TRANSCEND-nettverket formidler vårt ernæringsbudskap

Undertegnede ble 12. desember 2018 forespurt av Johan Galtung om prinsipper for optimal ernæring i forbindelse med et møte han i desember hadde i Alfaz del Pi i Alicante. Jeg sendte ham en e-post om temaet, og innholdet formidlet han på et møte i forbindelse med at den lokale borgermesteren ønsket å fokusere på helse i 2019. Den 3. januar ble den brukt i en nyttårshilsen til alle som er tilknyttet TRANSCEND, og 7. januar la innholdet grunnlag for hans 568. leder.¹

Tekst Johan Galtung     Oversatt/redigert Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Velkommen 2019, et år for helse!

Hvis 2018 var Året for migrasjon, et nøkkeltema, ser 2019 ut til å kunne bli Helseåret. Mange verdensledere sier dette, inkludert tidligere generalsekretær i FN, Ban Ki-moon (tidligere utenriksminister i Sør-Korea, f. 1944).

Enda viktigere er at på denne lille flekken av vår store planet jorda, sier den dyktige borgermesteren i Alfas, Vicente Arques, som ønsker at Alfas skal kalles L’Alfàs, Living LAB Saludable, hvilket betyr ”Alfas, Et levende helselaboratorium”. 

Arques ønsker at helse skal bli en nøkkelfaktor blant andre hensyn – ”innenfor rammen av et komplekst, globalt og gjensidig forbundet lokalsamfunn som finner balansen mellom en konkurrerende, større økonomi, sosial utvikling og bærekraftig miljø og kultur.”

Han ønsker seg også helseturisme: til Alfas i søken etter helse; og i den forbindelse turisme, inkludert reise, hoteller og mat med helse i fokus. 

En rekke møter er allerede viet helse som tema, og flere vil følge. Noen ganske tekniske, inkludert forskning og dialoger om ideelle trematerialer for sykehussenger; noe som ikke sto på listen over globale problemer før møtet, som trakk veksler på alle ressursene i Alicante-provinsen og Universitetet i Alicante. 

Imidlertid deltok mange foredragsholdere: flere knapt 40 år gamle med klare ideer om hva som fører til helse, men som selv ikke så særlig sunne ut. Noen hadde rikelig med fett på gale steder, ølvom på toppen av det hele, mens de slepte føttene etter seg. 

Dette skjer i Spania, hvor gracias a la vida, takk for selve livet uten å takke noen i særdeleshet, verken Gud eller kvinner med en smule mannlige bidrag (hurra for det lille bidraget, forresten).

I en alder av 88 år uten noen lidelser, hvordan ser min helseformel ut?

Måltider med lite karbohydrat: lite brød er enkelt; å unngå sukker og søtsaker ikke like enkelt. Imidlertid er det bedre med en positiv formel: mye ost. Her finnes så mye å velge mellom, for eksempel gorgonzola og taleggio fra Italia: og Frankrike ser ut til å være ”lagd av oster” som brie og camembert. Takk til begge land.

Et grunnleggende poeng med faste er å la fordøyelsesapparatet hvile. La kroppen selv rydde opp i fred og ro mens den reparerer mulige skader. 

En norsk ernæringsspesialist, TRANSCEND-medlem Dag Viljen Poleszynski (viljen@vof.no), legger til en annen dimensjon: ingen mat, faste. Alle fokuserer på hva man bør spise eller ikke, noe som absolutt er viktig; men Poleszynski legger til dietten uten mat; med andre ord: faste.

Et grunnleggende poeng med faste er å la fordøyelsesapparatet hvile. La kroppen selv rydde opp i fred og ro mens den reparerer mulige skader. Fordøyelse krever energi som kroppen kan trenge til andre formål. Poleszynski lister opp noen variasjoner over temaet faste:

• Spis bare 4–6 timer i løpet av 24 timer; drikke vann med sitron. Magen hviler deretter i 18–20 timer; minimum 12–13 timer.
• Spis hver annen dag som vanlig, den andre dager bare litt grønnsaker.
• Faste som skissert ovenfor, men bare en dag i uka.
• Faste i 3–4 dager noen ganger i året for intern rengjøring.
• Faste 7–8 dager en gang i året.
• Terapeutisk faste i tre uker ved sykdom, der maksimal effekt viser seg fra uke 3.

Min egen formel er #1 ovenfor: sein frokost kl. 10, solid lunsj kl. 14, ingen snacks, men mye vann med sitron eller litt Chufi [en drikk av vann, malte tigernøtter, melkeprotein, melk og sukker, 75 kcal/100 ml; red. anm.]. Magen hviler fra kl. 15 til frokost neste dag kl. 10 = 19 timer; Poleszynski anbefaler 18–20 timer.

Legg til smak og estetikk. Maten bør ikke bare være ”næringsrik”, men også ”delikat”, noe som gir enorm nytelse for smaksløkene. Estetikk gir nytelse for øynene; maten har form og farger i likhet med kunst.

Er norsk grovbrød med geitost helt håpløst? Ikke i det hele tatt; skjær en tynn brødskive med smør og ost på toppen og legg til noe fargerikt. Forresten er speilegg og bacon ganske dekorativt.

Mat er mer enn kalorier, protein og vitaminer. Tiden er overmoden for ernæringsfysiologer til å utvide perspektivet. Min kone serverte nettopp deilig hummer, som malte spisebordet med sterk hummerfarge, tilsatt grønne grønnsaker, litt ris og couscous. 

Helse fra mat? Ja, men med smak og skjønnhet. 

Helsefremmende mosjon? Ja, men også med stil og skjønnhet.

Da Winston Churchill fylte 90 år [30.11.1964, red. anm.], ble han spurt om hvordan han hadde klart å leve så lenge med et kosthold som inneholdt mye whisky og sigarer. Han svarte: ingen idrett.

Toppidrettsutøvere har lavere forventet levealder enn mange andre. En årsak er muligens at de bruker kroppen for mye, en annen at de bruker den unaturlig. Mange idretter krever bruk av noen muskler i en grad som skaper asymmetrier som ikke kan være bra for kroppen.

Spaserturer virker greit, men betyr faktisk at man bruker nedre del av kroppen mye mer enn overkroppen. Spaserturer med to staver ville hjelpe.

Svømming og løping er utmerket og er mer symmetrisk. Men in media res, verken for lite eller for mye, alt med moderasjon. Hva med jogging? Maraton? Kanskje ok, men er menneskekroppen tilpasset langdistanseløping? Den er tilpasset korte spurter for å unnslippe fare og til å gå ubegrensede avstander, dersom den får tilført vann og kanskje noen grønnsaker…

Hva med konkurranseidrett? Det kan være morsomt, men er forbundet med problemer: det produserer vinnere og tapere, til og med permanente vinnere og tapere. Førstnevnte soler seg i glansen av ære, sistnevnte fylles av traumer. Ingen av delene er sunt. 

Et samfunn med mange vinnere og tapere syder ikke av helse.

Men forbedrer vi oss ikke nettopp gjennom konkurranse? 

Jo, men det finnes et alternativ: å konkurrere med seg selv for å forbedre seg selv. Man kan formulere sine egne mål, og når de oppfylles, sette seg nye  mål.

Det finnes dessuten et annet alternativ: samarbeidsidrett. To personer kan samarbeide om å holde en badmintonball i lufta så lenge som mulig, men vil ikke de to gjerne konkurrere med andre par? OK, kanskje klarer vi ikke å bekjempe ønsket om å vinne, men vi kan bevege oss i retning av mer samarbeid.

For felles og likeverdig gevinst. Slik kan man frambringe mer horisontale samfunn for personer; samfunn av samfunn; regioner og verdener. Det vil fortsatt være konflikter, men scenen er satt for å bevege oss framover med dialoger i stedet for å være fastlåst i dyp strukturell vold.

Med dette ønsker TRANSCEND våre over 70 000 kontakter verden over og alle andre et 2019 med helse. Dessuten: ha det morsomt – det er av fundamental betydning for helse.

Kilde:

1 Galtung J. Welcome, 2019! A year for health. TMS 7.1.2019. https://www.transcend.org/tms/2019/01/welcome-2019-a-year-for-health/