Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Tilsvar til Kristian Gundersen

Tilsvar til Kristian Gundersen

Biolog Kristian Gundersen kommer både i boka Snåsakoden1 og sitt tilsvar i VOF2 med kritiske kommentarer om lege Audun Myskja. Her svarer Myskja på Gundersens kritikk.

Tekst Audun Myskja     Foto Marte Garmann Johnsen

Jeg har selv gjennom tolv års sykdom i ungdommen møtt helsevesenets kunnskapsløse og krenkende side. Min tilfriskning skjedde via ”alternative” teknikker, ikke som behandling, men som verktøy. Det er denne “verktøytilnærmingen” som er det reelle bidraget fra den alternative siden – ikke spørsmålet om healere kan kurere kreft – en ufruktbar avsporing som er blitt et hovedtema i debatter gjennom flere tiår.

Jeg har aldri ønsket å være “alternativ”. Som sykehuslege har jeg funnet meg vel til rette i det rådende systemet og fått topp skussmål for min kompetanse. Men trangen til å hjelpe de jeg ikke har kunnet hjelpe, har drevet meg ut i grenseland for å finne bedre hjelp til dem som trenger det. Et eksempel er mine erfaringer fra 1980-tallet med at musikk kunne hjelpe pasienter med demens. Da jeg gikk ut med mine observasjoner, møtte jeg hån og de personangrepene jeg etter hvert er blitt vant til fra folk som kaller seg vitenskapelige. ”Å være vitenskapelig” ser for enkelte ut til å være synonymt med å ha løyve til primitiv, emosjonell personhets mot andre – slik Gundersen har drevet mot meg i ulike fora i mange år.

Mange ser med andre øyne på mine erfaringer: Min intuisjon om bruken av musikk i demensomsorgen er blitt til et doktorgradsarbeid i demens-omsorg og er blitt referert til i Stortingsmelding nr. 29.3 Fellesnevneren for mine vitenskapelige arbeider er at de har startet som kliniske observasjoner som jeg langsomt har klart å dokumentere innen vitenskapelige rammer. Ingen som arbeider innen mine fagfelter, har angrepet meg slik Gundersen gjør – fordi de forstår utfordringene innen feltet og behovet for et utvidet repertoar i klinisk tilnærming der medisinen per i dag ikke strekker til.

Annonse:

Gundersen snakker om å ta mannen i stedet for ballen. Hva med hans egen tilnærming? I våre debatter har han kun hatt ett fokus: Gå løs på min blomstermedisinbok4 som utgangspunkt for et personangrep som i essens går ut på å stemple meg som useriøs og kunnskapsløs, med devaluerende karakteristikker. I en TV2-debatt i november 2011 der vi to til sammen hadde cirka ett minutt til rådighet, brukte han nesten hele taletiden til hånlige utfall mot boka om blomstermedisin og min person, i stedet for å debattere problemstillingene rundt alternativ behandling. Hvorfor han har et så voldsomt engasjement rundt min bok om blomstermedisin, en liten og perifer del av min faglige produksjon innen feltet, er vanskelig å forstå. Hans framstilling av denne boka og mine standpunkter er så usannferdige og tendensiøse at jeg hittil har tiet. I og med at Gundersen ikke gir seg, men fortsetter hetsen mot min blomstermedisinbok, må jeg presisere:

Jeg har aldri påstått at blomstermedisin kan kurere fysiske sykdommer, slik Gundersen hevder, eller at blomsteressensene har fysiske virkestoffer. Min bok om blomstermedisin kan best sammenliknes med den amerikanske psykiateren Irvin Yaloms5 (f. 1931) bøker om kliniske terapiprosesser, der personen kommer til erkjennelse av seg selv og de dypere lagene i egen psyke – hva som fremmer personlig vekst og hva som hemmer. Jeg har påstått at Dr. Bachs blomstermedisin (etter den britiske legen Edward Bach6) er det dypeste og mest presise personlighetskartet jeg har funnet, og at det har hjulpet en rekke mennesker til å endre destruktive personlighetsmønstre. Jeg har skrevet 16 fagbøker og over 100 fagartikler – boka om blomstermedisin er en liten og perifer del av min produksjon og virksomhet. Det som har drevet meg ut i grenseområder som blomstermedisin, er det samme som har drevet meg inn i klinisk forskning: Ønsket om å hjelpe mennesker som jeg ikke har kunnet hjelpe tilstrekkelig som lege.

Mine bøker Den siste song7 og På vei mot en integrert medisin8 har fått topp anmeldelser i Tidsskrift for Den norske legeforening, og flere av mine bøker brukes i utdanning av helsepersonell – den danske oversettelsen av På vei mot en integrert medisin er pensumbok i dansk sykepleierutdanning. Jeg er i skrivende stund på vei til World Parkinson Congress for å presentere mine langtidsresultater fra trening med parkinsonpasienter. Hvordan skal jeg ta på alvor en person som kaller seg forsker, men som går rundt og rundt i anklagene mot min bok om blomstermedisin, i stedet for å forholde seg til mitt anerkjente akademiske arbeid innen flere medisinske fagområder? I integrert medisin er min kompetanse etterspurt gjennom det evidensbaserte helsevesenet.

Gundersens posisjon undrer meg: Samfunnet er fullt av folk som synser om alle mulige temaer, men at en som aldri har vært inne i et fagområde, blir utropt som ekspert innen det samme fagområdet, er en anomali jeg ikke kjenner paralleller til. Gundersen har aldri behandlet en pasient og vet fint lite om de mange dilemmaene vi opplever i klinisk praksis og forskning, og de store debattene om egnede forskningsmetoder på kroniske, vanskelig definerbare sykdommer som kronisk utmattelsessyndrom og en rekke andre tilstander. Likevel uttaler han seg med største skråsikkerhet på grunnlag av internettsøk der han ikke har fulgt vedtatte vitenskapelige retningslinjer for systematiske søk, men velger ut de studiene som bekrefter hans synspunkter. Jeg har aldri sett Gundersen på forskningskonferanser om integrert medisin eller i fora som drøfter terapeutiske dilemmaer i behandlingen av kroniske sykdommer. Han har aldri selv forsket eller publisert innen de fagområdene han så skråsikkert uttaler seg om. Han har verken vitenskapelig eller praktisk erfaring innen fagområder der han opptrer som bedreviter med rett til å dømme og underkjenne de tusener av fagpersoner som ofrer økonomi og karrierer for å utforske kontroversielle helseområder – for å kunne hjelpe mennesker som sliter.

Det er et faktum at jeg har tilbudt Gundersen min bok På vei mot en integrert medisin,3 og at han takket nei. Hans svar til mitt tilbud var at han har lest min bok om blomstermedisin og ikke var interessert i å lese mer av mine andre bøker, heller ikke den om integrert medisin. Hans standpunkt i så måte er greit nok, men det har ingenting med en vitenskapelig holdning å gjøre. Jeg leser artikler og bøker av Gundersen og andre som er uenige med meg, ikke for å få våpen, men for å få korrektiver. For meg er dette kjernen i en vitenskapelig holdning: Åpenhet, skepsis og viljen til hele tida å få korrigert sine oppfatninger.

Gundersen framstår som en sterk representant for sin tro, men som debattant om de vanskelige forskningsproblemstillingene jeg daglig møter som kliniker og forsker, kan jeg ikke ta ham på alvor. Hvis han etter å ha våket over døende og prøvd å hjelpe de sørgende og folk med vanskelig definerbare plager fortsatt opptrer like bastant, kan vi ha noe å snakke om. Hvis han med et åpent sinn begynner å utforske de fagområdene han til nå knapt har erfaring med, kan han oppfattes som en seriøs meddebattant i de spennende og krevende problemstillingene jeg er engasjert i. Mennesker er ikke ”vitenskapelige” eller ”alternative”. De har plager og behov. Oppgaven for alle innen helsevesenet er å finne hva som hjelper. Hjelpen er ikke bare å kurere en enkel sykdom. Mennesker trenger hjelp til å mestre sykdom, plager – sine liv. Debatten om forskning på alternativ behandling må ut av skyttergravene og akademiske abstraherte debatter og inn der menneskene er.

Jeg vil gjerne dele et spontandikt om vitenskapelighet:

Wake up (Tekst Audun Myskja)

You say there’s no reality beyond this roof
You say you can’t believe unless you have proof
I say: What proof?
Let proof cover all of its own domain
and not cover over the sun and the rain.

Wake up, wake up, my friend,
Wake up to the story that never ends.
Wake up to the poles on the downtown street,
Wake up to the soles of these dancing feet.

The evidence lies in controlled trials, yes,
              and in the invisible seed.
The evidence lies in dials and vials
              and in this defenseless creed,
The creed that refuses to die
              when you and I are gone,
The creed that forms the single eye,
               the light that lives on and on.

How do you prove the death of love
              when there’s no more to forgive?
How do you prove the stars above
              and all these reasons to live?

You say there’s no core,
             you say there’s no treasure;
You say there’s no more
             than what you can measure.

But how do you measure the eye
              that sees
              the dignity of death?
And how do you measure the mind
              that frees
              with a single conscious breath?
Why do you hate the spirit so hard,
              why do you hate the heart?
Why have you taken your weight so far,
              why do you stick to the part?

Wake up, wake up, my friend,
Wake up to the glory that no one defends,
Wake up to measure and wake up to mourn
Shake up this treasure, break up at dawn.

What makes it worthwhile to rise in the morning;
where is the evidence?
How do you prove the core of yearning
for the present tense –
How does it all make sense?
Come to your senses

You have your belief,
I`ll have mine
I`ve listened to you;
now you listen to me
and we`ll both be fine.


Om forfatteren

Audun Myskja (f. 1953) er overlege, PhD, amanuensis i forskerstilling, spesialist i allmennmedisin og fellow i nevrologisk musikkterapi.

Kilder:

1.  Gundersen K. Snåsakoden: En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin. Oslo: Aschehoug, 2013.

2.  Gundersen K. Kritikk med vitenskapssmak av Snåsakoden. VOF 2013; 4 (7): 18-9.

3.  Meld. St. 29 (2012–2013). Morgendagens omsorg Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet 2013.

4.  Myskja A. Blomstermedisin til vekst og helbredelse. Oslo: Noras Ark, 2000.

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Irvin_D._Yalom

6.  Our founder, Dr. Edward Bach, http://www.bachcentre.com/centre/drbach.htm

7.  Myskja A. Den siste song: sang og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling. Bergen: Fagbokforlaget, 2006.

8.  Myskja A. På vei mot en integrert medisin: En innføring i komplementær og alternativ behandling. Bergen: Fagbokforlaget, 2008.

You may also like
Bikarbonat
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar