Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Ting tar tid…

Erfaring viser at endring av gamle vaner og oppfatninger tar lang tid. Dette gjelder også på helsefronten. Fra noen roper varsko om en mulig helsefare til en majoritet er overbevist om realiteten av denne, har mye vann rent ut i havet.

Tekst Iver Mysterud    Foto Shutterstock

Det er mange historiske eksempler på at det kan ha tatt mange hundre år før viktige medisinske oppdagelser er blitt satt ut i livet og til og med årtusener før visse teknologiske oppdagelser eller annen innsikt om verden er blitt allmennkunnskap.1 Dette er en viktig erkjennelse for oss som står midt oppe i en rekke slike debatter og er nær ved å briste av utålmodighet fordi så lite skjer. 

De som i vår tid roper varsko her kan være forskere, folk som arbeider med pasienter (altså klinikere) eller våkne lekpersoner. Felles er at de på et tidlig tidspunkt får innsikt i fenomener som andre ikke er klar over eller skjønner betydningen av. Når de forsøker å få fokus på realiteten av problemet, fører det sjelden til bare diskusjon, men ofte til krangling, motarbeidelse eller regelrett trakassering. Å ta mannen og ikke ballen er en velkjent strategi. Et kjent eksempel er den ungarsk-østerrikske legen Ignaz Semmelweiss (1818–1865), som oppdaget at den høye forekomsten av barseldød på 1800-tallet skyldtes at legene gikk direkte fra operasjonssalen til å hjelpe kvinner i fødselsprosessen uten å vaske hendene.2 Kanskje det fra en operasjon kunne overføres en eller annen form for ”smitte” til den fødende, noe som den gang ikke kunne måles eller påvises? Semmelweiss ble som kjent sterkt motarbeidet og latterliggjort og døde som en ulykkelig mann. I dag vet alle at han hadde rett. Det er fornuftig å vaske hendene for å fjerne smitte, for eksempel hvis man har utført en operasjon og så skal ta imot et lite barn på en fødeavdeling.

En dansk fagmann presenterte i 2009 en rekke eksempler der det gikk lang tid fra de første advarslene om mulig helsefare til mange nok var overbevist om realiteten til at det ble iverksatt tiltak (se tabell).3 Denne tabellen ble utformet for å vise oss at det kan ta tid før det blir satt i verk effektive tiltak for å begrense eksponering for svak elektromagnetisk stråling, for eksempel fra mobiltelefoner. Forskere har lenge ropt varsko her også for dette eksemplet, og det publiseres stadig ny forskning for å underbygge at slik påvirkning er uheldig.4,5 Hvor mange må få plager og hvor lenge vil det gå før vi for eksempel i Norge får vesentlig strengere grenseverdier som beskytter oss mot slik ”svak” stråling?

Debatter vi står midt oppe i

Annonse:

Et eksempel som flere av oss i VOF lenge har vært opptatt av, er at et høyt inntak av karbohydrater (særlig de som medfører rask blodsukkerstigning) er ugunstig for helsa. Svært mange lidelser og tilstander påvirkes negativt eller forårsakes av slik mat. Allerede i 1825 kom det advarsler6, og dokumentasjonen på realiteten av dette begynner å bli omfattende. 7,8,9,10 Når får vi entydige råd fra ernæringsmyndighetene om å redusere inntaket av karbohydrater?

Et annet eksempel er bruk av kvikksølv i tannfyllinger (amalgam). Dette var kontroversielt allerede da det ble innført for over 150 år siden, men ble siden tatt inn i varmen av tannleger og helsemyndigheter.11, kap. 2 Først i 2008 ble vi kvitt amalgam gjennom et generelt forbud mot bruk av kvikksølv. I denne saken vek myndighetene unna helsemessige argumenter, men det viktige var at amalgam ikke lenger skulle bli brukt som tannfyllingsmateriale.

En annen problemstilling er at proteiner fra melk (kasein) og korn (gluten) kan være en årsak til mange ulike lidelser og problemer. Her ble det ropt varsko her for flere tiår siden, og det er i dag omfattende klinisk erfaring og stadig mer forskning for å underbygge realiteten i dette.12,13,14,15,16,17,18,19,20 Men fremdeles har ikke helsemyndighetene tatt konsekvensen av slike sammenhenger.

Vi skal ikke gjøre lista lenger, men konstatere at det tar tid fra en del mennesker får innsikt i en sammenheng til samfunnet faktisk har gjort noe med den. Dette bør alle merke seg og ikke ha urealistiske forventninger om endringer over natta. Det bør også motivere til fortsatt og utholdende arbeid for de sakene man er overbevist om realiteten av, selv om man en periode blir kritisert eller endog latterliggjort.  

Helseproblemer, advarsler og iverksetting av handling 

(etter David Gee 2009)3

Eksempler

Tidsrom for første advarsel

Tidsrom da effektive handlinger ble vedtatt for å redusere risiko

År uten effektive tiltak 

Røntgenstråling: tidlige advarsler, sene effekter

1896

1961-96 (bl.a. i Storbritannia, deretter EU-lover)

65

Benzen og yrkeseksponering

1897

1978 (frivillig trukket fra de fleste forbruksartikler); forbud i USA i 1999 og EU i 2005

81

Asbest

1898

1999, vedtatt forbud fra 2005

101

PCBer og føre var-prinsippet

1899

1970-80-tallet (restriksjoner i EU og USA; utfasing innen 2010)

Ca. 100

Halokarboner, ozonlaget og føre var-prinsippet

1974

1987-2010 globalt forbud mot klorfluor-karboner (KFK) og andre stoffer som ødelegger ozonlaget. (Montreal-protokollen for utfasing av KFK fra 1987. Utviklingsland skal ha faset dem ut i 2010)

10-30

DES: langsiktige konsekvenser av eksponering i svangerskapet

1938

Forbud i USA, EU og globalt 1971-85

30-50

Medikamenter mot mikrober som vekstfremmere: motstand mot sunn fornuft

1969

Forbud i EU i 1999

30

SO2: fra beskyttelse av menneskets lunger til rensing av fjerne innsjøer

1952 (lunger), 1968 (innsjøer)

Økende restriksjoner i bl.a. EU i 1979-2001 fører til 90 % reduksjon i 1975-nivåene i 2010

25-55

MTBE (metyl-tert-butyleter) i bensin i stedet for bly

1960 (smak, lukt og manglende nedbrytning i vann)

Uønsket i Danmark og California i 2000. Tillatt andre steder

40+

Forurensning av de store innsjøene (Great Lakes) i USA

1962-63

DDT forbudt i Nord-Amerika og EU på 1970-tallet. Debatt fra 2000 om helseskader av forurensningen

10-?

Biosidet TBT (tributyltin) i maling på havgående skip mot gjengroing av vannlevende organismer som alger og rur

1976-81 (kollaps av østersbestand i Frankrike)

Forbud i 1982-87 i Frankrike og Storbritannia og deretter nordøst i Atlanterhavet, globalt forbud 2008

5-30

Vekstremmende hormoner til storfe

1972/3 (østrogene effekter i vilt)

Forbudt i EU i 1988, USA tillater fortsatt

16+

Advarsler mot kugalskap motvirket effektiv forebygging

1979-86

Delvis forbud 1989, totalforbud 1996

10-17

Kilder:

1.  Poleszynski DV. Framveksten av medisinske alternativer – fra konkurranse til samarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS, 2001.

2.  Thompson M. Kvinnelegens hender. Oslo: Bergendahls Forlag, 1952.

3.  Gee D. Late lessons from early warnings: Toward realism and precaution with EMF? Pathophysiology 2009; 16: 217-31.

4.  The BioInitiative Working Group. A rationale for a biologically-based public exposure standard for electromagnetic fields (ELF and RF). 2007 (bioiniative.org).

5.  Johansson O. The London resolution. Pathophysiology 2009; 16: 247-8.

6.  Brillat-Savarin JA. Smakens fysiologi. (Physiologie du goût, 1826). Oslo: Spartacus forlag, 2007.

7.  Cordain L, Eades MR, Eades MD. Hyperinsulinemic diseases of civilization: more than just Syndrome X. Comparative Biochemmistry and Physiology Part A 2003; 136: 95-112.

8.  Thomas DE, Elliott EJ, Baur L. Low glycaemic index or low glycaemic load diets for overweight and obesity (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2007;  (3): CD005105.

9.  Feinman RD, Volek JS. Carbohydrate restriction as the default treatment for type 2 diabetes and metabolic syndrome. Scandinavian Cardiovascular Journal 2008; 42: 256-63.

10.  Hession M, Rolland C, Kulkarni U mfl. Systematic review of randomized controlled trials of low-carbohydrate vs. low-fat/low-calorie diets in the management of obesity and its comorbidities. Obesity Reviews 2008; 10: 36-50.

11.  Hamre HJ. Amalgam og sykdom. Oslo: Vidarforlaget, 1993.

12.  Dohan FC. Cereals and schizophrenia. Data and hypothesis. Acta Psychiatrica Scandinavica 1966; 42: 125-52.

13.  Dohan FC, Grasberger JC, Lowell FM mfl. Relapsed schizophrenics: More rapid improvement on a milk- and cereal-free diet. British Journal of Psychiatry 1969; 115: 595-6.

14.  Vlissides DN, Venulet A, Jenner FA. A double-blind gluten-free/gluten-load controlled trial in a secure ward population. The British Journal of Psychiatry 1986; 148: 447-52.

15.  Reichelt KL, Seim AR, Reichelt WH. Could schizophrenia be reasonably explained by Dohan‘s hypothesis on genetic interaction with a dietary peptide overload? Prog Neuro Psychopharmacol & Biol Psychiat 1996; 20: 1083-114.

16.  Brown HM. The spectrum of milk intolerance syndromes. Journal of Nutritional & Environmental Medicine 2002; 12: 153-74.

17.  Knivsberg A-M, Reichelt KL, Høien T mfl. A randomised, controlled study of dietary intervention in autistic syndromes. Nutritional Neuroscience 2002; 5: 251-61.

18.  Reichelt KL, Knivsberg A-M. Can the pathophysiology of autism be explained by the nature of the discovered urine peptides? Nutritional Neuroscience 2003; 6: 19-28.

19.  Liu Y, Heiberg T, Reichelt K-L. Towards a possible aetiology for depressions? Behavioral and Brain Functions 2007; 3 (47).

20.  Kraft BD, Westman EC. Schizophrenia, gluten, and low-carbohydrate, ketogenic diets: a case report and review of the literature. Nutrition & Metabolism 2009; 6 (10).

 

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar