Skip to main content

Tre folkefiender

I dramaet En folkefiende fra 1882 skildret Henrik Ibsen hvordan en sannhetssøker blir forsøkt kneblet av ”den kompakte majoritet”. Boka Folkefiender av Trond Skaftesnesmo beskriver forsøk på knebling av tre nålevende forskere som har avvikende synspunkter på nytten av vaksiner, stråling og genmodifisert mat.

Tekst Iver Mysterud


Forfatter: Trond Skaftnesmo

Tittel: Folkefiender: Om sannhetens pris og vitenskapens sjel

Forlag: Paradigmeskifte

Utgivelsesår: 2012

ISBN: 978-82-93235-04-0

Pris: kr 289 (papirutgave), 261 (e-bok)


Boka omhandler forskerne Andrew Wakefield (vaksiner), Olle Johansson (stråling) og Arpad Pusztai (genmodifisert mat). Felles er at de basert på egne forskningsresultater stiller spørsmål ved oppleste og vedtatte ”sannheter”. Reaksjonen på deres resonnementer fikk dramatiske følger i form av tapte bevilgninger og posisjoner.

Folkefiender er skrevet av Trond Skaftnesmo (f. 1959), som er naturforvalter med hovedfag i filosofi. Dette er et utmerket utgangspunkt for å skrive en bok om slike kontroversielle temaer, som med utgangspunkt i naturvitenskap er svært viktige for samfunnsutviklinga.

Oppbygning

Boka har et forord av dr.med. Tore Midtvedt, professor emeritus fra Karolinska Institutet i Sverige (der Johansson arbeider). Skaftnesmo tar i kapittel 1 opp hvordan vi i dag kan kjenne igjen en folkefiende av typen Ibsens dr. Stockmann blant dagens forskere. Etter dette korte, men viktige kapitlet vies ett omfattende kapittel til hver av de tre ”folkefiendene” (kap. 2-4). I kapittel 5 om ”vitenskapens sjel” tar forfatteren opp en rekke problemer med moderne vitenskap av særlig relevans der forskningsresultater kolliderer med mektige, kommersielle interesser. Diskusjonen understøttes av hele 210 sluttnoter.

”Å kjenne igjen en Semmelweis”

Dette er tittelen på kapittel 1, der Skaftnesmo oppsummerer det velkjente eksemplet med den ungarsk-østerrikske barnelegen Ignaz Philip Semmelweis (1818-1865), som i 1847 offentliggjorde sin oppdagelse om at barselfeber kunne hindres med enkel håndvask. Han ble bryskt avvist av andre leger og autoriteter i sin samtid, ideen latterliggjort, og karrieren fikk en bråstopp. Etter mye motstand ble Semmelweis innlagt på et sinnssykehus der han ble mishandlet og døde etter 14 dager, bare 47 år gammel etter selv å ha påført seg smitte fra en kvinne med barselfeber fra et sår på hånden. Navnet hans står i dag for det mot til sannhet som er forutsetningen for vitenskapens integritet og som kan kalles ”vitenskapens sjel”.

LES OGSÅ  Manipulert studie om autisme og kvikksølv i vaksiner

Hvem er vår samtids ”semmelweisere”? Skaftnesmo påpeker at de ikke finnes på lista over nobelpriskandidater og ”gode forskere”, men ”blant forskere som er blitt utdefinert, utskjelt, latterliggjort, skandalisert og demonisert.” For å få status som en Semmelweis må de i tillegg ha rett i det de påstår, og dette vil selvsagt være sakens kjerne i det enkelte tilfellet. Skaftnesmos tre kandidater til Semmelweis-status har alle fått erfare hets, utstøting og forfølgelse, og som ham arbeider alle med livsviktige spørsmål for samfunnet. De har alle opplevd å bli stemplet som ”folkefiender”. Skaftnesmo mener at dersom de har rett i sak, vil det få dramatiske konsekvenser for mange autoriteter som har kjempet mot deres synspunkter. Som Skaftnesmo sier: ”Ja, om så bare én av dem har rett, vil det garantert endre vår fremtid.” I bokas tre hovedkapitler dokumenterer Skaftnesmo hva de tre forskerne har funnet ut, sagt, skrevet og gjort og hva som har skjedd med dem. Det hele underbygges av omfattende henvisninger til skriftlig litteratur og nettsteder.

”Vaksinekrigen”

Helsemyndighetene mener at vaksinering er et viktig folkehelsetiltak og ser med ublide øyne på fagfolk som offentlig peker på problemer med denne praksisen. Her har de tilsynelatende sammenfallende interesser med vaksineprodusentene. Det fikk den britiske forskeren og indremedisineren Andrew J. Wakefield (f. 1957) merke da han undersøkte hvorvidt MMR-vaksinen (kusma, meslinger og røde hunder) kunne ha medvirket til utvikling av autisme hos barn. Denne saken diskuteres i kapittel 2, en av de mest omtalte og kontroversielle helsedebattene det siste tiåret.1 Skaftnesmo diskuterer sentrale hendelser og hvorfor så mye ble satt inn på å stoppe Wakefield og det han står for, hvilke metoder som ble brukt, utfallet av saken og hvor den står i dag.

Strålingskrigen

Kapittel 3 oppsummerer det som har skjedd med den svenske nevrobiologen Olle Johansson (f. 1953), en pioner som har publisert mye forskning på risikofaktorer forbundet med stråling fra dataskjermer og radiofrekvent, ikke-ioniserende stråling, for eksempel stråling fra trådløs kommunikasjon. Allerede på 1980-tallet arbeidet han med stråling fra datidens dataskjermer, som viste seg å kunne utløse en spesiell hudreaksjon hos enkelte eloverfølsomme personer. Hans forskning bidro til å bane veien for en strålingsredusert skjermteknologi.

Johansson var blant de første som studerte fenomenet eloverfølsomhet. Han har i årevis slitt med å få midler til sin forskning, men har likevel deltatt aktivt i samfunnsdebatten omkring stråling. I april 2010 deltok han på en høring arrangert av en helsekomité i det kanadiske parlamentet (HESA). Rett etterpå mistet tre av forskerne som vitnet sine laboratorier eller kontorer. Selv om dette har gjort det enda vanskeligere for Johansson å drive empirisk forskning, er han mer aktiv enn noen gang.2

LES OGSÅ  Vaksiner og nevropsykiatriske lidelser

Genmodifisert mat

Den ungarskfødte biokjemikeren Arpad Pusztai (f. 1930) klarte å rømme fra Ungarn etter oppstanden mot den sovjetiske okkupasjonen i 1956. Han slo seg ned i Storbritannia der han ble en av verdens ledende eksperter på lektiner, en gruppe proteiner som blant annet beskytter planter mot insekter. I 1995 begynte Pusztai en serie godt utformede forsøk for å granske sikkerheten til genmodifiserte matvarer. I en studie der det ble gitt genmodifisert eller vanlig potet til forsøksrotter, fant han dramatiske endringer i de indre organene hos forsøksdyra. På slutten av forsøket lot han – med ledelsens godkjenning – seg intervjue om forsøket i et fjernsynsprogram. Han uttrykte seg forsiktig og presist om det ennå upubliserte forsøket, men sa han selv ikke ville spist slike genmodifiserte poteter. Pusztai ble for sin faglige dyktighet sitt institutts store helt i to dager. Den tredje dagen fikk han sparken med forbud om å uttale seg til mediene og truet med å miste sin kommende pensjon dersom han likevel gjorde det. Pusztai ble også nektet tilgang til sitt eget forskningsmateriale, en restriksjon som senere ble opphevet. Studien ble omsider trykket i 1999,3 etter at et panel av 23 forskere fra 13 land mente at den burde publiseres. Artikkelen ble deretter vurdert av et tredobbelt antall fagfeller (6) i tidsskriftet. Til tross for dette er forskersamfunnet delt i synet på Pusztais forskning, som indikerte at selve genmodifiseringsprosessen (teknikken som brukes) er problematisk. Teknikken brukes den dag i dag, og faglige og politiske aktører har fått gjennomslag for en prosedyre om å teste ett og ett genmodifisert produkt. Pusztais data indikerer at dette ikke er en holdbar strategi.

Blodig alvor

De tre forskerne er ikke bare fratatt ære, forskningsmidler og stillinger, to av dem har også blitt utsatt for alvorlige hendelser. Den 4. januar 2012 gikk Wakefield til sak mot to av de sentrale aktørene i saken for distriktretten i Austin, Texas. Fem dager seinere ble hans kone utsatt for en alvorlig trafikkulykke som nesten kostet henne livet. Om dette er tilfeldig eller ikke, vet ingen, men det er uansett påfallende at det skjedde i begynnelsen av en viktig rettssak der Wakefield var i ferd med å slå tilbake.

I tillegg til å ha mottatt en seriøst framsatt drapstrussel på sin telefonsvarer for sin forskning, ble Johansson utsatt for et alvorlig sabotasjeforsøk. På en motorsykkelferie med kjæresten bakpå begynte sykkelen brått å slingre hit og dit. Heldigvis var farten lav, så han klarte å ta kontroll. Det var ingen feil med styringen, men 27 av eikene på bakhjulet var sagd av, akkurat så mange at føreren ved høy hastighet garantert ville ha havarert – brått og uten varsel. For å ha utført noe slikt måtte gjerningspersonen ha brukt spesialverktøy. Eikene var nemlig sagd over på en slik måte at det nærmest var umulig å se. Dette var med andre ord ingen rampestrek av noen uskikkelige unger…

LES OGSÅ  YOGA helt enkelt!

Vurdering

Folkefiender er en av de viktigste bøkene som er skrevet på lang tid av relevans for alle som generelt er interessert i forskning, helse og samfunnets utvikling og spesielt vaksiner, stråling og genmodifisert mat. Vi har tidligere brukt omfattende spalteplass på Wakefield-saken1 og finner det betryggende å ha sammenfallende syn som Skaftnesmo. Vi har også hatt regelmessig kontakt med Johansson i mange år og deler Skaftnesmos perspektiv på stråling og helse. Dette er også den første grundige sammenstillingen av det Johansson står for og er blitt utsatt for – utført på en forbilledlig måte. VOF er også godt kjent med skjebnen til Pusztai, noe som gir god grunn ut fra dagens (mangelfulle) kunnskapsgrunnlag til å være skeptisk mot å spise genmodifisert mat.

Skaftnesmos framstilling av de tre forskernes erfaringer er god og troverdig. Dessuten er hans diskusjon av problemer i vitenskapen, spesielt der den kolliderer med kommersielle interesser, klargjørende. Selv om vi i dag ikke kan vite om Skaftnesmo faktisk har funnet tre semmelweiser i vår samtid, tyder mye på at han er på rett spor. Uansett er Folkefiender en sentral bok som på det sterkeste kan anbefales.

PS: Boka burde snarest bli oversatt til en rekke språk. De temaene den tar opp, er viktige for alle menneskers framtid. DS


Naturforvalter og filosof

Trond Skaftnesmo er utdannet naturforvalter fra UMB og har hovedfag i filosofi fra UiO. Han var leder ved Institutt for Steinerpedagogikk i Oslo 2003-2007 og er lektor ved Steinerskolen vgs i Haugesund. Skaftesmo har tidligere utgitt bøkene Frihetens biologi (2000), Genparadigmets fall (2005), Bevissthet og hjerne (2009) og gir snart ut Evidensbasering – Det nye sannhetsmaskineriet.


Kilder:

1.  Mysterud I. Heksejakt på britisk vaksinekritiker. VOF 2012; 3 (1): 32-40.

2.  Johansson O. Barn er sårbare for mobilstråling. VOF 2012; 3 (5): 14-6.

3.  Ewen SW, Pusztai A. Effect of diets containing genetically modified potatoes expressing Galanthus nivalis lectin on rat small intestine. Lancet 1999; 354: 1353-4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10533866


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner