Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Trenger du en begrunnelse for å produsere mat i Norge? Vi har fem

Trenger du en begrunnelse for å produsere mat i Norge? Vi har fem


Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av Marte Ramborg i Tankesmien Agenda og Eivinn Fjellhammer i AgriAnalyse.

93 prosent av oss mener at det er viktig å produsere mat i Norge. Likevel går norsk matproduksjonen ned. Om utviklinga skal snu og norske bønder skal produsere mer norsk mat, slik det er politisk enighet om og forbrukerne ønsker, må vi gi landbruket et økonomisk løft. Dette kan og bør knyttes til klimatiltak i landbruket. Slik slår vi to fluer i en smekk: mer mat og mindre CO2.

Her er fem gode grunner til at vi fortsatt bør lage mat i Norge.

Matsikkerhet: I en urolig verden, med klimaendringer som gjør det vanskeligere å dyrke mat på store deler av kloden, er det klokt å ønske seg en viss egenproduksjon. Bare rundt 10 prosent av verdens mat krysser i dag landegrenser, og de fleste land vil ønske å mette egen befolkning først ved matmangel. I en spørreundersøkelse om matproduksjon svarte 81 prosent at vi må produsere egen mat så vi klarer oss i en krise.

Trygg mat: Det er viktig for oss at maten vi spiser, er trygg, uten farlige sprøytemidler og bakterier. Sammenliknet med andre land har Norge strenge krav til, og god kontroll med, bruk av giftstoffer i landbruket. Mens danskene advares mot å spise bløtkokt egg og har vent seg til utbrudd av multiresistente bakterier i svinebesetninger, kan nordmenn nyte sin biff tartar og pasta carbonara uten tanke på salmonella og farlig kjøtt.

Annonse:

Dyrevelferd: Norge har strenge krav til og god kontroll med dyrevelferden. Det betyr ikke at landbruket lever opp til det romantiske bildet av kuer på enga og høner på tunet. Effektivitetskravet i produksjonen har ført til at mange kyllinger og griser ikke ser dagens lys i løpet av sitt korte liv, og kua har bare åtte uker ”sommerferie” utendørs. Men det er likevel ingen tvil om at de som er opptatt av dyrets ve og vel generelt, føler seg tryggest når de kjøper norsk framfor importert mat.

Klima: Det er anslått at landbruket står for omtrent ni prosent av Norges klimagassutslipp. Det hjelper klimaet lite å legge ned norsk landbruk og la klimautslippet komme i andre land som erstatter vår matproduksjon. Norge har gode forutsetninger for å gjøre landbruket mer klimavennlig. Landbruket kan bli fossilfritt, utnytte alt avfall som en ressurs og satse på biogass.

Framtidens verdiskaping: Det er rundt 47 000 årsverk i jordbruket. Råvarene de produserer, skaper 40 000 jobber i næringsmiddelindustrien, som omsetter for over 150 milliarder kroner. I framtiden kan landbruket bli viktigere enn nå. Sysselsetting og inntekter fra oljeproduksjon vil gradvis falle. Andre næringer, slik som verdikjeden for mat, blir relativt sett viktigere. Det kan potensielt opprettes mange nye arbeidsplasser basert på de ressursene som bøndene skaper og forvalter. Bioøkonomi er pekt på som ”den nye olja”. Fortsetter vi å legge ned landbruket, mister vi både råvaretilgang og et viktig idéverksted for hva vi skal leve av i framtiden.

Økonomisk og grønt løft

Dersom forbrukere/velgere fortsatt skal være villige til å betale det lille ekstra som norsk mat koster, må norsk landbruk fortsette å levere sunn, trygg, kortreist, klimavennlig og dyrevennlig mat. Tross alles ønsker går produksjonen ned, blant annet fordi lønnsomheten er for dårlig. Skal dette snu, må vi gi landbruket et økonomisk og grønt løft. Ikke av hensyn til bøndene, men for at vi andre skal fortsette å få det vi vil ha.


Om forfatterene

Marte Ramborg (f. 1971) har Master i management fra Handelshøyskolen BI (2013) og har i tillegg studert statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og journalistikk ved Høgskolen i Stavanger. Hun er stabssjef i Tankesmien Agenda. E-post: marte.ramborg@tankesmienagenda.no

Eivinn Fjellhammer (f. 1976) har hovedfag i samfunnsøkonomi fra NTNU (2004) og jobber nå som prosjektleder i AgriAnalyse AS. E-post: ef@agrianalyse.no

You may also like
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
En hyllest til sauen
Kan vi akseptere at naive politikere kjører norsk mat- næring i grøfta?
Bryst – og prostatakreft – en uteglemt årsaksfaktor

Legg igjen et svar