Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > To provoserende forskere

To provoserende forskere

Debatten om flåttoverførte sykdommer har rast spesielt sterkt de siste månedene. Midt i konfliktens sentrum står de pensjonerte biologene Ivar Mysterud og Morten Laane.

Tekst Iver Mysterud     Foto Morten Laane, Ola Sæther/Apollon og Shutterstock

Det har alltid blåst friskt rundt min far Ivar Mysterud, enten han har forsket på rovdyr eller dødelighet av sau i norsk utmark. Den taleføre biologen lar gjerne mediene få ta del i sin forskning, men han hadde aldri drømt om at grunnforskning på borreliabakterier og andre flåttoverførte sykdomsorganismer skulle skape så voldsom debatt. Han og en av Norges fremste eksperter på mikroskopering, Carl Morten Motzfeldt Laane, har studert blodet til personer som etter flåttbitt er blitt rammet av utmattelsessyndrom (ME). De har brukt en variant av enkle mikroskopteknikker som tidligere var vanlige også ved Universitetet i Oslo (UiO) for syfilisbakterier, men som nå nesten er gått ut av bruk. I stedet brukes hypermoderne analyser av DNA og immunologiske metoder, som dessverre i praksis har varierende kvalitet. Mikroskopiteknikken minner om en titt i en slags Pandoras eske, og resultatene har falt en del toneangivende medisinere tungt for brystet. Debatten om hva som feiler flåttbitte personer som er blitt kronisk syke og tester negativt på helsevesenets standardtester, er hard og bitter. Mye prestisje står på spill. Lider de av en kronisk lavgradig infeksjon, eller skyldes plagene senvirkninger etter en borreliainfeksjon? Midt i skuddlinja står tusenvis av fortvilte mennesker som ikke får den hjelpen de trenger, verken når det gjelder diagnose eller behandling.

De to forskerne har i en femårsperiode undersøkt blodet til personer med ME-symptomer og som mistenkes å være rammet av borreliose. I en rekke tilfeller er det påvist spiroketer (spiralsnodde bakterier) som med stor sannsynlighet er borreliabakterier. Tidlig i 2013 hadde forskerne fått så mye erfaring med den nye metoden at de valgte å publisere den i et internasjonalt tidsskrift.1 Laane lot seg da intervjue på fjernsyn,2 noe som skapte stor oppmerksomhet.

Den nye metoden er standardisert, pålitelig, reproduserbar, billig og enkel å bruke (se ramme). Den kan bety et vendepunkt i diagnostisering av borreliose og til at kronisk borreliose blir anerkjent som sykdomstilstand, forutsatt at framtidig forskning bekrefter at det faktisk er borreliabakterier de observerer.

Annonse:

Pasientstorm

Da Universitetet i Oslos forskningsmagasin Apollon omtalte den nye metoden med mikroskopering i mai, fikk Aftenposten samtidig lov til å gjengi utdrag av artikkelen.3,4 Det er ingen overdrivelse å påstå at dette førte til et ramaskrik både hos fagfolk og kronisk syke. Laane og Mysterud fikk en rekke kritiske henvendelser fra fagfolk, men holdt samtidig på å drukne i henvendelser fra fortvilte personer som ønsket å bli testet. De fleste var fra Norge, en del fra Sverige, enkelte fra andre europeiske land og én til og med fra USA. Før sommerferien fikk de bortimot tusen henvendelser, så det er liten tvil om at mange ikke får den hjelpen de har behov for av helsevesenet.

Fortsatt strømmer det inn henvendelser fra fortvilte mennesker til Mysterud og Laane, som har brukt mye tid på å svare at de ikke har kapasitet til å få undersøkt blodet til alle. De har derfor opprettet en venteliste. Parallelt publiseres det i mediene, inkludert sosiale medier, stadig kritiske utspill mot metoden og de to forskerne fra medisinske fagfolk.5 Vi har derfor bedt om å få de to biologenes syn på debatten.

Kritikk

Hva er den viktigste kritikken som er kommet mot metoden?

– Vi har fått høre at metoden ikke er dokumentert fordi vi ikke sikkert kan vite at det er borreliabakterier vi ser i mikroskopet. Til det må man bruke andre metoder for å artsbestemme det vi ser, svarer Mysterud. Han legger til at denne kritikken er berettiget, men at deres engelske fagartikkel kun er en første beskrivelse av metoden. – Vi ønsket ikke å holde kortene tett inntil brystet med hvordan vi arbeidet og skrev derfor ut et rent metodisk arbeid hvor vi presenterte en teknisk beskrivelse av mikroskoperingen sammen med noen kommentarer. Planen er å følge opp metoden i videre forskning, men grunnet manglende finansiell støtte og omfattende tidsbruk på å svare fortvilte mennesker har vi så langt ikke gjort dette, fortsetter Mysterud.

– Vi vet imidlertid at vi ser spiralformede bakterier, og det er ikke mange slike som kan overleve i blodet, bare syfilisbakterien, borreliabakterien og en bakterie som kan lekke fra betent tannkjøtt, poengterer Laane. – Når vi i tillegg vet at disse personene har vært bitt av flått, sier det seg vel selv hvilken art som er mest sannsynlig, sier Mysterud.

Falske bakterier

Det er innvendt at dere i mikroskopet ikke ser spiroketer, men proteinrester fra blodceller under nedbrytning eller andre artefakter, såkalte pseudospiroketer. Hva sier dere til en slik innvending?

– Proteinrester fra blodceller under nedbrytning går ikke inn og ut av røde blodceller i ordnete mønstre, svarer Laane – bevegelsene er karakteristiske for levende strukturer. – Vi studerer levende organismer og har filmet spiroketene når de går ut og inn av røde blodceller. Innvendingen om psevdospiroketer er misforstått og irrelevant, fortsetter han.

Diagnostisering

Etter at dere har sett på tallrike blodprøver, har mange fått vite at de har sannsynlig borreliose. Er det riktig av dere som biologer å stille medisinske diagnoser?

– Vi stiller ingen diagnoser, men har rapportert hva vi finner i blodet basert på omfattende biologisk kunnskap. Vi er godt kjent med at blod i mange pattedyr og fugler kan inneholde en rekke positive, nøytrale og sykdomsframkallende organismer som ofte ikke fører til sykdom. Dette tilsvarer normaltilstanden i naturen, hvor et økologisk samspill av bakterier og andre mikroorganismer i små økosystemer er resultat av flere tusen eller millioner års evolusjon. For eksempel kan tilsynelatende friske seler ha en rekke mer eller mindre velkomne ”samboere” inne i seg, forklarer Laane. – Vi uttaler oss derfor av prinsipp ikke om hvorvidt eventuelle Borrelia-funn i blodprøver har bevirket den aktuelle sykdommen. Det er legenes oppgave, presiserer Mysterud.


Ny mikroskopisk metode

De to biologenes metode er primært utviklet for å oppdage levende spiroketer og bakteriestadier uten cellevegg i blodet til pasienter med mistanke om kronisk borreliose. De ser på blodprøver ved hjelp av klassiske mikroskopiteknikker – fasekontrast og fluoresence (selvlysende).

Metoden søker å få spiroketer i røde blodceller til å bli synlige etter 24-48 timers lagring i romtemperatur, og i tillegg kan man se cyster og andre stadier uten cellevegg. Det ideelle er blod fra en fingertupp eller øreflipp, men man kan også bruke EDTA-tilsatt blod tatt for eksempel på et legekontor eller en helsestasjon, forutsatt at den blir analysert innen én-to dager. Et viktig aspekt ved metoden er å redusere oksygennivået og skape anoksiske forhold i blodprøvene kombinert med tilsetning av kjemikalier. Reduksjonen av oksygeninnholdet i prøvene ser ut til å bidra til at bakteriene kommer ut av de røde blodcellene og lettere kan observeres og avbildes.

Støtte fra fagfolk

I mediene dominerer all kritikken dere har fått fra toneangivende fagfolk. Har dere fått støtte fra leger og forskere?

– Ja, i høyeste grad, svarer Mysterud. – Vi er blitt kontaktet av leger som er pinlig berørt av sine kollegers oppførsel. En rekke leger synes også mikroskopi som metode er interessant. Enkelte har sagt de gjerne blir med på forskning. Andre er opptatt av å få testet blodet til en rekke av sine kronisk syke pasienter med mistenkt borreliose, og flere leger har vært hos oss og fått analysert blodet til sine syke barn. Det er imidlertid ikke den omfattende støtten fra leger som preger mediebildet. De færreste ønsker å tone flagg og få sine toneangivende kollegers vrede mot seg, sier Mysterud.

– Midt i all kritikken synes vi det er ekstra hyggelig at Folkehelseinstituttet har invitert oss med på et forskningsprosjekt der hovedsaken er å studere diagnostikken av borreliose. Dersom det blir noe av, skal ulike fagfolk i dette prosjektet teste de diagnosemetodene som er i bruk, samtidig som vi undersøker hva vi ser i mikroskop, sier Laane. – Dette er et forbilledlig initiativ. Istedenfor å krangle om ulike metoder i mediene, spre usikkerhet om kompetansen i helsevesenet og frykt blant kronisk syke mennesker, bør forskere slå seg sammen for å finne ut av hvor skoen trykker, fortsetter Mysterud.

Støtte fra syke personer

Hva slags respons har dere fått fra dem dere har undersøkt blodet til?

– Bare positive. Enkelte har med molekylærbiologiske metoder i utlandet fått bekreftet at de lider av omfattende infeksjoner, blant annet ved laboratorier som er anerkjent innen legemiljøer også her i landet, svarer Laane.

Flere infeksjoner

Laane og Mysterud tok på forsommeren 2013 i bruk en tilpasset variant av tradisjonell mikroskopiteknikk (giemsafarging) for malariapåvisning for å lete etter blodparasitten Babesia hos kronisk syke med mistenkt borreliose. Babesia kan i likhet med borreliabakterien overføres av flått. Parasitten farges normalt bare svakt og blir oversett på vanlige medisinske laboratorier, men ved enkel modifikasjon av metoden blir de langt mer synlige. En stikkprøve på undersøkelse av blodet til åtte syke med mistenkt kronisk borreliose påviste Babesia hos sju.6

Hvordan kan dere være så sikre på at dette er Babesia?

– Mikroskopi regnes å være ”gullstandard” når det gjelder å påvise Babesia. Denne parasitten har nemlig et særtrekk som ikke kan forveksles med noen annen blodparasitt eller bakterie. Den danner i løpet av sin livssyklus en malterserkors-liknende struktur som består av to korslagte parasitter med nær fullført deling. Dersom man påviser dette korset, er det Babesia, sier Laane.

Ifølge Folkehelseinstituttet er det bare ett offisielt påvist tilfelle av babesiose hos menneske i Norge (i 2007). Funn av Babesia hos sju av åtte undersøkte personer må vel derfor antas å være enda mer kontroversielt enn at mange ME-syke kan ha borreliose?

– Det er nok enda mer kontroversielt for dem som overhodet ikke ønsker å akseptere vår arbeidsmetode. De synes uansett å ha gjort seg opp sin mening, sier Mysterud. – Til de som mener mikroskopiske observasjoner av spiroketer i blodbanen er vanskelige å tolke, kan vi si at dette ikke gjelder Babesia-gruppa. Her kan vi med enkle metoder direkte iaktta strukturer i livssyklus, blant annet det omtalte malteserkors-stadiet, som er et sikkert kjennetegn på denne gruppa. Her kan man derfor ikke dra forhold forbundet med selve mikroskoperingen i tvil, legger Laane til. – Tilstedeværelsen av Babesia i langtidssyke etter flåttbitt kan forklare hvorfor mange fortsatt er syke etter behandling med antibiotika. Det er noe ”annet” og mer enn borreliabakterier som gjør seg gjeldende. Mange leger som sliter med behandling av langtidssyke vil nok nikke aksepterende til det. Våre foreløpige undersøkelser tyder på at Babesia kan være en nesten obligatorisk tileggsinfeksjon i langtidssyke personer. Det er imidlertid foruroligende at disse blodparasittene tilsynelatende kan forekomme nokså hyppig blant langtidssyke her i landet, uten at noen i helsevesenet synes å være oppmerksom på det, legger Mysterud til.

Drivkraft

Hva driver egentlig to pensjonerte biologer til å forske på så kontroversielle temaer?

– Nysgjerrighet og lyst til å utføre original, egendefinert forskning, svarer Laane. – Forskningen ved UiO er sterkt preget av offisielle satsingsområder og Forskningsrådets politikk, mens fri forskning er underrepresentert. Også UiOs rektor har oppmuntret til at forskere tar opp omdiskuterte emner, fortsetter han. – Vi søkte og fikk formell tillatelse fra Helse Øst i 2010 for disse undersøkelsene, som også omfatter en uferdig DNA-del. En formell klage fra en tidligere Folkehelsedirektør førte til at UiO anmodet oss om å innstille forskningen inntil det var avklart om vi hadde brutt de formelle reglene. Dette er situasjonen nå, forklarer Mysterud. –Om forskningen blir innstilt ved UiO, vil den fortsette med andre aktører utenlands, legger Laane til.

– Vår generelle erfaring er at mange mennesker er kronisk syke i Norge, altfor mange. De får ikke nødvendig oppfølging og behandling under de rådende forhold. Disse menneskene trenger hjelp , og vi bør derfor ikke først og fremst tenke på å ”vinne” den faglige profesjonskampen som så åpenbart kommer til syne i debatten omkring borreliose, avslutter Ivar Mysterud og Morten Laane.

Kilder:

1.  Laane MM, Mysterud I. A simple method for the detection of live Borrelia spirochaetes in human blood using classical microscopy techniques. Biological and Biomedical Reports 2013; 3: 15-28.

2.  Meling S. Flåttsyke nordmenn kan ha blitt feilbehandlet i en årrekke. www.tv2.no 16.2.2013 (http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/flaattsyke-nordmenn-kan-ha-blitt-feilbehandlet-i-en-aarrekke-3990023.html).

3.  Nickelsen T. Klassisk mikroskopi avslører borreliabakteriene. Apollon 2013; 23 (2): 8-10.

4.  Skogstrøm L. – Kan finne flåttbakterier. Aftenposten Nyheter 8.5.2013: 6.

5.  Nickelsen T. Sterke reaksjoner på Apollon-oppslag. Apollon 2013; 23 (3): 46-7.

6.  Laane MM, Mysterud I. Babesia, vanlig hos antatte borreliosepasienter? Biolog 2013; 31 (2): 23-5.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami