Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > USA, Kina og Fredsprisen 2010

USA, Kina og Fredsprisen 2010

Tildelingen av fjorårets fredspris til kineseren Liu Xiaobo fikk to forskere fra Hong Kong, Barry Sauthman1 og Yan Hairong,2 til å reagere: – Den kinesiske regjeringen skulle ikke ha fengslet Liu, men han fortjener ikke å bli Nobelpriskandidat. Selvsagt fortjener ingen å bli fengslet for sine meninger, og hvis Kina har andre begrunnelser, la oss få kortene på bordet slik at offentligheten kan granske dem!

Tekst Johan Galtung     Foto Jarle Vines


Filosofisk blikk

Spalta tar opp globale eller lokale problemer som mennesket møter i vår samtid. Den internasjonalt anerkjente fredsforskeren professor Johan Galtung høstet pepper i mediene da han uttrykte sin skepsis i forbindelse med nominasjonen av den kinesiske menneskerettsaktivisten Liu Xiaobo til Nobels fredspris 2010. Begrunnelsen kom aldri skikkelig fram, og VOF gir herved derfor spalteplass til hans forklaring.

Temaet fortjener oppmerksomhet fordi det berører sentrale ideer innenfor fredsteori og -praksis.

De to forskerne er blitt mistenkt for å ha vært talerør for Beijings linje, men det er ikke den de har forfektet. Poenget er at den traktaten som Liu har stått bak (Charter 083), ikke handler om fred, men om vestlig statsteori. Den inkluderte maktfordelingsprinsippet med uavhengig lovgivende og dømmende makt, demokrati og menneskerettigheter slik som organisasjonsfrihet, frihet til å møtes og ytringsfrihet, i tillegg til føderalisme, arbeidsmiljølovgivning og velferdsordninger. Alt dette er ingredienser i sosialdemokratiske rettigheter som fremmes på den politiske høyresiden.

Annonse:

Det finnes et kinesisk ståsted her som også er bra: Avskaffelse av det tradisjonelle registreringssystemet for bosted kalt hukou,4 som tilsvarer koseki5 i Japan og tilsvarende systemer i Viêtnam og Nord-Korea (ikke Sør-Korea). I disse tilfellene tar man ikke med fred og mellomstatlige forbindelser.

Man kan naturligvis utdele en pris for en epokegjørende film, tale eller traktat som baner vei for fred, selv om dette ikke skjer i praksis, men i det minste i teorien. (Hvis det ikke er mulig å realisere fred verken i praksis eller i teorien, vil en slik beslutning være gal.) Fredsprisen ble imidlertid ikke gitt til gruppen som sto bak traktaten, bare til en person, Liu. Nettopp det gjør at det blir maktpåliggende å vite hva Liu står for.

I 1988, da Liu var 33 år gammel, da han ble spurt om under hvilke betingelser Kina kunne oppnå reell historisk forandring, ga han sitt berømte svar: – Å avvikle 300 års kolonisering. Det tok 100 år for Hong Kong. Han bekreftet dette standpunktet i 2006, da han var over femti år gammel, men la da til: – Å velge vestliggjøring betyr å være menneskelig.

Tenk om en amerikaner etter Uavhengighetskrigen hadde argumentert for å bli underlagt Londons styre, eller om en nordmann under eller etter 2. verdenskrig hadde argumentert for en tilbakegang til naziokkupasjon med Vidkun Quisling6 (1887-1945). Slike personer fantes utvilsomt, men de ville nok foretrukket å holde tett og ikke stole på retten til fri meningsytring. Dette er imidlertid ikke poenget, men at det norske stortingets fredspriskomité visste om dette (gitt forskning utført av norske og internasjonale eksperter) og likevel tildelte ham prisen. På den måten støttet de indirekte Lius synspunkter på kolonialisme.

Liu har også svært sterke synspunkter på kinesisk kultur, som han har kalt ”ynkelig, uten ryggrad og helskrudd” (fucked-up), et ”sammensurium som verken er fisk eller fugl”. Naturligvis inkluderer ytringsfrihet retten til å kritisere sin egen kultur, inkludert konfucianisme, slik Liu gjør.

Liu er en entusiastisk støttespiller for USAs krigføring, jf. uttalelser som ”Korea-krigen, konfrontasjonen over Taiwan-stredet og Viêtnam-krigen. Krigen mot Saddam Hussein er rettferdig! Beslutningen til president Bush er riktig.” Han klandrer palestinerne for Israel/Palestina-konflikten og kaller dem ”provokatører”. 

Slike synspunkter støter man ofte på i Vesten, slik som i toppen av det norske Arbeiderpartiet, som nå står bak krigføringen i Afghanistan sammen med USA. Liu har selvsagt rett til den samme ytringsfriheten i slike spørsmål som andre. Igjen er ikke dette poenget, men at den norske komiteen av tidligere stortingspolitikere visste om dette og indirekte støttet Lius synspunkter på krig ved å tildele ham prisen.

Summen av dette innebærer at tildelingen ikke oppfyller Alfred Nobels kriterier.7 Beslutningen var ganske enkelt fullstendig feilfundert, både logisk, empirisk og teoretisk. 

La oss se litt nærmere bare på sivile og politiske rettigheter. I et land kan sivile og politiske rettigheter fungere som hverandres årsak og virkning, mens ”fred” for de fleste, inkludert Alfred Nobel, er noe man har mellom land. Hvis ”retten til liv” ble utvidet til å gjelde over grensene, ville sivile og politiske rettigheter forby krig og utbytting, som fører til at millioner dør av direkte [utøvd av enkeltindivider] og strukturell vold [konsekvens av et urettferdig system og ikke av enkeltmenneskers handlinger].

Land som skårer høyt på sivile og politiske rettigheter, slik som USA, Israel og Storbritannia, skårer også høyt på krigerskhet (antallet kriger sett i forhold til disse statenes levetid). Er ikke dette bare en teori? Nei. Det vi heller ser, er at land som skårer høyt på sivile og politiske rettigheter, mener seg berettiget til å gå til krig for å sikre menneskerettigheter. 

I likhet med demokrati må menneskerettigheter komme fra innsiden, de kan ikke påtvinges utenfra, selv ikke ved å bryte dem. Selv frie og rettferdige nasjonale flerpartivalg kan legitimere krigshandlinger mot andre land, men fraværet av slike rettigheter i Kina går faktisk hånd i hånd med nesten totalt fravær av krig mot andre stater.

Hvis vi til den definisjonen legger til kravet om ”gjennomsiktighet og dialog”, demonstrerer lekkasjene til WikiLeaks mangelen på nettopp dette. Flertallsdemokrati tjener som lisens til å drepe snarere enn en forpliktelse til gjennomsiktighet over grensene og til å bruke dialoger for å finne løsninger.

Hva med friheten til å argumentere høyt og tydelig mot sitt eget lands aggressivitet? Utmerket, og det har ført til at mange er blitt fengslet i de tre landene jeg nevnte (USA, Storbritannia og Israel). Den tyske pasifisten og mottakeren av Nobels fredspris i 1936, Carl von Ossietzky8 (1889-1938), kan sees i et slikt lys. Men Lius mål er Kina, og han støtter krig.

Vil sivile og politiske rettigheter og demokrati skape fred i Kina?

Sauthmanh og Yan viser at det ikke nødvendigvis er tilfellet. Sivile og politiske rettigheter kan stå i veien for økonomiske og sosiale menneskerettigheter, noe som igjen kan føre til vold. Både USA og Kina trenger begge deler og burde samarbeide om begge i stedet for å bruke valutaunderskudd som politiske våpen. USA får hjelp til formålet av et klientland [Norge]. Og nettopp det landet har gitt retten til å tildele Nobels fredspris til andre etter å ha blitt med i en militærallianse – NATO, 1949 – med en av dem. 


Verdenskjent fredsforsker

Johan Galtung ble født 24. oktober 1930, på samme dag som FN-pakten trådte i kraft 15 år senere. Han er utdannet matematiker (cand.real. 1956) og sosiolog (cand.sosiol. 1957) og er en av Norges mest produktive samfunnsforskere med vel 150 bøker på 20 språk og mer enn 1000 vitenskapelige artikler. Galtung opprettet Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959 og ble utnevnt til professor i freds- og konfliktforskning ved Universitetet i Oslo i 1969, en stilling han hadde fram til 1977. Senere bidro han til å stifte fredsforskningsinstitutter i flere land, og i 1993 grunnla han det internasjonale nettverket for fred og utvikling kalt Transcend International (transcend.org). Galtung har vært fredsmegler på høyt politisk nivå i mer enn 40 land, har mottatt 15 æresdoktorgrader og 10 andre priser og utmerkelser, den siste i desember 2010: den koreanske fredspris for ”utrettelig arbeid for Koreas gjenforening siden 1972”, som femte utlending. Den første var Dag Hammarskiöld.9

Kilder:

1.  For en innføring i hans teorier for nasjonalisme, se http://web.ceu.hu/crc/Syllabi/97-98/Nationalism/conversi.html

2.  For en diskusjon av Liu Xiaobos Nobels fredspris, se http://blog.hiddenharmonies.org/tag/yan-hairong/

3.  Traktaten er et manifest som opprinnelige ble signert av over 350 kinesiske intellektuelle og menneskerettighetsaktivister, publisert 10. desember 2008. http://en.wikipedia.org/wiki/Charter_08

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/Hukou_syste

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Koseki

6.  Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling ble med tysk godkjenning ministerpresident i Norge for en regjering hovedsakelig satt sammen av NS-medlemmer, jf. http://no.wikipedia.org/wiki/Vidkunn_Quisling

7.  Heffermehl F. The Nobel Peace Price. What Nobel really wanted. London: Praeger, 2010.

8.  http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_von_Ossietzky

9.  Den svenske juristen og økonomen Dag Hjalmar Agne Carl Hammarskiöld (1905-61) ble valgt til FNs generalsekretær i 1953. Han etterfulgte nordmannen Trygve Lie (1896-1968), FNs første generalsekretær; jf. http://no.wikipedia.org/wiki/Dag_Hammarski%C3%B6ld

 

You may also like
Oppdatering om stråling fra andre land
Ikke særlig smart med smartmålere!
5G: Er Ericssons redning folkehelsas dødsstøt?
Epikrise fra en uavklart borreliosepasient

Legg igjen et svar