Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Tryptofan mot aggressiv atferd

Tryptofan mot aggressiv atferd

Hjernens viktige signalstoff serotonin er funnet å spille en viktig rolle i å dempe aggressiv atferd. Impulsive, voldelige og suicidale tendenser er mange ganger vist å være forbundet med et redusert nivå av serotonin i hjernen.1

Tekst Melvyn Werbach  Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski   Foto Shutterstock


Ernæringsmedisin

Her forteller professor Melwyn Werbach om sammen-hengen mellom den essensielle aminosyra tryptofan og aggressiv atferd. I Norge har aminosyrer vært forbudt i fritt salg, men dette er nå i ferd med å endres. Et animalsk kosthold inneholder som regel tilstrekkelig tryptofan, men tilskudd kan være nødvendig.

Alkohol er kjent for å forsterke voldelige tendenser2 og ser ut til å føre til en forbigående økning i omsetningen av serotonin i hjernen. Selv om dette først vil kunne bedre humøret, fører økende alkoholinntak gradvis til lavere nivå av serotonin, noe som fremmer aggressiv atferd.

Kombinasjonen av et høyt alkoholinntak og et kosthold med lite tryptofan er funnet å være forbundet både med et redusert serotoninnivå i hjernen og økt aggresjonsnivå.3 I en studie av alkoholiserte, impulsive lovbrytere med antisosial personlighetsforstyrrelse fant man at aggressiv atferd var forbundet med et redusert nivå av serotonin i ryggmargsvæsken (finnes i en ”pose” som omgir ryggmargen). Dessuten var et lavt nivå i ryggmargsvæsken av et omdanningsprodukt fra 5-hydroksitryptofan kalt 5-HIA (5-hydroksiindolacetat), forbundet med et økt nivå av testosteron samme sted. Mens 5-HIA var forbundet med impulsatferd, var testosteronnivået forbundet med aggressivitet og voldsatferd.4

Ved siden av hos alkoholikere er et redusert nivå i ryggmargsvæsken av 5-HIA påvist hos suicidale/aggressive pasienter og hos voldsforbrytere som ikke var alkoholisert.5

Annonse:

Det finnes flere holdepunkter for at mengden tryptofan i kostholdet har sammenheng med graden av aggressiv atferd. Dette er blant annet påvist hos rotter. I et forsøk hvor en gruppe rotter fikk et kosthold nesten uten tryptofan, utviste de aggressiv atferd mot mus, noe de normalt ikke gjør. Hos mennesker er inntaket av tryptofan påvist å ha omvendt sammenheng med aggressive tendenser.6 Dessuten viser studier at sesongavhengige humørsvingninger har sammenheng med mengden L-tryptofan i blodet, og her viser data klar sammenheng med sesongavhengige mønstre for forekomsten av voldelig selvmord og depresjoner.

Tryptofan konkurrerer med andre store, nøytrale aminosyrer når det gjelder opptaket i hjernen, som skjer ved at tryptofan fraktes gjennom blod-hjerne-barrieren. Derfor kan forholdet mellom mengden tryptofan og konkurrerende aminosyrer (tryptofanforholdet) gi en grov indikasjon på hvor mye tryptofan som er tilgjengelig for hjernen til å lage serotonin. Forskeren M. Kitahara har beregnet tryptofanforholdet for 18 europeiske land i et forsøk på å sammenlikne disse dataene med de respektive landenes drapsrater. Selv om man først ikke fant noen sammenheng mellom disse datasettene, viste det seg at når man kontrollerte for sosiale og kulturelle forskjeller, var et lavt forholdstall klart forbundet med en høy drapsrate.7

En mer direkte metode for å undersøke sammenhengen mellom tryptofanforholdet og aggressiv atferd er å måle det i blodplasma. Da en gruppe deprimerte alkoholikere ble vurdert på denne måten, viste det seg at de som hadde en historie av voldelig atferd, inkludert selvmordsforsøk, også hadde de laveste tryptofanforholdene.

Tilskudd av L-tryptofan

Hvis det er slik at en lav tryptofanratio er forbundet med aggressiv atferd, kan tilskudd av tryptofan dempe slik atferd? I et forsøk med marekatter [tilhører smalneseapefamilien, red. anm.] ble mengden tryptofan i kostholdet variert slik at kostholdet enten var fritt for tryptofan, ernæringsmessig balansert eller svært rikt på aminosyra. Disse blandingene viste seg å ha markant virkning på plasmanivået av tryptofan.

Apene ble observert i fri utfoldelse, og den eneste virkningen som ble lagt merke til, var at de hannene som fikk mat uten tryptofan, var mer aggressive enn de andre. Når apene konkurrerte om mat, var det imidlertid fortsatt slik at de hannene som fikk mat uten tryptofan, ble mer aggressive, mens både hanner og hunner som fikk rikelig med tryptofan i kosten, ble mindre aggressive. Disse funnene indikerer at tryptofantilskudd kan være mest effektivt i å redusere aggresjoner under stressende forhold.

I et forsøk ga man tryptofan til mannlige schizofrene som ble innlagt på sykehus. Kun de pasientene som hadde en livslang historie med aggressive hendelser, hadde nytte av tilskudd. Disse pasientene opplevde færre episoder med fiendtlighet og depresjon, en reduksjon i voldsatferd mens de var innlagt og forbedringer i en standardisert psykiatrisk vurderingsskala.8

I en annen studie av 20 aggressive pasienter ble det gitt 6 g tryptofan daglig i en måned uten at det reduserte antallet voldshandlinger. Imidlertid reduserte det signifikant behovet for sterke medikamenter for å kontrollere voldelig eller agitert atferd.9

 Det er en direkte sammenheng mellom hvor ofte de serotoninproduserende nervecellene aktiveres (”fyrer av”) og hvor opphisset man føler seg. Dette innebærer at et høyt serotoninnivå i større grad vil påvirke hjernefunksjonen når man er opphisset enn hvis man er rolig. Det er trolig dette faktum som kan forklare hvorfor marekattene bare reagerte på tryptofantilskudd når de ble satt i en situasjon med konkurrerende stress. Det kan trolig også forklare hvorfor et endret nivå av tryptofan ikke påvirket aggresjonsnivået i en studie av normale menn, mens sterkt opphissede, fiendtlige og aggressive psykiatriske pasienter responderte godt.

Både kliniske og anekdotiske data viser at 500-1.500 mg tryptofan inntatt før sengetid hver kveld, ofte er tilstrekkelig for å dempe symptomer på serotoninmangel. Merkelig nok gir ikke høyere doser like god effekt, noe som skyldes aktivering av tryptofan pyrrolase, som er et nøkkelenzym i nedbrytningen av tryptofan i leveren.

Niacinamid er en form for vitamin B3 som hemmer tryptofan pyrrolase i leveren. Derfor kan man forvente at et tilskudd på minst 100 mg av vitaminet sammen med hvert måltid vil øke virkningen av tryptofan. På samme måte kan man forvente at et måltidstilskudd på 25-50 mg vitamin B6, som aktiverer det enzymet som omdanner tryptofan til serotonin, også vil øke effekten av dette enzymet.10

I omdanningen av tryptofan til serotonin dannes først 5-hydroksitryptofan (5-HTP). Overraskende nok kan tilskudd av 5-HTP føre til mer aggressiv atferd, sannsynligvis fordi dette molekylet, i tillegg til å stimulere utskillelsen av serotonin, også fører til økt utskillelse av katekolaminer (adrenalin, noradrenalin). 


Serotonin og melatonin

Serotonin lages av aminosyra trypto fan, som hovedsakelig finnes i animalske produkter som kumelk, kylling- og kalkunkjøtt. Det finnes og noe tryptofan i korn, men svært lite i for eksempel mais. Tryptofan omdannes i hjernen til 5-hydroksitryptofan (5-HTP), som omdannes videre til serotonin (5-hydroksitryptamin) og deretter til N-acetylserotonin, som igjen omdannes til ”søvnhormonet” melatonin (N-acetyl-5-metoksiserotonin).
Melatonin som sirkulerer i blodet, tas opp av alle vev, inkludert hjernen, og blir raskt omdannet videre ved hjelp av et enzym som kalles monoamin oksidase (MAO). Deretter blir det bundet sammen med (konjugert til) sulfat eller glukoronsyre og skilt ut i urinen.

Kilder: 

1.  Roy A, Virkkunen M, Linnoila M. Monoamines, glucose metabolism, aggression towards self and others. International Journal of Neuroscience 1988; 41: 261-4.

2.  Lau MA, Pihl RO. Alcohol and the Taylor aggression paradigm: a repeated measures study. Journal of Studies on Alcohol and Drugs 1994; 55: 701-6.

3.  Pihl RO mfl. Acute effect of altered tryptophan levels and alcohol on aggression in normal human males. Psychopharmacology 1995; 119: 353-60.

4.  Virkunen M mfl. CSF biochemistries, glucose metabolism, and diurnal activity rhythms in alcoholic, violent offenders, fire setters, and healthy volunteers. Archives of General Psychiatry 1994; 51: 20-7.

5.  Linnoila VMI, Markku I, Virkkunen M. Aggression, suicidality, and serotonin. Journal of Clinical Psychiatry 1992; 53 (suppl): 46-51.

6.  Cleare AJ, Bond AJ. Effects of alterations in plasma tryptophan levels on aggressive feelings. Archives of General Psychiatry 1994; 51: 1004-5.

7.  Kitahara M. dietary tryptophan ratio and homicide in Western and Southern Europe. Journal of Orthomolecular Medicine 1986; 1: 13-6.

8.  Morand C mfl. Clinical response of aggressive schizophrenics to oral tryptophan. Biological Psychiatry 1983; 18; 575-8.

9.  Volavka J mfl. Tryptophan treatment of aggressive psychiatric patients. Biological Psychiatry 1990; 28: 728-32.

10.  South J. L-tryptophan: Nature’s answer to Prozac. Vitamin Research News 2004; 18: 1-2, 10-1.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
5G: Er Ericssons redning folkehelsas dødsstøt?

Legg igjen et svar