Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > USAs myndigheter gir dårlige kostråd

USAs myndigheter gir dårlige kostråd

Statlige kostråd i Norge mangler vitenskapelig fundament.1 Nasjonalt råd for ernæring er blant annet ikke opptatt av hva mennesket er best tilpasset å spise.2 Det er heller ikke USAs offentlige ernæringseksperter, som nylig framla en rapport3 som må tåle sterk kritikk av Adele H. Hite og kolleger [heretter kalt forfatterne] i det vitenskapelige tidsskriftet Nutrition.4

Tekst Dag Viljen Poleszynski    Foto Shutterstock


Vaktbikkja

Her setter vi et nådeløst søkelys på politiske og samfunnsmessige forhold mange mener rammer urettferdig eller bidrar til dårlig helse.

Myndigheter i vestlige land samarbeider om kostholdsrådene, og som trofast alliert etterplaprer norske myndigheter rådene fra USA.5 Forfatterne kritiserer de amerikanske kostholdsrådene3 sønder og sammen. Artikkelen påpeker at de mangler et vitenskapelig grunnlag, feiltolker data, er unøyaktige og overser forskning som motsier egne påstander. Ekstra skremmende er at de samme innvendingene til myndighetenes ernæringspolitikk ble reist for over 30 år siden uten å bli tatt hensyn til.

Når det gjelder kostens sammensetning av protein, fett og karbohydrat, er vestlige lands myndigheter samstemte: De har i tiår anbefalt at kostholdet bør inneholde mest karbohydrat (55-65 % av energien), mindre fett (maksimalt 30-35 E%) og minst protein (12-15 E%).

Mer karbohydrat = mer sukker

Annonse:

Rådet om å innta mest energi fra karbohydrater betyr i praksis å anbefale sukker i form av glukose. Monosakkaridet glukose inngår i stivelse, som bl.a. finnes i korn (hvete, rug, bygg, havre, ris, mais, hirse, osv.), poteter, gulrøtter og andre rotfrukter (neper, rødbeter, pastinakk, kassava). Slike matvarer anbefales å utgjøre mesteparten av kostholdet i de fleste land. Dette rådet er ikke basert på hva som er sunnest.

Forfatterne har klare synspunkter på hva som bør gjøres med Retningslinjer for kostholdet til amerikanere (Dietary Guidelines for Americans):6

”Bekymringer som ble reist etter de første ernæringsanbefalingene for 30 år siden, er fortsatt ikke vurdert skikkelig. De opprinnelige ernæringsmålene for amerikanere (1977) foreslo økt karbohydratinntak og redusert inntak av fett, mettet fett, kolesterol og salt og er videreført i 2010… Viktige deler … er fortsatt udokumenterte, til tross for at dietten allerede er endret i anbefalt retning samtidig som [forekomsten av] overvekt/fedme og diabetes har økt. Selv om DGAC-rapporten7 [heretter kalt Rapporten] oppfordrer til bruk av evidensbaserte metoder,8 inneholder den flere alvorlige svakheter, inkludert utilstrekkelig bruk av relevant forskning; unøyaktige gjengivelser, fortolkninger og sammendrag av litteratur; det trekkes konklusjoner og/eller gis anbefalinger som ikke tar hensyn til vitenskapelige begrensninger eller uenighet. En objektiv vurdering av Rapportens dokumentasjon tilsier ingen definitiv advarsel mot lavkarbodietter. Rapporten gir ikke tilstrekkelige holdepunkter for å konkludere at et økt inntak av helkorn og fiber og reduksjon i mettet fett, salt og animalsk protein vil gi positive helsevirkninger. Manglende forskningsstøtte begrenser verdien av de foreslåtte anbefalingene som rettesnor for forbrukere eller som grunnlaget for offentlig helsepolitikk. Det er på tide å undersøke på nytt hvordan USAs retningslinjer for kostholdet er utformet og spørre hvorvidt den eksisterende arbeidsmåten fortsatt er forenlig med våre behov.”

Motsies av forskning

Med støtte i 81 vitenskapelige referanser viser de seks forfatterne at de sterke anbefalingene som Rapporten gir, dels er dårlig dokumentert, dels mangler støtte i vitenskapelig litteratur.

Når det gjelder karbohydrater, hevdes for eksempel at ”Studier av karbohydrater og helsevirkninger på makronæringsstoffnivå er ofte inkonsekvente eller usikre grunnet unøyaktige mål og varierende matvarekategoriseringer og definisjoner.”

Utsagnet stemmer dårlig med Rapportens syn: ”Et sunt kosthold inneholder mye karbohydrat”.

Samme selvmotsigelse gjelder protein. Rapporten innrømmer at det er komplisert å vurdere proteininnholdet i ulike vegetardietter og at dette gjør det vanskelig å kvantifisere mulig sammenhenger mellom et slikt kosthold og eventuelle helsegevinster. Dette til tross er anbefalingen klar: ”Skift matinntaket til en mer plantebasert diett som legger vekt på grønnsaker, kokte tørre bønner og erter, frukt, helkorn og frø”.

Selv om Rapporten anbefaler helkornsprodukter, tar avsnittet om forskning følgende forbehold: ”Uten en klar definisjon av helkornsprodukter er det vanskelig å sammenlikne forskningsstudier som undersøker effekten av ulike helkorn på biomarkører av interesse for hjerte- og karsykdom, diabetes og fedme.

Virkninger på kroppsvekt

Når det gjelder mulige sammenhenger mellom makronæringsstoffer (karbohydrat, protein, fett) og kroppsvekt, fokuseres kun på den forenklede forestillingen at kroppsvekt bestemmes av forholdet mellom ”kalorier inn og kalorier ut”. En rekke studier viser at kalorier betyr mindre for vekta enn forholdet mellom makronæringsstoffene. Ett eksempel gis av Volek og medarbeidere,9 jf. figuren.

Uanfektet av slik forskning konkluderer Rapporten at dietter med ”under 45 % energi fra karbohydrat eller mer enn 35 % fra protein ikke er mer effektive enn andre for vekttap eller opprettholdelse av vekt”. Samme sted vises til en gjennomgang av 35 studier fra etter 2004, hvorav 47 % viser at lavkarbohydrat- eller høyproteindietter, enten de gir lite eller mer energi, er mer effektive enn kosthold med høyere karbohydratinnhold. Slike fakta har ikke fått noen konsekvenser verken for diskusjonen eller anbefalingen om å spise mye karbohydrat.

Mettede fettsyrer

Rapporten hevder at mettede fettsyrer er forbundet med økt totalkolesterol, LDL-kolesterol og økt risiko for hjerte- og karsykdom, insulinresistens og diabetes type 2. Det finnes ikke belegg for noe av dette i vitenskapelig litteratur, og komiteen unngår å finne belegg for det motsatte ved å ekskludere alle studier av lavkarbokosthold.

Forfatterne viser i en tabell resultater fra 6 studier hvor deltakerne har endret kostholdet til et hvor mindre enn 45 % av energien kom fra karbohydrat [ikke hva vi ville kalle et lavkarbokosthold]. De viser ingen signifikante endringer i noen av nevnte parametre.

Rapporten hevder at dersom man erstatter mettede fettsyrer med enumettede, får det entydig positive følger for risikofaktorer forbundet med hjerte- og karsykdom. Dette er ikke tilfellet; studier som siteres i Rapporten, viser det motsatte.

Diabetes av mettet fett?

Mettet fett er ingen årsaksfaktor ved diabetes, fastslår forfatterne. Påstanden om at mettet fett er en risikofaktor, ser bort fra kjente fysiologiske mekanismer ved utviklingen av diabetes. Glukose tilført via mat er hovedkilden til blodsukker, og følgelig må en reduksjon av karbohydrater være en hovedstrategi for å oppnå stabilt blodsukker. Rapporten har ikke tatt med noen studier hvor karbohydratinntaket er redusert i forbindelse med diabetes.

En oversiktsartikkel av Galgani og medarbeidere10 fant ingen sammenheng mellom type fett og forekomsten av insulinfølsomhet. Ifølge forfatterne burde det være elementært at fett, som uansett type ikke påvirker blodsukkeret, heller ikke forårsaker diabetes, som jo er en tilstand av dårlige regulert blodsukker.

Ingen følger av økt karbohydratinntak?

Det påstås at hele økningen i periodens energiinntak skyldes økt inntak av karbohydrater, og Rapporten konkluderer at ”Ingen skadevirkninger av karbohydrater som en kilde til kalorier på disse og andre helsemarkører ble rapportert”. Likevel diskuteres ikke karbohydratenes betydning for helsemarkører som hjerte- og karsykdom, type 2 diabetes, kroppsvekt og tannråte.

Rapporten er uklar når det gjelder diskusjonen om glykemisk indeks (GI) og glykemisk belastning (GB). Litteraturen viser klart at totalt karbohydratinntak har langt større betydning for blodglukose, insulinnivå og markører for hjerte- og karsykdom enn GI.

Westman og medarbeidere11 sammenliknet en sterkt karbohydratredusert diett med en diett basert på GI, som Jenkins og medarbeidere12 viste var overlegent bedre enn det høyfiberkostholdet som Rapporten anbefaler. Forfatterne legger fram data som viser virkningene på sentrale blodparametre av fire ulike dietter med varierende innhold av karbohydrat.

Blodprøvene ble klart bedre med fallende inntak av karbohydrater for alle målte verdier unntatt for LDL-kolesterol, som ikke vurderes som relevant så lenge nivået av triglyserider er lavt. Viktigere er langtids blodsukker målt med andelen sukkerbundet hemoglobin (HbA1c) og konsentrasjonen av triglyserider. Begge ble mye lavere med lavkarbokosthold.

Protein fra animalia eller planter?

For første gang siden 1977 framheves protein som kostholdets viktigste makronæringsstoff og at animalsk protein har langt høyere kvalitet enn planteprotein. Rapporten finner ingen klare holdepunkter for at animalsk protein verken øker blodtrykk, kroppsvekt, forekomsten av diabetes type 2, tykktarms-, prostata- eller brystkreft. Den innrømmer at planteprotein ikke gir helsefordeler og at planter kan ha utilstrekkelig kvalitet til å dekke vårt behov for alle aminosyrene.

Tross manglende sammenheng med ulike sykdomsmarkører anbefales likevel ”bare moderate mengder magert kjøtt, fjørfe og egg”.

Salt

Rapporten hevder at ”sterke holdepunkter har dokumentert at blodtrykket stiger hos voksne med økende saltinntak”, men mangler forskningsbelegg. En Cochrane-studie fra 200413 konkluderte at ”drastiske endringer [i saltinntaket]… fører bare til minimale reduksjoner i blodtrykk i langvarige forsøk”.

Når det gjelder salt, tar Rapporten opp problemstillinger av betydning for moderat nyresvikt og høyt blodtrykk, tilstander som øker parallelt med insulinresistens og metabolsk syndrom. Allmenne råd om saltreduksjon overser usikkerhet i forskningen og individuelle variasjoner.

Etterlevelse av råd

Et argument mot anbefaling av lavkarbokosthold er at det er vanskelig å følge. Data viser imidlertid det motsatte: I sju studier hvor man sammenliknet lavfett- med lavkarbodiett, var det langt flere som ikke fulgte dietten i lavfettgruppa enn blant dem som spiste lavkarbodiett.

Rapporten hevder også at ”svært få amerikanske barn og unge følger” retningslinjene og at ”hovedfokus bør være å redusere et overdrevent kaloriinntak”. Imidlertid ligger energiinntaket innenfor anbefalingene, mosjon på fritida økte i perioden 1970-2000, og proporsjonene av makronæringsstoffene var som anbefalt: Amerikanere inntar nå mindre enn 35 % av energien fra fett og får i seg mindre enn 300 mg kolesterol per dag – som anbefalt.

Amerikanere spiser litt mer enn før, men energiinntaket fra karbohydrat (mel, kornblandinger og andre kornprodukter) har økt nesten 10 ganger mer enn for kjøtt, egg og nøtter –23,4 % for menn og 38,4 % for kvinner. Totalinntaket av fett og mettet fett har sunket for menn (hhv. 5 og 14 %) og steget for kvinner (hhv. 11 og 3 %). Samlet har inntaket av makronæringsstoffer økt i ønsket retning siden retningslinjene fra 1977.

Til tross for at utviklingen har gått i ønsket retning, uttrykkes ingen bekymring i Rapporten over den store økningen i fedme og kroniske sykdommer som har skjedd i perioden. Den ser ikke muligheten for at nettopp det faktum at mange har fulgt rådene fra 1977, kan være årsak til den uheldige utviklingen.

Hva kan gjøres?

Ifølge forfatterne inneholder Rapporten noen gode forslag, slik som å øke befolkningens ernærings- og matkunnskaper, foreta endringer i matproduksjon og å bedre tilgangen på ferske matvarer. Slike anbefalinger virker imidlertid ulogiske så lenge retningslinjene ikke er basert på sunne vitenskapelige prinsipper og dokumenterte resultater.

Forfatterne poengterer at ”En reform av matens miljøbetingelser må starte med en revurdering av en 30 års ernæringspolitikk som opprinnelig ble utformet uten en grundig og uhildet vurdering av tilgjengelig forskning.”

Amerikanske myndigheter oppfordres til å sette sammen ”et upartisk panel av forskere bestående av biokjemikere, antropologer, genetikere, fysikere, osv., som ikke har direkte forbindelser til ernæringspolitikk.” Begrunnelsen er at ”Et slikt panel vil være i stand til å høre alle sider i debatten med få forutinntatte meninger.”

Anbefalingen lyder som musikk i våre ører og bør tas også følges av norske myndigheter, som i alle år har stolt på en liten gruppe ”Tordenskjolds soldater” som konsekvent avviser andre fagfolks synspunkter. Hvorfor tar de ikke inn over seg andre oppfatninger? 

Kilder:

1.  Poleszynski DV. Statlige kostråd. Hvordan blir de til? VOF 2010: 1: 18-20.

2.  Poleszynski DV. Statlige ernæringsråd overser menneskets evolusjonshistorie. VOF 2010: 1: 22-9.

3.  US Department of Agriculture and US Department of Health and Human Services. Report of the Dietary Guidelines Advisory Committee on the dietary guidelines for Americans, 2010. 15. juni 15 2010. Nedlastes fra www.cnpp.usda.gov/DGAs2010-DGACReport.htm.

4.  Hite AH, Feinman RD, Guzman GE mfl. In the face of contradictory evidence: Report of the Dietary Guidelines for Americans Committee. Nutrition 2010; 26: 915-24.

5.  Unntaket er holdningen til kosttilskudd, for her følger vi trofast Codex Alimentarius og EU, som gjør sitt beste for å begrense utvalget, jf. Eliassen B. Hvem skal bestemme våre helsevalg? VOF 1: 14-5.

6.  Oversatt av Dag Viljen Poleszynski.

7.  DGAC = Dietary Guidelines Advisory Committee.

8.  Evidensbasert = vitenskapelig holdbart.

9.  Volek JS, Phinney SD, Forsythe CE mfl. Carbohydrate restriction has a more favourable impact on the metabolic syndrome than a low fat diet. Lipids 2009; 44: 297-309.

10.  Galgani JE, Uauy RD, Aguirre CA mfl. Effect of the dietary fat quality on insulin sensitivity. British Journal of Nutrition 2008; 100; 471-9.

11.  Westman EC, Yancy WS, Mavropoulos JC mfl. The effect of a low-carbohydrate ketogenic diet versus a low-glycemic index diet on glycemic control in type 2 diabetes mellitus. Nutrition & Metabolism (London) 2008; 5: 36-44.

12.  Jenkins DJ, Kendall CW, McKeown-Eyssen G mfl. Effect of a low-glycemic index or a high-cereal fiber diet on type 2 diabetes: a randomized trial. Journal of the American Medical Association 300: 2742-53.

13.  Hooper L, Bartlett C, Cavey SG mfl. Advice to reduce dietary salt for prevention of cardiovascular disease. Cochrane Database Systematic Review 2004: CD003656.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar