Skip to main content

Vagusnerven, hva er nå det? Hvorfor er den så viktig?

Denne uka kan du lese om hvorfor vagusnerven er så viktig og hva man kan gjøre for å stimulere den. Videre tar vi opp dette:

Tekst Iver Mysterud

Fagredaktør Iver Mysterud
Iver Mysterud er fagredaktør i Helsemagasinet
  • Medikamentell behandling av psykiske lidelser: Myntens bakside
  • Effekten av elektromagnetiske felter på godt og vondt
  • Hvordan kan man beskytte seg mot mobilstråling?
  • Offentlig helsevesen fikk ikke Terje Toftenes frisk fra ”uhelbredelig” kreft
  • Ny studie viser at ansiktsmasker ikke motvirket pandemien
  • Staten manipulerte befolkningen under pandemien
  • Kan uforklarlige smerter, tap av tenner og knokkelproblemer kobles til koronavaksinering?
  • Vår helsefrihet på vei ut av folkets hender og inn i storkapitalens grep
  • Pfizer visste at vaksineproduktene krysser blod-hjerne-barrieren
  • USA har for første gang gitt erstatning til personer etter skader av koronavaksiner
  • WHOs internasjonal pandemiavtale uakseptabel for Norge

Hvorfor er vagusnerven så viktig?

Det foregår en toveiskommunikasjon mellom hjernen og tarmen, og vagusnerven fungerer som en bro mellom hjernestammen og tarmen. Den sender informasjon fra tarmen til hjernen og er en viktig del av det parasympatiske nervesystemet, som er ansvarlig for humørkontroll, immunrespons, hjertefrekvens, etc.

Vagusnerven fungerer som en kanal som frakter informasjon tilbake til hjernen fra kroppen om hvordan organene fungerer og kalles også kroppens ”informasjonsmotorvei”. Skader på vagusnerven kan gi synsproblemer og bidra til en rekke problemer i magen og tarmen.

Vagusnerven har også helt andre funksjoner, som å bidra til å kontrollere inflammasjon og å lagre minner. En rekke metoder finnes for å stimulere vagusnerven, som meditasjon, trening, opphold i kaldt vann, synging/nynning, å spise syrnede melkeprodukter som kefir og yoghurt, spise fermentert mat og faste periodisk.

LES OGSÅ  Naturlige metoder for bedre psykisk helse

Dette er tema for en artikkel i nyhetsbrevet fra Michael Edson og Marc Grossman i Natural Eye Care, Inc. 22. april.

Medikamentell behandling av psykiske lidelser: Myntens bakside

Serotoninreopptakshemmere – på folkemunne kalt ”lykkepiller” – er psykiatriens hovedsvar på depresjon. Selv om den teoretiske begrunnelsen for slike medikamenteres bruk, altså manglende serotonin i synapsene ved depresjon, aldri er blitt demonstrert i forskning, utgjør denne typen medikamenter et svært lukrativt marked for farmasøytisk industri.

Bruken er stor til tross for at man de siste årene har oppdaget stadig flere bivirkninger av ”lykkepillene”. Selv om medikamentene til en viss grad kan dempe psykisk smerte, fjerner de også mye av det positive i livet. Medikamentene påvirker negativt vår evne til å ta beslutninger, som fjerning av varsomhet rundt risiko.

I tillegg reduserer antipsykotiske medikamenter brukt ved schizofreni og medikamenter mot bipolar lidelse evnen til å reagere på livet med følelser. Til og med betablokkere, som oftest brukes for å senke blodtrykket og håndtere andre aspekter ved hjertesykdom, men også brukes ved angst, demper følelser. Dette er tema for et blogginnlegg av helsejournalist Lynne McTaggart 14. april.

Effekten av elektromagnetiske felter på godt og vondt

Ikke-ioniserende elektromagnetiske felter kan ha en rekke negative virkninger, men også stimulere kroppens selvreparerende mekanismer. Slike felter påvirker cellenes oksidative status, noe som forårsaker molekylære skader som igjen utløser cellenes stressrespons.

En skadet celle kan enten reparere seg og fungere normalt igjen, eventuelt dø (apoptose). Celler som ikke blir reparert eller dør, men lever og formerer seg i en skadd eller mutert tilstand, kan føre til helse problemer som for eksempel kreft og nervesykdommer som amyotrofisk lateralsklerose, Alzheimers og Parkinsons sykdom.

Samtidig kan elektromagnetiske felter kurere og behandle disse sykdommene. I tillegg kan de påvirke atferden både negativt og positivt. Dette er tema for en fagartikkel av strålingsforsker Henry Lai og journalist B. Blake Levitt i Reviews on Environmental Health 7. april. Saken er omtalt i nyhetsbrevet til den australske legen Lyn McLean 22. april.

LES OGSÅ  Jod og radioaktiv forurensning

Hvordan kan man beskytte seg mot mobilstråling?

Det er tema for en ny fagartikkel av en stor gruppe forskere i International Journal of Environmental Research and Public Health. Forskerne begrunner hvorfor det er viktig å redusere eksponeringen for mobilstråling og omtaler seks tekniske løsninger som er lette å sette ut i livet. Saken er omtalt i nyhetsbrevet til den australske legen Lyn McLean 15. april.

Offentlig helsevesen fikk ikke Terje Toftenes frisk fra ”uhelbredelig” kreft

Han trodde at Radiumhospitalets forskningsavdeling kunne være interessert i hva han hadde gjort for å bli frisk, men tok feil. Forskerne hadde nok med å forske på dem som blir syke, ikke dem som blir friske. Toftenes mener at det trengs et skifte i helsevesenets syn på kreftbehandling. Han er intervjuet om dette på Hemalipodden 23. april.

Ny studie viser at munnbind ikke motvirket pandemien

En studie av 117 000 walisiske borgere viser at munnbindbruk ikke reduserte omfanget av pandemien. Dødsfall og bruk av helsetjenester var til og med høyere blant de som brukte masker, enn de som ikke gjorde det. Koronainfeksjonsratene var også litt høyere blant de som brukte ansiktsskjermer, noe som førte til at forskere stilte spørsmål ved politikken rundt bruken av masker og skjermer. Saken er omtalt på BBC.com 23. april.

Staten manipulerte befolkningen under pandemien

Pandemien førte til den største frihetsberøvelsen i Norge og mange andre land i fredstid. Nå er det viktig å evaluere det som skjedde. Dette skriver medisinprofessor Halvor Næss i en artikkel på Hemali.no 22. april.

Kan uforklarlige smerter, tap av tenner og knokkelproblemer kobles til koronavaksinering?

Det lurer en del tannleger i USA på. Denne typen plager har blitt mye vanligere hos pasientene i kjølvannet på massevaksineringen. Temaet tas opp i en artikkel i The Epoch Times 23. april.

LES OGSÅ  Dette forliket kan bli avgjørende

Vår helsefrihet på vei ut av folkets hender og inn i storkapitalens grep

Parlamentsmedlem Andrew Bridgen (UK) var i Stavanger forrige helg på Spotlight-konferansen. To dager etter sto han rakrygget i parlamentet og opplyste britene om WHOs nye, udemokratiske traktat. Dette er tema for en artikkel av politiker Susanne Heart på Steigan.no 24. april.

WHOs internasjonal pandemiavtale uakseptabel for Norge

Foreningen lov og helse har foretatt en grundig juridisk vurdering av forslaget til ny pandemiavtale som er under behandling i WHO. Konklusjonen er at Norge må avvise utkastet til en ny pandemiavtale. Dette er tema for en artikkel på Steigan.no 12. april.

Pfizer visste at vaksineproduktene krysser blod-hjerne-barrieren

Dette var kjent i november 2020, en måned før vaksineutrullingen begynte. Pfizer rapporterte resultatene til Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA), men dette er først nylig blitt offentlig kjent. Den offisielle versjonen og reklamen for vaksinen i november 2020 var at vaksineproduktene kun forble i nærheten av stikkstedet. Dette var blank løgn, noe de allerede gjennomførte studiene viste.

Når først vaksineproduktene har krysset blod-hjerne-barrieren, kommer det lett i kontakt med hjernen og nervesystemet. Det er derfor ikke overraskende at mange mennesker har fått nevrologiske symptomer og skader i kjølvannet av koronavaksinering. Temaet er tatt opp i en artikkel i The Epoch Times 12. april.

USA har for første gang gitt erstatning til personer etter skader av koronavaksiner

Dette gjelder tre personer, men verken deres navn eller navnet på vaksineprodusentene er gjort offentlig kjent. Kun medisinske utgifter er dekket. Dette er tema for en artikkel i The Epoch Times 18. april.

God langhelg, og god lesning!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner