Skip to main content

Møtte stortingspolitikere med et ønske: – Gi de vaksineskadde oppmerksomhet!

En hel pasientgruppe blir ignorert, mener vaksineskadde Karl-Erik Hordnes (44). Derfor startet han VaxVeritas.
– I fire år har vi hørt mye om hvor fantastiske koronavaksinene er. Nå er det på tide å gi bivirkningene oppmerksomhet.

Tekst Julia Schreiner Benito Foto: Odd Mehus, Dagen

Karl-Eriks helse har skrantet i tre år etter andre dose Pfizer, og fortsatt jobber han kun 40 prosent. For et år siden startet han VaxVeritas. Målet er tredelt:

  • Formidle et sant bilde av koronavaksinenes bakside.
  • Bidra til at vaksineskadde får hjelp.
  • Påvirke myndigheter til en mer helhetlig plan for å håndtere bivirkninger og hjelpe vaksineskadde.

Karl-Erik bor med sin kone og to barn utenfor Bergen. I sommer fikk han og flere møte stortingspolitikere fra Ap, Sp og Frp.
– Det var et høydepunkt, politikerne lot til å ta budskapene inn, men hva gjør de videre? En av dem sa at «dette er ikke et populært tema», men de ønsket oppfølgende møter. Etter hvert skal vi presentere spørreundersøkelsen som 870 vaksineskadde har svart på til nå. Ett kriterium for å være med i undersøkelsen er at du har hatt symptomer i minst tre måneder.

Før jeg selv ble rammet, tenkte jeg aldri på at vaksiner kunne skade.

Av VaxVeritas´ undersøkelse framkommer det at:

  • Fatigue – utmattelse – er den vanligste bivirkningen.
  • Cirka halvparten av de 870 mottar fortsatt sykepenger/AAP/uføretrygd.
  • Nesten 80 prosent svarer at livskvaliteten er redusert i «stor» eller «svært stor grad».
  • Over 80 prosent rapporterte at de hadde «god» eller «meget god» helse før koronavaksinen.
  • 64 prosent av deltakerne er kvinner.
  • Den dominerende alderen på deltakerne er 30 – 55 år.

Mener du at du har bivirkninger av koronavaksinen? Spørreundersøkelsen avsluttes ved utgangen av oktober, du finner den her. Oktober er måneden for bevissthet om vaksineskader, Vaccine injury awareness month, her kan du se en film om temaet. 

De vaksineskadde blir ikke tatt på alvor

VaxVeritas samarbeider med Pasientskadeforeningen og er en del av et internasjonalt, idealistisk nettverk kalt «Covid vaccine injury alliance». Bildet er likt over hele verden, mener Karl-Erik å se: De vaksineskadde blir ikke tatt på alvor.


Han er glad for den nylige rapporten fra immunolog Elling Ulvestad. Professoren konkluderer at alle de tre koronavaksinene som er brukt i Norge kan gi sykdom i form av utmattelse, muskelsmerter og kognitive problemer. Karl-Erik mener at det bør få konsekvenser for de vaksineskaddes rett til erstatning. Advokater sier seg enig:
 – Norsk pasientskadeerstatning, NPE, bør endre saksbehandlingen fullstendig. De bør nå godkjenne alle søknadene som har standardsymptomer som fatigue, hjernetåke, hodepine og muskelplager, sa advokat Kjell Inge Ambjørndalen i forbindelse med rapporten.

LES OGSÅ  Paracetamol – potensielt farlig smertelindring

Kun de i arbeid får kompensasjon

– Men du får bare kompensasjon for tapt arbeid og utgifter til helsehjelp, legger Karl-Erik til.
– Hva med skoleungdom, pensjonister og uføre? Dessuten:
– Av de få som får erstatning, er det småsummer på 1 500 eller 2000 kroner. Det ser bra ut på prosenten for medhold hos NPE. De lurer statistikken. Hva hjelper det om man får 1 500 kroner i erstatning for én av mange symptomer med svar om at plagene ikke er vedvarende? Mens man over tre år senere fortsatt ikke er i jobb? NPE ble etablert for at det skulle bli enklere å oppnå erstatning for pasientskader.

Da lurer jeg på hvordan det var før!

Rapporten kritiseres

Ulvestads rapport blir kritisert for å «håndplukke» den forskningen som passer best. Den blir omtalt som et mulig «bestillingsverk».
– Irrelevant i forhold til høyesterettsdommen, svarer Ulvestad og viser til en erstatningssak fra 2015.
Det er nok å dokumentere at sykdom kan være en følge av vaksinering, slår dommen mot staten fast.

Ulvestad avviser derfor kritikken om manglande vitenskapelig metode.

– En skandale at ikke staten vil kompensere

Hva har overrasket deg mest i arbeidet med VaxVeritas?
– At vaksineskader ikke er noe nytt, heller ikke hvordan de skadede blir møtt, sier Karl-Erik.
– Typisk blir de mistrodd og sakene treneres. Systemet vil ikke kompensere for deres skader, det er en skandale. Før jeg selv ble rammet, tenkte jeg aldri på at vaksiner kunne skade. Jeg har fått en annen innsikt, og jeg mener at vi har for mye tillit til vaksiner generelt.

– Dessuten er jeg overrasket over arrogansen NPE utviser. De skal hjelpe de skadelidende, men opptrer mer som en forsvarer av myndighetene og medisinske produkter, sier Karl-Erik og sikter til skader generelt, ikke bare etter koronavaksinene. I tillegg mener han at NPE bruker inhabile rådgivere i sine begrunnelser for avslag.
– Jeg er spent på hvordan NPE tar Ulvestads rapport innover seg. Om de overser den, blir det rettssaker, blant annet med henvisning til dommen fra Høyesterett i 2015 om skader etter MMR-vaksine.

Dette angår så mange, og mange har det mye verre enn meg.

Sliter fortsatt med helsa tre år etter koronavaksinene

Hvordan går det med helsen din nå tre år etter at du nærmest ramlet sammen kort tid etter koronavaksinen?

– Jeg er litt bedre, men bedringen går ekstremt seint. Fortsatt sliter jeg med utmattelse og nummenhet i armer, bein og ansikt. Som om jeg er bedøvet, tung. Da jeg gikk tur med hunden utenfor huset i dag, kjente jeg at å ja, det er en slik dag i dag … Melkesyren kommer omtrent umiddelbart. Formen er opp og ned, det har både jeg og familien måttet bli vant med. Det kjennes som tendenser til ME.

Å få en diagnose etter en vaksineskade kan virke mot sin hensikt, forklarer Karl-Erik.
– For eksempel når NPE spør produsenten Pfizer om ME er inkludert som en mulig bivirkning. Nei, sier Pfizer da, men vi vet jo at utmattelse er det. Altså vil du få avslag dersom du søker erstatning etter å ha fått ME i forbindelse med koronavaksinen.

helseogkropp.no - pulsetto vagusnervestimulator

Sine dårlige dager til tross, Karl-Erik kan ikke stoppe nå.
– Det er umulig å ikke fortsette kampen, for dette angår så mange, og mange har det mye verre enn meg. De ligger nede og møter bare skepsis, det er skandaløst. Det gir meg noe å prøve å bidra, men innsatsen koster når formen er dårlig. Når jeg møter systemets arroganse, blir jeg enda mer innbitt på å fortsette.

LES OGSÅ  Vondt i halsen? 20 naturmidler lindrer sår hals

Dessuten mottar jeg mye takknemlighet fra mennesker som ikke klarer å kjempe selv, sier Karl-Erik.  

Vaksineskader

  • I Norge er det særlig to vaksiner som har ført til krav om skadeserstatning: mot meningokokker gruppe B, som ble utprøvd på 292 000 militære rekrutter og ungdomsskoleelever i årene 1988–94, og Pandemrix, som ble gitt til 1,9 millioner nordmenn under svineinfluensapandemien i 2009–10.
  • Ved utgangen av 2018 hadde Norsk pasientskadeerstatning mottatt i alt 383 klagesaker på meningokokk B-vaksinen og 769 saker på Pandemrix.
  • Mens begge vaksinene ble assosiert med kronisk utmattelsessyndrom, ble Pandemrix i tillegg satt i sammenheng med utvikling av narkolepsi og Guillain-Barrés syndrom.

– Som uvaksinert blir jeg gjerne med i en kontrollgruppe

julia benito
Journalist Julia Schreiner Benito: – Jeg blir gjerne med i en kontrollgruppe, men ingen har ringt!

… men ingen har ringt. I en tid av overdødelighet er det skandaløst at ikke FHI skiller mellom vaksinerte og uvaksinerte.

Professor Elling Ulvestad er blant de mange som hevder at det er enklere å vise at en vaksine virker enn å vise at den gir bivirkninger. En forklaring, sier han, er at «hele befolkningen» er koronavaksinert. Derfor «har en ingen uvaksinert kontrollgruppe å sammenligne med.»

Selv om over 90 prosent av befolkningen i Norge er vaksinert mot korona, er det ikke umulig å sette opp en kontrollgruppe. For eksempel er vaksinasjonsdekningen for innvandrere fra fra Latvia, Bulgaria, Polen, Romania og Litauen rundt 45 prosent.

Overdødelighet i Norge

Kontrollgruppen finnes altså, så når det ikke gjennomføres studier som sammenligner uvaksinerte med vaksinerte, står det vel mer på vilje enn evne. I en tid av overdødelighet på cirka 10 prosent er det skandaløst at ikke FHIs Dødsårsaksregister gir informasjon om vaksinerte kontra uvaksinerte.

LES OGSÅ  Uvaksinerte, særlig unge, har tatt et godt valg. Et svært godt valg.

Til Dagbladet 23. januar 2024 sa overlege Guttorm Raknes ved Dødsårsakregisteret:

– For å finne ut om koronavaksinen kan være årsak til økt dødelighet, må man sammenlikne dødelighet mellom vaksinerte og uvaksinerte. I Dødsårsaksregistret har vi ikke slik informasjon.

Ved hjelp av rådata/ tallmaterialet fra de to registrene i FHI, Dødsårsaksregisteret og vaksineregisteret Sysvak, vil man kunne sammenlikne dødelighet mellom vaksinerte og uvaksinerte.

FHI: 5 000 flere enn ventet døde i 2022

FHI 9. juni 2022: Tall for all Covid-19 sykdom er lagt til som en egen kategori i statistikkbanken. Disse inkluderer i 2021 også dødsfall assosiert med covid-19-vaksine

Når skal de to kategoriene “død av Covid-19 vaksinen” og “død av Covid-19 sykdom” registreres adskilt slik at befolkningen får et bedre bilde av om man dør av vaksinen eller sykdommen?

Statistikk fra Eurostat viser en generell overdødelighet i Norge siden 2021. Ifølge FHI steg overdødeligheten i 2022 til 11.5 prosent, det tilsvarte circa 5000 ekstra dødsfall i løpet av året. I pandemiåret 2020, før koronavaksinene, var det en gjennomgående underdødelighet i Norge.

Folkehelseinstituttet 30.mai 2024: «For første gang ser man i 2023 en overdødelighet også hos unge under 40 år. Dette er beskrevet i rapporten Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020-2023. I 2023 døde 958 personer i alderen 1–39 år i Norge, mot 831 i 2022.

En annen kategori som må korrigeres for bedre forståelse, er «dødsfall kort tid etter Covid-19 vaksinering. Kategorien gjelder tall for covid-19-assosierte dødsfall i Dødsårsaksregisteret i 2021 – FHI. Feilen er at nylig vaksinerte, 14-21 dager etter vaksinasjon, har blitt kategorisert som uvaksinerte. Noen ble også registrert som uvaksinerte fram til én uke etter andre dose.

FHIs praksis er altså upresis for hvem som ble registrert som vaksinert.

Å forstå dødelighet og overdødelighet hevdes å være «en kjerneoppgave» for FHI. Når skal ord bli praksis?


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?