Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Trenger vi å avgiftes?

Trenger vi å avgiftes?

Vi lever i en forurenset verden hvor vi kontinuerlig utsettes for giftstoffer fra mat, luft, vann, amalgamplomber, tekstiler og annet vi har hudkontakt med. Slike stoffer bidrar til alt fra kreft, hjerte- og karsykdom og overvekt til astma, allergier og eksem. Er det mulig å skjerme oss fra giftstoffer, og hvilke muligheter finnes for å kvitte oss med dem vi alle bærer på?

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Rachel Carsons berømte bok Den tause våren (1962) var en vekker for mange om at hele kloden er forurenset av kjemiske sprøytemidler, radioaktive partikler, tungmetaller og andre giftstoffer.1 Mange menneskelagde stoffer brytes ned langsomt og akkumuleres i næringskjeden, som ender opp i alt fra kongeørn og mennesker til isbjørn i Arktis og seler i Antarktis. 

Verden har vært vitne til at forurensningskatastrofer har ført til forgiftninger og drap av folk i alle deler av verden – inkludert kvikksølvutslipp i Minamata2, s. 153 (Japan 1953-60), akutt luftforurensning i Meusedalen (Belgia 1930), Donora, Pennsylvania (1948) og London (1952),3, s. 609 radioaktive utslipp fra atomreaktorene i Windscale4 (UK 1957), boliger bygd på en kjemisk avfallsplass kalt Love Canal5 (USA 1978), kjemikalieutslipp fra Union Carbide i Bhopal6 (India 1984), katastrofene i Tsjernobyl7 (Hviterussland 1986) og Fukushima8 (Japan 2011), oljeutslippene fra Exon Valdez i Prudho Bay9 (Alaska 2006) og utslipp av tungmetaller og radioaktive stoffer fra gruver i 23 land i alle verdensdeler, inkludert USA, Canada, Chile, Australia, Norden, Sør-Afrika og Russland,10 dioksiner og andre giftstoffer til luft og vann i Grenland og norske fjorder.11 Likevel tror mange fortsatt at slike giftstoffer ikke rammer dem.

Imidlertid lever vi alle på samme klode, og giftstoffer spres med vind, havstrømmer, elver og matvarer og slippes ut fra fly, båter, tog og biler. Selv om konsentrasjonen av giftstoffer som regel avtar med avstanden fra kilden, skjer noen ganger det motsatte. Mange fettløselige giftstoffer spres med vinden over lange avstander, akkumuleres oppover i næringskjeden og kan gi høyere konsentrasjon i fettvev hos for eksempel isbjørn og sel i nordområdene enn lokalt.

Annonse:

De siste tiårene har menneskers blod, morsmelk12 og fettvev vært undersøkt i flere land, med nedslående resultater: Basert på slike målinger kan vi fastslå at de fleste av oss minst har flere titalls målbare giftstoffer i kroppen i tillegg til mindre mengder stoffer som vi foreløpig ikke har nøyaktig nok måleutstyr til å bekrefte tilstedeværelsen av. 


Leverens avgiftningskapasitet

Kroppens viktigste avgiftningsorgan er leveren, som ved hjelp av cytokrom P450-systemet kan nøytralisere en rekke giftstoffer inkludert steikemutanter, jf. ”Steik maten riktig” av Johnny Laupsa-Borge. Avgiftning foregår i to faser, hvorav Fase I gjør mange stoffer giftige, mens Fase II nøytraliserer dem før utskillelse. Den samme prosessen skjer til en viss grad i tarmene, nyrene, lungene, hjernen og huden.22
Alle enzymene krever en rekke kofaktorer i form av vitaminer og mineraler for å fungere optimalt, hvilket betyr at et næringsrikt kosthold er en betingelse for effektiv avgiftning. Dyreforsøk har vist at en effektiv avgiftning er avhengig av blant annet kalsium, kobber, vitamin C, selen og protein.22, s. 67-8.

Hvordan redusere eksponering

Det er ikke lenger mulig for noen å skjerme seg fullstendig fra giftstoffer som spres i miljøet, enten det dreier om radioaktivitet, sprøytemidler eller tungmetaller. Imidlertid er det mulig å redusere belastningen, dersom vi er innstilt på det. Her er noen muligheter i det minste en del av oss kan ta i betraktning:

  • Finn et område som er så lite belastet med miljøgifter som mulig, hvor det er frisk luft, rent vann og liten trafikk.
  • Dersom du velger å bo i en by, velg et sted som ligger så høyt som mulig over lokale luftforurensninger og med minst mulig trafikk.
  • Sørg for daglig utlufting og hold din bolig ren. Bruk miljøvennlige vaskemidler, og puss opp med miljøvennlige materialer, maling osv.
  • Ikke tillat sigarettrøyking innendørs. Hvis du eller en av dem du bor sammen med røyker, bør du/dere finne metoder for å slutte, enten på egenhånd eller med profesjonell hjelp. Røyking bør uansett foregå utendørs.
  • Bruk mest mulig miljøvennlige hygieneprodukter (såpe, sjampo, parfyme, deodorant, sminke, neglelakk) uten skadelige kjemikalier.
  • Undersøk drikkevannet der du bor og installer ved behov en vannrenser som fjerner så mange giftstoffer som mulig.
  • Velg miljøvennlige materialer og innbo og klær uten skadelige tilsetningsstoffer.
  • Varmebehandle maten skånsomt, slik at det dannes minst mulig av helseskadelige stoffer (se egen sak).
  • Kjøp økologiske matvarer. Sjekk nettsida til Grønn Hverdag for tips.13
  • Tilbring fritida i områder med frisk luft og rent vann.

Slike tiltak kan redusere eksponering for miljøgifter, men aldri eliminere dem. Giftstoffer finnes i hele næringskjeden, i alt vann og i all luft vi puster inn. Derfor vil det for de fleste også være ønskelig å drive kontinuerlig avgiftning – ikke bare som en kur, men noe man kan utføre i hverdagen. Samtidig bør man på samfunnsnivå arbeide for å bli kvitt giftstoffer, både de som har vært i bruk og er lagret i miljøet og de som fortsatt er det.


Vitamin C for friskere babyer

Klenner fulgte mer enn 300 gravide kvinner og fant at stress under graviditeten ofte økte vitamin C-behovet til over 15 gram per dag.15, s. 35-6 Et foster fungerer som en ”parasitt” som tapper gravide for vitamin C. Han anbefalte alle gravide å innta følgende doser av vitamin C:
4 g daglig i første trimester
6 g daglig i 2. trimester
8-10 g daglig 3. semester
Vitamin C ga gode resultater også hos kvinner som flere ganger hadde abortert. En kvinne som hadde abortert fem ganger, fikk to friske barn med vitamin C. Gramtilskudd gjorde det lettere å opprettholde hemoglobinnivået, kvinner fikk mindre leggkramper (vitamin C øker opptaket av jern, magnesium og kalsium) og strekkmerker. Fødselen ble lettere, blødninger sjeldnere,20 og musklene i skjeden (perineum21) holdt seg elastiske og faste. 


Kaffeklyster

En mindre kjent metode for å øke leverens avgiftningskapasitet er basert på at koffein kan stimulere leverenzymene, noe man kan gjøre ved hjelp av kaffeklyster. Metoden ble først brukt under 1. verdenskrig av noen sykepleiere ved vestfronten etter at de hadde sluppet opp for smertedempende midler. Siden de hadde erfaring med at kaffe kunne lindre smerter, fant de på å gi sårede soldater med store smerter kaffe som klyster for å få en enda bedre virkning, noe som viste seg å stemme.
Seinere forsøk viste at når kaffe gis som klyster, stimuleres galleflyten fra leveren og øker aktiviteten til avgiftningsenzymet glutation-S-transferase.23 Kaffeklyster ble derfor en del av terapien til den kjente kreftlegen Max-Otto Gerson24 (1881-1959). Han anbefalte kaffeklyster hver fjerde time ved starten på en aktiv kreftterapi for å øke galleflyten og åpne opp gallegangene. Dette motvirket forgiftningsreaksjoner når en kreftsvulst gikk i oppløsning. Samtidig lindret metoden smerter, kvalme, nervøsitet, depresjoner, motvirket kramper og dempet abstinens ved avvenning fra morfin, kodein og liknende.
Hans datter Charlotte Gerson25 (f. 1922) oppsummerte 60 års erfaring med hans metode, inkludert bruken av kaffeklyster, i en veldokumentert bok fra 2001.26 En av de mest kjente personene som integrerte kaffeklyster i en helhetlig kreftterapi, var kjevekirurgen William Donald Kelly27 (1925-2005). Han fikk bukspyttkjertelkreft i 1962 og publiserte 18 år seinere en bok28 om hvordan han hadde overlevd til da uten cellegifter, stråleterapi eller kirurgi

Tips om avgiftning

Det finnes en rekke avgiftningskurer å få kjøpt, men som alltid er det de daglige rutinene som teller mest. Når først giftstoffene er kommet inn i kroppen, skilles de mer eller mindre raskt ut igjen, og vi kan gjøre en del for at dette skjer raskere og mer effektivt. Her er de ulike mulighetene kroppen har for å bli kvitt uønskede stoffer.

Utånding: Hver gang vi puster ut, kvitter vi oss med ulike gasser inkludert CO2 og nedbrytningsprodukter av fettsyrer osv. Dyp pust i frisk luft kan mobilisere reststoffer i lungene og bidra til å skille dem ut.

Svette: Mange stoffer skilles ut gjennom huden og ender opp i svette. Daglig vask i rent vann fjerner stoffer som ellers kan bli tatt opp igjen gjennom huden. Badstubad (særlig i tørr luft) brukes i mange kulturer for å øke kroppens avgiftning via huden samtidig som det øker kroppens temperatur. Dette stimulerer både kroppens immunapparat og avgiftningsprosessen. Fysisk aktivitet med tilstrekkelig intensitet gjør også at vi svetter, noe som øker utskillelsen av giftstoffer.

Urin: Vannløselige giftstoffer skilles ut via nyrene så lenge væskeinntaket er tilstrekkelig. Drikk daglig minst 1-1,5 liter rent vann (mer hvis du trener eller spiser lite vannholdig mat) for å sikre kontinuerlig utskillelse.

Avføring: Fettløselige giftstoffer bindes i leveren og skilles ut i tarmkanalen. Daglig tømming av magen motvirker reopptak av slike stoffer i nedre tynntarm og motvirker dannelse av giftstoffer i tykktarm. Stimulering av leverens avgiftningskapasitet gjør at giftstoffer raskere brytes ned og skilles ut fra kroppen.

Oppkast: Mange jegere og sankere og også dyr inntar planter, jord eller væsker som både fremmer kvalmefølelse og brekninger og binder giftstoffer. Oppkast er en naturlig forsvarsmekanisme mot for eksempel bakterier, men kan også beskytte kroppen mot giftstoffer som inntas via mat eller væske. Det er viktig ikke å undertrykke oppkast, som er en naturlig forsvarsmekanisme, med unntak av tilfeller hvor man risikerer å miste så mye væske og elektrolytter at det kan true helsa.

Hud, hår og negler: Tungmetaller og andre giftstoffer skilles ut via håret, hud og negler. Regelmessig klipp, vask og neglestell gjør at vi fjerner slike stoffer fra huden. Vi skiller ut en rekke stoffer gjennom huden og kan fjerne dem raskere om vi bruker en litt stiv børste for å stimulere avskalling av døde hudceller og øke blodgjennomstrømningen.

Lymfedrenasje: Massasje er en effektiv metode for å stimulere lymfesystemet på og dermed bidra til tømming av lymfe i blodbanen og med det transport av giftstoffer via blodet til lever og nyre.

Snørr, tårer og utflod: Mange små partikler som pustes inn, fester seg i neseslimhinnene og nesehårene for å hindre at de når lungene. Daglig neseskylling er en fin rutine som motvirker videre spredning og som dessuten reduserer spredning av virus og bakterier til lungene. Utflod fra skjeden kan bidra til avgiftning, og deponering av en fysiologisk bakteriekultur (yoghurt) kan bidra til å nøytralisere giftstoffer.

Kvikksølv i tennene: Den beste forsikringen mot tannråte er å spise lite karbohydrater. Amalgamfyllinger anbefales gradvis å skiftes ut hos en tannlege som bruker avsug og kofferdam. Samtidig bør man følge en protokoll for å binde kvikksølv og kobber som frigjøres ved utboring (tilskudd av selen, vitamin C, mineraler). Siden det kan ta mange år å rense kroppen for kvikksølv, anbefales å følge en kur som fortsetter å fjerne kvikksølv i en lengre periode.

Fettvev: Den beste forsikringen mot å akkumulere giftstoffer i fettvev, er å holde seg slank. Noen som går sterkt ned i vekt, kan føle seg uvel fordi giftstoffer fra fettvev slipper ut i blodet og må skilles ut. Det kan derfor være fornuftig å sørge for at man i en vektreduksjonsfase drikker rikelig med væske og sørger for å stimulere leverens avgiftningskapasitet. Mange giftstoffer akkumuleres i fettvev og slippes ut i blodet hvis man reduserer kroppsvekta.14 Dette er et argument for ikke å slanke seg raskt, men å være tålmodig. Siden vekttap medfører avgiftning, bør det ikke overstige 0,5-1 kg per uke over lengre tid.

Morsmelk: Mange giftstoffer fra mor skilles ut i hennes melk. Derfor bør hun være ekstra nøye med å innta rene matvarer og rent vann så lenge hun gir barnet bryst. Det kan også være gunstig ikke å gå for raskt ned i vekt, og den beste garantien mot dette er ikke å legge på seg mer enn 6-7 kg under graviditeten.

Menstruasjon: Kvinner har en fordel framfor menn ved at de i fruktbar alder skiller ut ikke bare jern i menstruasjonsblod, men også en del giftstoffer som sirkulerer i blodet.

Graviditet: Kvinner skiller ut en del giftstoffer i det voksende fosteret, inkludert i deres hjerne. Samtidig gir kvinnen fra seg mange næringsstoffer, noe som indikerer at hun før og under graviditeten bør være ekstra nøye med å få i seg næringsrik mat. Dessuten anbefales gramdoser vitamin C før og under graviditeten både for å bedre avgiftningen og redusere psykisk og fysisk stress. Vitamin C fungerer som generelt avgiftningsmiddel også i andre faser av livet (se boks om Klenners protokoll).

Blodtapping: Det kan være nyttig for alle menn med tilstrekkelig hemoglobin og  kvinner etter overgangsalderen å tappe/gi blod regelmessig. Dette skaffer blod til andre som trenger det, men fjerner også et mulig overskudd av jern sammen med giftstoffer som sirkulerer i blodet. Samtidig stimulerer blodtapping til nydanning av ”friskere” hemoglobin. Hemoglobin frakter oksygen til alle kroppens celler, og oksygen fungerer også antiseptisk – det tar knekken på mange giftstoffer og mikroorganismer.

Alt i alt finnes en rekke metoder for avgiftning i det daglige. Jo flere slike metoder som tas i rutinemessig bruk, desto mindre behov vil man ha for mer omfattende kurer.

Det finnes mange ulike kurer og teknikker man kan ta i bruk ved siden av ovennevnte.


Avgift kroppen med vitamin C

Den amerikanske legen Frederick R. Klenner (1907-84) var en pioner i bruken av store doser vitamin C.15 Han publiserte 27 artikler fra 1948 til tidlig på 1970-tallet og fant at vitamin C i doser på 50-150 g tilført intravenøst (i en vene) fungerte som ”øyeblikkelig oksidant” som nøytraliserte giftstoffer, virus og histamin. Store doser vitamin C kan motvirke anafylaktisk sjokk som følge av histaminopphopning i vev.
Følgende giftstoffer ble nøytralisert med store doser vitamin C: Kvikksølv, bly, kullos (CO), barbiturater,16 soppgift (muskarin17),  maursyre,18 diverse farmasøytiske medikamenter, giftstoffer fra edderkopper, slanger, skorpioner, bier, larver, mygg og giftig slyngplante (Rhus radicans19). Vitamin C motvirker og lindrer også forbrenninger, solbrenthet, stråleskader og histaminsjokk.15, s. 36-7
En generell anbefaling er å innta vitamin C i doser som gjør at avføringa er litt løs, men ikke så mye at man får diaré. De fleste tåler noen gram per dag i delte doser, andre flere titalls gram. Vitaminet virker som kofaktor i en rekke enzymreaksjoner foruten å stimulere immunapparatet, hvor det både kan virke som oksidant og antioksidant.

Les også:

Effektiv avgiftning med mineraler

Prisbelønt lege med helhetlig fokus på tungmetaller, stråling og kroniske infeksjoner

Kilder:

1.  Poleszynski DV. Rachel Carson – miljøbevegelsens mor. Den tause våren. VOF 2010; 1 (2): 44-7.

2.  Waldbott GL. Health effects of environmental pollutants. 2. utgave. Saint Louis, USA: The C. V. Mosby company, 1978.

3.  Doull J, Klaassen CD, Amdur MO. Casarett and Doull´s toxicology. 2. utgave. New York: Macmillan Publishing co., Inc., 1980.

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/Windscale_fire.

5.  www.epa.gov/history/topics/lovecanal/01.html.

6.  http://en.wikipedia.org/wiki/Bhopal_disaster.

7.  http://snl.no/Tsjernobyl-ulykken.

8.  www.world-nuclear.org/info/fukushima_accident_inf129.html.

9.  http://en.wikipedia.org/wiki/Prudhoe_Bay_oil_spill.

10.  http://en.wikipedia.org/wiki/Open-pit_mining.

11.  http://www.klif.no/Sok/?query=Giftstoffer+i+norske+fjorder.

12.  Earth Talk. Does mother´s milk transfer environmental toxins to breast-feeding babies? Scientific American 2010; 26. januar: www.scientificamerican.com/article.cfm?id=earth-talks-breast-feeding.

13.  www.gronnhverdag.no.

14.  Gever J. weight loss may release stored toxins. www.medpagetoday.com/PublicHealthPolicy/EnvironmentalHealth/22080, lagt ut 9. september 2011, jf. Lim JS, Son HK, Park SK mfl. Inverse association between long-term weight change and serum concentrations of persistent organic pollutants. International Journal of Obesity 2011; 35; 744-7.

15.  Smith LH. Clinical guide to the use of vitamin C. the clinical experiences of Frederick R. Klenner, M.D. Tacoma, WA: Life Sciences Press, 1988. Les på www.seanet.com/~alexs/ascorbate/198x/smith-lh-clinical_guide_1988.htm. Til salgs: www.vitamincfoundation.org/guide.htm.

16.  http://snl.no/.sml_artikkel/barbiturater.

17.  http://snl.no/muskarin.

18.  http://no.wikipedia.org/wiki/Maursyre.

19.  http://en.wikipedia.org/wiki/Toxicodendron_radicans.

20.  Greenblatt RB. Habitual abortion; possible role of vitamin P in therapy. Obstetrics & Gynecology 1953; 2: 530-4.

21.  http://en.wikipedia.org/wiki/Perineum.

22.  Neal RA. Metabolism of toxic substances. Kapittel. I: Doull J, Klaassen CD, Amdur MO. Casarett and Doull´s toxicology. 2. utgave. New York: Macmillan Publishing co., Inc., 1980.

23.  http://www.sawilsons.com/basicenema.htm.

24.  Gerson M. A cancer therapy. Results of fifty cases and the cure of advanced cancer by diet therapy. 4. utgave. Bonita, CA: Gerson Institute, 1958.

25.  http://gerson.org/gerpress/happy-90th-birthday-charlotte-gerson/.

26.  Gerson C, Walker M. The Gerson therapy. New York: Kensington Publishing Group, 2001.

27.  http://en.wikipedia.org/wiki/William_Donald_Kelley.

28.  Kelly WD, Rohè F. Cancer: Curing the incurable. Bonita, CA: New Century Promotions, 2000.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar