Skip to main content

Uvurderlig klassiker om barns hyperaktivitet

Dersom du har et barn med hyperaktivitet og/eller oppmerksomhetssvikt, er dette boka for deg. Er du lærer med slike elever i klassen, vil The hyperactivity hoax garantert endre ditt syn på barns problematferd og hvordan de best kan hjelpes.

Tekst Iver Mysterud

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om boka»]Forfatter: Sydney Walker III
Tittel: The hyperactivity hoax
Forlag: St. Martin’s Press
Utgivelsesår: 1998
ISBN: 978-0312192877
Pris: En paperbackversjon fra 1999 selges fra Macmillan i USA for $6,99 (kr 45)
http://us.macmillan.com/thehyperactivityhoax/SydneyWalker#buy-the-book[/gdlr_box_icon]

Sydney Walkers bok fra 1998 er så innsiktsfull at vi ikke nøler med å anbefale den framfor mange nyere bøker om samme tema. Er du lege eller terapeut som diagnostiserer og behandler barn med hyperaktivitet (AD/HD) og oppmerksomhetssvikt (ADD), er boka en gullgruve, selv om du sannsynligvis vil være blant dem som blir sterkt kritisert.

Forfatteren er ikke nådig med dem som foreskriver det amfetaminliknende medikamentet Ritalin til barn med hyperaktivitet og/eller oppmerksomhetssvikt. Sydney Walkers hovedbudskap er at hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt er symptomer som trenger en årsaksdiagnose. Etter hans syn er AD/HD bare et symptom på underliggende lidelser. Walker argumenterer overbevisende for at det faktisk finnes flere hundre forskjellige årsaker til at barn blir hyperaktive eller har problemer med å konsentrere seg. Da må det være feil å dope ned alle barn med slik atferd med Ritalin!

Ritalin (metylfenidat) er et virkningsfullt og potensielt avhengighetsskapende, amfetaminliknende medikament som maskerer symptomer på hyperaktivitet. Fortsatt vet man lite om langtidseffektene på hjernen, selv om metylfenidat først ble syntetisert i 1944.1 Ritalin skiller seg fra amfetamin ved at det binder seg til og blokkerer dopamin- og noradrenalintransportører i hjernen, mens amfetamin både stimulerer utskillelsen av dopamin og hemmer opptaket av dopamin og noradrenalin.

Den nøyaktige virkningsmekanismen for Ritalin er fortsatt ikke kjent, men dette og liknende medikamenter kan på kort sikt roe ned en stor andel av barn med problematferd og gi foreldre og overarbeidete lærere et pusterom i en travel hverdag. De fleste vil være enige med Walker i at det er lite hensiktsmessig å gi Ritalin til et barn som for eksempel har hjerteproblemer. I slike tilfeller bør barnet henvises til en hjertespesialist. Det er heller ikke rasjonelt å gi medikamenter til barn som har mangel på B-vitaminer eller jern, to andre mulige årsaker til AD/HD. I slike tilfeller bør man få tatt de rette prøvene og få korrigert manglene. Ei heller er det lurt å gi Ritalin til barn som har små hjerneskader eller er påvirket av tungmetaller som bly, kvikksølv, kadmium og mangan. I slike tilfeller sender man barnet til en hjernespesialist eller en behandler som kan toksikologi og miljømedisin.

LES OGSÅ  Friskere av autoimmun- sykdom?

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Årsaker til hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt»]Sydney Walker beskriver flere hundre årsaker til symptomer på hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt. Her er noen viktige eksempler:

Parasittinfeksjoner
Tungmetallforgiftning (bly, kvikksølv, kadmium og mangan)
Ulike sprøytemidler
Jernmangelanemi
B-vitaminmangel
Ustabilt blodsukkernivå
Karbonmonoksid-forgiftning
Hypertyreose
Tourettes syndrom
Hjerteproblemer
Hjerneskader
Cyster i hjernen
Genetiske feil/syndromer
Visse medikamenter og narkotiske stoffer
Effekter av å røyke, drikke alkohol eller bruke narkotika i svangerskapet
Effekter av koffeinavhengighet
Passiv røyking
Manglende fysisk aktivitet

Det eneste jeg savner i boka, er forskning som viser at mangel på flerumettete fettsyrer kan være årsak til hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt hos en del barn.3 Dette begynner å bli stadig bedre dokumentert i faglitteraturen. At stråling fra trådløs kommunikasjon trolig også kan føyes til lista,4,5 er først blitt sannsynliggjort etter at Walker pubiserte boka i 1998.[/gdlr_box_icon]

Noen barn kan miste konsentrasjonsevnen av parasitter (som f.eks. klør, irriterer og holder dem våkne om natta). Løsningen på deres problemer vil selvsagt være å bli kvitt parasittene, ikke å bli dopet. Det virker heller ikke særlig gjennomtenkt å anbefale medikamenter til barn med feil livsstil, enten de er passive tv-slaver eller storforbrukere av brus, søtsaker og andre produkter som tapper kroppen for næringsstoffer og fører til ustabilt blodsukker.

Du har nok fattet Walkers poeng. Det finnes flere hundre mulige årsaksdiagnoser til hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt, og den store utfordringen er å avklare hvilken eller hvilke årsaker som gjelder i hvert tilfelle. Etter et langt liv som behandler av slike barn har Walker fått en viss erfaring. Han er nevropsykiater – altså både nevrolog og psykiater – men sterkt kritisk til mange av sine kolleger og andre leger som foreskriver medikamenter som Ritalin uten å undersøke hva barnet egentlig feiler.

LES OGSÅ  Boktips nr. 2 2017

Walker har mange gode poenger i boka og har tenkt gjennom det meste. Han vier faktisk et helt kapittel til dem som lurer på om deres barn kan være hyperaktivt eller lider av andre årsaker. Det kan være en rekke grunner til at barna er urolige eller ukonsentrerte, men som ikke har noe med medisinske problemer å gjøre. For eksempel kan de være meget intelligente og kjede seg i en ”normal” klasse. Det er også unormalt for mange barn å sitte i ro så lenge som elever helt ned i 6-7-års-alderen gjør på skolen. Noen barn er fra naturens side mer fysisk aktive enn andre (særlig gutter). I noen tilfeller er det også opplagt at en del barn med atferdsproblemer ikke trenger annet enn fastere rammer rundt livet sitt, og ikke Ritalin.

Walker beskriver hvordan det i USA på 1990-tallet var vanlig at lærere var pådrivere for å få satt elever med atferdsproblemer på Ritalin. Dette står i sterk kontrast til franske barnepsykiateres fokus på sosialt miljø.2 The hyperactivity hoax henvender seg først og fremst til foreldre av barn med hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt og dernest til lærere, slik at de kan bidra til at problemelever får en riktig diagnose.

Fagfolk vil også ha nytte av boka, både gjennom en oversikt over sakskomplekset og en noteliste med den viktigste litteraturen bak i boka.

The hyperactivity hoax er velskrevet, lett å lese, har gode eksempler fra virkeligheten og gir kloke vurderinger. La deg ikke bli avskrekket fordi boka er skrevet på engelsk. Den er nemlig både velskrevet og teknisk overkommelig, og temaet er for viktig til å la en overkommelig språkbarriere hindre deg i å tilegne deg ny innsikt.

Boka er fra 1998, men hovedinnholdet er like gyldig i dag. Dersom du ikke allerede kjenner denne klassikeren, er det på tide å utvide perspektivet på problemer som rammer en rekke barn og deres familier og øvrige sosiale miljø i vår tid.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Sydney Walker III er utdannet lege med spesialisering i nevrologi og psykiatri. Han er sertifisert nevropsykiater, direktør for ”Southern California Neuropsychiatric Institute” og grunnlegger av ”Behavioral Neurology International”. I tillegg til The hyperactivity hoax har han skrevet Psychiatric signs and symptoms due to medical problems (1967), Help for the hyperactive child (1977) og A dose of sanity (1996).[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Methylphenidate. http://en.wikipedia.org/wiki/Methylphenidate#History (16.1.2014).

2.  Wedge M. Franske barn har ikke AD/HD. VOF 2013; 4 (7): 26-7.

3.  Richardson AJ, Puri BK. A randomized double-blind, placebo-controlled study of the effects of supplementation with highly unsaturated fatty acids on ADHD-related symptoms in children with specific learning difficulties. Progress in Neuro-Psychopharmacology & Biological Psychiatry 2002; 26: 233-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11817499

4.  Mysterud I. Stråling – en undervurdert årsak til psykiske lidelser? VOF 2011; 2 (8): 48-50.

5.  Johnson M, Östlund S, Fransson G mfl. Omega-3/omega-6 fatty acids for attention deficit hyperactivity disorder: a randomized placebo-controlled trial in children and adolescents. Journal of Attention Disorders 2009; 12: 394-401. http://jad.sagepub.com/content/12/5/394.abstract


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner