Skip to main content

Traumebehandling ved bruk av våre instinkter

Du har kanskje hørt om ”kjemp, flykt eller frys”. Dette er naturlig evolverte reaksjoner for å overleve livstruende situasjoner. I en behandling kalt kroppslig erfaringsdannelse (Somatic Experiencing) blir du bedre kjent med disse instinktive mekanismene og lærer å bruke dem aktivt.

Tekst Sissel Aadne Hansen . Foto Vladimir Ivanovic og SETI

Utdanning

Det første kullet med SE-behandlere startet 26. august 2009 og ble fullført i 2012. I 2018 starter kull nummer 5 ifølge hjemmesiden til Somatic Experiencing Instituttet Norge (traumeheling.no). Dette er følgelig et relativt nytt behandlingstilbud i Norge, til tross for at SE-modellen har tradisjoner i USA helt tilbake til 1970-tallet. I Danmark er det allerede utdannet 13 kull.

– Kort sagt blir vi traumatisert av alt vi ikke kan forsvare oss mot, og som overvelder våre naturlige forvarsmekanismer. Det betyr at vi sitter igjen med uhensiktsmessige følelser som kan gjøre oss mindre i stand til å håndtere stress. Instinktivt forsvar mot farer har overlevelse som mål, sier SE traumeterapeut Sarah Zorica Mitic (f. 1956). Hun er overlege i anestesi med en doktorgrad i psykofysiologi (stress og traumer) og har i tillegg tatt flere kroppsorienterte utdanninger, blant annet innen ”Somatic Experiencing®” (videre kalt SE®).

Et vellykket forsvar

SE eller kroppslig erfaringsdannelse er en skånsom, psykosomatisk behandlingsmetode som tar sikte på å normalisere eller stabilisere nervesystemet etter traumer.

– Hovedprinsippet i SE er at enhver aksjon forårsaker en mer eller mindre passende reaksjon, sier Mitic. Hun forklarer at slike forsvarsreaksjoner kan bli ”fastlåst” i nervesystemet hvis vi opplever at det ikke er trygt verken å kjempe eller å flykte. Dersom en hendelse fullstendig overgår vår evne til å håndtere den og flukt eller kamp er nytteløst, er det eneste valget å ”fryse” eller å bli lammet. Det innebærer en frakopling mellom kroppen og bevisstheten.

Et eksempel på dette kan for eksempel være at man opplever et brutalt overfall der våpen er involvert. Det er da alt for farlig å kjempe eller flykte. I stedet blir vi handlingslammet og gjør oss til et mindre synlig mål, eventuelt spiller døde. Selv om vi kommer oss unna etter hvert, fanger ikke nervesystemet opp at dette var et vellykket forsvar, og det vil derfor fortsette å lete etter signaler på at faren er over.

– Nervesystemet vil forsøke å forsvare seg hver eneste gang det opplever noe som minner om våre traumatiske minner ved hendelsen. Hjernen har aldri fått informasjonen fra kroppen om at vi faktisk har overlevd og at faresignalene kan slås av, sier Mitic. Slike låste reaksjoner blir til ulike spenningsmønstre som kan gjenta seg selv i kroppen i årevis. – Hvis vi verken kan flykte eller kjempe, står vi låst og hjelpeløse i en håpløs situasjon. Kroppen er nærmest lammet, og et potensielt funksjonelt svar er blokkert i kroppen og nervesystemet, sier hun.

LES OGSÅ  Betaglukaner mot prostatakreft

SE-behandling er et forsøk på å løse opp de fryste/låste forsvarsreaksjonene, gjenvinne balansen i nervesystemet og å koble på den tenkende hjernen og kroppen. – Målet er å hjelpe klienten til å ”lade ut” nervesystemet uten verken å oppleve sammenbrudd eller frykt, sier hun videre.

”Traumer er den mest unngåtte, oversette, bagatelliserte, avviste, misforståtte og ubehandlede årsaken til menneskelig lidelse.”

Peter A. Levine (2005) 2

Studerte ville dyr

Peter A. Levine (f. 1942) er opphavsmannen bak behandlingsmetoden SE. Levine har en doktorgrad i medisinsk biofysikk, en doktorgrad i psykologi og har jobbet med stress og traumer siden tidlig på 1970-tallet.

Han studerte byttedyrs naturlige evne til å gjenopprette balansen i nervesystemet etter møte med farer og fant at disse ville dyrene sjelden fikk varige mén. Dette skjedde selv om de stadig var utsatt for nær døden-opplevelser og trusler fra andre rovdyr og naturen.

Levine ble oppmerksom på at mennesker ofte får symptomer på å ha vært utsatt for traumer, selv om vi har akkurat samme evnen til regulering som ville dyr. Han skriver derfor i sin bok Traumer sett med barnets øyne at opplevelsene lagres i nervesystemet, ikke i de dårlige minnene om hendelsen.

Vi bærer altså i oss verktøy til å regulere oss selv og gjenfinne balansen i nervesystemet etter møte med farer. Disse verktøyene er instinktivt beskyttende reaksjonsmønstre eller kroppens forsvarsresponser.

– SE-modellen legger vekt på de kroppslige reaksjonene som skjer under en traumatisk eller belastende hendelse. Den retter spesielt oppmerksomheten mot det autonome (ubevisste) nervesystemet og våre instinktive, beskyttende reaksjoner. Disse reaksjonsmønstrene er som oftest frakoblet vår bevissthet, de er ufrivillige, ikke-kognitive og ikke-verbale, sier Mitic.

LES OGSÅ  Effektiv lindring av ”uhelbredelige” smerter med IndreRo

Behandlingsprinsipper

De to viktigste prinsippene i behandlingen er å fremme trygghet og bevegelse. SE-terapeuter bruker ulike teknikker som i små doser framprovoserer ønskede forsvarsreaksjoner. Dette gjør at kroppen klarer å utføre og fullføre de instinktive impulsene som er knyttet til handlingen. Dermed frigjøres det som har ligget ubevisst og ufullendt som spenninger i nervesystemet.

– Den atferden som er knyttet til traumet, kan ”reforhandles” ved stimulering av nervesystemet og kroppen hvis kroppen befinner seg i trygge omgivelser, sier Mitic. Da kan den låste spenningen ledes ut fra kroppen slik at reaksjonsmønsteret endrer seg. Tidligere trodde vi at dersom man ble skadd/traumatisert, var man skadd for livet, men i dag vet vi at nervesystemet endrer seg med nye handlinger og erfaringer. Kroppen vil bevege seg til en tilstand av frys, dissosiasjon, en slags nummenhet eller lammelse, og må da hjelpes til å bevege seg hensiktsmessig, til å flykte eller kjempe.

Nervesystemet og kroppen streber etter og ønsker å være i balanse. Dette kan vi se for eksempel ved at noen knuffer til oss på bussen, eller at bussen bremser brått slik at vi mister balansen. Da reagerer kroppen lynraskt for å gjenvinne balansen og hindre at vi faller og slår oss.

– Balanse er en naturlig tilstand, og kroppen har innebygde mekanismer som opprettholder balansen flere ganger om dagen, sier Mitic. Hun sier videre at SE-behandling er en støtte til våre naturlige evner til å helbrede oss selv. Automatiske reaksjoner på stress er faktisk livsviktige for å kunne opprettholde og komme tilbake i balanse.

– Somatic Experiencing har en plass i enhver medisinsk og psykoterapeutisk behandling. Prinsippene er ikke unike innen traumebehandling, og mange behandlere bruker allerede noen av disse i sin hverdag, avslutter Mitic.

Behandlinga i korte trekk

  • Skape en trygg plass for både klienten og terapeuten
  • Man jobber gjennom timen med ”her og nå”. Klienten lærer å være til stede i sin egen kropp, koblet til sted/omgivelser.
  • Identifisere ressurser:
    – Eksempler på indre ressurser: Klientens intellektuelle og fysiske egenskaper, steder/omgivelser/personer han/hun er glad i, hendelser dr klienten har følt seg sterk.
    – Eksempler på ytre ressurser: Sosialt nettverk, trygge omgivelser osv.
  • Pendulering: som en pendel som rytmisk vinger fram og tilbake beveges og flyttes fokuset fra ressurser til det vonde, fra nåtid til fortid, fra kropp til tanke, og tilbake til ressurser.
  • Titrering: gradvis økning av dosen skal til for å aktivere nervesystemet basert på klientens kapasitet til selvregulering. Det er viktig at nervesystemet lades langsomt ut.
  • Selvregulering: Klienten lærer om forskjellige kroppslige reaksjoner som kan oppstå i forskjellige situasjoner, der han/hun lærer å akseptere disse uten redsel, og å håndtere dem på en konstruktiv måte. På den måten læres nye reaksjonsmønstre.
  • ”SIBAM-elementene”: Sensations/sansing, Images/bilder, Behavior/atferd, Affect/følelser, Meaning/mening eller overbevisning.
  • Egenmestring: Øke klientens tro på egen evne til selvregulering. Terapeutene veileder klienten gjennom selvregulering, speiling og bekreftelse.
LES OGSÅ  Brenner for Bowen-teknikken

Nettsider

Den tredelte hjernen. Lagd av RVTS Sør www.rvtssor.no/aktuelt/tema/Traumeforståelse. Nedlastet 12.3.2018.

Toleransevinduet. Video av RVTS Vest. www.rvtsvest.no/toleransevinduet/. Nedlastet 12.3.2018.)

Nature’s lessons in healing trauma: An introduction to Somatic Experiencing® (SE™), Somatic Experiencing Institute https://www.youtube.com/watch?v=nmJDkzDMllc. Nedlastet 12.3.2018.

http://www.traumeheling.no/. Nedlastet 12.3.2018.

http://se-foreningen.no/#se. Nedlastet 12.3.2018.

https://traumahealing.org/about-us/. Nedlastet 12.3.2018.

https://somaticexperiencing.com/. Nedlastet 12.3.2018.

 

Vil du vite mer?

Du kan finne informasjon om den tredelte hjernen på av RVTS Sør sin hjemmeside. Les mer her: www.rvtssor.no/aktuelt/tema/traumeforståelse (nedlastet 12.3.2018)

Toleransevinduet, informasjonsvideo lagd av RVTS Vest finnes på

www.rvtsvest.no/toleransevinduet (12.3.2018)

En 27 minutters introduksjonsvideo om SE-teori og behandlingsmetode kalt ”Nature’s lessons in healing trauma: an introduction to Somatic Experiencing® (SE™)” og er produsert av Somatic Experiencing Institute.

Du finner den her: https://www.youtube.com/watch?v=nmJDkzDMllc (12.3.2018)

 
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Sissel Aadne Hansen (f. 1977) er utdannet vernepleier fra Høgskolen i Oslo og Akershus (2010). Hun har i tillegg to etterutdannelser fra Høgskolen i Buskerud: Vold i nære relasjoner – menneskerettigheter og profesjonsetikk og Sorg og traumer – når krisen rammer barn og unge. Hansen arbeider som frilansjournalist og skribent.

E-post sisselaahansen@mail.com[/gdlr_box_icon]

 

Kilder:

1. Levine PA, Kline M. Traumer sett med barnets øyne: heling af traumer hos børn og unge. København: Dansk Psykologisk Forlag, 2012.

2. Levine PA. Healing trauma: a pioneering program for restoring the wisdom of your body. Boulder, CO: Sounds True, Inc., 2005.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner