Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Unngå øreverk med god bakterieflora

Unngå øreverk med god bakterieflora

Bakteriefloraen i nese og hals har stor betydning når det gjelder risikoen for å få øreverk. Her diskuterer vi årsaken til dette, og vi gir tips om hva du kan gjøre dersom et barn er blitt sykt.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock og Dag Viljen Poleszynski

Årsaken til at bakteriefloraen er så viktig, kan forklares med anatomien i øre- og neseregionen. Fra hvert mellomøre går en kanal – øretrompeten – nedover til nesesvelgrommet, den bakre delen av nesa og halsen, hvor kanalen munner ut (se figur i ledsagende artikkel). Øretrompetens hovedfunksjon er å holde trykket i mellomøret likt det atmosfæriske trykket (lufttrykket). Øretrompetens åpning til nesesvelgrommet blir voktet av en klump lymfevev kalt falske mandler, som er en del av immunsystemet. Deres funksjon er å hindre mikroorganismer fra nesa og halsen i å komme inn i øretrompeten og mellomøret. Hvis mikroorganismer kommer forbi de falske mandlene, er kroppens neste forsvarsverk slimhinnene på innsida av øretrompetene. Slimhinnene er en del av immunsystemet og produserer slim som renser mens det renner ned til nesa.

Hos friske barn fungerer dette forsvarsverket godt, men hos mange barn når mikroorganismene helt opp til mellomøret. Bakgrunnen for dette er forklart av den britiske legen Natascha Campbell-McBride i Gut and psychology syndrome (2004).1.

Hos nyfødte er munnen, nesa, halsen, øretrompetene og mellomørene sterile. Kort etter fødselen blir munnen, nesa og halsen kolonisert av en variert blanding mikrober fra miljøet, det vil si av alt som er i kontakt med barnet. Av forskjellige grunner utvikler mange barn en unormal bakterieflora i disse strukturene, og dette har to effekter: For det første begynner slimhinnene i øretrompetene å produsere slim for å beskytte og rense seg selv. For det andre kommer de falske mandlene i en kronisk betent tilstand og blokkerer inngangen til øretrompetene og slik at slimet ikke renner ut . Som konsekvens fylles mellomøret opp av slim. Denne situasjonen kalles ”limøre”. Slimet tillater ikke lyd i å forplante seg gjennom mellomøret, slik at barnets hørsel og utvikling svekkes. Noen barn med ”limøre” vil ifølge Campbell-McBride utvikle autistiske symptomer. Hos alle slike barn svekkes deres generelle læringsevner, og de får økt risiko for forsinket språkutvikling dersom den reduserte hørselen ikke blir fanget opp tidlig i helsekontroller.

Annonse:

Slimet som fyller mellomøret, er vekstmedium for mikroorganismer som måtte komme gjennom øretrompeten. Når dette skjer, vil barnet få typiske symptomer på øreverk – smerte og feber. Antibiotika som dreper mikroorganismene, vil normalt fjerne infeksjonen, men ikke limøret. Ifølge Campbell-McBride gjør antibiotika situasjonen verre på lang sikt fordi det endrer bakteriefloraen i nesa og halsen enda mer. Følgelig kan man med et slimfylt mellomøre, som altså er et godt medium for bakterievekst, forvente at en ny infeksjon inntreffer relativt snart.

Barn som har hatt øreverk mange ganger, ender oftest opp med å få satt inn et lite plastrør (dren), som går gjennom trommehinna ut i øregangen for å kunne fjerne slim fra mellomøret. Slimhinnene i mellomøret og øretrompeten vil fremdeles produsere mye slim, og det naturlige avløpet er fremdeles blokkert.5 Hullet i trommehinna vil likevel føre til bedre utluftning av mellomøret og motvirke opphopning av væske.4

Normalisering av bakteriefloraen

Campbell-McBride mener at innlegging av dren kun er symptomatisk fordi det ikke fjerner det underliggende problemet: en unormal bakterieflora i barnets nese og hals. Erfaring viser at hvis denne floraen normaliseres, vil limøret og øreverkene forsvinne. To tiltak kan normalisere bakteriefloraen i dette området.

For det første bør man ikke gi næring til de uønskede bakteriene, blant annet ved å unngå sukker, melk og raffinerte karbohydrater. Ifølge Campbell-McBride er det overraskende hvor fort limøret forsvinner når slik mat fjernes fra kostholdet.

For det andre bør barnet få virksomme probiotika. De ønskede bakteriene i probiotika vil hjelpe til å fjerne den patogene bakteriefloraen og å reetablere en normal, sunn flora i munnen, nesa og halsen. Dette vil bidra til at barnet unngår å få flere øreverk.

I tillegg til å gi barnet probiotika anbefaler Campbell-McBride foreldre å åpne en kapsel med probiotika og plassere pulveret på barnets tunge før leggetid, etter at barnet har pusset tennene og ikke skal spise eller drikke mer. Dette vil hjelpe de probiotiske bakteriene til å arbeide med floraen i munnen og halsen hele natta. Siden baksida av nesa og munnen åpner samme sted, får probiotiske bakterier gode muligheter til å nå de falske mandlene og til å påvirke enhver patogen flora i det området. I tillegg vil probiotikaens stimulering av immunsystemet også bidra til å motvirke infeksjoner. Som følge av dette vil betennelsen gå tilbake, og de falske mandlene vil få igjen sin normale størrelse og ikke lenger blokkere øretrompetene. Dermed vil slim dreneres fra mellomøret, noe som fjerner limøret og de tilbakevendende øreverkene.5

En studie foretatt av svenske forskere viste at barn sjeldnere fikk tilbakefall av mellomørebetennelse hvis de fikk en nesespray med normale nesebakterier etter endt antibiotikakur.4


Matallergier og øreverk

Natascha Campbell-McBride er ikke alene om å påpeke at allergi/intoleranse, særlig mot kumelk, ofte er en medvirkende årsak ved øreverk.

Den britiske legen John Briffa skriver i boka Strutt av sunnhet (2006)2:281 at mellomørebetennelse i praksis ofte skyldes matallergi og matintoleranse. Han mener at de største synderne er kumelk, iskrem, ost og yoghurt, mens smør sjelden skaper problemer. Andre symptomer på følsomhet for melkeprodukter er ifølge Briffa hyppige forkjølelser og tett og/eller rennende nese. Ofte har barn hang til de matvarene de er mest følsomme for. Selv om intoleranse mot melkeprodukter kan være en faktor i forbindelse med mellomørebetennelse, skriver han at også andre matvarer kan bidra til problemet. Løsningen kan derfor være å ta en test for matallergi og matintoleranse for å finne ut hva barnet ikke tåler.

Den britiske ernæringsterapeuten Patrick Holford og den amerikanske legen James Braly skriver i boka Blir du syk av maten du spiser? (2006) at 80 prosent av epidemien av gjentatte øreverk kunne vært unngått ved å identifisere og unngå matvareallergener, siden minst fire av fem blant disse barna har matvareallergi.3 De forklarer dette ved å påpeke at øretrompeten, som drenerer mellomøret, hovner opp og blir tett. Hvis man slutter å spise allergiframkallende matvarer, åpner øretrompeten seg og drenerer mellomøret. Dermed forsvinner infeksjoner og væske. Etter deres oppfatning burde alle barn som sliter med gjentatte mellomørebetennelser, bli testet og behandlet for matvareallergi.

Den amerikanske forskeren Hal J. Daniel nevner en studie4 der det påstås at cirka 1/3 av alle barn med øreverk ville blitt kvitt problemene hvis de sluttet å spise meieriprodukter.3

I en e-post til undertegnede skrev den pensjonerte amerikaneren Fredric W. Pullen, som hadde vært professor i sykdommer i øre, nese og hals, at 75 prosent av barn med væskefylte ører som har blitt sendt for å få satt inn dren, ville bli kvitt væsken hvis alle kumelkprodukter ble fjernet fra kostholdet. Noen foreldre valgte imidlertid dren fordi det er lettere enn å passe på kostholdet.5

I følge en studie av 1 000 pasienter omfatter allergener som er koblet med økt risiko for øreverk, kumelk og andre meieriprodukter, kakao, rørsukker, hvete, sitrusfrukter, egg og nøtter.6

Matallergier

Ifølge Campbell-McBride er en annen medvirkende faktor til øreverk matallergier, særlig mot melk. I boka bruker hun mye plass på å forklare tarmfloraens betydning i utvikling av matallergier. Det er mulig å forbedre et barns tarmflora og immunsystem ved hjelp av kostholdet og probiotika. Klinisk erfaring viser at en rekke matallergier forsvinner når tarmen heles. I mellomtida er det en god idé å fjerne matvarer som barnet kan være allergisk mot, spesielt kumelk.

Strakstiltak

Selv om Campbell-McBride er tilbakeholden med å bruke antibiotika ved akutt øreverk, poengterer hun at det ikke betyr at barnet ikke skal få hjelp. Hun mener at øreverk i århundrer er blitt effektivt behandlet med noen enkle tiltak og kommer med følgende anbefalinger.

1. Hvis mulig bør barnet holdes innendørs inntil verkingen går over av seg selv. Hold barnet varmt hele tida. Ta på lue og varm genser innendørs. La lua sitte på hele døgnet.

2. Gi barnet mye varm drikke. Varmt vann med en skive sitron og litt honning er tilstrekkelig. Sett barnet på fanget og gi drikken med teskje. Vær påpasselig så barnet ikke brenner seg, men la det drikke så varmt som mulig. Plasser litt probiotisk pulver på tunga etter å ha avsluttet drikken, eller bland det i en teskje med varmt vann og gi rett etter drikken. Probiotika inneholder levende bakterier som blir ødelagt av kokvarmt vann. Hun anbefaler derfor å blande med lunkent eller kjølig vann.

I stedet for vann med sitron og honning kan man lage urtete: Kamille, ringblomst, bergmynte, eukalyptus og timian har alle antiinflammatoriske og antiseptiske egenskaper. Bruk bare rene urter uten tilsetningsstoffer. Ha en teskje av urten i en tekanne, hell over kokende vann, dekk til og la trekke i fem minutter. Hell teen gjennom en sil i en tekopp, tilsett litt honning og gi barnet én teskje om gangen. Etter å ha avsluttet teen gis probiotisk pulver på tunga.

3. Ta 1–2 skjeer med kaldpresset olivenolje og bland med et knust hvitløksfedd. La det stå i 30 minutter og press ut oljen gjennom en sil eller bomullsklede. Plasser noen få dråper av denne oljen inn i barnets øre og dekk til med en bomullsdott. For å varme opp oljen kan den settes i et bad med varmt vann (ikke kokende, da det vil redusere oljens effektivitet). Oljen bør ikke varmes opp i mikrobølgeovn fordi det kan ødelegge alle enzymene og andre aktive stoffer i den. Lag en fersk blanding hver dag – jo ferskere, desto mer effektiv. Det finnes også kommersielle preparater av naturlige øredråper som inneholder olivenolje med noe hvitløksolje, lavendelolje, ringblomst og andre naturlige urter.

4. Ta en stor, hvit løk, skjær den opp i små biter og pakk den inn i et bomulls-klede. Putt den i ovnen og varm opp, men ikke mer enn at den uten problemer kan berøres. Plasser den på barnets øre og dekk den godt til med en varm lue (mykt ull er best). Man kan plassere litt tynn plast mellom løkinnpakningen og lua, slik at løkjuicen ikke trenger inn i den. Ha pakningen på barnets øre inntil den begynner å kjøle seg ned. Varm den opp igjen i ovnen og gjenta prosedyren. Den er avslappende for barnet og egner seg særlig ved sengetid. Prosedyren er litt omstendelig og får barnet til å lukte løk, men fungerer overraskende godt. Etter dette bør barnet ha den varme lua på og sove på siden med det infiserte øret ned for å holde det varmt.


Andre tips ved øreverk

Siden det er et mål å redusere bruken av antibiotika og øreverk oftest går over av seg selv, trekker den amerikanske forskeren Hal J. Daniel fram en rekke mer alternative eller folkemedisinske prinsipper. For eksempel bruker mødre i Storbritannia, Frankrike og Tyskland homøopatiske medisiner for å hindre at en forkjølelse går over i øreverk. En rekke andre prosedyrer med naturlige antibiotiske egenskaper virker åreutvidende og kan både forebygge og lindre øreverk. Dette omfatter en rekke medisinplanter, å dryppe oljer med hvitløk og ingefær i ørekanalen og bruk av øredråper med ingredienser som morsmelk, fett fra reinsdyrklover og urin fra mennesker og dyr. I tillegg har noen kulturer brukt varmebehandling fra oppvarmede steiner eller knivblader, noe som også er rapportert effektivt å kunne lindre symptomene.3

Bruk av ”ørelys” der man setter et vokslys mot øret og tenner på i enden, kommer opprinnelig fra indiansk legekunst. Når barnet ligger på siden med det vonde øret opp, vil det dannes en skorsteinseffekt av ørelyset som kan virke lindrende på trykkplager i øret.4 En forsker anbefaler 1 000 mg vitamin C tre ganger og 15 mg sink en gang om dagen ved øreverk. Den svenske naturopaten Peter Wilhelmsson anbefaler i et utfyllende oppslagsverk om ernæringsmedisin å ta tilskudd av vitamin A (som også dryppes i øret), B-kompleks, vitamin C og E, pyknogenol, bioflavonoider og sink.7

Søramerikanske indianere behandler tilstanden med øredråper fra en rekke planter.3 Tidligere brukte man også innen helsevesenet som spray mot trommehinnen ekstrakter fra cocaplanten som ga en umiddelbar bedøvelse.4 I tillegg finnes det mange andre prosedyrer som følges i ulike kulturer, hvorav en del virker ganske fremmede på oss. For eksempel er et kjent remedium fra Skottland meitemark ble kokt i gåsefett, og denne ”væsken” ble så plassert i barnets øregang.3

Feber

Hvis barnet har temperatur under 38oC, ser Campbell-McBride ingen grunn til å redusere den, siden feber er deler av kroppens infeksjonsforsvar. Høyere temperatur enn 38oC kan imidlertid være farlig for små barn. Hun trekker fram det uheldige i at antiinflammatoriske preparater for barn er lagd med sirup, som er fulle av sukker og stivelse og bør unngås. Hun anbefaler foreldre å bruke 75 mg-tabletter acetylsalisylsyre (Aspirin) til barn, forutsatt at de ikke er allergiske, fordi dette effektivt reduserer smerte og betennelse. En halv tablett løses opp i varmt vann med litt honning. Man kan også løse acetylsalisylsyra i en kopp varm urtete. Acetylsalisylsyre bør aldri gis på tom mage fordi det kan irritere mageslimhinna. La derfor alltid barnet spise noe før det får acetylsalisylsyre.

Ifølge norske offisielle retningslinjer må ikke acetylsalisylsyre gis til personer under 12 år på grunn av en forbindelse med Reyes syndrom og faren for alvorlige lever- og hjernekomplikasjoner. En dødelighet så høy som 10–40 prosent kan forekomme (hyppighet < 1:100 000).4

Campbell-McBride påpeker imidlertid at acetylsalisylsyre er blitt gitt til barn i årtier før paracetamol tok over for å dempe smerter og betennelser. Erfaringene viser at det er et meget trygt medikament. Hun er selvsagt kjent med Reyes syndrom, men mener at paracetamol potensielt er mye farligere enn acetylsalisylsyre noen gang kan bli. Fordi paracetamol er bitter, må den dessuten blandes med noe søtt for å kamuflere smaken. Acetylsalisylsyre har en mild smak og er lett å gi til barn. Hun mener det er et av de tryggeste og eldste medikamentene som er brukt mot betennelser. I tillegg bedrer acetylsalisylsyre blodsirkulasjonen og bidrar til å redusere risikoen for å få blodpropp. Derfor kan acetylsalisylsyre ofte alene lindre en øreinfeksjon og muligens også gjøre det lettere for slimet å renne ut fra mellomøret.

Alle disse strakstiltakene bør settes i verk så tidlig som mulig. Campbell-McBride mener at man bør vurdere antibiotika hvis smerten og feberen ikke blir bedre etter 2–3 dager. Hun poengterer imidlertid at disse naturlige behandlingene fungerer meget godt i de fleste tilfeller og at barnet da kommer seg uten legehjelp. Derfor anbefaler hun å starte så tidlig som mulig med langsiktige, forebyggende tiltak som et optimalt kosthold og probiotika for å forebygge framtidige øreverk.

Kilder:

1.  Campbell-McBride N. Gut and psychology syndrome. Cambridge, UK: Medinform, 2004.

2.  Briffa J. Strutt av sunnhet! 12 nøkler til optimal helse. Om det viktige samspillet mellom sjel, kropp og sinn. Oslo: Damm, 2006.

3.  Holford P, Braly J. Blir du syk av maten du spiser? Skjult matvareallergi og intoleranse. Oslo: Noras Ark, 2006.

4.  Pizzorno JE. Medicine for the 21st century: examining our options. Plenary session. The World Congress on Complementary Therapies in Medicine, 24. mai 1996. Washington, DC (sitert etter Daniel 1999).

5.  Pullen FW. E-post til Iver Mysterud av 8.4.2006.

6.  Speer F. Food allergy. Littleton, MA: PSG Publishing Co., 1983 (sitert etter

Anonymous. Otis media and canker sores. What Doctors Don’t Tell You 2001; 12 (1): 7-8).

7.  Wilhelmsson P. Näringsmedisinska Uppslagsboken. Falun, Sverige: Örtagårdens Bokförlag, 2. opplag 2007.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar