Kategorier
Uvurderlige oppslagsverk om muggsopper
Verdens helseorganisasjon (WHO) nedsatte for omkring 30 år siden en forskningsgruppe ledet av legen Antonio V. Costantini (1924–2008), som jeg først traff på en konferanse 12. september 1993 i Lago Di Garda, Italia.1 Arrangøren var Klaire Laboratories, Inc. (California), produsent av naturlige kosttilskudd. Costantini holdt spennende foredrag der han presenterte sin forskningsgruppe, som systematisk samlet informasjon fra studier av dyr og mennesker som undersøkte mulige sammenhenger mellom muggsoppgifter og sykdom. I mange tilfeller har det vist seg at en rekke sykdommer hvor årsakene har vært ukjent, kan forklares med virkningene av muggsoppgifter.2
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock
Costantini ledet et stort prosjekt i regi Verdens helseorganisasjon (WHO) lokalisert ved Albert Ludwigs medisinske fakultet i Freiburg, Tyskland, i samarbeid med legene Heinrich Wieland og Lars I. Qvick. På konferansen i Italia beskrev Costantini forskningsgruppas arbeid med å finne årsaker til hjerte- og karsykdom, urinsyregikt, kreft og autoimmunsykdommer. Disse lidelsene har til felles at årsakene ikke er fullt forstått eller at det foreligger uenighet om mulige årsaker. Dokumentasjon fra en rekke dyreforsøk, historiske kunnskaper om muggsoppforgiftning av mennesker og forsøk med soppdrepende midler viser imidlertid at muggsoppgifter kan være en viktig årsaksfaktor. Costantini forklarte at alle effektive medikamenter og ernæringstiltak i behandling av hjerte- og karsykdom hadde til felles at de både drepte muggsopper og motvirket deres giftvirkninger.
Ifølge Costantini kunne alle biokjemiske funn ved urinsyregikt forklares ved at muggsopper blant annet danner urinsyrekrystaller, glutamat, glukosaminglukaner, glykoproteiner og hormoner. En norsk artikkel fra 2003 dokumenterer at forhøyet serum-urinsyrenivå kan føre til akutt leddgikt eller nyrestein. Artikkelen nevner som primære årsaker enzymdefekter, alkohol og psoriasis, men utelater muggsoppgifter.3 Den viser også til at mange studier viser klar sammenheng mellom hyperurikemi (forhøyet urinsyrenivå), nyre-, hjerte- og karsykdom, men kobler ikke dette til muggsoppgifter. Ved akutt anfall av urinsyregikt anbefales ikke-steroidale antiinflammatoriske medikamenter (NSAID) som førstevalg. Artikkelforfatteren never imidlertid at et soppdrepende middel (kolkisin) brukes for å behandle gjentatte urinsyreangrep.
Costantini dokumenterte at muggsoppgifter kan føre til kreft i leveren, spiserøret, lungene, tykktarmen, nyrene, brystene og endometriet, leukemier, lymfomer, hjernesvulst4 (astrocytom) og den ondartede hudkreften Kaposis sarkom.5 Flere autoimmunsykdommer syntes å være forårsaket av muggsoppgifter, inkludert sklerodermi (en revmatisk hudsykdom), diabetes type 1, HLA-relaterte sykdommer6 (HLA = humane leukocyttantigener), leddgikt, Sjøgrens sykdom, psoriasis og bindevevssykdommen systemisk lupus erytematosus7 (SLE). Samtlige medikamenter som brukes for å behandle disse sykdommene, inkludert NSAID, motvirker muggsopp og deres giftstoffer.
Oppfølgende forskning og publikasjoner
Forskningsgruppas opprinnelige plan var å utgi 18 bøker om sykdommer hvor muggsopp spiller en viktig rolle. Resultatet av forskningsinnsatsen ble imidlertid totalt fire store oppslagsverk utgitt 1998–1999 med totalt 2 280 siders detaljert informasjon, inkludert om sykdommer som opprinnelig var tiltenkt egne publikasjoner. Bøkene diskuterer historikken bak muggsoppgifter, beskriver tusenvis av kontrollerte forskningsarbeider med en rekke dyrearter og mennesker, oppsummerer i detaljerte tabeller, og samtlige bøker er utstyrt med detaljerte stikkordregistre.8
Det vil føre for lagt å gå i detalj i omtalen av hver bok, og jeg vil derfor trekke fram noen hovedpunkter fra hver av dem i egne artikler. Den første boka omtales i det etterfølgende, siden den diskuterer detalj hvordan man kan unngå å få i seg muggsoppgifter via mat – ved å spise slik våre forgjengere gjorde i ”Edens hage”. Med dette mener forfatterne det kostholdet de hadde før jordbruksrevolusjonen snudde opp-ned på matvanene og gjorde at det ble mulig for muggsoppgifter i bli en del av menneskets næringskjed.
Antialdringsdietten fra Edens hage
Den første boka i serien kalles The garden of Eden longevity diet (1998) og inneholder 505 sider inndelt i 28 kapitler. De fire første kapitlene oppsummerer fram til side 37 grunnlaget for studier og sentrale funn innen ”fungalobionics” eller biologien om muggsoppgifter. Boka beskriver muggsoppenes utbredelse, artsmangfold, biologi og virkemåte og hvordan de har sammenheng med en rekke ulike sykdommer.
De neste fem kapitlene diskuterer hvordan man ved hjelp av selektivt valg av matvarer kan minimalisere muligheten for å rammes av muggsoppgifter, et tema vi har utdypet i en egen artikkelen (Muggsoppgifter kan gjøre deg syk!). Kapitlene gir råd om hvordan et kosthold med minimal risiko for å inneholde muggsoppgifter kan settes sammen og gir oppskrifter på en helsefremmende frokost, lunsj og middag og snacks. Dessuten gir den en oversikt over vitaminer og mineraler som motvirker muggsoppgifter som kan ha kommet med maten.
Mesteparten av boka omhandler anbefalte matvarer og oppskrifter, det vil si salater (kap. 10) (salater), dressinger (kap. 11), dyppe og tilbehør (kap. 12), supper (kap. 13), fisk og sjømat (kap. 14), animalsk protein: storfekjøtt, lam, kylling og kalkun (kap. 15), egg (kap. 16), grønnsaker: artiskokker, asparges, bønner, rødbeter, brokkoli, brokkolispirer, hodekål, gulerøtter, blomkål, selleri, agurker, auberginer, endiver (kap. 17), fennikel, hvitløk, kålrabi, purre, løk, pepperrot, erter, pepper, poteter, søtpoteter, gresskar, spinat, squash, tomat, zucchini), frukt, alene og med yoghurt (kap. 18), pastaretter (kap. 19), ris (kap. 20), brød (kap. 21), muffins (kap.) og desserter (kap. 28).
Siste del inkluderer 45 sider med vitenskapelig litteratur om hvordan næringskonsentrater (vitamin A, C, D og E, selen, kalsium, sink) kan brukes for å motvirke brystkreft. Et viktig poeng er å dokumentere sammenhengen mellom næringsstoffer og muggsoppgifter. Til slutt følger 45 sider med referanser og en detaljert stikkordliste på åtte sider.
Boka er meget nyttig som oppslagsverk og informasjonskilde til en rekke helsefremmende matvarer og anbefales på det varmeste.
Bokserien Fungalobionic©
Costantini AV, Wieland H, Qvick LI. The garden of Eden longevity diet. Freiburg, Tyskland: Johann Friedrich Oberlin Verlag, 1998 (505 s.).
Costantini AV, Wieland H, Qvick LI. The etiology and prevention of atherosclerosis. Freiburg, Tyskland: Johann Friedrich Oberlin Verlag,
1998 (702 s.).
Costantini AV, Wieland H, Qvick LI. Freiburg, Tyskland: Etiology and prevention of prostate cancer. Johann Friedrich Oberlin Verlag,
1998 (522 s.).
Costantini AV, Wieland H, Qvick LI. Prevention of breast cancer.
Hope at last. Freiburg, Tyskland: Johann Friedrich Oberlin Verlag,
1998 (541 s.).
Bøkene koster mellom $59 og $69 per stk. og kan bestilles fra fungalobionicbookseries.com, e-post JFOVERLAG@gmail.com
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatterne»]
Antonio Vita Costantini fra San Francisco (1924–2008) studerte medisinske fag ved Universitetet i Berkeley i 1943 og ble tildelt en bachelorgrad før han i 1944 tjenestegjorde i marinens sykehustjeneste og dimi-tterte i 1945 med æresbevisning. I 1950 fullførte han medisinstudiene ved Universitetet i Sør-California. Deretter praktiserte han som hjertespesialist i San Francisco de neste 25 årene ved siden av å forelese ved forskjellige universiteter.
I 1993 fungerte Costantini som uavhengig forsker og ledet Samarbeids-senteret for muggsoppgifter i matvarer i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) inntil hans død. Forskningsgruppa var tilknyttet Medisinsk fakulte
ved Albert Ludwigs universitet i Freiburg. Costantini var samtidig klinisk ekspert ved medisinsk fakultet, Universitetet i California, San Francisco.
Costantinis nærmeste medarbeidere var lege Heinrich Wieland og dr.med. Lars I. Qvick. Wieland var professor og medisinsk direktør ved Medisinsk fakultet, Albert Ludwigs universitet, mens Qvick også var medisinsk direk-
tør ved legemiddelselskapet Pharmacia & Upjohn i Sveits.[/gdlr_box_icon]
Kilder:
1 Klaire Laboratories, Inc. Multiple modalities of orthomolecular and nutritional medicine. Lago di Garda, Italia: Kompendium, Grand Hotel Gardone, 11.–12. september 1993.
2 Lillard-Roberts S. The toxic effects of fungal exposure. http://www.mold-help.org/content/view/633/0/. Nedlastet 17.12.2017.
3 Uhlig T. Urinsyregikt og hyperurikemi – skal begge deler behandles? Tidsskrift for den Norske Lægeforening 2003; 123: 2878–80. http://tidsskriftet.no/2003/10/aktuelt/urinsyregikt-og-hyperurikemi-skal-begge-deler-behandles
4 https://sml.snl.no/astrocytom. Nedlastet 1.12.2017.
5 https://no.wikipedia.org/wiki/Kaposis_sarkom. Nedlastet 1.12.2017.
6 https://sml.snl.no/HLA. Nedlastet 1.12.2017.
7 https://bindevevssykdommer.no/sle-2/. Nedlastet 1.12.2017.
8 The fungalbionic book series. http://fungalbionicbookseries.com. Nedlastet 17.12.2017.