Skip to main content

Trening på høyfettkosthold

En norsk studie fra 2010 viser at et ketogent kosthold med svært lite karbohydrat og mye fett kombinert med styrketrening gir markert bedre vektnedgang enn styrketrening sammen med et mer liberalt karbohydratredusert kosthold.

Tekst Kenn Hallstensen 

I fjor sommer ble en interessant norsk kost- og treningsstudie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nutrition & Metabolism.1 I fagkretser diskuteres om kosthold eller trening er viktigst for å kunne redusere kroppens fettlagre. Flere studier av kjente fagpersoner har gitt overbevisende dokumentasjon for at trening gir stor vektreduksjon, med mindre treningsmengden er særdeles stor og hyppig.2,3,4,5,6 En studie av Pål Jåbekk, Ingvild Andreassen Moe og kolleger gir klar støtte til synet om at kostholdet er viktigst. Fettapet var på 5,6 kg i ”fettgruppa”, men var uforandret i den andre.

Mastergrad ga unik studie

I forbindelse med mastergradsarbeidet til Pål og Ingvild på Norges Idrettshøgskole (NIH) gjennomførte de en svært interessant studie. Hovedforfatter Jåbekk skrev om høyfettkosthold og utholdenhetsprestasjon som en del av sin bachelorgrad. Da han tok fatt på masterstudiet, var det naturlig for ham å jobbe videre med dette emnet, og han ønsket å se på hvordan et slikt kosthold sammen med trening påvirket kroppssammensetning og -vekt. Han fikk med seg Ingvild, som har erfaring med bruk av ketogent kosthold mot epilepsi. Helge D. Meen, Arne T. Høstmark og Sissel E. Tomten var dyktige og interesserte veiledere.

I studien deltok 18 utrente, overvektige kvinner i alderen 20-40 år med KMI > 25 (KMI = kroppsmasseindeks, dvs. kroppsvekt dividert med høyden i meter opphøyd i andre). Kvinnene ble tilfeldig inndelt i to grupper, der deltakerne i den ene (Lc+Ex) spiste en diett bestående av 6 energiprosent (E %) karbohydrater, 66 E % fett og 22 E % protein, mens fordelinga i den andre gruppa (Ex) var henholdsvis 41, 34 og 17 E % (inntatt alkohol og avrundinger gir 100 prosent). Alle gjennomførte samme styrketreningsprogram med veiledning under hver eneste økt to ganger i uka – 60-100 minutter hver gang. Ingen hadde fulgt et lavkarbohydratredusert kosthold tidligere eller hadde drevet styrketrening regelmessig siste seks måneder. Totalt gjennomførte 16 kvinner studiet over 10 uker – 8 i hver gruppe.

Alle deltakerne fikk spise ubegrenset, men Lc+Ex-gruppa skulle spise så lite karbohydrater at de fikk målbare ketonlegemer i urinen. Ex-gruppa fikk beskjed om å spise som tidligere.

I uke fire og sju ble det gjennomført fire dagers inntakskontroller, der all mat ble veid på digitale vekter. Kroppssammensetninga ble målt før og etter 5 og 10 uker med såkalt DEXA skanner (Dual Energy X-ray Absorptiometry), som blir regnet som ”gullstandard” for denne type måling. Det ble tatt blodprøver og målt total-, LDL- og HDL-kolesterol, triglyserider og glukose (blodsukker).

LES OGSÅ  Søvnproblemer – Slik påvirker mat og trening søvnen

Resultater

De som spiste ketogent (Lc+Ex), gikk ned 5,6 kg, mens de andre (Ex) gikk opp 0,8 kg. Bare resultatene for den ketogene gruppa var signifikante (dvs. at sannsynligheten for feil er mindre enn 5 prosent). Ex-gruppa gikk opp 0,8 kg i muskler og ikke i fett. Deltakerne fikk i gjennomsnitt et fettap på 0,6 kg og en signifikant økning av fettfri kroppsmasse på 1,6 kg. De som spiste ketogent, fikk en ikke signifikant økning av fettfri kroppsmasse på 0,1 kg.

Blodverdiene for kolesterol, triglyserider og fastende blodsukker var ikke signifikant forskjellige, men i den ketogene gruppa var triglyseridene under og etter studien signifikant lavere.

Styrketrening hindrer muskeltap

Hvorfor var styrketrening en del av studien?

– Det er vanlig at man mister fettfri kroppsmasse ved vektreduksjon, noe som ikke er ønskelig. Trolig mislykkes mange i å redusere vekta nettopp pga. tap av muskler og annet fettfritt kroppsvev. Vi ønsket å undersøke om styrketrening kunne motvirke dette og om det var forskjell på to ulike kostholdsretninger, forklarer Pål og Ingvild.

Deltakerne gikk markert mer ned i fettvekt på et ketogent kosthold sammen med trening, mens deltakerne i den andre gruppa la på seg litt mer muskler. Kan dere forklare dette? 

– Kvinnene som kun drev styrketrening, økte muskelmassen, som forventet. Vi forventet heller ikke at de som bare trente, skulle få signifikant mindre fettmasse, ettersom tidligere studier viser at kostholdet også må forandres for å få en slik effekt. Vi fant ingen signifikant endring i muskelmassen i den ”ketogene gruppa”. De individuelle resultatene fra studien viser imidlertid at det er mulig å bygge muskler mens man mister fett, og det er viktig kunnskap. Det er vanlig å tape muskelmasse både på ketogen diett og ved andre vektreduksjonsregimer. Når vår studie ikke ga signifikant muskeltap, skyldtes det sannsynligvis styrketreninga.

Studien fant ikke signifikant forskjell på totalt energiinntak. Likevel var gjennomsnittlig energiinntak mer enn 200 kcal lavere i den ketogene gruppa, til tross for at gjennomsnittlig høyde og vekt var markert større. Kan dette forklare noe av vektnedgangen, og at de ikke bygde så mye muskelmasse?

– En sannsynlig forklaring til vekttapet er det lavere energiinntaket, men forklarer ikke alt. Det er korrekt at både vekt og høyde i gjennomsnitt var en del større i den ketogene gruppa, men både KMI og fettprosent var like store før studien tok til. I utgangspunket burde det derfor ikke være forskjeller i evnen til å bygge muskler.

Det er mulig at proteininntaket i den ketogene gruppa burde vært høyere, siden diettindusert ketose kan øke nedbrytninga av protein for å frigi aminosyrer til glukose. En forklaring på at muskeløkningen i den ketogene gruppa var minst, kan derfor ha vært at proteininntaket var for lavt. En annen forklaring kan ha vært at glykogenlagrene ble mindre. Vi kontrollerte ikke for muskelstyrke, dvs. at det kan være at vi ikke ville funnet noen forskjeller, selv om deltakerne i Ex-gruppa la på seg mer muskler.

LES OGSÅ  Ketogen kost ga Ena-Maria helsa tilbake

En annen sak er at det ikke nødvendigvis er om å gjøre å ha størst mulig muskelmasse. Viktigere er forholdet mellom muskel- og fettvekta. Mange overvektige har mer muskelmasse enn normalvektige, spesielt i underkroppen, rett og slett fordi de trenger mer muskler for å bære den ekstra vekta, sier Pål.

Det er også vanlig at indre organer (nyre, lever, hjerte) blir mindre ved vektreduksjon, og dette kan muligens delvis forklare hvorfor økningen av fettfri kroppsmasse ble mindre i den ketogene gruppa.7

Kan det være at en bedre tilpasning til fettsyrer og ketonlegemer i videreføringen av dette studiet kunne bidradd til økt fettfri kroppsmasse i Lc+Ex?

– Den fysiologiske hensikten med ketonlegemer er å erstatte glukose som drivstoff, og dette er også kjent for å gi bedre sult- og metthetskontroll. Når kroppen etter en tid uten tilførsel av karbohydrater er blitt tilpasset bruk av fettsyrer og ketonlegemer som drivstoff, reduseres behovet for omdanning av aminosyrer til glukose. Mye tyder på at karbohydratrestriksjon kan redusere muskeltapet ved vekttap. Imidlertid er det usannsynlig at et forlenget fravær av karbohydrater i seg selv ville økt muskelmassen hos våre deltakere. Noen få studier har vist økt muskelmasse ved karbohydratrestriksjon. Erfaringer viser at dersom dette ikke er observert innen 10 uker, er det usannsynlig at det vil skje. Det er dessuten mindre sannsynlig at kvinner vil få økt muskelmasse enn menn.

Kostholdet før studiet

Vi legger merke til at de i kontrollgruppa (Ex) hadde et annet forhold mellom makronæringsstoffene enn det som anbefales – karbohydratinntaket var bare på 41 E %, men anbefalinger lyder på 55-60 E %. Siden gruppene trente sammen, kan man tenke seg at Ex-gruppa ble påvirket av ”de ketogene”.

Vet dere hvor mye energi deltakerne i de to gruppene spiste før de deltok i studien, og eventuelt hva fordelinga mellom fett, protein og karbohydrater da var?

– Nei, dette er informasjon vi av tidsmessige og økonomiske årsaker ikke fikk samlet inn. Det er ikke umulig at Ex-gruppa ble påvirket av de andre, men det påvirker likevel ikke våre viktigste funn fra studien.

En av personene som ble ekskludert fra Ex-gruppa, spiste så lite karbohydrat at det ble målt ketonlegemer i urinen. Fant dere andre i denne gruppa som spiste under 100 g karbohydrat per dag? 

– Det er riktig at en av deltakerne fikk positivt utslag for ketonlegemer i urinen og at data fra denne deltakeren ikke ble inkludert i analysen. Ingen av Ex-gruppas deltakere som er med i analysen, oppga karbohydratinntaket til under 100 g per dag.

Spiste noen i Lc+Ex-gruppa mer enn 100 g karbohydrater om dagen?

– Nei. Gjennomsnittlig inntak i denne gruppa var 23 g/d, og den høyeste målte verdien var så lav som 42 g/d.

LES OGSÅ  Intervalltrening og knebøy for optimal form

Nye studier?

Det blir stadig gjennomført nye studier på de gunstige effektene av et evolusjonært tilpasset kosthold med mye animalsk fett og lite karbohydrat.8,9,10,11,12 Likevel skulle vi gjerne sett enda flere slike studier, både her hjemme og i andre land.

Har dere planlagt flere studier på et kosthold basert på lite karbohydrater og mye fett?

– Nei. Vi skulle veldig gjerne gjort flere studier innen dette feltet, men da må vi tilhøre en organisasjon vi kan jobbe under. Vår drøm er å ta en doktorgrad og gjennomføre slike studier som del av denne. Hvis dere kjenner noen som vil betale oss for å gjøre studier, er det bare å si ifra.

Vet dere om liknende studier under gjennomføring, eller som vil bli publisert i nær framtid?

– Vi kjenner ikke til at liknende studier i Norge. Om man er interessert i å følge med på studier i andre land, kan man blant annet følge med på clinicaltrials.gov.

 

Les også:

Kilder:

1. Jåbekk PT, Moe IA, Meen HD, Tomten SE, Høstmark AT. Resistance training in overweight women on a ketogenic diet conserved lean body mass while reducing body fat. Nutrition & Metabolism 2010; 7: 17.

2. Groves B. Trick and treat. London: Hammersmith Press Limited, 2008.

3. Taubes G. Good calories, bad calories. New York: Alfred A. Knopf, 2007.

4. Why exercise won’t make you thin. Time 2009, august 2009.

5. Miller WC, Koceja DM, Hamilton EJ. A meta-analysis of weight loss using diet, exercise and diet plus exercise. International Journal of Obesity 1997; 21; 941-7.

6. Garrow JS, Summerbell CD. Meta-analysis: effect of exer-cise, with or without dieting, on the body composition of overweight subjects. European Journal of Clinical Nutrition 1995; 49: 1-10.

7. Bosy-Westphal A mfl. Contribution of individual organ mass loss to weight loss-associated decline in resting energy expenditure. American Journal of Clinical Nutrition 2009; 90: 993-1001.

8. Foster GD mfl. Weight and metabolic outcomes after 2 years on a low-carbohydrate versus low-fat diet. Annals of Internal Medicine 2010; 153: 147-57.

9. Grieb P mfl. Long-term consumption of a carbohydrate-restricted diet does not induce deleterious metabolic effects. Nutrition Research 2008; 28: 825–33.

10. Gardner CD mfl. Comparison of the Atkins, Zone, Ornish, and LEARN Diets for change in weight and related risk factors among overweight premenopausal women. JAMA 2007; 297: 969-77.

11. Westman EC mfl. Low carbohydrate nutrition and metabolism. American Journal of Clinical Nutrition 2007; 86: 276–84.

12. Hite AH, Feinman RD, Guzman mfl. In the face of contradictory evidence: Report of the Dietary Guidelines for Americans Committee. Nutrition 2010; 26: 915–24.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner