret frukt er likevel noe helt annet enn dagens alkoholbruk. Våre fjerne forgjengeres inntak av gjæret frukt har aldri tilført dem en alkoholprosent på mer enn 4–5, det vil si langt svakere enn vin (10–15 alkoholprosent). Etter denne fruktspisende fasen for veldig lenge siden har menneskelinja skiftet kosthold, der frukt bare har utgjort en liten andel. Frukt har ikke vært tilgjengelig verken hele året eller i alle livsmiljøer. Husk at klimaet de siste to millioner åra har vært preget av omkring ni istider, og i disse periodene var frukt og enda mindre gjæret frukt lite tilgjengelig.

Gjærete frukter kan bare ha vært tilgjengelig i et visst omfang i varme mellomistider. Selv om det diskuteres om et lavt, regelmessig alkoholinntak, særlig av vin, kan være helsemessig gunstig, er det bred enighet om at et høyt alkoholinntak er helseskadelig.

Et regelmessig, høyt alkoholkonsum som varer i måneder eller år, øker risikoen for en rekke sykdommer. De organsystemene som oftest tar skade, er sentralnervesystemet, leveren, bukspyttkjertelen, bloddannende organer og reproduksjonsorganene. En litteraturgjennomgang har vist at høyt alkoholinntak kan gi mellom 120 og 200 forskjellige skadevirkninger og sykdommer. Skadevirkningene av alkohol varierer sterkt fra person til person, selv om de inntar like mye. Noen er av genetiske grunner sårbare for alkoholskader, mens andre av genetiske årsaker har mindre risiko for å få alkoholskader.²⁶ En årsak er blant annet at leverens avgiftningskapasitet varierer, noe som gjør at menn tåler langt mer alkohol enn kvinner fordi de har større lever.

For lite fysisk aktivitet

Et tredje eksempel på problematisk endret livsstil er for lite eller – i evolusjonær sammenheng – uhensiktsmessig fysisk aktivitet. Alle sider ved våre forgjengeres daglige liv – inkludert jakt, sanking, tilbereding av mat, vedlikehold av ild, besøk hos andre, bygging av hytter/skjul, personlig hygiene og renhold av boplassen, forflytninger, laging av redskaper, osv. – var avhengig av variert bruk av muskelkraft. Menneskekroppen er derfor fremdeles formet for regelmessig, variert fysisk aktivitet. Både oppbygging av et fast og robust muskel- og skjelettsystem og en god hjerte- og lungekapasitet er nødvendig for best mulig helse.²⁷

Endringene i industrialiserte land har ført til at fysisk bruk av kroppen vanligvis blir sett på som en aktivitet atskilt fra daglige aktiviteter, noe man gjør på fritida for å komme i form eller bli sterkere. Eksempler er jogging, turgåing, svømming, sykling, aerobic, ballspill og vekttrening.

Tradisjonelle folkeslag driver ikke systematisk trening, og jegere og sankere trener kroppen automatisk når de utfører nødvendig muskelarbeid i dagliglivet.

Fram til jordbruksrevolusjonen for ti tusen år siden brukte alle mennesker kroppen i det daglige på denne måten, og noen menneskegrupper har levd på denne måten helt opp til vår tid.^28,29

Noen få folkegrupper lever fortsatt av jakt og sanking, men de blir stadig mer påvirket av ferdigmat og teknologiske hjelpemidler som påhengsmotorer, skytevåpen og elektrifisering.

Jordbruksaktiviteter var ofte fysisk enda mer krevende enn jakt, fiske og sanking og kunne være så hardt at det ga store belastningsskader foruten minimalt med fritid. I takt med mekaniseringa av landbruket er imidlertid også gårdsarbeid blitt stadig mindre fysisk krevende.

Fysisk inaktivitet bidrar til to typer skadelige helseeffekter: Den første er utvikling av lidelser som i større eller mindre grad skyldes for lite bruk av kroppen. Dette gjelder en rekke kroniske sykdommer som er forbundet med diabetes type 2 og metabolsk syndrom, slik som overvekt/fedme, høyt blodtrykk, migrene, kreft og flere autoimmunsykdommer. Her kan mangel på fysisk aktivitet sammen med et karbohydratrikt, høyglykemisk kosthold og andre livsstilsfaktorer bidra til at genetisk sårbare individer får store helseproblemer. Den andre typen er utvikling av problemer som er direkte konsekvens av mindre bruk og belastning av kroppen i form av muskelsvinn og redusert funksjonalitet i hverdagen. Dette har også som konsekvens at man lettere rammes av fysiske og psykiske sykdommer.³⁰

Brystkreft

Et fjerde aspekt ved livsstilen er problematisk i evolusjonært perspektiv: En stor andel kvinner får kreft i bryster og underliv fordi den industrielle livsformen vi har lagt oss til, ikke er tilpasset kvinners evolusjonære arv. Den underliggende årsaken til slike kreftformer er at kvinner har alt for mye østrogener i sirkulasjon i for stor del av livet. Dette skjer fordi de spiser høyglykemisk mat og bruker kroppen for lite fysisk, noe som gjør mange jenter får menstruasjon langt tidligere i livet enn tidligere. (Det er også mulig at stress, krangling og samlivsbrudd hos foreldrene og tilstedeværelse av stefar i oppveksten bidrar til å senke alderen for første menstruasjon ved å påvirke kroppens hormonbalanse.)

Stadig flere føder sitt første barn 10–12 år seinere i livet enn tradisjonelle folkegrupper, får færre barn, ammer dem kortere og når klimakteriet/menopausen seinere enn sine formødre. Dette bidrar til at de utsettes for alt for mye østrogen i løpet av livet. ^31,32,33 I tillegg har forskning vist at matvarer med høy glykemisk indeks bidrar til å øke nivået av østrogen og insulin, to hormoner som begge øker risikoen for å få brystkreft.^34,35

En rasjonell strategi for å motvirke brystkreft er å leve slik at nivået av østrogen og insulin reduseres til det nivået våre forfedre hadde før jordbruksrevolusjonen. Dette vil si å spise lavglykemisk og å øke inntaket av fett og protein i kostholdet. I tillegg er det hensiktsmessig å få barn så tidlig som mulig innen rammen av det som er fornuftig sosialt sett og å amme barna så lenge som mulig. Dessuten kan fysisk aktivitet bidra til å holde blodsukkeret jevnt lavt og motvirke et kronisk forhøyet insulinnivå.

*****

Vi har her sett på fire livsstilsfaktorer som er nye i evolusjonært perspektiv. De bidrar alle til dårlig helse og sykdom. Dette perspektivet utvides i artikkelen ”15 tips for å unngå sykdom og reparere livsstilskader”.

2 Fysiske miljøfaktorer

Sammenliknet med fortidsmiljøet utsettes vi for en rekke fysiske miljøfaktorer som har vist seg å være helseskadelige. Det har også vist seg at fravær av visse faktorer kan føre til dårlig helse. Blant nye miljøfaktorer ser vi nærmere på radioaktiv stråling og svak stråling fra trådløs kommunikasjon. Slike belastninger kommer i tillegg til fraværet av gunstige miljøfaktorer som solstråler og jordkontakt (jording).

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Radioaktiv stråling

Selv om mennesket alltid har vært utsatt for en viss mengde radioaktiv stråling, er det liten tvil om at vi i dag utsettes for vesentlig mer. 1) Dette skyldes delvis stråling fra atombombeprøvesprenginger og utslipp av radioaktive stoffer fra ulike atomanlegg. Radioaktivt nedfall rammer ofte lokalt, altså nær kilden, men kan i noen tilfeller eksponere hele regioner eller områder langt fra kilden, slik som for eksempel utslippene fra Tsjernobyl-ulykken. Disse ble spredd med vær, vind og nedbør til en rekke steder i Europa langt fra Ukraina. I Sverige er det påvist statistisk sammenheng mellom radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 og antallet krefttilfeller i de mest utsatte områdene.³⁶

Omfattende bruk av radioaktiv stråling i dagens samfunn kan også være problematisk, for eksempel i forbindelse med medisinske og tannmedisinske undersøkelser. For eksempel har folk som har tatt røntgenbilder på tannlegekontoret 10 eller flere ganger, økt risiko for å få kreft i skjoldkjertelen.³⁷ Beregninger fra britiske forskere har indikert at diagnostisk bruk av røntgen forårsaker anslagsvis 700 krefttilfeller i Storbritannia hvert år, 5 700 i USA og totalt 18 500 tilfeller i 15 industriland sett under ett.³⁸

Stråling fra trådløs kommunikasjon

Den fysiske miljøfaktoren som har endret seg mest i omfang og intensitet de siste tiåra, er imidlertid forekomsten av ikke-ioniserende radiofrekvent stråling fra ulike former for trådløs kommunikasjon. Dette dreier seg om stråling fra radaranlegg, radio-, tv- og mobilsendemaster, mobiltelefoner og trådløse telefoner, ulike trådløse nettverk og ”trådløse barnevakter” (babycaller).

I et evolusjonært perspektiv representerer slik stråling helt nye miljøfaktorer. Dette gjør at vi framover bør være oppmerksom på eventuelle helseskadelige effekter av slik teknologi og iverksette tiltak etter føre-var-prinsippet for å unngå mulige skader.

Fagmiljøene er delt i synet på svak ikke-ioniserende stråling. En majoritet av forskere og deres støttespillere i helsebyråkratiet mener at dagens grenseverdier for slik stråling gir tilstrekkelig beskyttelse. Ifølge denne gruppa foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon på negative helseeffekter av slik strålepåvirkning.

På den andre siden hevder en rekke internasjonale forskere, fagfolk, leger og personer i miljøorganisasjoner og pasientorganisasjoner at selv om kunnskapsgrunnlaget ikke er entydig og det trengs mer forskning på området, foreligger det likevel omfattende dokumentasjon på at svak stråling innebærer risiko for biologiske prosesser og vår helse.³⁹ Denne gruppa er uenig i at dagens grenseverdier gir tilstrekkelig beskyttelse, og argumenterer for å etablere nye og strengere grenseverdier. En rekke land og deler av land har allerede gjort det.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Tidligere artikler om stråling fra trådløse kommunikasjonsmidler og andre ikke-ioniserende kilder i Helsemagasinet«]● Mysterud I. Mobiltelefoni og strålefare. VOF 2010; 1 (2): 56–62.
● Mysterud I. Hvor er biene blitt av? … og hva mobiltelefoner har med det å gjøre. VOF 2010; 1 (2): 70–3.
● Mysterud I. Helse i en trådløs verden. VOF 2010; 1 (3): 90–8.
● Mysterud I. Mobiltelefoni er helseskadelig og må begrenses! VOF 2011; 2 (4): 54–6.
● Mysterud I. Endringer i hjerneaktivitet etter mobilbruk. VOF 2011; 2 (5): 46–7.
● Mysterud I. Forsiktig med mobiltelefon i svangerskapet: Kan gi atferdsproblemer hos barnet. VOF 2011; 2 (5): 48–9.
● Mysterud I. Stråling, helse og ”kanarifuglene” blant oss. VOF 2011; 2 (6): 82–91.
● Mysterud I. Stråling – en undervurdert årsak til psykiske lidelser. VOF 2011; 2 (8): 48–50.
● Halmøy S. Det du ikke vet, har du vondt av! VOF 2012; 3 (2): 10–1.
● Glomsrød S. Et helsevennlig strålingsmiljø. VOF 2012; 3 (4): 16–8.
● Mysterud I. Strålingsteknologi mot eloverfølsomhet. VOF 2012; 3 (4): 84–91.
● Johansson O. Barn er sårbare for mobilstråling. VOF 2012; 3 (5): 14–6.
● Solheim I, Glomsrød S. Tvilsom forskningsformidling fra statlig stråleutvalg. VOF 2013; 4 (3): 14–9.
● Mysterud I. Uavhengig rapport dokumenterer strålefare. VOF 2013; 4 (7): 22–4.
● Mysterud I. Kreft, søvnlengde og madrasstyper. VOF 2013; 4 (8): 28.
● Mysterud I. Trådløs kommunikasjon – en trussel for kommende generasjoner? VOF 2014; 5 (2): 62–9.
● Mysterud I. Radiobølger forstyrrer fuglers orienteringsevne. VOF 2014; 5 (6): 48–9.
● Flydal E. Slik skaper trådløs kommunikasjon sykdom. VOF 2015; 6 (4): 26–30.
● Flydal E. Vi trenger nye sikkerhetsstandarder for stråling. VOF 2015; 6 (5): 66–9.
● Mysterud I. Ny fransk strålingslov. VOF 2015; 6 (5): 70.
● Mysterud I. Er ”smarte” strømmålere særlig smart? VOF 2015; 6 (6): 66–8.
● Mysterud I. Radiobølger – en oversett faktor bak kreft? VOF 2015; 6 (8): 20–7.
● Mysterud I. Eloverfølsom og diskriminert i dagens Norge. VOF 2016; 7 (3): 70–5.
● Mysterud I. Viktig fransk rettsavgjørelse om eloverfølsomhet. VOF 2016; 7 (4): 16–7.
● Mysterud I. Ta stråling og helse på alvor! VOF 2016; 7 (4): 18–9.[/gdlr_box_icon]

Solstråling

Vitamin D er et viktig vitamin og hormon, og mangel på dette molekylet er involvert i en rekke moderne sykdommer.^40,41 Aktivt vitamin D kan dannes i huden hvis den blir eksponert for UV-stråler fra sola eller solarium. I vår del av verden har imidlertid UV-strålene fra sola for lite energi til å danne tilstrekkelig vitamin D i store deler av året – i Norge generelt fra og med september til og med april.

Hvis vi ikke lagrer nok vitamin D i den lyse årstida (mai–august), bruker solarium regelmessig eller får i oss nok vitamin D fra kosten (feit fisk, tran, smør, margarin), får vi lavere nivåer av dette hormonet enn optimalt. Tilbake i det gamle bondesamfunnet og selvsagt lenger tilbake var folk mye ute året rundt, slik at de fikk produsert mye vitamin D i hele den lyse årstida. I vår tid er de fleste av oss inne mesteparten av døgnet. Dette er særlig problematisk for folk som har mørk hudfarge og genetisk sett er tilpasset solintensiteten lenger sør.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Tidligere artikler om soling og vitamin D i Helsemagasinet«]● Johnsen AL. Solprising i D-dur. VOF 2010; 1 (3): 60–2.
● Grant VB. Vi trenger mye mer vitamin D enn anbefalt. VOF 2011; 2 (8): 88–92.
● Pedersen RR. Er bruk av solarier farlig? VOF 2012; 3 (1): 10–2.
● Poleszynski DV. Nyt sola, men vis respekt. VOF 2012; 3 (5): 30–7.
● Mysterud I. Menneskets hudfarge. VOF 2012; 3 (5): 38–40.
● Moan J, Juzeniene A. Sommersol, solarier og helse. VOF 2013; 4 (5): 16–8.
● Moan J, Juzeniene A. Sol, biorytmer og mental helse. VOF 2013; 4 (6): 14–9.
● Moan J, Poleszynski DV. Konsensuslandet Noreg. VOF 2014; 5 (8): 80–3.
● Grant WB. Vitamin D-forskning – status 2014. VOF 2015; 6 (3): 84–91.
● Moan J. Vitamin D, sol og kroppens forsvar. VOF 2016; 7 (3): 14–20.
● Moan J. Helsenytt om sol og solarier. VOF 2016; 7 (5): 44–6.[/gdlr_box_icon]

Jordkontakt

Tidligere hadde mennesket direkte kontakt med jordoverflaten hele året og fikk da tilført elektroner (antioksidanter) via føttene og når de satt eller lå på bakken. Denne mekanismen fungerte selvsagt best før mennesket begynte å bruke skotøy. Kontakten med jorda ble likevel opprettholdt så lenge menneskene brukte sko av materialer som leder godt, som skinn. Skinn er en god halvleder, og materialet leder enda bedre hvis det impregneres med salter og svette.

Først på 1900-tallet begynte man å isolere føttene med mer solide sko av ikke ledende materialer. Da isolerte man seg fra den energien jorda tilførte våre forgjengere siden tidenes morgen. I dag vandrer de fleste rundt på syntetiske gummisåler som isolerer oss fra jordenergien, og dette forverres ytterligere ved at vi store deler av tiden oppholder oss i bygninger som er langt fra jordoverflaten.

Ytterpunktene i jordkontakt vil være en person som går barbeint i skogen eller på graset versus en person som har på sko med gummisåler og jobber høyt oppe i en skyskraper. I fortidsmiljøet sov man dessuten på eller i nær tilknytning til bakken, mens man i dag sover i senger inne i bygninger, senger som er isolert fra jorda.⁴² Dessuten har de fleste av oss hus med tregulv, som leder elektrisitet svært dårlig og derfor isolerer oss fra jorda. Den manglende jordkontakten ser ut til å kunne påvirke oss negativt på en rekke måter.⁴³

For å gjenskape den fysiske påvirkningen våre forgjengere hadde og som ser ut til å være viktig for vår helse, kan man koble seg til jordas evige overflateenergier. Jording vil si å gå barføtt ute og å sitte, arbeide eller sove inne i hus mens man er koblet til en leder som tilfører kroppen jordas naturlige helbredende energier (elektroner). Jordoverflaten har overskudd av elektroner, som ved jordkontakt strømmer inn i kroppen. Samtidig får kroppen samme energinivå eller elektriske potensial som jorda.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Artikler om jordkontakt i Helsemagasinet«]● Mysterud I. Jordkontakt – en manglende faktor i helselikningen. VOF 2011; 2 (1): 26–39.
● Mysterud I. Uavhengig forskning på jording. VOF 2011; 2 (8): 30–1.
● Mysterud I. Kan jording gi en ansiktsløftning? VOF 2015; 6 (4): 24.[/gdlr_box_icon]

3 Kjemiske miljøfaktorer

Mennesket utsettes for en rekke kjemiske stoffer som enten var fraværende før industrialiseringa eller som ikke fantes i så store konsentrasjoner eller på de stedene de gjør i dag. Eksempler er organiske miljøgifter, kvikksølv og andre tungmetaller.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Organiske miljøgifter

Mennesker har allerede i over femti år brukt store mengder PCB i batterier og DDT i landbruket. Slike miljøgifter finnes fremdeles i store mengder både i jorda, avfall, alle slags produkter, bygninger, i sjøbunnen og andre steder. Det er vanskelig å stanse en kontinuerlig utlekking fra slike kilder til miljøet, noe som også fører til at mennesker blir eksponert lenge etter at bruken har opphørt.

Både DDT, dets nedbrytningsprodukter og PCB finnes nå i de fleste organismer på jorden, i alt fra isbjørner på Svalbard til pingviner i Antarktis. Grunnen til at disse stoffene finnes over alt, er at de er lite nedbrytbare og derfor hoper seg opp i næringskjedene.

Forskerne vet etter hvert en hel del om hvordan disse miljøgiftene kan påvirke hormonregulering, bidra til kreft eller redusere læreevnen hos barn. Myndigheter, særlig i den vestlige verden, har innført tiltak for å motvirke en gradvis forgiftning av miljøet og egen befolkning. Innføring av lover og kontroll med giftstoffer er imidlertid en svært tidkrevende prosess som i mange tilfeller motarbeides mer eller mindre aktivt av dem som har økonomiske interesser i fortsatt produksjon og bruk av de aktuelle stoffene.

Det produseres og brukes fortsatt mange miljøgifter i land med mye dårligere regulering og kontroll enn (særlig) i Vest-Europa. Et sentralt problem er at forskerne fremdeles vet lite om hvordan lave nivåer av tusenvis av fremmedstoffer i blanding påvirker mennesker og natur (synergieffekter).

Kvikksølv

Dette grunnstoffet finnes naturlig på jorda, men bruken de siste hundreåra har eksponert mennesker for nivåer man ikke har vært utsatt for tidligere. Et eksempel er at det brukes i tannfyllinger (amalgam). Dette var kontroversielt allerede da det ble innført for over 150 år siden, men ble likevel tatt i bruk av tannleger flest og godkjent av helsemyndighetene.^{44:kap. 2} Amalgam var lenge hovedkilden til eksponering for uorganisk kvikksølv og kvikksølvdamp hos mennesker uten yrkeseksponering.

Et annet eksempel er at kvikksølv i årevis har vært tilsatt i visse vaksiner for å motvirke bakterievekst. Selv om mengdene er små, fikk ingen små barn i fortida injisert kvikksølv i blodet. Et tredje eksempel er at vi eksponeres for organisk kvikksølv fra fisk og annen mat fra havet og ferskvann. Dette er kvikksølv som er sluppet ut i miljøet og som hoper seg opp i næringskjedene. Inntak av selv små mengder kvikksølv kan gi en rekke negative helsekonsekvenser. Det kan skade nervesystemet og nyrene og gi fosterskader ved høye nivåer i mors blod og kontaktallergi. I tillegg diskuteres om kvikksølv kan være deler av årsaksbildet ved Alzheimers sykdom, multippel sklerose (MS), allergier og forstyrrelser i hormon- og immunsystemet. Kvikksølv påvirker også tarmfloraen negativt. Selv om myndighetene lenge har erkjent at kvikksølv er en helsebelastning, fikk Norge først i 2008 et generelt forbud mot bruk av kvikksølv i tannfyllinger og flere andre produkter.

Verstingliste

Den forbrukerrettede organisasjonen Grønn Hverdag har følgende stoffer på sin ”verstingliste”: Arsen, bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, ftalater (DEHP