Tine har sluttet å selge «fremtidsmelk»

Likevel får stadig flere dyr metanhemmere i fôret. I denne anti-økologiske epoken er folk så langt på avveie at de godtar at kua får fôrtilskudd som forstyrrer fermenteringen i vomma.

Av Jan Raa, forkortet og bearbeidet av redaksjonen 20. august 2024. Artikkelen ble først publisert på Helsemagasinet 10. oktober 2023.
Raas lange forskerkarriere inkluderer professorat i fysiologisk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, professor II i marin biokjemi ved samme universitet og forskningsdirektør i Biotec Pharmacon.
Raas spesialkompetanse er innen evolusjonsbiologi, mikrobiologi, biokjemi og ernæringsmedisin.
Foto av Tine.

Det er galt å «industrialisere» dyrene våre. Samt å påtvinge dem livsbetingelser i strid med deres grunnleggende biologi.

«Fremtidsmelken» ble ingen suksess, men målet er at alle norske drøvtyggere som bidrar til melk- og kjøttproduksjon skal få metanhemmere i fôret fra 2027. Melkekyr får det allerede. Påstanden er at det skal redusere klimagassutslippene.

Melka fra kyrne som får metanhemmere selges nå som vanlig melk.
– Begrepet «metanhemmere» ble for vanskelig å forstå, sa Tines konsernsjef Ann Beth Freuchen under et seminar i Arendal i forrige uke.

«Klimamelk» ble markedsført med orwelliansk nytale: Løgn er sannhet og sannhet løgn.       

Klimamelk ble markedsført under falskt flagg.

Metan fra vomma er naturlig og riktig

«Klimamelk» er avfettet melk fra kyr som er blitt tuklet med i den hensikt å redusere den naturlige produksjonen av metan i vomma. Metan er et sluttprodukt som dannes når mikrobene i vomma fermenterer og bryter ned gras til produkter som dyret kan gjøre nytte av.

Dette er den mest unike egenskapen for alle drøvtyggere.

Når denne prosessen går som den skal i et friskt dyr på beite, kvitter dyret seg med metan når det raper (hjorter). Metan er en pålitelig indikator på at vomma er fullstendig fri for oksygen (strikt anaerob). Og at fermenteringsprosessen foregår slik den skal og som den har gjort hos drøvtyggere i evolusjonshistorien.

Drøvtyggerne har spilt en sentral rolle for økologisk balanse på jorden.

Det «grønne» skiftets villfarelser

Fortellingen om det «grønne» skiftet trumfer økologisk sunn fornuft og logikk. Utslipp av klimagasser (CO₂ og metan) må stanses uansett hvor gassen kommer fra, også om de skriver seg fra naturens kretsløp. Gass fra ku-vomma blir satt i samme bås som klimagassutslippene fra industri, bilkjøring, krig og annen virksomhet.

Kua har derimot vært med oss til alle dager, og drøvtyggerne har spilt en sentral rolle for økologisk balanse på jorden. I denne anti-økologiske epoken er folk så langt på avveie at de godtar at kua får fôrtilskudd som forstyrrer fermenteringen i vomma. Det gjelder å bli oppfattet som «grønn» og «miljøbevisst».

Konsekvenser av å tukle med fermenteringsprosessen i vomma

Vomma er et stort fermenteringskammer/gjæringstank hvor gras/grovfôr blir bearbeidet og omdannet til nedbrytningsprodukter som kua nyttiggjør seg. Det er bare drøvtyggerne som er utstyrt med denne livsviktige mikrobiologiske prosessen. Selve grunnlaget for at mennesker trenger drøvtyggerne for mat.

Vi må ikke tro at vi uten konsekvenser for dyrets helse og sammensetning av melken kan tukle med en så unik prosess.

En fôrtilsetning som forstyrrer fundamentale mikrobiologiske prosesser i tarmen, vil nødvendigvis ha negative virkninger på andre fysiologiske prosesser og på sammensetningen av melk og kjøtt. Det vet vi mye om fra humanmedisinen.     

Hemming av metan-produksjon i ku-vomma med nitro-oksy-propanol

Dannelsen av metan skjer bare når vom-innholdet er helt fritt for oksygen, strikt anaerobt. I tillegg til metan, blir det dannet organiske syrer og andre næringsstoffer som blir sugd opp og som dyret utnytter. Dannelsen av metan, hydrogengass og CO_2, er biokjemisk sett uunngåelige konsekvenser av den naturlige, mikrobiologiske bearbeidingen av ufordøyelig gras til fordøyelig næring.

Det er ikke noe problem å påvirke dette mikrobiologiske økosystemet slik at det ikke lenger produserer metan. Det kan for eksempel gjøres med nitrat. Nitrat «forgifter» denne prosessen ved å favorisere bakterier som blir 10-20 ganger mer energieffektive enn de livsnødvendige strikt anaerobe i vomma.

Bakterier som produserer metan blir dermed utkonkurrert, og vomma slutter å fungere som den skal. Dette økologiske sammenbruddet kan være dødelig for drøvtyggere. Bønder vet at sauene ikke må slippes på beite like etter nitratgjødsling, selv om nitrat i seg selv ikke er giftig.

Vommas bakterier er ingen god indikator på helse

Fôrtilskuddet i miljømelken –nitro-oksy-propanol – hemmer den naturlige metanproduksjonen i ku-vomma på samme måte som nitrat. Dette tilskuddet spaltes sakte i vomma og frigjør nitrat som blir brukt av bakteriene som utkonkurrerer de metanproduserende bakteriene. Nitrat forbrukes av bakterier etter hvert som det frigjøres.

I humanmedisinen kalles en slik forstyrrelse for dysbiose. 

Noen hevder at bakterieinnholdet i vomma er like høyt hos dyr som har fått nitro-oksy-propanol som hos normale dyr. Det er ingen god indikator på at alt står vel til i vomma. Det betyr bare at forholdet mellom artene har forskjøvet seg, og at de metanproduserende artene er utkonkurrert.

I humanmedisinen kalles en slik forstyrrelse for dysbiose. 

Biogass og tarmmikrobiomet

Jeg har selv gjennomført studier (upubliserte) som har vist at alle livsviktige anaerobe bakterier i tykktarminnholdet hos mennesker blir utryddet av nitrat. Virkningen er lett å forklare, nærmest å regne som en mikrobiologisk og biokjemisk grunnlov. Heldigvis fraktes ikke nitrat som vi får i oss fra maten helt fram til tykktarmen før mesteparten blir sugd opp.

«Klimamelk» ble markedsført under falskt flagg.

Den er ønsket av dem som tror på den miljøpolitiske villfarelsen at ku-rap er en trussel mot klimaet.