Skip to main content

Tiltakene mot korona er ute av proporsjoner

Covid-19 har en dødelighet på linje med influensa for pasienter under 70 år. I en periode på tre uker i 2000–2001 i Bergen var antallet nye influensatilfeller per dag 10–20 ganger høyere enn antallet nye covid-19-tilfeller per dag høsten 2020. Myndighetenes tiltak mot covid-19 står ikke i forhold til sykdommens alvorlighet. 

Tekst Halvor Næss

Hele Vest-Europa rød sone

I skrivende stund er hele Vest-Europa i såkalt rød sone. Kriteriet for rød sone er at andelen positive prøver for covid-19-smitte overstiger fem prosent av det totale testantallet, og det skal være minst tjue nye smittetilfeller per hundre tusen innbyggere de siste 14 dagene. Hvor denne definisjonen kommer fra og hva som er begrunnelsen for den, aner jeg ikke, men det forekommer meg at det ikke skal mye til for at en sone blir rød. 

Vi vet mye mer om covid-19 nå enn våren 2020. Det viktigste er at dødeligheten blant yngre er lav. Den er cirka 1 av 1000 for smittede under 70 år. For unge er dødeligheten på linje med eller lavere enn for influensa. For eldre ser dødeligheten for covid-19 ut til å være høyere.

Etter min oppfatning mangler politikere, journalister og andre perspektivet på hvor mange som rammes av covid-19. I Bergen var det en (forbigående) økning i antall positive prøver i september. Den 12. september sto det i VG at det var registrert 43 nye tilfeller siste døgn. Byrådsleder Roger Valhammer (f. 1984) kommenterte dette med at ”Nå er det alvor, folkens”.2 Personlige erfaringer med en influensaepidemi i Bergen setter disse tallene helt i skyggen.

LES OGSÅ  Viser munnbindstudien noen effekt?

Influensaepidemien i Bergen 2000/2001 

I 2000 var jeg avdelingsoverlege på medisinsk avdeling ved Haraldsplass Diakonale sykehus i Bergen og hadde det overordnede medisinske ansvaret. Noen dager før jul ble sykehuset over natten rammet av en influensaepidemi. Gjennomsnittlig antall innleggelser i døgnet gikk opp fra 15 til 25. Avdelingen hadde for få senger til å håndtere en slik økning, og kirurgisk avdeling måtte avse senger til våre pasienter. Legevakten og fastleger ble informert og bedt om å begrense innleggelser til det høyst nødvendige. Det resulterte i at de aller fleste innleggelsene skyldtes influensa med komplikasjoner, mens innleggelser for andre sykdommer gikk ned (slik tilfellet var i vår, da for eksempel innleggelser av pasienter med hjerneslag nesten ble halvert). Penicillin er standardbehandling for influensa komplisert med lungebetennelse og gis intravenøst tre til fire ganger i døgnet. Våre sykepleiere hadde ikke mulighet til å gjøre dette, men heldigvis kunne våre infeksjonsoverleger opplyse at det fantes et effektivt, men dyrt antibiotikum som bare skal gis én gang i døgnet. Dette reddet mange pasienters liv (og løste sykehusets problemer).

hjemmekontor under koronapandemien
Hjemmekontor har blitt den nye normalen.

Svært syke influensapasienter strømmet inn daglig. Vi ante ikke hvor lenge epidemien kunne vare, men etter tre uker stoppet den opp like brått som den hadde begynt. Oppsummert ble cirka 20 pasienter med influensa og lungebetennelse innlagt daglig, og i løpet av tre uker ble det til cirka 400 pasienter (noen ble gjeninnlagt).

Også Haukeland universitetssjukehus hadde mange innleggelser. Siden Haukeland har ansvar for et område som er dobbelt så stort som Haraldsplass, antar jeg forsiktig at minst 600 pasienter ble innlagt der i samme periode. Det betyr cirka 50 pasienter eller mer i døgnet på begge sykehusene med influensa og lungebetennelse eller cirka tusen pasienter til sammen på tre uker. Til sammenlikning er antallet covid-19-pasienter innlagt på sykehus i hele Norge fra vinteren 2020 til 8. oktober 1 140 pasienter ifølge Folkehelseinstituttet. Bare noen få prosent av alle influensasmittede blir lagt inn på sykehus, så totalt antall pasienter med influensa i Bergensområdet i samme periode må ha vært opp mot 50 000, tilsvarende over 2 000 nye tilfeller i døgnet.

LES OGSÅ  Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

Tallene fra influensaepidemien i 2000/2001 i Bergensområdet var derfor av en helt annen størrelsesorden enn covid-19-epidemien til nå. Heldigvis var sentrale myndigheter mer eller mindre uvitende om epidemien, som ble håndtert på en god måte uten at den vakte oppsikt eller frykt blant Bergens befolkning. Heller ikke media viste interesse for den. Nedstengninger eller karantene var det aldri snakk om.

Flokkimmunitet 

Alle virusinfeksjoner sprer seg inntil flokkimmunitet er etablert. Nåværende bremse- eller slå ned-strategi kan bare utsette flokkimmuniteten. Dersom strategien er effektiv, kan det i teorien ta flere år, og da må vi leve med usikkerhet når det gjelder nedstengninger, karantene eller reiserestriksjoner til utlandet med mindre strategien endres. Konsekvensene av en langvarig slå ned-strategi for andre sykdommer enn covid-19, næringslivet, utdanning og livskvalitet, ville vært utålelig for befolkningen.

Internasjonale eksperter anbefaler at covid-19 får spre seg uhindret blant yngre mens gamle og sårbare beskyttes (Great Barrington-deklarasjonen).3 På denne måten vil vi raskt oppnå flokkimmunitet med minimal dødelighet. Dette vil være den beste strategien for langsiktig beskyttelse av eldre og sårbare. Sverige har en slik strategi, men svenske myndigheter har innrømmet svikt i beskyttelse av de gamle og sårbare med relativt høy dødelighet til følge våren 2020.

Influensaepidemien i Bergen i 2000/2001 varte bare tre uker og er for lengst glemt av de fleste. Den gikk over i historien uten ødeleggende, langsiktige konsekvenser slik strategien mot covid-19 allerede forårsaker. Spørsmålet er når myndighetene innser at covid-19-epidemien likner på influensaepidemier og bør håndteres deretter. For meg ser det ut til at journalister, politikere og mange leger mangler perspektiv når det gjelder å sette covid-19 i en større sammenheng og ikke evner å gjøre fornuftige avveininger til beste for befolkningen. Eller holdes viktig informasjon skjult for befolkningen?

Tiltakene mot korona er ute av proporsjoner / 2021 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Om forfatteren

Halvor Næss (f. 1957) er utdannet lege ved Universitetet i Oslo (1984). Han er overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen.
E-post: halvor.ness@helse-bergen.no

Kilder:

LES OGSÅ  Smittesporing og karantene – de største feilgrepene?

1 Næss H. Perspektiv på Covid-19: På tre uker ble tusen pasienter innlagt på sykehus med influensa, bare i Bergen. Resett.no 13.10.2020. https://resett.no/2020/10/13/perspektiv-pa-covid-19-pa-tre-uker-ble-tusen-pasienter-innlagt-pa-sykehus-med-influensa-bare-i-bergen/

2 Støre M, Løkkevik O. 43 nye smittetilfeller i Bergen: − Nå er det alvor folkens. VG 12.9.2020. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0KEQPG/43-nye-smittetilfeller-i-bergen-naa-er-det-alvor-folkens

3 Great Barrington Declaration. https://gbdeclaration.org/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner