Skip to main content

Trenger vi farmasøytisk industri?

Svaret avhenger av hvilke typer produkter man snakker om, hvilket tidsperspektiv man har og hvilke behandlingsprinsipper man ønsker å følge.

Tekst Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski      Foto Shutterstock

Farmasøytisk industri utvikler, produserer og selger fortrinnsvis patenterte/patenterbare medikamenter som brukes i behandling av mennesker (og dyr). Industrien blir ofte kalt ”legemiddelindustri”, et begrep som etter vår oppfatning er misvisende fordi syntetiske medikamenter ofte bare virker symptomdempende og ofte har uønskede bivirkninger som noen ganger er verre enn sykdommen de er ment å helbrede.

Forretningsideen bak farmasøytisk industri er å utvikle og selge medikamenter som samfunnet har nytte av eller etterspør.1 Imidlertid er det i industriens interesse å prioritere medikamenter som pasienter kan/må bruke over lang tid uten at de blir ”friske” fordi dette er mest lønnsomt.

En viktig faktor bak konkurransen om stadig å finne opp nye medikamenter, er dagens patentsystem. I motsetning til dette er salg av kosttilskudd basert på fri konkurranse, akkurat som egg eller gulrøtter. En avvikling av patentsystemet til farmasøytisk industri og en sterkere offentlig innsats for å finne effektive, nye medikamenter er en teoretisk mulig alternativ modell til dagens.

En aktuell problemstilling er om vi i det hele tatt trenger slike medikamenter, eller om det finnes bedre eller likeverdige behandlingsmuligheter som per i dag ikke blir utnyttet.

Hvorfor farmasøytisk industri?

Farmasøytisk industri er et svar på politiske beslutninger hvor man i stedet for å prioritere innbyggernes helse, slipper til interesser som markedsfører produkter og levesett som fører til sykdom. Det er følgelig ikke mulig å endre industrien uten først å ha gjennomført en allmenn bevissthetsendring som gjør det mulig å holde seg frisk og smertefri uten bruk av produkter vi ideelt sett ikke burde ha bruk for.

Nesten alle stater i verden er basert på at produsenter kan lage et hvilket som helst produkt så lenge noen etterspør det. Det er tillatt å reklamere for helseskadelige produkter på linje med helsefremmende, og med få unntak er det lov å holde tilbake informasjon om skadevirkninger. De siste tiåra har imidlertid en politisk erkjennelse sneket seg inn når det gjelder røyking og produktsikkerhet, slik at det er blitt stilt stadig strengere krav til sannferdig markedsføring.

Problemer med farmasøytisk industri

Selv om myndighetene stiller krav til omfattende forskning før markedsføringstillatelse foreligger for ulike medikamenter, har dette vist seg utilstrekkelig for å få fram balansert og troverdig informasjon. Farmasøytisk industri er nemlig kjent for å hemmeligholde forskningsdata og informasjon om mulige bivirkninger og legers interessekonflikter.2

Mange artikler om patenterte medikamenter er skrevet av profesjonelle skribenter, såkalte ”spøkelsesforfattere”, men er signert av ledende fagfolk.3 Medisinsk fagskribent Kari Skinningsrud hevder imidlertid i VOF at industriens bruk av profesjonelle skribenter bidrar til at forskningsdata i det hele tatt blir publisert i medisinske tidsskrifter og at de derfor er til nytte for allmennheten.4

Vår spaltist dr.med. Erik Hexeberg, som arbeidet som medisinsk direktør i flere farmasøytiske selskaper i ti år før han begynte å veilede pasienter i lavkarbokosthold, mener at farmasøytisk industri bidrar til en bedre folkehelse fordi de framstiller medikamenter som mange behøver i vår tid.1

Det kan likevel ikke nektes for at salgsrepresentanter for farmasøytisk industri lever av å påvirke leger til å forskrive medikamenter til sine pasienter5 og at majoriteten av nye varianter har få eller ingen fordeler framfor eldre. I en del tilfeller øker nye medikamenter risikoen for bivirkninger.6,7

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Medisinsk utstyrsindustri«]Ved siden av medikamentell behandling utgjør medisinsk utstyr en stor utgiftspost for samfunnet. Dette gjelder for eksempel EKG- og røntgenapparater, CT- og MR-maskiner, kuvøser, kirurgisk utstyr og avanserte overvåkningsapparater og store mengder engangsutstyr som plastslanger, plaster, bandasjer og sprøyter. Sykehus og leger ordinerer store mengder smertestillende preparater, blodplasma og andre væsker i akuttmedisin og ved operasjoner. Når vi i denne artikkelen diskuterer om vi trenger farmasøytisk industri, er det ikke medisinsk utstyrsindustri som menes, kun medikamenter.[/gdlr_box_icon]

Evidensbasert? 

Idealet i dagens medisin er at den skal være ”evidensbasert” eller basert på pålitelig og reproduserbar dokumentasjon som viser at den virker uten vesentlige skadelige bivirkninger. Dette er ikke tilfellet for deler av medisinens medikamentelle praksis, som i mange tilfeller er markedsføringsbasert. Med dette menes at den offentlig tilgjengelige kunnskapsbasen om medikamenter ikke representerer de underliggende dataene om produktene, men at publikasjonene primært tjener markedsføringsinteresser av produktene. Eksempler på dette ser vi etter at forskere har offentliggjort granskning av interne dokumenter fra farmasøytisk industri i forbindelse med alvorlige bivirkninger og erstatningssøksmål mot denne industrien i USA. Dette gjelder blant annet medikamenter som brukes i psykiatrisk behandling.8

Et annet eksempel er manglende rapportering av bivirkninger i industrisponsede studier. Nylig ble dette avdekket for et beinvekststimulerende preparat kalt rhBMP-2 (”rekombinant humant beinmorfogent protein-2”).9 Manglende rapportering av komplikasjoner svekker tiltroen til at dagens medisin virkelig er evidensbasert. Alle er nok enige i at dokumentasjon må være troverdig, men dette er dessverre ikke alltid tilfellet. For eksempel er en rekke bivirkningsfunn forsøkt hemmeligholdt.10

LES OGSÅ  Farmaindustrien finansierer angrep på homøopati

Ledende farmasøytiske firmaer har den siste tiden godtatt gigantiske bøter for ulovlig markedsføring og manipulasjon av forskningsdata. Et eksempel er GlaxoSmithKline, som i november 2011 i et forlik med USAs regjering godtok en bot på 18 milliarder kroner (3 milliarder dollar) for ulovlig markedsføring av en rekke medikamenter, inkludert Avandia.11

Politiske dilemmaer

Mange er enige i at en årsaksrettet eller forebyggende strategi er den beste medisin. Forebygging er ofte langt mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn å reparere i ettertid. Dette er vist i forbindelse med arbeidet for å forebygge lungekreft, der det er allment akseptert at ”god samfunnsmedisin” betyr å iverksette tiltak som reduserer folks muligheter til å kjøpe sigaretter og røyke på steder hvor allmennheten oppholder seg.12

At det ofte foreligger uenighet om årsaken(e) til vanlige sykdommer, forstår vi når debatten avslører uenighet om hvordan ulike typer kosthold påvirker sykdomsrisikoen. Slik uenighet gjør det vanskelig å gjennomføre en politikk for bedre helse.

Gitt faglig enighet kunne myndighetene lettere sette i verk tiltak mot årsaken(e) og fremme en helsebringende praksis i befolkningen. Imidlertid er det ikke sikkert at faglig enighet er nok til at politikere enes om en felles strategi.

Arv eller miljø?

En vanlig oppfatning er at arv spiller stor rolle for utvikling av sykdom. Dette er imidlertid ikke tilfellet: For det første skyldes 98 prosent av dagens sykdomsbelastning ikke enkeltgener, men et samspill mellom flere gener.13 For det andre øker risikoen for å utvikle sykdom, bare dersom gener samspiller med et gitt miljø. Uten disse miljøfaktorene (i vid forstand) fører selv ikke ”risikogener” til sykdom.

Mutasjoner (skader på DNA) spiller dessuten langt mindre rolle enn epigenetiske faktorer, det vil si miljømessige endringer som påvirker hvordan gener uttrykkes. Ødelagte gener ser faktisk ikke ut til å ha innflytelse på mer enn 10 % av alle sykdommer.14

Skal man finne de viktigste årsakene til sykdom, må man følgelig studere miljøet vi lever i og sammenlikne dette med det miljøet vår art er blitt tilpasset etter millioner av års evolusjon. De fleste evolusjonsforskere og mange andre fagfolk er enige om at årsakene til sykdom ligger i kostholdet, livsstilen og livsmiljøet (infeksjoner, fysiske og kjemiske miljøfaktorer) i tillegg til psykososiale miljøfaktorer.

Derfor er det viktig å endre nevnte faktorer før annen form for behandling settes inn, hvilket betyr at vi må endre strukturelle forhold samfunnet før vi kan påregne mindre sykdom blant befolkningen.

Mange som arbeider årsaksrettet, vektlegger individuelle livsstilsendring før man tyr til medikamenter.1 Dette er nødvendig, men minst like viktig som individorienterte tiltak er å øke mulighetene for å leve mer i pakt med våre genetiske forutsetninger ved tiltak på samfunnsnivå.

Elementer for bedre helse

Både livsstilsendringer og strukturelle endringer på samfunnsnivå er nødvendig for å nærme seg målet om bedre helse for folk flest. Dessuten trenger mange hjelp til å understøtte kroppens selvhelbredende prosesser for eksempel ved å legge forholdene til rette slik at folk flest får nok søvn og hvile og kan oppholde seg ute i frisk luft og under påvirkning av dagslys.

Imidlertid trenger mange syke noe ved siden av slike enkle tiltak, inkludert hjelp til å bli friske eller til å korrigere funksjonelle defekter. Dette er ikke bare fokus for legenes og helsevesenets arbeid, men hovedfokus for store deler av alternativ eller komplementær medisin, som ofte søker å stimulere kroppens selvhelbredende prosesser.

Også på dette området kan farmasøytisk behandling vente. Mer formålstjenlig er ofte terapier som fysioterapi og kiropraktikk. Slike tilnærminger er i dag godkjent av helsevesenet, har få bivirkninger, i hvert fall ikke alvorlige (i motsetning til mange medikamenter). Siden syke sjeldent blir friske av en enkelt behandling som styrker de selvhelbredende prosessene, må mange ha oppfølgende behandling over tid.

En stor utfordring for mange pasienter er å finne ut hvilken eller hvilke terapier som mest effektivt bidrar til at de blir friske etter at årsaken(e) til plagene er fjernet og kostholdet og livsstilen er lagt om i helsebringende retning.

På samme måte som dokumentasjonen for effekten til flere medikamenter er mangelfull, finnes samme problemstilling i deler av alternativ/komplementær medisin. Når det gjelder hvilke terapier som har best effekt ved ulike sykdommer, foreligger ofte faglig uenighet, men forskning pågår kontinuerlig for å avklare hva som virker eller ikke.

Uansett er styrking av kroppens selvhelbredende prosesser prioritet nummer to (førsteprioritet er å fjerne årsakene til sykdom) i en ”god medisin” foran bruk av medikamenter. Enkelte medikamenter kan imidlertid også brukes til å styrke kroppens selvhelbredende prosesser, for eksempel antibiotika, som inngår i den såkalte Marshall-protokollen.15 Denne protokollen er imidlertid lite kjent, anerkjent og brukt i norsk medisin.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kost- og hormontilskudd«]Farmasøytisk industri produserer også kosttilskudd med vitaminer, mineraler og fettsyrer. Det finnes mange eksempler på at de har kjøpt opp produsenter av naturmidler og økt prisen på deres produkter. Industrien produserer også hormoner, som i de fleste tilfeller selges billige fordi patentene for lengst er utgått. Hormontilskudd kan redde liv og virker foryngende hvis kroppens egenproduksjon er for lav eller har bortfalt. Lav hormonproduksjon kan være et symptom på andre forhold, for eksempel i livsstil/livsmiljø. Produksjonen av kosttilskudd og naturlige hormoner er ønskelige enten den foregår i regi av farmasøytisk industri eller ikke.[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Finansielle bånd mellom farmasøytisk industri og legeforeninger

Antibiotika?

Mange oppfatter antibiotika og andre former for medikamenter som dreper eller svekker mikroorganismer (bakterier, virus, sopp, parasitter), som årsaksrettede. Derfor er bruken av slike medikamenter relativt lite omdiskutert.

Det er neppe tvil om at antibiotika i enkelte tilfeller kan være livreddende i de tilfellene kroppen ikke klarer å bekjempe en gitt bakterie. Dette gjelder selv om de underliggende årsakene er dårlig hygiene, et næringsfattig kosthold eller miljøgifter. Det er også mulig å bruke antibiotika forebyggende, altså for å hindre at man får en infeksjon.

Antibiotika kan imidlertid forstyrre en symbiotisk (probiotisk) tarmflora og bidra til dårligere helse på lengre sikt. En for utbredt bruk av antibiotika kan også gjøre enkelte bakteriestammer  resistente, slik at man stadig må introdusere nye varianter antibiotika for å holde følge med bakterienes evolusjonære tilpasning til sine ”fiender”.16,17

Utenfra eller innenfra?

Det virker kanskje overraskende at det foreligger uenighet om at mikroorganismer er årsak til infeksjoner. Skadelige mikroorganismer kan imidlertid sjelden overleve, formere seg og drepe en frisk organisme med et intakt immunforsvar. Imidlertid øker risikoen for at en mikroorganisme får fotfeste i kroppen og blir livstruende, dersom organismen på ulike måter er svekket, for eksempel på grunn av dårlig ernæring eller eksponering for giftstoffer.

Diskusjonen om hvordan infeksjoner oppstår og vedlikeholdes på kan spores tilbake til en debatt som utspant seg på 1800-tallet mellom den franske kjemikeren og bakteriologen Louis Pasteur (1822-1895) og den franske legen, biologen, kjemikeren, farmasøyten og fysikeren18 Antoine Béchamp19 (1816-1908).

Pasteur mente at infeksjoner skyldtes at mikroorganismer utenfra trengte inn i kroppen, mens Béchamp mente at forholdene/miljøet i kroppen (det han kalte ”terrenget”) gjorde det mulig for mikroorganismer å vokse og bli skadelige. Béchamp mente at det heller ikke alltid var mikroorganismer fra det ytre miljøet som ga sykdom, men at forløperne til skadelige mikroorganismer hele tida var til stede i kroppen og under gitte betingelser kunne endres slik at de framkalte sykdom: for eksempel næringsfattig kosthold eller psykososialt stress slik som trøtthet grunnet omsorg for mange små barn, gamle og pleietrengende foreldre, sorg, problemer i forhold, angst eller dårlig selvbilde.

Tilsynelatende vant Pasteur denne debatten, og hans syn dannet grunnlaget for moderne mikrobiologi. Som en historisk parentes kan nevnes at Pasteur i etterlatte papirer som ble funnet etter hans død, skal ha skrevet at Béchamp hadde rett i at det ikke er mikroorganismene som forårsaker sykdom, men det miljøet mikroorganismene finnes i.20

Mange naturmedisinere legger stor vekt på Béchamps syn, selv om de er enige om at mikroorganismer utenfra spiller en viktig rolle i infeksjoner (Pasteurs syn). En dypereliggende årsak til infeksjoner er uansett at kroppen er mottakelig for mikroorganismenes vekst. Dersom man ensidig fokuserer på mikroorganismer og smitte av disse som sykdomsårsak, kan man i noen tilfeller komme i skade for å velge en terapi som ikke er hensiktsmessig på lang sikt.

Som eksempel kan nevnes økt risiko for infeksjoner ved diabetes og alkoholisme. Både sukker21 og alkohol hemmer immunforsvaret og gir økt risiko for blant annet streptokokkinfeksjonen rosen.22 Streptokokker er normalt til stede, men vil kunne gi sykdom dersom immunforsvaret er svekket av sukker eller alkohol.

På denne bakgrunn er det ikke gitt at antibiotika alltid bør være et førstevalg ved bakterieinfeksjoner. Kanskje er det i en del tilfeller mer hensiktsmessig å styrke kroppens selvhelbredende prosesser og/eller å redusere psykososialt stress, slik at kroppen blir bedre i stand til å slå tilbake infeksjonen. Erfaringer fra influensaepidemier viser at de som rammes hardest og eventuelt dør som følge av virusangrep, er de som på grunn av høy alder og annen sykdom har dårligst immunberedskap. En annen faktor er mangel på vitamin D i de månedene slike utbrudd når toppen.23,24

I enkelte tilfeller kan en kombinasjon av medikamenter og naturlige tiltak være på sin plass. Hvilken behandling som er best på kort og lang sikt, kan bare forskning gi svaret på. Med stadig større utbredelse av antibiotikaresistens i store folkegrupper tvinges medisinske forskere uansett til å tenke i andre baner dersom behandling av framtidige infeksjoner skal bli vellykket på samfunnsnivå.

Medikament som brannslukking

Dersom årsaken(e) til at en person er syk ikke er klarlagt og ingen ”naturlig” behandling foreligger, kan symptomdempende medikamenter være nyttige, for eksempel ved smerter. For mange er smertelindrende medikamenter nødvendige for å holde ut hverdagen på kort sikt, og ikke minst akutt ved skader og kirurgi.

Erik Hexeberg nevner TNF-alfa-blokkere (TNF = tumor nekrosefaktor) som eksempel på at medikamenter kan gi pasienter med Bekhterevs sykdom og leddgikt god smertelindring.1 Imidlertid er ikke ensidig medikamentell behandling en god, langsiktig strategi fordi slike medikamenter ikke gjør noe med årsakene til symptomene.25

 Finne balansen

Leger gir ofte medikament(er) for å undertrykke ett eller flere symptomer, noe som kan hjelpe kroppen til å gjenvinne balansen: Hvis man for eksempel har et betent kne, kan det noen ganger være nyttig å sette en kortisonsprøyte for dempe å betennelsen. Dette kan være nok til at kroppens selvhelbredende krefter får overtaket og effektene blir varige, slik at kroppen kommer seg ut av en ”ond sirkel”. Det samme kan være tilfellet ved bruk av antikoagulerende  midler mot blodpropp i beina (claudicatio intermittens), nitroglyserin mot hjertekrampe (angina pectoris) eller ved bruk av et smertedempende medikament etter en skade.

LES OGSÅ  Dødsfall av medikamenter

Det er heller ingen ting i veien for å kombinere medikamenter med en mer årsaksrettet strategi, verken innen psykiatrien26 eller hjertemedisin.27

I dag møter mange leger pasienter som ”krever” eller forventer å få et medikament mot en plage. Mange ønsker enkle, raske løsninger av typen ”en pille mot det som er ille”. Økt kunnskap og holdningsendringer blant allmennheten vil derfor være en betingelse for å utvikle ”god medisin” i framtiden.

Trenger vi farmasøytisk industri?

Deler av farmasøytisk industri er utvilsomt til nytte. For eksempel kan antibiotika være et effektivt våpen mot infeksjoner, og slike medikamenter kan også brukes forebyggende. Problemet er at en for omfattende bruk kan føre til resistensutvikling.

Medikamenter kan videre være hensiktsmessige på kort sikt som ”brannslukking” eller som hjelp til å få kroppen raskere i balanse etter sykdom eller skade. I en del tilfeller er en kombinasjon av farmasøytiske medikamenter og naturlige midler på sin plass.

I samfunn der et helsefremmende kosthold, livsstil og livsmiljøet prioriteres som ledd i å stimulere kroppens selvhelbredende prosesser, vil det være langt mindre behov for symptomdempende medikamenter.

Den dagen de fleste forstår hvilken rolle medikamenter og farmasøytisk industri har i medisinen, kan vi forvente at farmasøytiske spesialpreparater totalt sett vil bli mindre etterspurt. Det vil også gjelde etter hvert som stadig flere forstår og tar konsekvensen av de kunnskapene vi nå har om årsakene til sykdom i dagens samfunn.

Vår konklusjon er at vi trenger farmasøytisk industri, men ikke i det omfanget vi har i dag. Dessuten kan de medikamentene vi trenger, produseres langt rimeligere om patentsystemet ble erstattet av fri konkurranse. 

 

Kilder:

1.  Hexeberg E. Bidrar farmasøytisk industri til en bedre folkehelse? VOF 2011; 2 (7): 100-1.

2.  Mysterud I. Farmaindustriens forskningsfusk og leger til salgs. VOF 2011; 2 (6): 34-7.

3.  Mysterud I. Spøkelsesskribenter: PR-byråer skriver artikler om medikamentforskning. VOF 2011; 2 (6): 38-41.

4.  Skinningsrud K. Spøkelsesskribenter. VOF 2011; 2(7): 8.

5.  Mysterud I. Slik jobber salgsrepresentanter for farmaindustrien. VOF 2011; 2 (6): 42-4.

6.  Mysterud I. Nye medikamenter har liten effekt VOF 2011; 2 (6): 45-6.

7.  Light DW, red. The risks of prescription drugs. New York, NY: Columbia University Press, 2010.

8.  Spielmans GI, Parry PI. From evidence-based medicine to marketing-based medicine: evidence from internal industry documents. Journal of Bioethical Inquiry 2010; 7 (1): 13-29.

9.  Brox JI. For godt til å være sant. Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131: 2228-9.

10.  Bass A. Side effects: a prosecutor, a whistleblower, and a bestselling antidepressant on trial. Chapel Hill, NC: Algonquin Books of Chapel Hill, 2008.

11.  Hanssen KF. Legene og legemiddelindustrien. Tidsskrift for Den norske legeforening 2012; 132: 386-7.

12.  Like fullt er det mulig å tenke seg situasjoner der det er billigere å behandle de få som blir syke, enn å forebygge for større grupper. Forebygging vil alltid ha en pris, og denne prisen kan i noen tilfeller bli høy.

13.  Strohman RC. Ancient genomes, wise bodies, unhealthy people: Limits of a genetic paradigm in biology and medicine. Perspectives in Biology and Medicine 1993; 37: 112-45.

14.  Appendix XIV. Everyone can now rest easy – it´s rarely genetic. I: Peskin BS, Habib A. 2010-2011 Updates. The hidden story of cancer. Houston, TX: Pinnacle Press, 2011.

15.  www.mpkb.org.

16.  Baquero F, Blázquez J. Evolution of antibiotic resistance. Trends in Ecology and Evolution 1997; 12: 482-7.

17.  Gaustad P. Mekanismer for utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2001; 121: 3090-4.

18.  Béchamp hadde grader i og praktiserte, forsket og underviste i alle disse fagene.

19.  Hume ED. Pasteur exposed. The false foundations of modern medicine. 4th edition. Australia: Bookreal, 1989.

20.  www.squidoo.com/bechamp. [30.11.2011]

21.  Poleszynski DV, Mysterud I. Sukker – en snikende fare. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004.

22.  Det er en klinisk observasjon som er kjent fra sykehus at diabetikere og alkoholikere oftere får rosen. E-post til IM fra lege Geir Flatabø 8. februar 2012.

23.  Cannell JJ, Vieth R, Umhau JC mfl. Epidemic influenza and vitamin D. Epidemiology and Infection 2006; 134: 1129-40.

24.  Moan J, Dahlback A, Ma L mfl. Influenza, solar radiation and vitamin D. Dermato-Endocrinology 2009; 1: 307-9.

25.  I dette tilfellet vil TNF-alfa utløses av bakterier, så forebygging eller årsaksrettet behandling vil i så fall være rettet mot dem.

26.  Hoffer A. Orthomolecular treatment for schizophrenia and other mental illnesses. Toronto, Cd: The International Schizophrenia Foundation, 2011.

27.  Sinatra ST. The Sinatra solution.New Bergen, NJ (USA): Basic Health Publicatons, Inc., 2005.

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner