Gunnar Tjomlid har skrevet om D-vitamin. La meg svare.

Av lege Mozzie Marvati, (bildet over.) Først publisert på hans Facebook, noe forkortet av Helsemagasinet.

Gunnar Tjomlid er blogger, IT-utvikler, fotograf, podkaster og daglig leder i et IT-selskap. Han har ingen medisinsk eller helsefaglig utdanning.

Han har aldri tatt en blodprøve. Aldri tolket et prøvesvar. Aldri sett utover et venteværelse av slitne kvinner som har fått høre at «prøvene er fine.» Aldri lagt hånden på skulderen til en somalisk mor og forklart at barnet hennes har rakitt fordi ingen fortalte henne om D-vitamin.

Men han har lest noen bloggposter av en australsk epidemiolog. Og nå skal han fortelle meg hva forskningen sier.

Hør Marvati i Helsemagasinets podkast: – Fastlegen er utslitt!

Feil konklusjon

Han bygger argumentet sitt på Endocrine Society 2024 og Gideon Meyerowitz-Katz sin Substack-serie «There’s No Such Thing As A Vitamin D Deficiency.» Catchy tittel. Feil konklusjon.

Endocrine Society fjernet sine spesifikke terskelverdier, men Tjomlid later som om de sa «D-vitamin er meningsløst.» Det sa de ikke.
De sa: vi kan ikke sette et universelt tall som gjelder alle. Så anbefalte de empirisk tilskudd til eldre, gravide, barn og folk med prediabetes. Uten testing. Bare gi det.

Det er ganske nær det jeg skriver. Men det passer ikke Tjomlids narrativ, så han hopper over det.

Mega-trialene. VITAL. D-Health. WHI. Tjomlid elsker disse studiene. 25 000 deltakere! 36 000 deltakere! Ingen effekt!

Men vet du hva gjennomsnittlig D-vitaminnivå var hos deltakerne? Rundt 75 nmol/l. De hadde allerede nok. Å gi D-vitamin til folk som allerede har nok D-vitamin og konkludere at D-vitamin ikke virker, er som å gi paraply til folk innendørs og konkludere at paraplyer ikke beskytter mot regn.

Her kan du lese Tjomlids svar på Marvatis kritikk.

HUNT-studien viser at de fleste nordmenn mangler vitamin D

I HUNT-studien hadde 64 prosent av norske voksne for lave nivåer om vinteren. I Tromsø hadde 60 prosent av ungdommene mangel. Pakistanske kvinner i Oslo: median 21 nmol/l. Somaliske gravide i Stockholm: median 11. En tredjedel under 10.

Tjomlid nevner ikke disse menneskene med ett ord. Han kritiserer meg for å bruke studien Martineau 2017 uten å nevne 2025-oppdateringen. Det er rettferdig kritikk. Jeg burde nevnt den.

Men konteksten er viktig. Martineau viste NNT på 4 hos de under 25 nmol/l. Behandle fire, forhindre én infeksjon. Den generelle effekten ble svakere i 2021 og 2025 fordi nyere studier inkluderer færre med mangel. Effekten utvanner seg i friskere populasjoner, det er grunnleggende epidemiologi. Tjomlid presenterer det som om hele funnet er falsifisert. Det er det ikke.

Tjomlid cherry-picker minst like mye som han anklager meg for å gjøre. Han drar fram to eldre og mindre meta-analyser. Han nevner ikke at de hadde færre deltakere og andre inklusjonskriterier.

Beinskjørhet og vitamin D

Beinskjørhet: Tjomlid siterer studier som viser at D-vitamintilskudd ikke reduserer bruddrisiko hos friske eldre med ukjent D-vitaminstatus. Og bruker det som bevis for at D-vitamin ikke betyr noe for skjelettet. Men Chapuy-studien fra 1992, som han ikke nevner, viste 43 prosent reduksjon i hoftebrudd hos sykehjemskvinner med gjennomsnittlig D-vitamin under 20 nmol/l.

Bischoff-Ferrari fant 26 prosent reduksjon med 700 til 800 IE daglig. Hos dem med mangler virker det. Mønsteret er konsistent. Ingen effekt i tilstrekkelige populasjoner er forventet. Det er ikke et argument mot å behandle vitamin D-mangel.

Tjomlid bruker egen erfaring som argument. «Jeg har tatt D-vitamin uten å merke noe.» Han sammenligner meg med VitaePro-selgere, healere og bergkrystaller. Morsomt, men ikke et argument. En mann uten medisinsk kompetanse latterliggjør fordi det er enklere enn å forholde seg til nyansene.

Hva gjør vi med nordmenn om vinteren?

Når en blogger uten medisinsk utdanning sammenligner en fastlege med en krystallhealer, anklager ham for å jage likes og avslutter med å ønske at leger holder kjeft, da er det ikke epistemisk ydmykhet. Det er arroganse pakket inn i vitenskapelig språk.

Så det viktigste som Tjomlid aldri kan svare på

Hva gjør vi med 64 prosent nordmenn om vinteren?
Hva gjør vi med innvandrerne på 11 til 28 nmol/l?
Hva gjør vi med de somaliske gravide?
Hva gjør vi med ungdommene i Tromsø?

Sier vi «evidensen er usikker, vent med tilskudd til vi har perfekte data»? Mens barna får rakitt og mødrene får osteomalaci?

D-vitamin koster noen kroner. Det er dokumentert trygt. Endocrine Society anbefaler empirisk tilskudd til risikogrupper uten testing. Og vi bor i et land uten sol i åtte måneder. Da er vi risikogruppe!

Perfekte data kommer kanskje aldri. Men vinteren kommer hvert år, og pasientene mine sitter på kontoret mitt hver mandag morgen.

Hvem sitter på kontoret ditt, Tjomlid?