Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

Underernæring – når livets høst går mot vinter

Underernæring blant eldre er et utbredt fenomen. Det siste tiåret har jevnlige rapporter  fortalt at fire av ti eldre lider av underernæring, og mange tiltak er foreslått. Politikere og helsemyndigheter ser like overrasket ut hver gang og snakker seg deretter varme om en verdig eldreomsorg. Tiltak og ressurser loves, men er forholdende blitt bedre?

Tekst Arnt Steffensen og Erlend Eliassen     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Kronikk”][/gdlr_box_icon]

De har dessverre ikke det. Tallene viser lite bedring. Kunnskapen om hvordan situasjonen for de eldre kan bedres, finnes, men samfunnet ser en annen vei. Det handler selvfølgelig om ressurser. Underernæring koster penger. Å behandle underernærte pasienter koster dobbelt så mye i forhold til pasienter som ikke er det. Vi formelig hører leseren undre seg: Hva er det som koster så mye penger, er det ikke bare å gi dem mer mat? Mat koster da ikke all verden?

En dyr pasient

Underernærte eldre får ofte kostbare medikamenter. De blir liggende lenger på sykehus og legges ofte inn igjen etter å ha blitt utskrevet fordi de ikke følges opp, og vekta bare avtar. Dette gjentar seg i en ond sirkel. Professor i klinisk ernæring, Marinos Elia, har døpt fenomenet ”underernæringskarusellen”.1 Når de eldre først har fått diagnosen, reduseres allmenntilstanden dramatisk. Risikoen for infeksjoner øker. Er man avmagret og faller, ender det ofte med lårhalsbrudd. Når behandlinga kompliseres, tar det lenger tid å bli frisk. En underernært pasient er rett og slett en dyr pasient. Det koster mer å reparere enn å forebygge.

Annonse:

Tall fra Storbritannia viser at ti prosent av helsebudsjettet går med til å behandle lidelsen.2  Universitetet i Oslo har regnet ut at forebygging kunne spart sykehusene for 800 millioner kroner årlig.3 Poenget er at det må gjøres på et tidlig stadium. Forebyggende tiltak blir imidlertid forsømt eller utsatt for budsjettkutt. Vi tror ikke det skyldes ond vilje hos beslutningstakere og politikere, men mangel på kunnskaper, interesse og feilprioritering.

Mat er medisin

Ved Herlev hospital i København fulgte man opp en større gruppe eldre pasienter i seks måneder etter at de ble skrevet ut av sykehuset.4 Man delte dem inn i to grupper. Den ene gruppa fikk i perioden kostholdsveiledning tre ganger, den andre fikk det ikke.  Av de som ikke fikk veiledning, ble 52 prosent gjeninnlagt på sykehuset etter kort tid. Av de som fikk veiledning, ble kun 28 prosent lagt inn. Videre viste det seg at 16 prosent av de som ikke fikk veiledning, døde i løpet av perioden. Av de som fikk kostholdsråd, døde kun seks prosent. Vi snakker om at mat er medisin. Det er ikke bare et fiffig slagord. Mat virker!

Hva så med matservering? Noen ganger kan man regne veldig nøyaktig og likevel få galt svar. Offentlig kjøkkendrift er i dag som regel organisert slik at maten lages på et sentralkjøkken noen dager i forveien, for så å varmes opp på institusjonen. Fordelen er at kjøkkendriften effektiviseres, personell og utstyr utnyttes bedre og alt blir mer forutsigbart. Kvaliteten på maten blir den samme  over alt. Ulempen er fremmedgjøring.

De som lager maten, møter aldri dem som spiser den. Mulighetene blir små for å tilpasse maten til den enkelte pasients behov. Ettersom kokkene forsvant med kjøkkenet, blir renholdere og pleiere ofte satt til å tilberede maten. Slikt vitner ikke om at sykehusene prioriterer god matomsorg, men  heller om at mat nærmest ses på som et nødvendig onde i stedet for en helsebringende faktor som bringer livskvalitet og matglede. Vi mener at kjøkkenkompetansen bør følge maten helt fram til pasienten og at kokker skal lage den.

Det siste måltid serveres hver dag

På sykehjem serveres det siste måltid hver dag. Å gjøre måltidene til en god opplevelse handler om etikk og respekt. Vi har sett sykehjem der de eldre sitter ved et slitt møtebord nederst i en trang korridor, uten vinduer, med medisinsk utstyr på alle kanter mens personalet haster forbi. Slik skal det ikke være.

God matomsorg dreier seg om å spise nok og riktig mat til riktig tid. Å kjenne matlukt i forkant av et måltid øker trivselen. Rammen rundt måltidet må være positiv, skal appetitten vekkes. Det er ikke så mye som skal til – en blomst på bordet, en duk, ro rundt måltidet, noen å spise sammen med. Uten dette er det ikke et måltid, men bare en tallerken med fôr.

Kampen mot underernæring er vanskelig. Vi må heller ikke glemme hjemmeboende eldre, som ofte spiser måltidene i ensomhet. De trenger oppfølging i like stor grad som de som bor på sykehjem. Helse- og kjøkkenpersonell må arbeide tettere. Kostøkonomenes ernæringskompetanse bør utnyttes bedre. En viktig faggruppe er de kliniske ernæringsfysiologene, som stort sett kun ansettes på sykehus. De vet hvordan ernæringsstatus skal kartlegges. De kan fra et medisinsk ståsted fortelle hva slags mat som skal til for å sikre en god helse. Hver kommune burde ansette en. Det vil lønne seg, ettersom friske eldre koster mindre enn underernærte.

Annonse:

Ikke minst må man huske å involvere den viktigste faggruppa av dem alle: De eldre selv.

[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Om forfatterne”]Arnt Steffensen (f. 1968) er leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta og visepresident i Healthcare Caterers International (HCI).

Erlend Eliassen (f. 1972) er kostøkonom på Nygård bo- og behandlingssenter i Sandefjord kommune, vinner av Matgledeprisen 2014 og sitter i styringsgruppa for ernæringsfagarbeidere i Fagforbundet.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  http://www.bapen.org.uk/about-malnutrition/introduction-to-malnutrition?showall=&start=1 (18.11.2014).

2.  Wilson L. A review and summary of the impact of malnutrition in older people and the reported costs and benefits of interventions. Malnutrition task force, 2013. http://www.ilcuk.org.uk/images/uploads/publication-pdfs/Costs_and_Benefits_Report_June_2013.pdf

3.  Juul HJ. Forebygging og behandling av underernæring. Potensial for kostnadsbesparelser? Oppgave i kostnad–nytte analyse. Oslo: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, UiO, 2010. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-og-behandling-av-underernering/Documents/kostnad-nytte-oppgave-ernering.pdf

4.  Sørensen LM, Jensen TK, Dalsgaard L. God mad holder ældre væk fra hospitalssengen. www.dr.dk 9.10.2014 http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2014/10/08/143024.htm (18.11.2014).

Del gjerne med dine venner

Underernæring

0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken