Ting som må til for å kunne lese

I forrige spalte skrev jeg om viktigheten om at øynene samarbeider godt når man skal lese. Det er også andre ting som kan gjøre det problematisk for barn å lese, for eksempel:

Når barn skal lære å lese og skrive, må de ha lært at bokstavene står istedenfor en rekke med lyder vi bruker når vi snakker. Da må de vite betydningen av de symbolene vi kaller bokstaver. De letteste er bokstavlyder som skrives med bare én bokstav. Men så dukker det opp lyder som skrives med to eller tre bokstaver, for eksempel diftongene (au – ei – øy – ai – oi) eller det vi kaller skj-lyden. Disse må også læres, og det må gjøres systematisk.

Barna må også vite at vi kan sette sammen disse bokstavene og lage ord med dem. Så må de vite at vi kan sette sammen ordene til setninger som vi kan bruke så folk skjønner hva vi ønsker å formidle. Vi kan snakke sammen, altså kommunisere muntlig, men ofte må vi også skrive eller lese ord og setninger.

Flere av Elins elever sliter med lange ord, altså ord med mange bokstaver. De blander b og d. Bokstavene kan bytte plass slik at for eksempel at blir til ta. De gjetter ofte hva de leser. Noen barn leser kanskje ord bokstav for bokstav, slik at når de leser høyt, skjønner de ikke hva ordet er. De leser for eksempel et ord som haug ved å lese én og én bokstav: «H-A-U-G», som høres ut som «ha-ug», og det vet de ikke hva er.

I tillegg må vi ha et sanseapparat som samarbeider med oss: For å kunne lese må øynene fungere, og hvis vi skal oppfatte lyder i språket, må ørene fungere. Hvis lesingen stopper opp og barnet ikke vil lese videre, kan det være at skrifttypen og størrelsen på skriften er vanskelig for å oppfatte og tolke. Vi skal ikke bruke energi på å avkode bokstavene og ordene, men på å forstå hva vi leser.

Slik kan du selv teste ut hvilken type tekst barnet ditt liker best å lese: 

Finn en tekst og formater den på ulike vis. Bruk forskjellige bokstavstørrelser og ulike skrifttyper (fonter), og varier også linjeavstanden, lengden på linjene og avstanden mellom ordene. I denne testen skal det alltid være fast venstremarg samt linjeskift etter komma og punktum.

Skriv ut de ulike versjonene av teksten til barnet, og be henne selv velge. 

Om du bruker forskjellige skriftstørrelser og ser at barnet ditt helst vil lese tekst med fontstørrelse 28 eller større, er det noe som ikke stemmer. Da bør dere få undersøkt grundigere hvordan øynene samarbeider (se Helsemagasinet 4/21).

Er du interessert i å bli privatlærer som kan hjelpe barn og unge med å lære å lese, skrive og regne? Registrer deg for å få informasjon om vår privatlærerutdanning hos hjernefabrikken.no. 

Om forfatteren

Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Hjernefabrikken og Alven Books AS. Hun har gitt ut 12 bøker om læring og hjernefunksjon på Kagge og Panta forlag, inkludert Hvordan fatte matte (Panta, 2017) og Møkkalekser! (Alven, 2020) med spesialpedagog Elin Natås. Forfatteren er Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993) med en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007) og har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå).