Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > TIME Magazine frikjenner mettet fett

TIME Magazine frikjenner mettet fett

En grundig artikkel i det populærvitenskapelige ukemagasinet TIME tilbakeviste i juni den utbredte oppfatningen om at mettet fett er hovedårsaken til helseproblemer som hjerte- og karsykdom, fedme, diabetes og mange kreftformer.1 Mettet fett er som kjent ikke farlig – syndebukken er raffinerte karbohydrater, inkludert sukker og melvarer.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

TIMEs forside viser to pent danderte ruller smør og følgende overskrift i store typer:

Eat butter. Scientists labeled fat the enemy. Why they were wrong. (Spis smør. Forskere utnevnte fett til fienden. Hvorfor de tok feil). Med 3,3 millioner abonnenter og en godt besøkt nettside blir dette budskapet kjent over hele verden. Vi følger spent med på hvordan mediene håndterer temaet framover.

I artikkelen tar Bryan Walsh (f. 1978) utgangspunkt i sin egen oppvekst, som startet året etter at en senatskomité ledet av George Stanley McGoverns (1922-2012) publiserte nye diettråd.2,3 Komiteens rapport ble delvis møtt med kritikk,4 men kom til å danne mønster for USAs og andre vestlige lands myndigheters ernæringsråd de neste tiåra. Walsh setter tonen i ingressen:

Annonse:

”Smaken i min barndom var smaken av skumma melk. Vi smurte skinnende, gul margarin på middagsrundstykker, spise havregryn med lite fett fra mikrobølgeovn med epler og kanel og helte fettredusert dressing på salaten. Vi gjorde bare det vi ble fortalt.”

Store kostendringer

Walsh beskriver historien om det han mener var myndighetenes feilgrep i detalj, men viser at deres råd å spise ble tatt på alvor av folk flest: ”I 2010 spiste amerikanere 610 [kilo]kalorier mel og kornprodukter. I 1970 spiste de 429.”

Endringene i befolkningens spisemønster siden 1970 blir illustrert med 12 figurer. De viser at gjennomsnittsamerikaneren har inntatt mindre energi fra en rekke ”usunne” matvarer, hvorav de viktigste er:

Helmelk (ned 78 prosent), raffinert hvitt sukker (ned 35 prosent), kjøtt (ned 29 prosent), egg (ned 21 prosent). Samtidig har energiinntaket økt av følgende ”sunne” matvarer:

Fruktoseholdig maissukker (8 853 prosent), maisprodukter (198 prosent), skumma melk (129 prosent), mager kylling (112 prosent), kalkun (102 prosent) og kilder til flerumettede fettsyrer (dominert av betennelsesfremmende omega-6-fettsyrer) som maisolje (67 prosent).

Myndighetenes råd virket etter hensikten: folk flest har redusert fettinntaket, spist mindre kjøtt og egg og mer ”magre” produkter. Konsekvensen av kostomlegginga har likevel vært en enorm økning i forekomsten av overvekt og diabetes type 2 (166 prosent opp 1980-2012). Omkring 10 prosent av alle innbyggerne (cirka 32 millioner mennesker) er nå rammet – til en kostnad av $245 milliarder (1 470 milliarder kroner). I tillegg har 86 millioner et forstadium til diabetes.

Tross mindre røyking er hjerte- og karsykdom fortsatt viktigste dødsårsak, og mer enn hver tredje innbygger er nå overvektig. Hva kan årsaken være?

Fett har ikke skylda!

Forfatteren intervjuer en rekke forskere og klinikere, hvorav samtlige (med ett unntak, den kjente ”lavfettlegen” Dean Ornish5) peker på at det store inntaket av raffinerte karbohydrater er hovedproblemet. Walsh tar også fatt i myten om at slanking best kan gjøres ved å redusere energiinntaket, noe blant annet Ornish hevdet i 2004 da han kritiserte lavkarbopioneren Atkins:6 ”Som alle profesjonelle dietetikere vet, er det ikke noe mysterium forbundet med å miste vekt: forbrenn mer kalorier og/eller spis færre kalorier”.

Walsh oppsummerer hvorfor færre kalorier og mer mosjon ikke er effektive midler mot overvekt: ”Ny forskning antyder at det er overforbruket av karbohydrater, sukker og søtningsmidler som har hovedansvaret for epidemien av fedme og type 2 diabetes. Raffinerte karbohydrater – som finnes i ”hvetebrød”, skjult sukker, fettredusert kjeks og pasta – forårsaker endringer i blodkjemien som stimulerer kroppen til å lagre kaloriene som fett og forsterke sultfølelsen, noe som gjør det enda vanskeligere å gå ned i vekt!”.

Artikkelen avslører forskningsjukset til den amerikanske legen som la grunnen for frykten for kolesterol som hovedårsak til hjertesykdom, Ancel Keys7 (1904-2004), som fra 1950-tallet lette etter mulige sammenhenger mellom kolesterol og hjertesykdom, og som han mente å finne. Han presenterte data for å vise sammenheng mellom ulike befolkningers inntak av mettet fett og forekomsten av hjertesykdom. Keys valgte imidlertid ut data fra bare sju land fra et datasett med over 20 land. Hvis man tok med samtlige land, viste dataene ingen sammenheng mellom inntaket av mettet fett og hjerteinfarkt.

Befolkningsstudier kan ikke kan vise årsakssammenhenger, de kan bare peke på områder hvor kontrollerte studier kan være nyttige. Dessuten hadde Keys håndplukket sine data, men likevel slukte mange begjærlig hans konklusjoner. I 1961 kom han på forsida av TIME, som spredte hans budskap om mettet fett var hovedårsaken til hjerteinfarkt. Den amerikanske hjerteforeninga (AHA) grep budskapet begjærlig og anbefalte for første gang befolkninga å kutte inntaket av mettet fett. Farmasøytisk industri utviklet medikamenter som senket konsentrasjonen av ”farlig” kolesterol i blodet, og forskere fikk store, offentlige midler for å undersøke mulige sammenhenger mellom fett, kolesterol, hjerte- og karsykdom. Etter hvert fikk fett, særlig mettet fett, skylda for både disse og andre vanlige sjukdommer.

Går fettfobien mot slutten?

De negative holdningene til mettet fett, frykten for kolesterol og kampanjene for å spise fettfattige ”lettprodukter” spredte seg over hele den vestlige verden. Dette gjaldt også Norge, hvor myndighetene og et konformt næringsliv ønsker å tjene penger på ”lettprodukter” og hardnakket viderefører frykten for mettet fett i kampanjer for ”nøkkelhullprodukter”.

Vi som bruker ostehøvel for å legge tjukke lag med smør på brødet kunne neppe vært mer enige med Walsh: Smør har aldri vært skadelig og kommer neppe til å bli det. Studier indikerer at meierismør beskytter mot hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, overvekt, allergier og kanskje kreft.8 Selv om margarin utover 1950-tallet inneholdt økende mengder skadelige syntetiske transfettsyrer, gikk det vel 40 år før norske myndigheter innrømmet at slike fettsyrer i margarin bidro til hjerte- og karsykdom,9 og de har først nylig vedtatt at de også skal fjernes fra kjeks og andre ferdigvarer. Hvor lang tid skal det ta før myndighetene innrømmer å ha feilinformert den norske befolkning i årtier også om mettet fett?

Kilder:

1.  Walsh B. Don´t blame fat. TIME 2014; 23.6.: 20-7; http://time.com/2863227/ending-the-war-on-fat/

2.  Select Committee on nutrition and human needs. Dietary goals for Americans. Second edition. United States senate. Washington, D. C.: U.S. Government Printing Office, desember 1977.

3.  http://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Senate_Select_Committee_on_Nutrition_and_ Human_Needs

4.  U.S. Dietary Guidelines: The history; the science; the failure. http://www.abovetopsecret.com/ forum/thread654969/pg1

5.  Ornish D, Swerwitz LW, Billings JH mfl. Intensive lifestyle changes for reversal of coronary heart disease. JAMA 1998; 280: 2001-7. http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=188274

6.  Ornish D. Was Dr Atkins right? Journal of the American Dietetic Association 2004; 104: 537-42.

7.  http://en.wikipedia.org/wiki/Ancel_Keys# Seven_Countries_Study

8.  Parodi PW. Milk fat in human nutrition. Australian Journal of Dairy Technology 2004; 59: 3-59. ftp://s173-183-201-52.ab.hsia.telus.net/Inetpub/wwwroot/DairyScience/Resources/ NTS/ AJDT59_3.pdf

9.  Haug A, Müller H. Transfett, mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdommer. Tidsskrift for Den norske legeforening 2004; 23: 124; http://tidsskriftet.no/article/1114619/

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar