Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Uetisk markedsføring av influensavaksine?

Uetisk markedsføring av influensavaksine?

Markedsføring av influensavaksiner er en av de mest synlige og pågående offentlige helsepolitiske kampanjene i dagens samfunn. Ifølge forsker Peter Doshi fra USA er virkningene imidlertid ikke underbygget av solid forskning.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Nærmere undersøkelse av offentlige helsekampanjer viser at de er basert på en vitenskapelig retorikk. Like fullt er ofte studiene de baserer seg på, av lav kvalitet og underbygger heller ikke de påstandene. En vaksine kan være mindre fordelaktig og mindre trygg enn det har blitt påstått, og trusselen om influensa ser ut til å være overdreven. Dette skrev Doshi i det ledende medisinske tidsskriftet BMJ i 2013,1 og samme år ble hans hovedargumenter også trykket i et annet anerkjent tidsskrift, JAMA Internal Medicine.2

Risikogrupper

Da vaksinering mot influensa tok til i 1960, ble særlig mennesker over 65 år anbefalt å vaksinere seg. Inntil 1990-tallet var hovedmotivasjonen for vaksinasjonskampanjene å redusere en antatt overdødelighet Fordi de fleste influensadødsfall forekommer blant eldre, rettet kampanjene seg særlig mot dem. Doshi påpeker at dette ble endret i 2000. Da ble kategorien mennesker i risikosonen utvidet, og seinere er stadig flere blitt inkludert i gruppa ”særlig utsatte personer”. Per i dag inkluderes alle over seks måneders alder i risikosonen og anbefales ifølge amerikanske retningslinjer å vaksinere seg. Dette rådet rettferdiggjøres med at selv friske mennesker kan få influensa, og at den kan bli alvorlig.1

Annonse:

Helsemyndighetene og USAs Senter for sykdomskontroll (CDC) påstår at influensavaksiner kan redusere dødeligheten med en relativt stor prosent. Doshi påpeker at dette er usannsynlig, basert på studiene som blir trukket fram. Det er lite troverdig at influensavaksiner kan redusere dødelighet av alle typer årsaker, ikke bare av influensa, med 30–50 prosent. Flere forskere uavhengig av Senter for sykdomskontroll har påpekt at influensavaksiner umulig kan forhindre 50 prosent av alle dødsfall som skjer i forbindelse med en epidemi. Det er ikke mulig å skille slike dødsfall fra alle andre årsaker så lenge det er beregnet at influensa bare forårsaker rundt fem prosent av all dødelighet om vinteren.1

Doshi påpeker at studiene som USAs helsemyndigheter baserer seg på, ikke er troverdige: Det er nemlig mer sannsynlig at friske lar seg vaksinere enn mindre friske mennesker. En rekke studier av influensavaksiner er beheftet med samme feilkilde. Ifølge Doshi påpeker selv Senter for sykdomskontroll dette i de nasjonale retningslinjene i USA, men uten å ta konsekvensene av det.1

Man kan derfor ifølge Doshi ikke feste lit til observasjonsstudiene, altså der man følger vaksinerte og ikke vaksinerte grupper over tid og ser hvordan det går. Hva slags dokumentasjon ligger da under at influensavaksiner kan redusere dødsfall hos eldre mennesker? I praksis ingen! Dette betyr ifølge Doshi at influensavaksiner er godkjent for bruk hos eldre til tross for at det ikke foreligger noen kliniske studier som påviser en reduksjon i alvorlige følger av influensa. Godkjenning er i stedet basert på en demonstrert evne av vaksinen til å indusere produksjon av antistoffer, men det er ikke dokumentert at dette fører til mindre sykdom.1

Det Doshi synes er mest påfallende, er de offisielle helsemyndighetenes manglende interesse for fraværet av dokumentasjon av god kvalitet. For eksempel har direktøren for USAs nasjonale institutt for allergi og infeksjonssykdommer uttalt at det ville vært uetisk å gjennomføre en placebokontrollert studie av influensavaksine hos eldre mennesker. Grunnen var at de som ville fått uvirksomt innhold, ville bli frarøvet influensavaksiner, altså helsevesenets standardtilbud.1

Doshi trekker like fullt fram at influensavaksiner kan ha effekt. Det er utført en rekke randomiserte og kontrollerte forsøk av influensavaksiner til den friske befolkningen, og i en systematisk sammenstilling av disse er det funnet at hvis mellom 33 og 100 personer vaksineres, kan man forvente at én person unngår influensa. Det eksisterer like fullt ingen studier som viser at denne reduserte forekomsten i influensasymptomer faktisk fører til reduksjon i risikoen for alvorlige komplikasjoner fra influensa, for eksempel sykehusinnlegging eller dødsfall. Doshi påpeker at denne realiteten virker vanskelig å forstå for dem som uttaler seg på vegne av helsevesenet. De virker i stedet klare for å ta tak i den største prosenten fra én enkelt studie og bruke den som bevis for hva som vil skje med hele befolkninga.1


Peter Doshi

Peter Doshi er amanuensis i farmasøytisk helsetjenesteforskning ved Institutt for farmasi ved Universitetet i Maryland og underredaktør i BMJ. Hans forskning fokuserer på policy for medikamentsikkerhet og vurdering av effektivitet i sammenheng med regulering, evidensbasert medisin og debatter om tilgang til data. Siden 2009 har Doshi arbeidet på en systematisk oversikt over nevramindasehemmere (Tamiflu og Relenza) for Cochrane-samarbeidet. Han har hatt stipend i sammenliknende effektivitetsforskning ved Johns Hopkins og har en doktorgrad i historie, antropologi og vitenskap, teknologi og samfunn fra Massachusetts institutt for teknologi (MIT).3

Trygge vaksiner?

I de anbefalingene om vaksinering som kommer fra Senter for sykdomskontroll i USA, ligger det ifølge Doshi en implisitt melding om at influensavaksiner bare kan gjøre godt, hvis man holder utenfor de som anbefales ikke å ta vaksinen. Dette ser man også når talsmenn for helsemyndighetene uttaler seg. Et eksempel var vaksinering mot svineinfluensa (H1N1) i 2009. Noen måneder etter vaksineringa stanset Australia sitt influensaprogram for barn under fem år fordi mange (én av hver 110. vaksinerte) fikk feberkramper etter vaksinasjon. Fra nordiske land trekker Doshi fram en bivirkning som narkolepsi. Dette er helsemyndighetene og uavhengige forskere enige om i dag, men Doshis poeng er at slikt blir borte når helsemyndigheter skal forsikre befolkningene om influensavaksiners trygghet.1

Markedsføring av sykdom

Ifølge Doshi har det lenge vært kjent at når farmasøytisk industri ønsker å få solgt et produkt, må de i forkant drive markedsføring for å overbevise folk om at de har et problem eller en sykdom. Det finnes en rekke eksempler på dette, for eksempel dårlig ånde, potensproblemer, sosial angst og manglende seksuell lyst hos kvinner, men også en kampanje for å senke terskelen for hva som anses å være høyt blodtrykk. Doshi mener at influensa kan være nok et eksempel på dette. Men til forskjell fra de fleste historier om å selge et problem eller en sykdom, står ikke farmasøytisk industri bak, men de offentlige helsemyndighetenes talspersoner. De er ikke opptatt av hva slags merke det skal være på vaksinen man tar, så lenge de kan overbevise den enkelte om at man må ta influensa på alvor.1

Ifølge Doshi omfatter markedsføringen av influensavaksiner markedsføring av influensa som en alvorlig trussel. Her trekkes det gjerne fram at antallet døde ligger på mellom 3 000 og 49 000 per år i USA. Doshi påpeker at det er mer realistisk å se på historiske data fra lenge før de store vaksinasjonskampanjene tok til fra 2000, og til tross for de såkalte pandemiene i 1957, 1968 og 2009. Da ser man at andelen døde av influensa gikk kraftig ned fra 1930-tallet til 1950-tallet, og fra 1980-tallet har dødeligheten vært veldig lav.1


Bør man unngå influensavaksinen?

For de som ikke vil eller av ulike grunner kan ta en influensavaksine, finnes en rekke alternativer som kan redusere sannsynligheten for å bli smittet og risikoen for på bli alvorlig syk. Dette omfatter både kosthold og ulike kosttilskudd samtidig som man bør få moderat mosjon, nok hvile og søvn og redusere stressnivået, tiltak vi har diskutert i en omfattende artikkel som kan gjenfinnes på vår nettside.4

Begrepsforvirring

Doshi mener at det kanskje smarteste aspektet av markedsføringsstrategien av influensa handler om betydningen av begreper.1 Det henspiller på at de engelske betegnelsene ”flu” og ”influenza” oppfattes som like, noe de ifølge Doshi ikke er, men dette vet svært få. Vi har ikke et så tydelig skille i norsk språk. En influensa er alltid forårsaket av influensavirus. ”Flu” er derimot en tilstand som gir influensaliknende symptomer, men der det finnes mange årsaker og hvor influensavirus bare er en liten bidragsyter.2

La oss tenke oss en tilnærmet ”ideell” influensavaksine, som passer helt med de variantene av influensavirus som til enhver tid sirkulerer og som er i stand til å stoppe alle typer influensavirus. En slik vaksine ville ifølge Doshi kun være virksom mot en liten andel med ”flu”-problemer fordi de fleste tilfeller av ”flu” ikke har noe med influensa å gjøre. Hvert år testes hundretusenvis av prøver fra luftveiene i hele USA. Av de som testes, er gjennomsnittlig 16 prosent funnet å være positive for influensavirus.1

Alle som blir syke av influensavirus, får ”flu”, men bare én av seks med ”flu” ser ut til å ha influensa. Det er ifølge Doshi derfor ikke så rart at mange mennesker føler at influensavaksiner ikke hjelper. Grunnen er at slike vaksiner per definisjon ikke kan virke for de fleste som tar dem.1


Effekt og bivirkninger av influensavaksiner

Det uavhengige Cochrane-samarbeidet kom i 2014 med en oppdatert gjennomgang av studier av influensavaksine gitt til friske voksne.5 Selv om influensavaksiner har god effekt i å forebygge influensa av de variantene det vaksineres mot, er de relativt lite effektive i å forebygge influensaliknende sykdommer. 40 mennesker må vaksineres for å unngå ett tilfelle av slik sykdom. De kan ikke effektivt redusere antall tapte arbeidsdager eller sykehusinnleggelser i den allmenne befolkninga, inkludert blant gravide kvinner. Generell vaksinering av friske voksne støttes ikke av resultatene i gjennomgangen. Det ble ikke funnet noen kobling mellom influensavaksinering og alvorlige bivirkninger.

Kilder:

1. Doshi P. Influenza: marketing vaccine by marketing disease. BMJ 2013; 346: f3037. http://www.bmj.com/content/346/bmj.f3037

2.  Doshi P. Influenza vaccines: Time for a rethink. JAMA Internal Medicine 2013; 173: 1014-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23553143

3.  http://faculty.rx.umaryland.edu/pdoshi/

4.  Mysterud I. Styr unna influensavaksiner. VOF 2010; 1 (1): 72-84.

5.  Demicheli V, Jefferson T, Al-Ansary LA mfl. Vaccines for preventing influenza in healthy adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014; nr. 3: CD001269. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15266445

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar

Bitnami