”Uhelbredelig kreft” ikke så uhelbredelig som antatt

Den avdøde legen Nicholas J. Gonzalez (1947–2015) var utrolig produktiv, og etter hans død opprettet hans kone Mary Beth Gonzalez en stiftelse for å videreføre hans arbeid og skriftlige arbeider som han selv ikke fikk oppleve å se på trykk. Til nå har hun utgitt seks omfangsrike bøker. Den siste boka kom i sommer og beskriver data som Gonzalez presenterte for USAs nasjonale kreftinstitutt (NCI) i 1993, der han dokumenterte å ha behandlet 25 kreftpasienter som levde overlegent mye lengre enn sammenliknbare pasienter som fikk konvensjonell behandling. 

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Forfatter: Nicholas J. Gonzalez
Tittel: Proof of concept. 25 best cancer cases presented to the National Cancer Institute.
Utgiver: New Spring Press, New York.
Utgivelsesår: 2019 (innbundet, 259 sider).
ISBN: 978-0-9985460-4-9
Pris: $34,95 heftet fra amazon.com.

Boka er satt sammen med hjelp av hans nærmeste medarbeider, legen Linda L. Isaacs, som viderefører hans metoder i sin praksis. De 250 A4-sidene består av et forord av Isaacs, som aktivt deltok i vurdering av de 25 kasuistikkene og et forord av legen Faiz Khan (f. 1969). Deretter følger en artikkel fra 2007 der Isaacs vurderer nytten av anekdoter og kasuistikker,¹ kommentarer av Gonzalez´ forretningsfører Mary McNair og introduksjonen som Gonzalez presenterte for NCI i 1993. Det meste av boka består av korte sammendrag av de 25 tilfellene med kopier av samtlige medisinske undersøkelser vedlagt (s. 7–251). 

Boka avslutter med en kort presentasjon av forfatteren og bokserien han leverte materiale til, samt annonsering av en sjuende bok planlagt utgitt i 2020 – en offisiell biografi om forfatteren. Sist, men ikke minst viktig, følger en oppdatering av status for 13 pasienter per 2016 og som viser at de levde betydelig mye lengre enn man kunne forvente etter konvensjonell behandling.

Forordet til Linda L. Isaacs forteller hvordan kollegaen Nicholas J. Gonzalez ble kjent med tannlegen William Donald Kelley (1926–2005), som helbredet seg selv for en ”uhelbredelig” bukspyttkjertelkreft blant annet ved å ta i bruk enzymterapi utviklet av embryologen John Beard (1858–1924), professor ved Universitet i Edinburgh. Beard hadde allerede i 1902 vist at bukspyttkjertelenzymet trypsin motvirket kreft.² Etter kliniske erfaringer med Kelleys metode sju år fra Gonzalez startet klinisk praksis i 1987 utførte han og Isaacs en pilotstudie med enzymterapi, ernæring og avgiftning (med kaffeklyster) og fikk publisert resultatene i 1999.³

Spesialist i akuttmedisin Faiz Khan (s. xi–xxii) diskuterer i sitt forord den historiske bakgrunnen for at medisinsk praksis i USA fra tidlig på 1900-tallet utelukket naturmedisinske, årsaksrettede tilnærminger til fordel for en symptomorientert, medikamentorientert behandling av sykdom: ”Konvensjonell medisin er dominert av en søken etter å finne et syntetisk kjemikalium som kan inntas i kroppen og som vil ”nøytralisere” problemet og ”invaderende prosedyrer for å ´fjerne problemet´”. Artikkelen er nyttig lesing for alle som tror at dagens leger kjenner den fulle og hele sannhet om hvordan man best kan helbrede sykdom i vår tid.

Isaacs beskriver metodiske problemer forbundet med å vurdere anekdoter og enkelttilfeller, men viser at kliniske erfaringer kan være vel så nyttige og informative som såkalte randomiserte, kontrollerte studier. Hun belegger sin klargjørende diskusjon med hele 29 vitenskapelige referanser.

Gonzalez’ vei til innsikt

Introduksjonen til Nicholas J. Gonzalez beskriver hans erfaringer etter at han hadde avsluttet sitt 2. år som medisinstudent ved det medisinske fakultetet ved Cornell universitet i 1981, da han første gang møtte William D. Kelley i New York. Etter møtet gjennomgikk Gonzalez nesten 10 000 journaler og intervjuet mer enn 500 pasienter med komplette medisinske data om deres framskredne kreft. Resultatene summerte han opp i 1986, der han også i detalj diskuterte 50 tilfeller med eksepsjonell overlevelse, inkludert alle tilfeller med bukspyttkjertelkreft, og som konsulterte Kelley mellom 1974 og 1982. Gonzalez satte seg grundig inn i Kelleys metode og dokumenterer hvorfor den virket så godt. Blant annet rapporterte samtlige av hans pasienter at kaffeklyster fikk dem til å føle seg bedre. Gonzalez fant at pasienter som rutinemessig inntok inntil 12 kaffeklyster daglig, ikke fikk noen elektrolyttforstyrrelser eller andre problemer – den eneste ”bivirkningen” de rapporterte om, var at de følte seg bedre.

Detaljerte sykehistorier

De 25 pasientene som Gonzalez behandlet, inkluderte kreft i brystene, livmor, hode og nakke, lunge, lymfesystemet, hudkreft (melanom), eggstokkene, bukspyttkjertel, prostata, nyrene, bindevevssarkom og skjoldkjertelen. De anonymiserte pasienthistoriene beskrives på 1–2 sider, etterfulgt av 3–17 sider med kopi av alle medisinske undersøkelser. Et sammendrag oppdatert i 2016 viste følgende prognoser og overlevelsestid for 12 av disse pasientene:

AF, 68 år gammel kvinne fikk konstatert brystkreft med spredning i 1987. Hun kom til Gonzalez i juli 1989. Pasienten døde i august 1996 etter å ha stoppet all behandling i april 1994.

LJ, 50 år gammel kvinne fikk konstatert brystkreft med spredning i 1986. Kvinnen besøkte Gonzalez i april 1990 med smerter og nye svulster. Hun overlevde mer enn 16 år og levde fortsatt i 2016.

LG, 55-årig kvinne oppdaget brystkreft med spredning i 1984. Hun fikk konvensjonell behandling med tilbakefall. Kvinnen besøkte Gonzalez i 1987 og var fortsatt i live etter nesten 26 år på hans protokoll.

SH, 54-årig kvinne med brystkreft og spredning operert i januar 1987, ble bestrålt og fikk cellegifter. Kom til Gonzalez september 1991 med fortsatt sykdom og følte seg ”topp” i april 1993. Overlevde 6 ½ år og døde i april 1998.

WC, 44 år gammel kvinne med brystkreft diagnostisert i 1991. Etter en lumpektomi (bare selve svulsten ble fjernet) nektet hun i 1992 både strålebehandling og cellegifter. Hun besøkte Gonzalez i januar 1992 og startet hans protokoll. I 2016 hadde hun overlevd mer enn 22 år og levde fortsatt. 

LK, 48-årig kvinne med endometriekreft grad III (alvorlig) påvist desember 1990. Hun hadde dårlige utsikter og kom til Gonzalez april 1991. Kvinnen fulgte programmet og var i live i 2016 etter mer enn 16 års overlevelse.

DD, 64-årig sigarrøykende mann med kreft i spiserøret og spredning til lungene. Han fikk påvist en stor svulst i juni 1981 og fikk i desember 1987 en prognose der gjenværende levetid ble antatt å være 6–12 måneder. Mannen oppsøkte Gonzalez i mai 1988 og fulgte programmet trofast. Overlevde 18 år.

MJ, hvit kvinne på 52 år med store svulster funnet i magen 1988. Hun ble operert januar 1989 og fikk fjernet svulster, livmor og delvis eggstokkene etterfulgt av cellegifter. Nye svulster ble påvist i 1991, hvoretter hun kom til Gonzalez og startet hans protokoll. Kvinnen var fortsatt i live i 2016 etter mer enn 24 år.

KG, 54 år gammel mann med en historie av melanomer og flere hudkrefter diagnostisert i 1987 og operert. Etter flere nye svulster nektet han standardterapi og kom til Gonzalez i november 1989. Han hadde fulgt protokollen og var i 2016 fortsatt i live etter mer enn 21 år.

MW, 61 år gammel mann med melanom med spredning operert i 1984 for polypper og funn av ondartet melanom. Han hadde det bra inntil 1986, da han fikk konstatert spredning til buken og ble operert i 1987. Etter behandling av ”lavkarbolegen” Robert Atkins (1930–2003) kom han til Gonzalez i 1988 og startet ernæringsprotokollen juni 1988. Etter fire år var han overoptimistisk og stanset protokollen, men fikk raskt tilbakefall. Mannen døde i juli 2014 etter 16 år med kreft.

NR, hvit 59-årig mann med flere melanomer ved god helse i 1990. Han ble først operert i venstre øre i januar 1991. Ny melanom ble oppdaget i juni 1991, hvoretter han kom til Gonzalez i september. I 2016 hadde han levd mer enn 25 ½ år, hvilket er høyst uvanlig.

FA, 62 år gammel kvinne med gjentatte fordøyelsesplager siden 1985, fikk konstatert bukspyttkjertelkreft i oktober 1989 etter å ha blitt forskrevet orale enzymer i to uker. Hun kom til Gonzalez i november 1989, da legene mente hun var uhelbredelig og ikke ville operere henne. Kvinnen fulgte protokollen to år og ble erklært frisk. Etter dette holdt hun ikke kontakt med Gonzalez, men i januar 2002 fortalte kvinnen at hun hadde ”utmerket helse”, mer enn 12 år etter ”dødsdommen”.

Konklusjoner

Det er både oppmuntrende og forstemmende å lese denne boka, som dokumenterer at mange ”håpløse” krefttilfeller har vært behandlet siden begynnelsen av 1900-tallet. Det oppmuntrende er at tannlegen William Donald Kelley utarbeidet en omfattende protokoll som gjorde ham i stand til å hjelpe tusenvis av kreftpasienter, blant annet basert på enzymterapi utviklet av John Beard for omkring 120 år siden. Nicholas J. Gonzalez etterprøvde Kelleys resultater og overbeviste allerede i 1993 USAs nasjonale kreftinstitutt om at det var mulig å hjelpe en rekke pasienter som ikke ble friske med konvensjonell behandling. 

Senere arbeidet Gonzalez i samarbeid med Linda C. Isaacs med å behandle tallrike pasienter og dokumentere resultatene i flere omfattende bøker og vitenskapelige artikler. Det forstemmende er at ingen innen det norske helsevesenet har tatt til seg denne lærdommen og at pasienter som ønsker å bli behandlet etter protokollen til Gonzalez, ikke har et slikt tilbud i Norge.

Kilder:

1 Isaacs LL. Evaluating anecdotes and case reports. Alternative Therapies in Health and Medicine 2007; 13 (2): 36–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17405677

2 Beard J. The enzyme treatment of cancer and its scientific basis. London: Chatto and Windus, 1911.

3 Gonzalez NJ, Isaacs LL. Evaluation of pancreatic proteolytic enzyme treatment of adenocarcinoma of the pancreas, with nutritional and detoxification support. Nutrition and Cancer 1999; 33: 117–24. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10368805