Skip to main content

Ukeslutt: Om korona, plast og fedme, og om husdyrproduksjon

Denne uka handler de fleste lesetipsene naturlig nok om koronapandemien, men også om at stoffer i plast kan bidra til fedme og en debatt om norsk husdyrproduksjon i bærekraftig klimaperspektiv.

Av Iver Mysterud

Ukeslutt: Om korona, plast og fedme, og om husdyrproduksjon / Aktuelt / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
Iver Mysterud, fagredaktør i Helsemagasinet

I forbindelse med arbeidet med Helsemagasinet leser vi mye – fra nettartikler til tyngre fagartikler. Det meste av dette blir ikke omtalt i det trykte magasinet fordi 1) vi må prioritere arbeidsinnsatsen til hver utgave og 2) fordi mange debatter er dagsaktuelle. En kommentar flere uker senere blir ofte uaktuell.

Siden Helsemagasinet utgis sju ganger i året, går det 7–8 uker mellom hver utgivelse, og fra innlevering av pdf-filer til abonnentene får magasinet, går det omkring ½ uke. Det betyr at en del dagsaktuelt stoff ikke er mulig å få med i hver utgave. Derfor vil undertegnede, ansvarlig redaktør Dag Viljen Poleszynski og journalist Julia Schreiner Benito regelmessig legge ut dagsaktuelt stoff på vår nettside. Dessuten vil vi legge ut ulike innlegg og artikler skrevet av andre, slik som artikler/kommentarer/blogginnlegg som enten refuseres av større medier eller ikke er tilbudt dem. I tillegg kommenterer vi fagstoff vi ønsker å publisere raskt og som noen ganger også vil komme på trykk i magasinet i mer bearbeidet form.

Kjemikalier i plast og vektøkning

Dette er en utmerket artikkel på nrk.no. Det er viktig å få fram ulike medvirkende årsaker til fedme. Karbohydratene er bensinen på bålet, men det må være ekstra grunner til at bålet flammer opp mer hos noen enn hos andre, altså at noen legger på seg lettere når de inntar mye ”raske” karbohydrater. Tradisjonelt har man lurt på om genetikk kan forklare hvorfor noen av er mer tilbøyelige til å legge på seg av karbohydratrik mat enn andre. Vi har ved ulike anledninger trukket fram at miljøgifter trolig er medvirkende, kanskje like viktige eller viktigere enn genetikk. (Det kan også tenkes å være genetiske grunner til at noen påvirkes mer av miljøgifter.) Den nye studien som omtales av nrk.no, passer inn i dette bildet. I tillegg kommer menneskeskapt stråling som en mulig medvirkende årsak.

LES OGSÅ  Utmattelsessyndrom og tarmflora

Debatt i Dagbladet om norsk husdyrproduksjon

Fagsjef i Animalia, Martin H. Inderhaug, har i et innlegg kritisert den såkalte EAT-dietten, som ble lansert av Gunhild Stordalen og hennes organisasjon EAT i 2019. Han mener at den foreslåtte dietten viser manglende forståelse for norsk landbruk og behovet for selvforsyning.

Inderhaug har fått tilsvar fra leder for bærekraft i Orkla Foods Norge, Johanne Kjuus. Inderhaug har imøtegått Kjuus’ kritikk her.

Inderhaug argumenterer for at det ”er feil å påstå at vi må redusere kjøttproduksjonen i Norge for å få ned klimagassutslippene fra matproduksjonen.” I denne debatten står Helsemagasinet klart på Inderhaugs side.

Koronapandemien: Hvorfor er ikke ernæring på agendaen?

Mange har vært fortvilet over at myndighetene ikke har gitt noen råd om ernæring eller andre tiltak folk selv kunne gjennomført for å bedre sin immunitet, ved siden av smitteverntiltak og vaksinering. Selv har vi forsøkt å bidra med kunnskapsspredning om betydningen av ernæring gjennom samarbeid med dyktige fagfolk i flere kronikker til dagspressen og tallrike publikasjoner i Helsemagasinet. Det har mildt sagt vært krevende å få publisert noe om slike tiltak i media.

Nylig har høyskolelektor i ernæring, Eirik Garnås, oppsummert ernæringsargumentene i en utmerket kronikk, publisert på Forskersonen, som er en del av Forskning.no.

Helsemagasinet gir sin uforbeholdne støtte til Garnås. Dette kunne vi ikke skrevet bedre selv.

Kan massevaksinering forlenge pandemien?

Etter å ha fått avslag av en rekke store aviser og nettsteder over to-tre uker, fikk omsider mikrobiolog Jan Raa og undertegnede publisert en kronikk i Dagens Medisin 28. januar.

Det er tankevekkende at de store avisene og nettstedene ikke velger å prioritere dette stoffet. Heldigvis er takhøyden god i Dagens Medisin. Dette temaet burde vært på alles lepper og gjennomdiskutert i samfunnet gjennom hele januar. Slik gikk det imidlertid ikke. Forhåpentligvis bidrar kronikken til å bevisstgjøre mange av oss slik at vi som samfunn står bedre rustet til å møte neste pandemi eller en ny runde av nåværende pandemi.

LES OGSÅ  Farmasøytisk industri sykeliggjør overgangsalder

Land med høy vaksinasjonsgrad er hardest rammet av covid-19

Etter å ha blitt refusert av Aftenposten, publiserte mikrobiolog Jan Raa en viktig kronikk på hemali.no 28. januar.

Han legger fram viktige momenter når vi som samfunn skal begynne å gjøre opp status for massevaksineringskampanjen. Særlig viktig er at vi må lære av alle de feilgrepene som er blitt satt i verk under pandemien. Fordeler og ulemper av alle pandemitiltak må diskuteres på uhildet vis. Dette forutsetter at alle relevante argumenter kommer ut i samfunnsdebatten, mens det har vært et vedvarende problem under hele pandemien at kun myndighetenes råd er blitt omtalt. Argumenter som ikke passer med myndighetenes syn på pandemien, er stort sett blitt oversett av de store mediene.

Døde NRKs troverdighet av eller med korona?

I et viktig innlegg på Steigan.no retter sivilingeniør Lars Ranes sterk kritikk mot NRK for manglende dekning av opprørene mot koronarestriksjoner i ulike land.

Lørdag 22. januar gikk om lag 2000 mennesker i fakkeltog opp Karl Johans gate fra Jernbanetorget og opp til Stortinget i protest mot norske myndigheters koronapolitikk. Hendelsen ble ikke dekket av Dagsrevyen, nok et eksempel på at NRK og pressen ikke oppfyller sin rolle under pandemien. Pressen fungerer mer som mikrofonstativ for myndighetenes pandemipolitikk, som filosof Einar Øverenget sa i et intervju med Aftenposten for en tid tilbake.

De reddeste blant oss

Biologiprofessor Kristian Gundersen skriver i denne kronikken på NRK Ytring 26. januar om at pandemien har avslørt et sikkerhetshysteri i det moderne samfunn. Dette er ord til ettertanke, og perspektivet bør fram i alles bevissthet når vi etter hvert skal legge pandemien helt bak oss.

LES OGSÅ  Hjertebetennelse som bivirkning av koronavaksiner

Hvorfor ble influensaen borte i 2020 og 2021?

Undertegnede fikk tips om denne nettartikkelen fra en professor i mitt nettverk. Selv hadde jeg aldri hørt om denne skribenten før. Artikkelen er vel verd å kikke på. Selv om man ikke har tid til å lese hele, kan man ved å lese første del for å få tak essensen om hva dette handler om. Hvorfor ble influensa borte i 2020 og 2021 da covid-19 tok over? Hva kan vi lære av dette?

Har nedstengning gitt færre covid-19-dødsfall?

Nei, ifølge en metaanalyse utført av tre forskere fra Danmark, Sverige og USA.

Metaanalyse er en samleanalyse der man slår sammen og analyserer data fra en rekke studier. I denne metaanalysen ble 34 studier slått sammen. Nedstengningstiltak hadde liten til ingen effekt på dødeligheten av covid-19. På den annen side har nedstengningstiltak hatt enorme økonomiske og sosiale kostnader i de landene de er gjennomført. I denne sammenhengen handler nedstengning om at regjeringer har vedtatt påbud som begrenser folks muligheter, for eksempel til å reise innen eget land eller til andre land og lukking av skoler og bedrifter.

Omikron er bare en fjern slektning av Delta

I denne artikkelen fra Forskning.no omtales en artikkel i det kjente naturvitenskapelige tidsskriftet Nature. Den handler om hvordan Omikron-varianten av koronaviruset er blitt til og likheter og forskjeller med Alfa- og Delta-varianten.

https://forskning.no/virus/omikron-er-bare-en-fjern-slektning-av-delta/1974818

God helg, og god lesning!



Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner