Skip to main content

Hvordan unngå fødselsskader – tradisjonell visdom

Alt vi spiser, drikker og puster inn, påvirker ikke bare vår egen helse, men kan også påvirke kommende generasjoner. Derfor bør alle som planlegger å få barn, spise og leve best mulig i god tid før befruktning skjer. Mødre bør spise næringsrikt også gjennom hele ammeperioden for å gi barnet en best mulig start i livet. Slik levde mange tradisjonelle folkegrupper, som hadde årtusengamle erfaringer med å føde friske, produktive barn og å sikre framtidige generasjoner god helse. I vår ”opplyste” tidsalder er mange uvitende om at dårlig ernæring kan forårsake epigenetiske endringer som kan hemme funksjonalitet og helse flere generasjoner.

Tekst Dag Viljen Poleszynski    Foto Shutterstock og The Price-Pottenger Nutrition Foundation, Inc.TM

Weston A. Price (1870–1948) hadde i 25 år utført kontrollerte dyre- og menneskestudier på mulige helsekonsekvenser av tannråte og rotfyllinger.1 Dette viktige arbeidet gikk imidlertid i glemmeboka på 1930-tallet og ble først gjenoppdaget nær 70 år seinere av den amerikanske tannlegen Georg E. Meinig (1814–2008), som publiserte en detaljert bok om hvordan man best kunne forhindre at rotfyllinger førte til sykdom.2

Utgangspunktet til Price var at dårlig helse hovedsakelig skyldtes mangler i kostholdet snarere enn tilstedeværelsen av skadelige faktorer. Han ønsket også å forstå i hvilken grad foreldrenes og besteforeldrenes ernæring påvirket neste generasjon, og hvilke råd vordende foreldre blant tradisjonelle folkeslag ble gitt i den forbindelse. De faktorene i maten som hadde størst betydning for helsa, ville han få indikasjoner på ved å analysere kostholdet til barn, unge og voksne med dårlig helse, inkludert mye tannråte, skjelettdeformiteter og andre sykdommer, med friske personer uten tannråte eller tilsvarende defekter.

Jorda rundt på åtte år

Weston Price reiste jorda rundt i åtte år og startet med et besøk i Lötschenthal i Sveits. Over alt tok han prøver av kostholdet og sendte disse til sitt laboratorium i California. Han foretok grundige anatomiske undersøkelser, målte proporsjoner og tok tusenvis av fotografier av personer som hadde levd tradisjonelt og sammenliknet disse med folk i samme grupper men som i første og seinere generasjoner hadde levd på ”hvit manns erstatningskosthold”.
Dessuten foretok han grundige intervjuer for å avdekke detaljer i deres kosthold, livsstil og hvordan de sørget for å videreføre god helse i neste generasjon.

Etter åtte år hadde han undersøkt 14 hovedgrupper (og mange flere undergrupper) både isolerte og moderniserte folkegrupper, inkluderte sveitsiske samfunn, galisiere på Ytre og Indre Hebridene, eskimoer (inuitter) i Alaska, indianere i områdene nord, vest og sentralt i Canada og i det vestlige USA og Florida, melanesiere og polynesiere på åtte øygrupper i Stillehavet, stammer i østre og sentrale deler av Afrika, urbefolkningen (aboriginer) i Australia, malaysiske grupper på øyene nord for Australia, maorier på New Zealand og de gamle sivilisasjonene og deres etterkommere i Peru både langs kysten og i fjellene, samt folkegrupper i Amazonas-bassenget. Der hvor det fantes kaukasiere (hvite) folkegrupper som kunne sammenliknes med tradisjonelle, ble også deres helsetilstand og kosthold undersøkt.

Manglende næringsstoffer

Før Weston Price startet reisen, hadde han en forestilling om at det beste kostholdet var vegetarisk. Dette viste seg å være feil. Han fant ingen folkegrupper som hadde utmerket helse og som levde rent vegetarisk – animalske produkter var alltid en større eller mindre del av kostholdet. Da han kom tilbake fra reisen, sammenliknet han den relative næringstettheten i tradisjonelle kosthold med ”hvit manns erstatningsmat” (produkter av fint mel, sukker, polert ris, syltetøy, hermetikk og vegetabilsk fett) for hver av folkegruppene han besøkte.

LES OGSÅ  Gravide bør ta kosttilskudd!

Analysene viste at tradisjonelle kosthold inneholdt mer enn 10 ganger så mye vitamin A og D enn ”erstatningskostholdet”. I gjennomsnitt per person inneholdt et tradisjonelt kosthold vel 5 ganger mer kalsium (3,5 g/d), 18 ganger mer magnesium (6,9 g/d), vel 16 ganger mer jern (280 mg/d) og inntil 50 ganger mer jod (inuitter). Selv om Price fant store variasjoner mellom ulike folkegrupper, var et tradisjonelt kosthold generelt langt mer næringsrikt enn ”den hvite mannens erstatningsmat”. Beregningene viste også at innholdet av vannløselige vitaminer (B, C) var langt høyere i tradisjonelle enn i moderne kosthold.

De viktigste konklusjonene etter åtte års studiereise og kjemiske analyser var som følger:

De folkeslagene som hadde best helse, brukte alltid animalske produkter.

De som levde nesten helt på animalske produkter, hadde minst tannråte og deformiteter i skjelettet.

De få som levde på plantekost uten animalske produkter, ble mindre av vekst og fikk mer tannråte.

Kjøtt var ikke nødvendig for god helse dersom kostholdet inneholdt fisk, melk og melkeprodukter.

De som gikk over til ”hvit manns kosthold”, opplevde dårligere helse og stadig flere anatomiske endringer for hver generasjon.

Feilernæring rammer alle folkeslag på samme måte!

Tradisjonell visdom og reproduksjon

Hos alle tradisjonelle folkegrupper Weston Price besøkte, la han merke til at alle som levde på lokale, næringsrike matvarer, hadde symmetriske ansikter og en velutviklet fysikk. Han fant nesten ingen tegn til tannråte, og helsetilstanden var utmerket . Tradisjonelle folkegrupper syntes immune mot mange av datidens degenerative lidelser som tuberkulose, leddgikt, hjertesykdom og unormal funksjon i indre organer. Imidlertid mistet de sitt høye nivå av fysisk harmoni og ytelse etter a ha blitt utsatt for et næringsfattig kosthold, som ikke bare fikk store konsekvenser for dem som endret kostholdet som voksne, men også for deres barn og barnebarn.

De umiddelbare konsekvensene av å legge om til den ”hvite manns erstatningskosthold” var for eksempel utbredt tannråte og dårligere immunforsvar. De som fikk barn etter å ha lagt om til et slikt næringsfattig kosthold, observerte ofte at barna fikk store fysiologiske endringer med mange defekter. Eksempler kunne være at de i forhold til foreldre eller søsken som var født mens foreldrene fortsatt spiste tradisjonelt, fikk mindre, smalere kjever og feil tannstilling, trangere nesebor, mer avlange ansikter med mindre hake, asymmetriske ansikter  og kropp, klumpfot, hareskår og mindre atletisk kropp med tynnere skjelett.

Ansiktsform som helseindikator

I kapittel 18 oppsummerer Weston Price observerte mulige sammenhenger mellom fysiske deformiteter i ansiktet og mottakelighet for sykdommer som for eksempel tuberkulose og leddgikt. Han besøkte tuberkulosesykehus for inuitter og indianere i Alaska, for kaukasiere på New Zealand og for innfødte på Hawaii og gjorde samme funn alle steder: Nesten 100 prosent av pasientene hadde store uregelmessigheter i ansiktet, med for smale nesebor og smale, ofte asymmetriske tannbuer, uregelmessig tannstilling eller for kort mellomansikt. Slike skader skyldtes foreldres ernæringsmangler før og mors dårlige ernæringsstatus under graviditeten.

Konklusjonen hans var at deformiteter i ansiktet ga en god indikasjon på mottakelighet for infeksjoner, og dårlig tannstatus som førte til betennelser i tannrøttene, hadde klar sammenheng med leddgikt. Det samme gjelder åpenbart i dag; behov for tannregulering skyldes ikke tilfeldige genfeil, men at foreldre og besteforeldre ikke har vært optimalt ernært.

Price fant at feilernæring også førte til deformiteter i skjelettet, inkludert til smalere hofter hos kvinner, som derfor fikk vanskeligere fødsler. Keisersnitt var ukjent i tradisjonelle, velernærte samfunn. Price besøkte en lege i Alaska som i 36 år hadde ledet et statlig sykehus i Anchorage. Han fortalte at han aldri noen gang hadde kommet tidsnok til å oppleve en normal fødsel av en tradisjonell inuittkvinne, men at forholdene hadde endret seg drastisk blant kvinner som var født etter at foreldrene hadde begynte å spise raffinerte matvarer. Mange ble nå båret til sykehuset etter å ha ligget i barsel i flere dager.

En kvinne med to ekteskap bak seg, den siste med en hvit mann, fortalte at hun hadde født hele 26 barn, hvorav mange midt på natta. Hun tok seg ikke bryet med å vekke opp mannen og ventet til morgenen før hun viste fram det nyfødte barnet.

LES OGSÅ  Kiropraktikk under graviditeten

Foreldre optimaliserte kostholdet

Weston Price møtte mange tradisjonelle grupper som bevisst forberedte for at både mannen og kvinnen skulle være mest mulig fruktbare, det vil si at både sædcellene og eggene skulle være av høyest mulig kvalitet. Forskning fra 1931 viste for eksempel at blant sterile menn var en stor andel sædceller abnorme. I frisk sæd kunne 19–20 prosent av sædcellene være feil formet, mens andelen abnorme sædceller fra menn med redusert fruktbarhet var 20–23 prosent. Klinisk sterilitet oppsto som regel om andelen oversteg 25 prosent. Årsaken synes å være mangel på blant annet vitamin E, mens mangel på vitamin A i mors liv kan føre til defekte øyne, noe som er vist i en rekke dyreforsøk.

En stor del av de kunnskapene som tradisjonelle folkeslag hadde tilegnet seg om hvordan man kunne reprodusere stammen uten skader, er gått tapt i moderne samfunn. Price nevner en rekke eksempler på hvordan tradisjonelle folkegrupper planla befruktning, graviditet og ammeperioden slik at barna skulle bli så friske som mulig. Disse gruppene prioriterte å forsyne vordende foreldrene de mest næringsrike matvarene, slik at ikke bare deres barn, men samfunnet som helhet, holdt seg friskest mulig. Nedenfor følger et omskrevet utdrag av konklusjonene fra bokas kapittel 21 om praktisk anvendelse av ”primitiv” visdom, her kalt ”tradisjonell visdom”.1:359–84

”Tradisjonelle folkegrupper kan lære oss flere tiltak som kan settes i verk for å stanse den progressive degenereringen som skje i moderne samfunn. Dersom dagens feilutvikling, som kjennetegnes av fysisk, psykisk og moralsk forfall, er resultat av krefter som kunne vært redusert eller forhindret, hva kan vi gjøre for å redusere eller forebygge den?

For det første har tradisjonelle folkegrupper i uminnelige tider vært opptatt av at mødre skal føde fysisk velformede babyer. Dette har de gjort ved å tilrettelegge ernæringa for vordende mødre. Det er viktig å merke seg at de startet programmet med best mulig ernæring før befruktningen fant sted, ikke slik det generelt gjøres [også i Norge, red. anm.], det vil si først etter at en vordende mor vet at hun er gravid. I en del tilfeller får også de vordende fedrene spesielle matvarer, ikke bare de vordende mødrene.

Folkegrupper som lever ved havet og har tilgang på dyr derfra, har i stor grad tatt i bruk visse typer animalske produkter. Dette gjelder særlig for inuitter, folkegrupper i Stillehavet,  beboerne på øyene nord for Australia, galisiere på Ytre Hebridene og kystindianere i Peru. Alle disse gruppene har inkludert fiskerogn i sine ernæringsprogrammer.

Kvegfolkene i Afrika, sveitsere i høye dalstrøk og stammene i det asiatiske høylandet, inkludert i Nord-India, har basert seg på en stor andel høykvalitets melkeprodukter. Blant tradisjonelle masaier i deler av Afrika måtte jenter vente til å gifte seg inntil den tida på året da kyrne beitet på raskt voksende gras og å bruke melk fra disse kyrne et visst antall måneder før de kunne gifte seg. Blant flere landbruksstammer i Afrika fikk unge kvinner spesielle matvarer i seks måneder før de kunne gifte seg.

For det andre har en viktig praksis som bidro til å opprettholde barns utmerkede helse blant tradisjonelle folkegrupper, vært å føde barn med flere års mellomrom. Intervallet mellom barnefødsler varierte fra 2½ til 4 år. I mange afrikanske stammer ble dette gjort ved flerkoneri, mens maorikulturen i New Zealand fikk til det samme med planlagt fødselskontroll. En av stammene på Fijiøyene praktiserte minst fire år mellomrom for hver fødsel.”

Særlig næringsrike matvarer

På Fiji-museet for tradisjonelle øyboere lærte Weston Price at vordende mødre ble gitt en spesiell krabbe som var særlig rik på næringsstoffer. De hadde erfart at dette bidro til at kvinnene fødte fysisk velformede og intelligente barn. På en av Stillehavsøyene informerte mødrene høvdingen så snart hun var gravid. Han organiserte da en fest for å feire det kommende, nye medlemmet av stammen og oppnevnte en eller to unge menn som fikk i oppdrag å dra til sjøen hver dag for å hente de spesielt næringsrike matvarene som mora trengte for å gi fosteret optimal tilførsel av næringsstoffer.

LES OGSÅ  Unngå snus i svangerskapet

Indianerne i Nord-Amerika brukte særlig indre organer fra byttedyr, og i elgområdene nær polarsirkelen ble flere barn født i juni enn noen annen måned. Dette fikk de til ved at foreldrene spiste rikelig med skjoldkjertel fra hannelger når de kom ned fra fjellet i parringstida. Gravide inuitter brukte fiskerogn, mens vordende fedre spiste milten til hannlaks for å bedre fruktbarheten.

Price kommenterte at planlegging for friske avkom i tradisjonelle samfunn sto i sterk kontrast med de enten tilfeldige eller fullstendig manglende programmene som fantes for vordende foreldre i moderne samfunn. Han ga også eksempler på at jenter under oppveksten ble undervist ved klinikker ledet av jordmødre og at fødsler ble ansett som høyst uproblematisk. Mange tradisjonelle folkegrupper omhyllet de nyfødte med mose som ble byttet daglig, og nyfødte måtte ikke bades før flere uker etter fødselen. I dag vet vi at dette bidrar til at mors bakterieflora får utvikle seg i babyen.

Hva gjør vi i dag?

Selv i vårt ”opplyste” samfunn vet de færreste unge hvordan man best mulig kan forberede seg på befruktning, graviditet og amming. Mange har fått med seg at det er ugunstig for fosteret om mora røyker og drikker alkohol under svangerskapet, og helsemyndighetene anbefaler tilskudd av folat og vitamin B12 for å redusere muligheten for nevralrørsdefekter. Svært få er klar over at mange defekter som er utbredt i vårt samfunn, slik som trange kjever med ”tannreguleringsbehov”, avlange ansikter med smale nesebor eller vanskelige fødsler med økende krav om keisersnitt, skyldes epigenetisk påvirkning av besteforeldres og foreldres arveanlegg (DNA). Negative epigenetiske endringer kan påvirke flere generasjoner etter at man har født barn. Det betyr at dersom myndighetene iverksatte et program for å ”regenerere befolkninga” ved at kommende mødre fødte barn med stadig færre fysiske, kognitive og psykiske skader, ville det trolig ta flere generasjoner før slike skader var utryddet. Dette er imidlertid et argument for å starte NÅ!

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»En ideell forening»]Opprinnelsen til Price-Pottenger Nutrition Foundation (PPNF) startet i 1952, da Santa Barbara Medical Research Foundation ble stiftet for å utbre kunnskaper om arbeidene til Weston A. Price (1870–1948).3 I 1954 ble foreningen en ideell stiftelse med mål om å drive offentlig utdanning og opplysningsarbeid, og i 1969 ble den omdøpt til The Price-Pottenger Foundation for å inkludere arbeidene til legen Francis Marion Pottenger Jr. (1901–1966).  Stiftelsen har opphavsrett på alt materiale fra deres arbeid, som man kan kjøpe eller laste ned fra deres hjemmeside. Stiftelsen fikk dagens navn i 1972.

PPNFs fremste forpliktelse er å oppbevare og utbre resultatene av forskningen til Weston Price og Francis Pottenger, å sikre at kunnskapene ikke misbrukes eller feiltolkes, og å samle inn, koordinere og utbre historiske, antropologiske og vitenskapelige data om ernæring, kosthold og helse fra før befruktning til alderdommen. Stiftelsen driver kursvirksomhet og medlemskap for individer for $4,95 per måned (tilgang til artikler, nye helseklasser, rabatter) og for $7,95 for profesjonelle helsearbeidere. Medlemmene mottar blant annet Journal of Health and Healing og kan delta på foreningens blogg med spørsmål og svar.

The Price-Pottenger Nutrition Foundation, Inc.TM
7890 Broadway
Lemon Grove, CA 91945, USA

Stiftelsens leder: Joan Grinzi (fra 2005)
Nettside: ppnf.org
E-post: joan@ppnf.org
Telefon: 001 (619) 462–7600[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  https://en.wikipedia.org/wiki/Weston_Price

2.  Meinig GE. Root canal cover-up. Ojai, CA: Bion Publishing, 1994.

3.  https://price-pottenger.org/about-us/history


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner