Skip to main content

Uklart regelverk for tillatte helsepåstander

I EU pågår arbeidet med å sette et endelig punktum for et nytt regelverk for helsepåstander i markedsføring av næringsprodukter og kosttilskudd. Regelverket har vært et av EUs mest omdiskuterte gjennom flere år, men blir trolig fullt implementert i norsk lovverk i løpet av 2012.

Tekst Turid Backer     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kronikk»]I denne spalta publiserer vi kronikker med faglig tyngde. Turid Backer er daglig leder i Bransjerådet for Naturmidler.[/gdlr_box_icon]

Helsekostaktørene i EU stilte seg i utgangspunktet positive til regelverket.1 De mente at klare rammer for hva man kan si i markedsføring, vil gjøre det bedre både for forbrukerne og dem selv. Dessverre har prosessen resultert i et regelverk som ikke vil være bra for noen. Målet med regelverket var å sørge for at følgende krav ble oppfylt:

  • Bedre forbrukerbeskyttelse
  • Rettferdig konkurranse
  • Forutsigbarhet i regelverket
  • Mulighet for produktutvikling og beskyttelse av egen forskning
  • Grunnlag for god forskning
  • Beskyttelse av små- og mellomstore bedrifter, som spiller en nøkkelrolle i EU-landenes økonomi

Resultatet er blitt et komplekst regelverk som feiler grovt i forhold til de opprinnelige intensjonene. I mange tilfeller oppnår man motsatt effekt av hva man ønsker. Det er et klart behov for å stoppe opp, trekke pusten og revurdere hele ordningen.

Bedre forbrukerbeskyttelse

Bransjerådet for naturmidler (BRN) deler den uttrykte intensjonen om å beskytte forbrukerne. Mangel på klare definisjoner i forordningen vil imidlertid føre til store tolkningsproblemer fordi EUs ansvarlige organ, EFSA2 (European Food Safety Authority), har godkjent formuleringer som er vanskelige å forstå selv for fagfolk med gode kunnskaper. Like fullt er det ikke foretatt noen undersøkelser av hvorvidt vanlige forbrukere forstår disse formuleringene.

Avgjørelser i de arbeidsgruppene som skal godkjenne EFSAs vurderinger, er ofte basert på nasjonale særinteresser og følelser. Ingen kvalifiserte helsepåstander, det vil si påstander der man mener å kunne vise til dokumenterte virkninger, kommer til å bli godkjent.

LES OGSÅ  Kosttilskudd, trening og keto

Det er lovgiver som skal bestemme hva forbrukeren skal få vite eller ikke, noe som kommer til å gjøre at forbrukerne ikke vil kunne foreta godt informert valg.

Rettferdig konkurranse

Helsepåstander er blitt behandlet ulikt i prosessen. Man har tillatt selektiv mulighet for å gi tilleggsinformasjon. Bransjens egen liste med cirka 560 helsepåstander er blitt totalt oversett.

Det er blitt stilt like krav til dokumentasjon for lette, generelle helsepåstander som til påstander som uttrykker redusert risiko for å utvikle alvorlig sykdom. Totalt sett er resultatet at man vil få en usunn konkurransevridning.

Forutsigbarhet i regelverket

Hittil har prosessen vært totalt uforutsigbar fordi man blant annet flere ganger har endret datoer for når innsendinger skulle være gjort. Innsendte helsepåstander er blitt “buntet sammen” og vurdert som gruppe uten individuell behandling. Det har vært en meget selektiv inkludering av nye næringspåstander, og mange saker henger fortsatt i luften uten at det foreligger noen tidsplan for når beslutninger vil tas.

Forskning 

EFSA gir kun generiske godkjenninger, det vil si på ingredienser og ikke spesifikke produkter. Dette sammen med at absolutte påstandsformuleringer gjør det mindre interessant å bruke mye ressurser på forskning. Forordningen legger sterke restriksjoner på eiendomsretten til den forskning man har foretatt. Selve godkjenningsprosedyren er til forveksling lik et “sort hull”.

Man har ingen sikkerhet for hvordan EFSAs evalueringer blir behandlet av arbeidsgruppene i etterkant. Dette gir en fundamental uforutsigbarhet i forhold til sluttresultatet. Uten noen form for incentiver knyttet opp mot videre forskning har dette allerede resultert i forskningstørke.

Produktutvikling

Dokumentasjonen som avkreves for å få godkjent en helsepåstand, er strengere enn for farmasøytiske legemidler. EFSA godtar kun randomiserte, dobbeltblinde studier på friske mennesker, og resultatet skal være entydig. Det fører til at produktutvikling stopper opp.

Det er for eksempel ikke nyttig å utføre en studie på mennesker som ikke har treg mage, dersom produktet er ment å avhjelpe denne tilstanden. Dette har medført at svisker og plommer ikke lenger kan anbefales mot treg mage, siden det ikke foreligger ”vitenskapelig dokumentasjon” på at de faktisk virker. Sykehjem, eldresentre og helsetjenesten for øvrig må slutte å anbefale svisker til mageregulering.

LES OGSÅ  Kosttilskudd mot prostatakreft

EFSA godtar ikke studier som viser pasientdata. Dersom et produkt eksempelvis viser god dokumentasjon på moderat kneartrose (bruskslitasje), får man ikke bruke det som grunnlag for å hevde at produktet er godt for ledd.

Beskyttelse av små- og mellomstore bedrifter

Forordningen tar ikke hensyn til mindre virksomheter ved å kreve kostbare og ikke gjennomførbare studier for å oppnå godkjenning. Det er ingen forskjell mellom de ulike prosedyrene. Søknadsskjemaene er meget detaljrike og komplekse.

EFSAs tekniske møter er utenfor bedriftenes økonomiske rekkevidde. Håndhevelse av regelverket bestemmes ut fra nasjonal tillemping og tolkning, og hvert land står fritt til å sette restriksjoner på ulike substanser. Dette medfører at godkjente helsepåstander likevel kan bli avslått på nasjonalt nivå.

Små og mellomstore bedrifter vil få sterkt økede kostnader på grunn av krav om pakningsendringer og reformuleringer av produkter. Dette vil garantert medføre tap av arbeidsplasser (man regner med 13.000 årsverk på produsentnivå i EU), produkter og omsetning.

Hva ønsker bransjen?

Et ønsket regelverk er i stedet blitt en belastning som vil skape utrygghet for forbrukeren, redusere antall bedrifter og produkter i EU og sterkt redusere produktutvikling og forskning. Bransjerådet for Naturmidler håper at tilstrekkelig antall mennesker klarer å sette seg inn i dette komplekse regelverket og forstår at dette ikke er til nytte for noen. Med økt forståelse håper vi å skape sterk nok motstand til at det får politiske konsekvenser.

Her er et sammendrag av hvilke konsekvenser EUs nye regelverk for helsepåstander i markedsføring av næringsprodukter og kosttilskudd vil kunne få:

Det vil frata forbrukerne en enorm mengde sann, vitenskapelig basert informasjon som er av uvurderlig nytte for dem som ønsker å være informert om positive forbindelser mellom mat, kosttilskudd og helse.

Det fratar produsentene retten til å gi forbrukerne korrekt informasjon om ny og kommende kunnskap og sannsynlige helseeffekter av mat og kosttilskudd. Dette har vi sett eksempel på tidligere, da man tilbakeholdt informasjon om at B-vitaminet folat kunne ha positiv effekt på nevralrørsdefekter i fosteret – noe man hadde kunnskap om lenge før myndighetene tillot anbefalinger.

Det beskytter ikke forbrukerne mot villedende reklame. I stedet vil det virke negativt inn på deres rett til å kunne ta informerte valg basert på korrekt kunnskap om matens helsevirkninger.

LES OGSÅ  Myseprotein

Det vil ikke gi forbrukerne mer helse og sikkerhet, siden matsikkerhet allerede er et krav i eksisterende lovgivning. I stedet vil regelverket kunne gi “mindre helse” fordi muligheten til å gi kvalifisert kunnskap om trolige og/eller sannsynlige positive effekter av mat og kosttilskudd, vil bortfalle.

Det vil gi høyere priser for færre produkter fra at lite antall produsenter. Det vil redusere det mangfoldet som finnes i dag. Dermed vil totalkostnadene for folkehelsen øke, noe som vil virke negativt inn på helsen til mange hundre tusen forbrukere. Til slutt er det forbrukerne som vil bære kostnadene.

Hvordan kan du hjelpe?

Forbrukere som ønsker å bidra til et friere helsemarked, kan engasjere seg i debatten ved å bli informert, skrive i aviser og på blogger og henvende seg muntlig og skriftlig til politikerne. Målet må være å få til et friere helsevalg hvor forbrukere kan foreta informerte beslutninger basert på fritt valg mellom helsefremmende produkter. 

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Bransjerådet for Naturmidler«]Bransjerådet for Naturmidler (BRN) er en sammenslutning av leverandører av kosttilskudd og næringsmidler i Norge. Rådet ble opprettet i 1978 og har i dag 2 heltidsansatte. De seriøse kosttilskuddsleverandørene har valgt å være medlem av BRN, som i dag har 30 medlemmer. Alle medlemmer må frivillig underlegge seg en produktkontroll og et etisk regelverk.
BRN er sterkt engasjert i regelverksutviklingen og innehar en styreplass i den europeiske organisasjonen EHPM3 (The European Federation of Associations of Health Product Manufacturers), som driver aktiv påvirkning av EU-parlamentet og kommisjonen.
BRN er opptatt av at forbruker skal få tilgang på objektiv informasjon og opprettet derfor i 2011 et opplysningskontor på internett4 hvor man blant annen informasjon kan finne en liste over produktkontrollerte produkter og en bivirknings- og interaksjonsdatabase om spesielt urter og legemidler.
BRN holder til i Grenseveien 65, 0663 Oslo, tlf. 23 37 64 50.
Daglig leder er Turid Backer, e-post: post@brn.no, nettadresse: www.brn.no.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  http://mattilsynet.no/mat/merking/helsepaastander.

2.  www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/nutrition.htm.

3.  www.ehpm.org.

4.  www.helsekostopplysningen.no.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner