Nye kostråd: 50 års ernæringspolitikk basert på feiloppfatninger har ikke ført til særlig reduksjon i fett og mettet fett. Likevel har hjertedødeligheten falt som en stein.

Den 15. august kom de nye norske kostrådene. Nationen inviterte tidligere journalist Lars Magne Sunnanå til å skrive kronikk i sakens anledning, publisert 15. august. Selv etter en lang og behagelig sommer i tenkeboksen, står han fast på sitt: Kostrådene er gått ut på dato. Sunnanå mener at tiden er inne for at landbruket vender rådene ryggen.

Kostrådene ble innført for å stagge epidemien av hjertesykdommer etter andre verdenskrig. Bølgen av hjerteinfarkt og datidens frykt for mettet fett fikk myndighetene til å vurdere hensyn til helse, selvforsyning og distriktspolitikk.

Ikke basert i forskning om tilpassning

De baserte seg imidlertid ikke på forskning som viste hvilket kosthold mennesket er best tilpasset. 50 års aktiv ernæringspolitikk basert på feiloppfatninger har ikke ført til særlig reduksjon i fett og mettet fett i norsk kosthold. Likevel har hjertedødeligheten falt som en stein. Dette skyldes i hovedsak at andelen røykere har falt drastisk, samt bedre akuttbehandling.

Den opprinnelige begrunnelsen for kostrådene er ifølge Sunnanå borte, og de har heller aldri vært basert på solid forskning. Et velfødd statsapparat og forskere vil gjerne beholde sin posisjon og forskningsmidler og står samlet om dårlige råd.

Vår kommentar:

Sunnanå fortsetter sitt kritiske blikk på ulike aspekter ved de nye kostrådene. Han er i godt selskap av en rekke fagfolk som de siste årene har kritisert nye nordiske og nå norske kostholdsråd. Helsemagasinet har siden starten i tallrike artikler vist hvorfor myndighetenes kostråd ikke er basert på dokumentert forskning. Vi vil i nr. 6/2024 på ny sette et kritisk fokus på de ”nye” norske kostrådene. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Kunnskapsløse kostholdsråd om fett
Kostholdsråd på feil premisser
Anbefalingen om magre meieriprodukter bør fjernes!
Skadelige kostholdsråd

Er det sunt å drikke vin?

Drikk minst mulig alkohol, lyder det i Helsedirektoratets nye kostråd. Særlig blir alkohol knyttet til kreft, men da vitenskapsjournalisten Tony Edwards begynte å undersøke, oppdaget han at advarselen er sterkt overdrevet.

Dette er tema for et blogginnlegg av helsejournalist Lynne McTaggart 9. august. Hun er ansvarlig medredaktør av det britiske helsemagasinet What Doctors Don’t Tell You. En fast bidragsyter i dette magasinet heter Tony Edwards, som i 2023 utga sin andre bok om helseeffekter av å drikke alkohol, denne gangen om vin: The very good news about wine.

Dette er en oppfølger av Edwardss bok The good news about booze fra 2013. Etter at han i sin første bok hadde gjennomgått alle typer vitenskapelig dokumentasjon om alkohol, konkluderte han at de som inntok moderate mengder alkohol, lever lenger, mens både totalavholdsfolk og alkoholikere lever kortere.

Moderat inntak av alkohol best for helsa

Edwards trodde han hadde sagt alt og var ferdig med dette temaet inntil han la merke til at regjeringer rundt om i verden konsekvent begynte å senke grensen for hva som var ”trygt” inntak av alkohol. Da gikk han gjennom ny faglitteratur og skrev en ny bok. Ved å grave enda dypere i nyere vitenskapelige forskning oppdaget Edwards resultater som gikk imot alle statlige advarsler om farene ved vinkonsum. Nye dokumentasjon viste at negative ”funn” om vindrikking var sterkt overdrevet. De påståtte ulempene forbundet med et moderat inntak av vin viste seg å være fullstendig feilaktige.

Mennesket har gjennom forhistorien blitt eksponert for alkohol opp til vins styrke fra gjæret frukt.

I årevis hadde leger og forskere advart om at vindrikking kunne føre til ulike kreftformer. Da Edwards begynte å undersøke, oppdaget han det nøyaktige motsatte. Selv om det er korrekt at alkohol kan bidra til hode- og nakkekreft (munn, svelg, spiserør), skyldtes dette hovedsakelig kombinasjonen av brennevin og røyking fordi sistnevnte fører til at visse kjemikalier i alkohol blir kreftframkallende. Dette funnet inkluderte imidlertid ikke vin.

Vår kommentar:

Mennesket har gjennom forhistorien blitt eksponert for alkohol opp til vins styrke fra gjæret frukt. At et moderat inntak av alkohol av vin skulle være negativt, er derfor kontraintuitivt. Det er mer sannsynlig at de fleste av oss tåler litt vin av og til, forutsatt at vi ellers er noenlunde friske og funksjonsdyktige. Noen få tåler ikke alkohol fordi de mangler avgiftningsenzymer i leveren.

Helsemyndighetenes råd til befolkningen om kosthold og alkohol bør være basert på en balansert og representativ gjennomgang av faglitteraturen. Det har den sterke debatten rundt nye kostholdsråd vist at ikke er tilfellet, inkludert om alkohol. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Bør vi følge offentlige råd om null alkohol-inntak?
Gir alkohol økt dødelighet?
Alkohol – Skal, skal ikke?