Den opprinnelige begrunnelsen for kostrådene er i praksis borte, skriver journalist Lars Magne Sunnanå.

Tilbake står et velfødd statsapparat og forskere som gjerne vil beholde sin framskutte posisjon og forskningsmidler. Nye, statlige kostråd er på høring. Journalist Lars Magne Sunnanås innspill er enkelt: Hiv dem i søpla.

Nyere tids kostråd kom ikke ut av intet. De ble innført fordi Vesten og Norge ville stagge en epidemi av hjertesykdommer etter andre verdenskrig, en epidemi som kom og forsvant.

Hjertesykdom på 1970- og 80-tallet

På 1970- og 80-tallet døde rundt 2700 menn under 70 år hvert år av hjertelidelser i Norge. I 2021 var tallet 503 i en langt større befolkning. Den opprinnelige begrunnelsen for kostrådene er i praksis borte. Tilbake står et velfødd statsapparat og forskere som gjerne vil beholde sin framskutte posisjon og forskningsmidler. Igjen står også et tomrom som andre krefter nå forsøker å fylle.

Dietter og livsstilstrender vil uansett komme og gå, slik de har gjort i uminnelige tider.

Sunnanå mener at folk flest uten offentlige kostråd vil finne faglig baserte, gode råd. Akademikere, ernæringsfysiologer og medisinske miljøer kan fylle avisspalter, rapporter, veiledere og behandlingsløp med vurderinger av hva forskning og erfaring tilsier at vi helst bør spise.

Prøv noe annet dersom rådene ikke fungerer for deg

Dietter og livsstilstrender vil uansett komme og gå, slik de har gjort i uminnelige tider. Erfaringsutveksling og kunnskapsdeling i sosiale medier gir innbyggerne anledning til å lære av hverandre og prøve ulike tilnærminger for å oppnå sine mål for helse og for trivsel. Det enkleste rådet til alle som gjennom livet prøver seg fram blant menneskehetens utallige kostholdsvalg, er ifølge Sunnanå kanskje dette: Hvis det ikke fungerer for deg, prøv heller noe annet.

Vår kommentar:

Dette er et friskt innspill fra Sunnanå. Trenger vi egentlig nye kostholdsråd? Nei, ikke hvis det blir mer av rådene som anbefaler mye karbohydrater, lite fett og vektlegger omega-6-rikeplanteoljer som sunne. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Anbefalingen om magre meieriprodukter bør fjernes!
Kostråd på leirføtter

Vitenskap knyttet til landbruk er truet av forskere med bestemte mål

Forskning på kosthold og matproduksjon: Mange forskere er ikke opptatt av å finne ut av hvordan virkeligheten best kan karakteriseres, men bruker forskning til å støtte meninger om og oppfatninger av virkeligheten.

Vitenskap knyttet til dyrelandbruk er – ifølge den sveitsiske økonomen Peer Ederer i en artikkel i Animal Production Science 22. april – truet av forskere med klare mål. Mange fagfellevurderte artikler har tvilsom kvalitet, inkludert høyprofilerte. Bedre opplæring og høyere vurderingsstandarder for stringens, reproduserbarhet og åpenhet kan bidra til å motvirke problemet.

Mange fagfellevurderte artikler har tvilsom kvalitet, inkludert høyprofilerte.

Når forskerne følger et bestemt oppdrag

De vil imidlertid ikke løse utfordringen fra forskere som forfølger et à priori-bestemt oppdrag der oppnåelse rettferdiggjør ethvert middel. Selv om det inkluderer bevisst å manipulere og tolke data, eller å bryte god praksis for integritet i vitenskapene.

Ederers gjennomgang utforsker tre kjente eksempler innen matrelaterte vitenskaper på dyr der skillelinjen kan gå mellom vitenskap som er dårlig praktisert (og kan rettes opp), og vitenskapelige kanaler som misbrukes for mål (som ikke bør tolereres).

Artikkelen er kommentert av journalist Nina Teicholz i hennes nyhetsbrev 27. april.

Vår kommentar:

Peer Ederer tar opp et viktig problem i moderne forskning på kosthold og matproduksjon: Mange forskere er ikke opptatt av å finne ut av hvordan virkeligheten best kan karakteriseres, men bruker forskning til å støtte meninger om og oppfatninger av virkeligheten. Dette gjelder både blant dyrerettsaktivister, veganere og den rekken av ildsjeler som skal ”redde” jorda eller klimaet.

Både Ederers artikkel og Nina Teicholz’ kommentarer er verd å lese. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Lav tillit til medisinsk forskning
Upublisert medisinsk forskning en trussel mot folkehelsa

Støtt det frie ord!

Du som støtter Helsemagasinet, støtter det frie ord. VI håper på din hjelp for å kunne sikre videre drift. Alle summer mottas med stor takk!  Her ser du vår Spleis.