Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Utnytt norske beiteressursar

Utnytt norske beiteressursar


Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av småbruker og pianist John Inge Leira Bjøringsøy.

Eg er ein av dei som vil drive gard i framtida. Eg har nett flytta heim til slektsgarden og skal ta over drifta ved årsskiftet. Kanskje går eg i mot straumen? I alle fall går eg i mot det mange, inkludert mine foreldre, har råda meg til. Ein ting er sikkert; eg har ikkje velt livet som gardbrukar for å verte rik på pengar. For meg handlar det om nærleik til naturen, meiningsfylt arbeid, bevaring av tradisjonar i tillegg til at eg meiner me i Noreg har eit internasjonalt ansvar for å produsere mat til eiga befolkning. I eit land der tre prosent av arealet er dyrka mark lyt me ta i bruk alle tilgjengelege ressursar for å greie dette. I denne samanhengen er både dei lettdrivne flate areala og små bratte jordlappar og utmark like viktige.

Min gard høyrer til den siste kategorien: ein vestlandsgard på rundt seksti mål fulldyrka jord, men med store tilhøyrande utmarksområde. Her er det grovfôr- og beitebasert husdyrhald som gjeld, ikkje store fabrikkfjøsar som baserer drifta på innkjøpt (og i stor grad importert) fôr og med minimal beiting. Drøvtyggjarane våre (kyr, sauer, geiter) har den unike eigenskapen at dei kan gjere om gras- og beiteressursar til mjølk, kjøt og ull som me menneske kan nytte. Diverre har ein større og større del av fôrsetelen til desse firbeinte vorte erstatta med kraftfôr. For å stadig auke mengda mjølk og kjøt ein kan presse ut av kvar ku, har ein gjort seg avhengig av importerte proteinråvarer, i all hovudsak frå Brasil. Dette går på bekostning av ressursutnytting i Noreg og er med på å framskynde rasering av regnskogen i Brasil. Eg håper framtida vil gjere det lønsamt å nytte desse ressursane igjen, slik at eg og mine kollegaer kan halde fram med å yte vårt viktige bidrag til norsk sjølvforsyning av mat. Det kan ikkje vere slik i graslandet Noreg at det ikkje løner seg å fôre drøvtyggjarane med gras!

Det er eit enormt rekrutteringsbehov i landbruket. Mange stader står eldre bønder utan etterkomarar som er villige til å ta over. Då eg gjekk på barneskulen, var me 30 elevar på skulen i bygda. No har me ingen skule lenger. I mi levetid har me mista skulen, nærbutikken, legekontoret, bankfilialen og postkontoret. Det er langt mellom hus med lys i vindauga; endå lenger mellom dei som driv garden dei bur på. Alle bønder treng naboar og kollegaer som dei kan stø seg på både i medgang og motgang. Ungdommar treng å sjå at det er føreseielege økonomiske rammevilkår, slik at dei kan inn i næringa utan å frykte for eiga framtid. Driftsbygninga på min gard har stått ubrukt i mange år. Før eg kan fylle ho med geiter, må eg gjere investeringar. Det nyttar ikkje for meg å få lån i banken om eg ikkje veit at eg kan tene pengar i åra framover. Forhåpentlegvis slepp eg å gå mot straumen resten av livet, det kan vere tungt i lengda.


Om forfatteren

John Inge Leira Bjøringsøy (f. 1988) er utdanna økologisk agronom ved Sogn Jord- og Hagebruksskule og har studert plantevitskap ved NMBU (tidlegare UMB) i Ås. Han er i ferd med å ta over familiegarden på Leira i Hjørundfjorden på Sunnmøre og arbeider òg som pianist/organist. E-post: johningen@gmail.com

Annonse:
You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar