Kategorier
Trådløs kommunikasjon – en trussel for kommende generasjoner?
Lege Sigurd Nes med praksis i Bærum er sterkt engasjert i debatten om stråling fra trådløs kommunikasjon og andre moderne installasjoner. Hans interesse for slike problemstillinger ble vekket av pasienter med uforklarlige symptomer.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock og Iver Mysterud
Flere saker har de siste årene gjort Nes kritisk til norske helsemyndigheters håndtering av visse saker. Én er deres håndtering av vaksineskadde etter meningokokkforsøket 1988-94, en annen kampanjen for svineinfluensavaksinering i 2009 og en tredje rapportene om alvorlige bivirkninger av kvisemiddelet Roacutane. – Mange har fått ødelagt livet, mener Nes. – Dette har vekket den opposisjonelle i meg, og vi er nå vitne til at det utfolder seg en kanskje enda mer alvorlig sak for våre øyne, nemlig effekten av ikke-ioniserende stråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi, fortsetter han. – Dette gir en helt ny stressituasjon fordi det dreier seg om en miljøfaktor som evolusjonært sett er helt ny, sier legen.
Nes understreker at elektromagnetisk belastning påvirker alle, selv de som virker og føler seg friske. Han mener at slik teknologi kan skade mennesker i alle aldre, inkludert fostre og nyfødte, dyr og andre livsformer. En for ham viktig læremester, professor dr.med. Olle Johansson ved Karolinska Institutet, uttalte allerede på 1980-tallet at ”den massive forstyrrelsen av grunnleggende biofysiske livsfunksjoner i alt levende som kommer fra menneskeskapte tekniske elektromagnetiske felt, er det største biomedisinske fullskala eksperiment i menneskehetens historie.” – Dette utsagnet er seinere blitt støttet av mange eksperter på området, sier Nes. – Tusener av leger og forskere har underskrevet på en rekke advarende appeller og resolusjoner, fortsetter han.1,2,3 Nes forteller at EUs høyeste miljømyndighet EEA (European Environment Agency) i 2009 ba om at medlemslandene omgående iverksatte føre-var-tiltak mot stråling. EU-parlamentet sluttet seg samme år til anmodningen,4 og Europarådet har kommet med to innstendige advarsler og oppfordringer. EEA advarer sterkt mot farene for at menneskeskapt elektromagnetisk stråling kan forstyrre alt levende, med dramatiske biologiske følger på kort og lang sikt.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Sigurd Nes»]Sigurd Nes (f. 1955) er utdannet lege fra Universitetet i Oslo (1982) og spesialist i allmennmedisin (1998.). Han arbeider til daglig på Eikeliklinikken i Bærum utenfor Oslo.[/gdlr_box_icon]
Advarsel fra barnelegeforeningen i USA
I august 2013 sendte Barnelegeforeningen i USA (American Academy of Pediatrics) en sterk advarsel til USAs strålevernmyndigheter.5 Advarselen ble stilet til to sentrale ledere i helsebyråkratiet og uttrykte sterk bekymring for virkningene av trådløs teknologi, spesielt for fostre, barn og ungdom. På vegne av 60 000 barneleger oppfordret foreningen til å revidere eksisterende retningslinjer og erstatte dem med langt strengere regler som beskytter barn og gravide.
Nes stiller seg hundre prosent bak disse bekymringene. – I strålingsdebatten er barn særlig viktige fordi de er under utvikling og derfor mer sårbare. Barn lever historisk sett i et sterkere strålingsmiljø enn noen gang tidligere, og strålingsbelastningen øker stadig fordi vi anskaffer stadig mer teknologi som sender ut radiofrekvent stråling. Snart får vi enda en ny strålekilde, de såkalte smartmålerne som skal installeres i alle husholdninger for fjernavlesning av strømforbruket, sier Nes hoderystende. – Jeg savner en folkebevegelse mot disse målerne, sier han.
Legen framhever at det er godt dokumentert at ikke-ioniserende stråling kan ha negative helsevirkninger.6 Studier viser at stråling fører til økt transport av fremmedstoffer over blod-hjerne-barrieren. Hjernebølgeaktiviteten forandres, og signalstoffer, særlig stresshormoner, frisettes i så store mengder at de skaper ubalanse. I tillegg svekkes immunsystemet, det genetiske materialet (DNA) skades, og fruktbarheten reduseres. Nes trekker fram at oksidativt cellestress er en sentral virkningsmekanisme i mange sykdommer. – Slik stress er en sannsynlig hovedmekanisme for virkningene av denne typen strålingseksponering, sier han.
En rekke internasjonale organisasjoner med WHOs kreftpanel i spissen viste i mai 2011 til at mobilstråling og stråling fra trådløse nett kan være kreftframkallende.7 – Norske myndigheter tillater at våre barn befinner seg i et potensielt kreftfremkallende miljø 24 timer i døgnet år etter år. Som en parallell kan man tenke seg at de tillot at ventilasjonsanlegg på skoler og privat støtvis sendte ut en liten dose kreftramkallende asbeststøv. Også når det gjelder stråling, er det innlysende at vi må bruke føre-var-prinsippet, sier den engasjerte legen bestemt.
Strakstiltak
– Barnas miljø kan beskyttes ved at hjem, skoler og barnehager forbinder internett og telefoni med kabler. I tillegg kan man fjerne alle sendemaster i nærheten av der barn og unge oppholder seg mye, som idrettsanlegg. De nevnte målerne bør for all del ikke installeres, og folk bør redusere bruk av trådløse barnevakter (”babycall”) mest mulig, sier Nes. – Vi kommer ikke utenom føre-var-prinsippet hvis vi ønsker å beskytte barnas og kommende generasjoners helse. Ved Steinerskolen i Bærum og på Ringerike samt Abel ungdomsskole i Gjerstad har skole- og kommuneledelsen satt ned foten for bruk av trådløs kommunikasjon. De er pionerer og forbilder, og jeg håper at slike tiltak vil føre til liknende tiltak ved en rekke andre skoler, fortsetter han.
Nes er kritisk til at mobiloperatører har nesten helt frie tøyler når det gjelder å oppføre egne sendemaster. – De bør pålegges å samarbeide om ett mobilnett. Dagens parallelle nett er helt unødvendige, mener Nes. – En samordning kan gi langt mindre strålingseksponering ved at man bruker færre master og liknende installasjoner, fortsetter han.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Utdaterte grenseverdier»]Nes poengterer at dagens grenseverdier i de fleste land baserer seg på ”det termiske dogmet”: Grenseverdiene skal hindre oppvarming over 1 grad Celsius i løpet av seks minutter av en modell av et voksent menneskes hode. – Dessverre overser de totalt alle de biologiske virkningene av elektromagnetiske felt (EMF) som ikke er av termisk natur. Grenseverdiene tar heller ikke hensyn til langtidseksponering 24 timer i døgnet år ut og år inn av stråleverdier som dels er av størrelsesorden 1 milliard milliarder (1018) ganger sterkere enn den naturlige forekommende bakgrunnsstrålinga, sier Nes.[/gdlr_box_icon]
Bekymring for kommende generasjoner
Nes mener at det finnes en overveldende vitenskapelig dokumentasjon på at den teknisk skapte ikke-ioniserende stråling, påvirker oss negativt. Dette gjelder også for intensiteter som er langt svakere enn de fastsatte grenseverdier.6 – Det kommer jevnlig ut nye studier som underbygger dette, sier han. – Data viser at stadig flere rammes av kreft i hodet, og barn er særlig utsatt. Men det som virkelig er skummelt, er at slik stråling ser ut til å påvirke arvestoffet negativt. Studier på dyr viser blant annet at stråling kan føre til nedsatt sædkvalitet. Dersom slike studier kan overføres til mennesker, kan vi frykte misdannelser som for alvor først kommer til å vise seg etter 4-5 generasjoner, fortsetter Nes bekymret.6
Fagfolk delt i to grupper
– Erfaringene fra myndighetenes svineinfluensakampanje viste at legestanden ble delt i to. Én gruppe var åpen for det positive budskapet i kampanjen, mens en annen var grunnleggende skeptisk og lot seg ikke overbevise av det enorme presset standen og befolkninga ble utsatt for, sier Nes. – Slik skepsis har ofte vist seg å være berettiget. Legestanden synes delt i to leire, men flere og flere kolleger viser en økende forståelse og bekymring. Leger har jo en biomedisinsk grunnutdanning som gjør at de kan gjennomskue den ensrettede informasjonen som myndighetene gir. Samtidig må jeg på standens vegne beklage at de fleste har blind tillit til myndighetene, fortsetter legen. Nes mener at disse kollektivt lider av ”kronisk obstruktiv hjernesykdom”. – For dem er bare det som samsvarer med egen virkelighetsforståelse som er korrekt, sier han, og tenker ikke bare på strålingsproblematikk, men også andre problemstillinger.
– Folk er generelt redde for å si eller mene noe annet enn det som er opplest og vedtatt av majoriteten, sier Nes. – Dette er uheldig ikke minst i møtet med nye syndromer og sykdommer som det i utgangspunktet kan være vanskelig å finne årsakene til.
Ensrettede komiteer
– Når det offentlige utnevner komiteer for å utrede årsaker og virkemidler i forbindelse med ulike helseproblemer, har de tendens til å velge fagfolk med ”majoritetsbakgrunn”. Dette gjøres trolig bevisst i en del tilfeller, da det er en kjent måte å utøve makt på, sier Nes. – Vi trenger komitemedlemmer med ulike tilnærminger slik at utredningene blir uhildete og vitenskapelige kontroverser synliggjort, fortsetter han.
Nes mener at utfallet av ekspertkomiteen som i Norge nylig behandlet strålingsproblematikken,8 var gitt på forhånd fordi utvalgets medlemmer i utgangspunktet var sterkt posisjonert i én forestilling. Flertallet mente at kun stråling som gir oppvarming i vev over en viss grense, bør anses for helsefarlig. – Grenseverdier som angivelig skal beskytte oss, er utarbeidet med bakgrunn i dette premisset. Konsekvensen er at grenseverdiene ikke gir tilfredsstillende beskyttelse, siden omfattende forskning viser at langt svakere stråling enn grenseverdiene har biologisk negative effekter, sier Nes. Han mener derfor at myndighetenes grenseverdier ikke er biologisk forankret. Nes legger til at nevnte ekspertgruppes utredning, på tross av en kritisk motrapport9,10 som ikke ble tatt hensyn til, nå utgjør norsk offisielt syn på ikke-ioniserende stråling.
– På strålingsfeltet kunne vi hatt behov for en ”Gjørv-kommisjon” som var bredt sammensatt av fagfolk med ulik bakgrunn. Først da kunne vi fått en uavhengig og troverdig gjennomgang av viktige problemstillinger forbundet med stråling, mener Nes.
Globalt engasjement
Nes mener vi befinner oss i en historisk avgjørende periode hvor vi er avhengig av at noen sier fra på vegne av det globale fellesskapet. – I Sverige finnes mange forbilledlige, markante fagfolk som ikke er redde for å si fra om strålingsproblematikken. Ett eksempel på en ”verdensvarsler” er professor Olle Johansson ved Karolinska Institutet, som i flere tiår har forsøkt å vekke kolleger og myndigheter verden over, sier legen. Han opplyser at det finnes kritiske miljøer i Ørebro med forskergruppa til kreftspesialisten professor Lennart Hardell, og i Lund finnes forskergruppa rundt professor i nevrokirurgi Leif Salford. – I disse gruppene finnes en rekke kompetente, uavhengige forskere med kompetanse på effekter av ikke-ioniserende stråling. Dessverre blir det stadig vanskeligere for dem å få finansiell støtte til forskningen, beklager Nes, og legger til at vi ikke har slike markante personligheter og fagmiljøer i Norge.
Pressens rolle
Nes er glad for at det i Sverige finnes en modig journalist, Mona Nilsson, som har ført en utrettelig kamp mot mobilstråling.11 Han anbefaler sterkt hennes bok Mobiltelefonins hälsorisker. Fakta om vårt tids största miljø- og hälsoskandal.12 – I boka Folkefiender av Trond Skaftnesmo blir for øvrig professor Johansson portrettert sammen med andre verdensvarslere på vaksinens og den genmodifiserte matens område. Boka er mer spennende en kriminalroman, synes Nes.13,14
– Heldigvis har vi i Norge organisasjonene Folkets strålevern15 og Foreningen for eloverfølsomme (FELO)16, som har utført et viktig arbeid gjennom flere år. Basert på signaler fra utlandet og forskere, er myndigheter og fagfolk i en rekke land i ferd med å endre oppfatning, sier Nes.
Som eksempel nevner han at den belgiske helseministeren Laurette Onkelinx i februar 2013 annonserte at det ble forbudt å selge mobiltelefoner til barn under sju år i butikker og på internett grunnet strålingsfare.
Et framtidig ”Nürnberg-tribunal”
Svineinfluensaen i 2009 er ett område hvor Nes mener at myndighetene har taklet dårlig, ikke-ioniserende stråling et annet. Den norske konsensuskulturen er streng, og få eller ingen tør å si offentlig noe som går utover enigheten selv om de er fullt klar over en omfattende forskning som underbygger negative helseeffekter av ikke-ioniserende stråling. Andre som tier, er bare uvitende. Helsepersonell har imidlertid plikt til å holde seg informert. – En slik uvitenhet og taushet kan ikke vare i lengden, mener Nes og ser for seg et framtidig ”Nürnberg-tribunal” som belyser alle de negative effekter som man nå ser konturene av. – De ansvarlige må ikke slippe unna, sier han.
– Folk er rett og slett ført bak lyset i strålingssaken, mener Nes. – Helsemyndighetene har forsømt sin informasjonsplikt og later som om det ikke eksisterer en vitenskapelig kontrovers på området. Folk får derfor ikke høre om forskning som viser negative effekter av ikke-ioniserende stråling, eller om advarslene som kommer fra seriøse forskere og institusjoner, fortsetter han.
Gryende oppvåkning
– Selv i ”alternative” legekretser sitter strålingsproblematikken langt inne, så vi har en lang vei å gå, medgir Nes. Han legger like fullt til at det skjer en gryende oppvåkning blant norske leger. – Blant annet synes noen sykehusleger det er påfallende mange pasienter med visse typer hjernesvulster for tiden, og dette er nettopp noe av det man kan forvente med dagens bruk av trådløs kommunikasjon, forklarer Nes. Han legger til at de fleste fagfolk som går grundig inn i strålingsproblematikken, nærmest får hakeslipp over antallet studier som har funnet negative helseeffekter. Mange av dem er oppsummert i rapporten BioInitiative 2012,6 som tidligere er omtalt i VOF.17 – Selv om det opplagt trengs mer forskning på disse problemstillingene, tilsier føre-var-prinsippet at vi bør handle nå, mener Nes.
– Mitt håp er at Helsedirektoratet kommer på banen i strålingssaken og får fram et mer nyansert syn. Dette har de vist vilje til i amalgamproblematikken, sier Nes.
– I mellomtida bør alle som kan, redusere strålingsbelastningen mest mulig. De eloverfølsomme gjør det fordi de allerede nå merker ubehag. Resten av befolkninga bør gjøre det for å forebygge helseplager og sykdom i framtida. Dessverre velger mange å innta en trosholdning, ”dette tror jeg ikke på”, fordi de stoler på forsikringene til kommersielle aktører og myndighetene. En slik passiv holdning gjør at folk viderefører sine vaner i omgangen med mobiltelefoner og trådløse rutere. Imidlertid er det gledelig å se at unge i alderen 18-25 år langt lettere oppfatter situasjonen enn 30-åringer og eldre, og derfor trolig kommer til å engasjere seg mer aktivt i framtiden, avslutter den engasjerte legen Sigurd Nes.