Skip to main content

Vannets struktur og hukommelse – del 2

 

I Helsemagasinet 7/2007 presenterte vi første del av en artikkel om vannets egenskaper.  Vann opptrer som gass, væske og fast materie (is). Vann har også en fjerde tilstand som omtales som en ekskluderende sone eller ”EZ-vann” og påvirkes i tillegg av stoffer det har vært i kontakt med. Her omtaler forfatteren pionerene som ved observasjoner og forskning har avdekket vannets mangesidige natur.

Tekst Lars Ranes

Nedenfor diskuteres vannets krystallstruktur, arbeidene til pionerer innen vannforskning, det teoretiske grunnlaget for forståelsen av vannets ”hukommelse”, hvilken betydning det kan ha for homøopatien og hvilke konsekvenser en ny forståelse av vann kan eller bør få for hvordan vi bruker vann i dagliglivet.

Strukturert vann har stor betydning for planters vekst og helse, og det er ingen grunn til å tro at cellene til mennesker og dyr er noe unntak. Bakgrunnen for denne erkjennelsen er erfaringer og forskning utført av en rekke pionerer. I denne artikkelen skal vi se nærmere på en del av dem og hva de fant ut.

Nytt syn på cellenes elektrolyttbalanse

I følge konvensjonell forståelse av elektrolyttbalansen i kroppen opprettholdes den av pumper i cellemembranene. Disse sørger for at kalium pumpes inn i cellene og natrium ut. Problemet er i følge cellefysiologen og biokjemikeren Gilbert Ling (f. 1919) at det ikke skapes nok kjemisk energi (ATP) i kroppen til det. Derfor må andre krefter sørge for at kalium holder seg på innsida og natrium på utsida av cellene. Hvis ikke vil kalium strømme ut og natrium inn når man lager huller i cellemembranen med mikroredskaper, slik man har gjort i Lings studier. Strukturert vann binder små elektrolytter som kalium og frastøter større molekyler som natrium. Forekomsten av strukturert vann forklarer hvordan elektrolyttbalansen kan opprettholdes med minimal bruk av ATP-energi.2

Svakstrøm i kroppen

Både mineraler, proteiner og vann danner strukturer som likner krystaller. De kan sammenliknes med komponenter i elektronikken. De formidler mikrostrømmer av elektriske ladninger. Forskere flest har stort sett bare vært opptatt av de kvantitativt større strømmene som utveksles i hjertet, musklene, hjernen og i perifere nerver og som lett måles i medisinske apparater og gir nyttige bølgediagrammer for diagnose. Disse strømmene er som ”sterkstrøm” å regne. Strøm som formidles i strukturert vann og tilsluttede ”komponenter”, er derimot svake. Det samme ledningsnettet formidler lys (biofotoner) og andre elektromagnetiske bølger som sendes ut fra kroppens proteiner, celler og vev. Kroppens ”elektroniske system” formidler informasjon mye raskere og mer presist enn kjemisk kommunikasjon basert på hormoner og nervesignaler. Slik beskrives energikroppen i klassikeren Energy medicine – the scientific basic av James L. Oschman (f. 1939).3,4

Livet inni cellene

Å fotografere livets karakter i cellene våre har først vært mulig i nyere tid. Problemet har vært at når man legger et snitt av en celle under mikroskopet, er det ikke levende lenger. For å ta bilder til lærebøker har man konservert celler med løsningsmidler og lagt dem under mikroskopet. Det har gitt et bokstavelig talt dehydrert bilde av cellen og hvordan den er organisert og strukturert. For å fange livet i øyeblikket har den tyske doktoren i strålefysikk Ludwig Edelmann (f. 1940) ved Universitetet i Saarland utviklet en sofistikert og tidkrevende metode for å frysetørre levende celler. Han var fasinert av den berømte vitenskapsmannen Erwin Schrödingers (1887–1961) bok What is life, som først ble publisert i 1944.5 Schröderinger beskriver livet i cellen som en tilstand av høy orden (lav entropi). Ludwig fanger dette på en fantastisk måte i sine tålmodige fotosesjoner, som åpenbarer en verden som hittil har vært ukjent for øyet. Bildene forteller oss noe om livets krystallinske natur.4:262

Utfordrende å komme med nye ideer

De største gjennombruddene i vitenskapen synes å komme fra tilfeldigheter eller uhell hvor en uventet faktor åpner for nye oppdagelser. Hvis oppdagelsen er patenterbar og ikke truer det etablerte tankeregimet og produksjonsapparatet, kommer den kanskje menneskeheten til gode. Ellers gjelder det å forske mer på det samme, det som opprettholder status quo. Historien viser at vitenskapsfolk som går egne veier, framfor å følge den enkleste strømmen mot status og karriere, gjerne må betale prisen: ignorering, latterliggjøring og en fattig forskertilværelse. Jo større økonomiske interesser som trues, som innen energi og medisin, desto farligere er det å være en utfordrer. Med det som bakteppe er det lettere å forstå hvorfor mange av vannpionerene ikke ble anerkjent av sin samtid.

Viktor Schauberger

Få har skjønt vann bedre enn østerrikeren Viktor Schauberger (1885–1958). Faren hans var skogvokter, og sønnen brukte mye tid på å studere vannets bevegelser i bekker og elver. Han merket seg at vannets energi var størst når det var fullmåne. Vannet kunne da løfte eggformede steiner. Denne kunnskapen brukte han til å lage et tømmertransportsystem som ingen har overgått siden. Schauberger konstruerte også systemer som benyttes i dag til å rense innsjøer for alger med minimal bruk av energi. Han mente at vann hadde evnen til å rense og revitalisere seg selv, dersom det beveget seg fritt i strømmer og virvler slik det gjør i bekker og elver. Han snakket om friskt og sykt vann på samme måte som vi snakker om friske og syke mennesker: Vannet er friskt når det strømmer naturlig, og vi holder oss friske når vi drikker det. Vannet mister sin vitalitet når det kun går i rette kanaler og rør, slik det gjør i moderne vannforsyning.

LES OGSÅ  Homøopati nyttig ved kreft?

Til tross for Schaubergers mange viktige oppdagelser ble han ignorert av samtiden. Mange latterliggjorde også hans teorier om fri energi. Ifølge Schaubergers tilhengere utviklet han et apparat som kunne utvinne 10 ganger mer energi av vann og luft enn det som ble puttet inn.6 Dette er i tråd med kunnskapen man i dag har om strukturert vann. Med riktig balanse mellom frastøting og tiltrekning mellom vannmolekylene danner vannet store elektriske potensialer. De samme kreftene frigjøres som lynnedslag fra himmelen en stormfull natt. Det er utviklet biler som går på vann, og arbeider om fri energi publiseres i det prestisjetunge tidsskriftet til den amerikanske fysikerforeningen.7 Det kan tolkes som et varsel om en ny tid. Temaet har lenge vært kontroversielt.8

Johann Grander

En kjent tilhenger av Schauberger er Johann Grander (f. 1930). Han er kjent for innretninger som monteres direkte på vannrør for å redusere avleiringer i vannet og forbedre kvaliteten.9 Teknologien er ikke basert på fysisk kontakt med vannet, bare påvirkningen av de kraftfeltene som innretningen skaper. De mange studiene som er gjort på magnetisert vann de siste tiårene, gjør det lettere å forholde seg til Granders tenkning. Han ble hyllet på en offisiell tilstelning i Tyrol i 2000. Dr. Walter Heginger, som representerte den østerrikske vitenskapsminister Elisabeth Gehrer, sa til Grander: ”Det har lykkes å gjennomføre en verifisering, noe som betyr at det nå foreligger vitenskapelig bevis for at din metode er virksom”. Johann Grander formet sitt motto slik: “Hvis vitenskapen bare kunne erkjenne én prosent av visdommen i Skaperverket, ville verden se annerledes ut!”10

Har vann hukommelse?

Den franske immunologen Jascues Benveniste11 (1935–2004) hevdet på 1980-tallet at vann har minne. Han var leder for en fransk forskningsorganisasjon og spesialist på immuncellenes allergirespons. Forsøk han gjorde, viste at immuncellene responderte på vann som hadde vært i kontakt med allergener selv om det ikke lenger var spor av allergenene i vannet. Studien ble sendt til det anerkjente naturvitenskapelige tidsskriftet Nature. Benveniste skrev: ”Vår forskning viser at vi kan overføre elektromagnetisk informasjon til vannet. Dette indikerer at biologiske molekyler kan sende ut spesielle radiofrekvenser. Det er via disse radiobølgene de kommuniserer”. Betingelsene for at han fikk publisere den banebrytende studien, var at den lot seg bekrefte av tre uavhengige laboratorier, noe Benveniste sørget for.12

Ble ikke trodd

Redaktøren i Nature, John Maddox (1925–2009), innledet sin kommentar til studien med: ”When to believe the unbelievable”. Det samme som å skrive at funnene ikke hadde noen vitenskapelig plausibel forklaring. Redaktøren tok med seg to tryllekunstnere til Benvenistes laboratorium, menn som hadde bygget sitt renommé på å avsløre triks og forfalskninger. Med stadige tilføyninger til Benvenistes protokoll kom de til et punkt hvor resultatene ikke lot seg replikere. En journalist som var tilstede, antyder langt på vei i dokumentaren Water´s memory (2014) at granskingen var en felle. Etter ”avsløringen” fikk motstandere av homøopati og hypotesen om at vann har minne, vann på mølla. Benveniste fikk den lite æresfylte Ig nobelprisen i fysikk (ignoble for uedel), som tildeles ”dum” forskning”. Pengesekken for videre forskning ble snøret sammen, og Benveniste døde i Paris 69 år gammel. Han forsvarte sine teorier til det siste.13

Nobelprisvinner gir Benveniste rett

Den franske forskeren Luc Montagnier (f. 1932) sannsynliggjorde med egne eksperimenter at Benveniste hadde rett. Montagnier delte nobelprisen i medisin eller fysiologi for oppdagelsen av hiv-viruset i 2008.14 Han har vist at virus etterlater seg en signatur i vann det er i kontakt med. I første del av dokumentaren som ble lagd i forbindelse med nobelprisen, vises et dobbelblindet forsøk hvor vann med virus fortynnes så mange ganger at det ikke lenger finnes fysiske spor etter viruset. Ved noen av de sterkeste fortynningene registreres et tydelig signal på en bølgeskjerm. Signalet transformeres fra analogt til digitalt og overføres via internett til kolleger ved et universitet i Italia. De vil se om de kan gjenskape viruset på bakgrunn av informasjonen i det digitale signalet. Ledelsen ved universitetet uttaler i dokumentaren at forsøket utfordrer etablert vitenskap, men velger å være åpne når en respektert nobelprisvinner utfordrer deres tankesett.13

Nytt virus gjenskapes

Professor i teoretisk fysikk Giuseppe Vitiello (f. 1955) ved Universitetet i Salerno spiller av ”melodien” fra bølgesignalet fra Paris til rent vann i en kolbe. I det samme vannet puttes DNA-byggeklosser og det enzymet kroppen bruker for å danne nye DNA-molekyler – DNA polymerase. Normalt må dette enzymet ha en tråd av et DNA for å bygge et spesifikt DNA. Det eneste programmet som tilbys i dette forsøket, er det elektromagnetiske signalet fra Paris. DNA starter likevel å ta form i reagensglasset, men den viktigste testen gjenstår: er DNAet likt det som opprinnelig finnes i viruset på laboratoriet i Paris? Til forskernes forbløffelse viser rekkefølgen av baseparene i DNA-tråden som dannes, seg å samsvare 98 prosent med virusets DNA. De har lykkes å gjenskape virusets DNA utelukkende basert på den signatur-bølgen viruset etterlot seg i vann.13

Nytt syn på medisinen

Montagnier mener at den nye kunnskapen om vann vil forandre medisinen totalt. Både virus, bakterier og menneskeceller sender ut elektromagnetiske bølger. Det åpner opp for en ny metode for å finne bakterier og virus som ellers er vanskelig å påvise. Det eneste som trengs, er å påvise deres elektromagnetiske signaler i blod eller andre kroppsvæsker. Kunnskapen kan også benyttes til helbredelse. Alle molekyler i kroppen har sin egen bølgesignatur. Vi kan forsterke signaler fra enzymer og andre molekyler vi trenger mer av og tilføre kroppen disse. Signalene kan omformes til digitale signaler og sendes dit i verden det er behov for dem. Slik kan vi kurere kreft og andre sykdommer i framtiden, mener Luc Montagnier.13

LES OGSÅ  Media, vaksiner og homøopati

Hvordan vann kan huske

Det er ikke en god nok forklaring på vannets ”hukommelse” at det er et medium for elektromagnetiske bølger. At bølger går igjennom vann, vet man fra før. Spørsmålet er hvorvidt disse bølgene blir stående i vannet og etterlater seg et varig minne. Innen materialteknologien har det dukket opp mange hypoteser om at vann kan fungere som en enorm datamaskin. Kjemikeren Marc Henry (f. 1958), som er professor i materialvitenskap og kvantefysikk ved universitetet i Strasbourg, forklarer vannets hukommelse på følgende måte: ”Fra forskningen på strukturert vann vet vi at vannmolekylene kan danne sfærer av ulike geometriske konfigurasjoner. De fungerer som informasjonskapsler og følger samme prinsipp som en fiolinkasse: En resonansboks hvor vibrasjonene fra fiolinstrengene blir stående og svinge”.13 På en konferanse om sterke fortynninger i homøopatien i 2013 hevdet han at vannets hukommelse da kunne dokumenteres vitenskapelig.15

Et dynamisk minne av informasjonskapsler

Når man fortynner et stoff i en vandig løsning på homøoptisk vis, ristes løsningen kraftig for hver ny fortynning. Slik kommer stoffet og bølgen/frekvensen det avgir, i stadig bedre kontakt med vannmolekylene. I en liter vann er det hele 30 trillioner (1018) vannmolekyler. Det gir opphav til et nær uendelige antall informasjonskapsler. Informasjonskapslene er på ingen måte statiske, men høyst dynamiske. Selv om de enkelte vannmolekylene kontinuerlig skiftes ut, kanskje tusenvis av ganger per sekund, blir strukturen opprettholdt. Det samme vil minnet som vibrerer i informasjonskapslene. Fenomenet er basert på koherens. 12

Vann i kvantefysisk perspektiv

Mye tyder på at vann oppfører seg koherent, det vil si at de enkelte vannmolekylene oppfører seg som et harmonisk hele. Dette skyldes samsvaret i vibrasjonen som sprer seg i vannet. Det samme skjer når lysbølger svinger i samme takt og danner laserlys eller når en magnet gjør om en jernstang til en magnet: alle jernatomene retter seg opp og svinger i samme takt. Fysikere kaller informasjonskapslene i vannet ”det koherente kvantedomenet”.16 En av forrige århundres mest eksepsjonelle vitenskapsmenn, Nikola Tesla (1865–1943), formulerte seg slik: ”Hvis du ønsker å forstå universet, så tenk i form av energi, frekvenser og vibrasjoner.”

Kvantefysikken beskjeftiger seg med materiens minste bestanddeler, hvor det er naturlig å betrakte fysisk stoff (materie) som energi. Materie er bare ulike former for konsentrert energi, eller energi som vibrerer litt langsommere. Alt henger sammen, og alle partikler i universet påvirker hverandre. Vårt eget subjekt, vår bevissthet, er en deltakende part.17 Kvantefysikken forteller oss at den som observerer et fenomen, påvirker det samme fenomenet. Det mest kjente eksperimentet som viser dette, er et forsøk hvor man sender en storm av elektroner mot to spalter. På flaten etter spaltene vil det dannes et tilfeldig mønster av kollisjoner. Hvis noen derimot observerer eksperimentet mens det skjer, vil man få et annet utfall – da oppfører elektronene seg som bølger. De danner et symmetrisk mønster som både overlapper og utlikner hverandre på kollisjonsflaten.

Flere vannforskere mener at også vannmolekylene påvirkes av vår bevissthet.

Kröplins vannlabaratorium

Professor Bernard Kröplin (f. 1944) forsker på vann ved Universitetet i Stuttgart.18 På dokumentaren Water’s memories (YouTube)19 uttaler han at det tok noe tid før de skjønte at de som utfører studiene, påvirker vannet. Kröplin viser et forsøk hvor fire studenter tar hver sin vannprøve fra samme vannbeholder og drypper fire dråper på et pipetteglass. Glasset legges under mikroskop for fotografering, og fotografiene viser helt ulike mønstre i vannet for hver student. I de fire dråpene fra samme student er derimot mønstrene eksakt like. Kröplin viser også bilder av blomster som er dyppet i vann. Mønstrene gjenspeiler den enkelte blomst og er tydelig forskjellige fra blomst til blomst. Han har også påvist at spytt fra friske personer har en klarere og finere struktur enn spytt fra syke. Det kan åpne for nye muligheter innen diagnose, mener han.

Henry Coanda

Ifølge rumeneren Henry Coandă20 (1886–1925) er en vitenskapsmann som en dikter: ”Han ser den abstrakte verden og forsøker å bringe den inn i den konkrete verden.” I likhet med Schauberger likte han å observere naturen, også fuglenes bevegelser. Det bidro til at Coandă utviklet det første jetflyet i 1910. Han vant mange æresbevisninger for sine vitenskapelige oppfinnelser. Coandă studerte snøflakkrystallisering og oppfant den første snøkanonen. I snøkrystaller oppdaget han et fint mikrosirkulasjonssystem for vann: jo renere og mer strukturert vann, desto mer bestandig var sirkulasjonen. Coanda påviste at snøkrystallene var formet ulikt fra en geografisk region til en annen. På sine mange turer i Tibet og Himalayafjellene fant han mange likheter til snøkrystallene han studerte i sitt hjemland Romania. De var likevel mer komplekse og vakre. Coandă mente at det skyldtes de mange klostrene og det rike åndelige livet i fjellene på disse østlige regionene.7

Emotos vannkrystaller

Mest kjent for forskningen på det menneskelige sinns avtrykk på vann er den japanske entreprenøren og fotografen Masaru Emoto21 (1943–2014). Han utsatte vann for ulike påvirkninger før han frøs det ned. I overgangen fra frosset til flytende vann tok han sine berømte fotografier. Vann som ”mottok” elskelige ord, bønn, eller klassisk harmonisk musikk, ga et korresponderende uttrykk i form av rene og vakre krystallinske mønstre. Ord som uttrykte hat og fordømmelse, hadde motsatt effekt. Vann fra bekker i ren natur ga rene og vakre krystaller. Vannprøver fra forurenset elvevann i byene ga usymmetriske og ”stygge” mønstre. Når han med sine bønner velsignet det forurensede vannet, ble vannet endret fra uharmoniske til vakre krystaller. ”Alle mennesker er en vandrende beholder av vann. Derfor må vi være påpasselige med å bevare hjertets gode kvaliteter. Da skaper vi helse og ikke uhelse i kontakt med våre medmennesker,” uttalte Emoto.22

LES OGSÅ  Test din biologiske alder

Tid for nytt paradigme

De store vannpionerene viser oss at vann bokstavelig talt gjenspeiler oss og omgivelsene. Det går dypere enn det speilbildet du ser når du ser ned i klart vann. Vibrasjonen fra andre molekyler, fysiske krefter som elektrisitet og magnetisme, så vel som vår mentale tilstand – alt påvirker vannet på godt og ondt. Denne kunnskapen kan ha en transformerende effekt. Det kan bane veien for et nytt paradigme i medisinen og vitenskapen. Det bestående paradigmet bygger på en relativt snever og materialistisk forståelse av naturen. Kunnskapen om molekyler har gitt mye velstand, men alene har det begrenset verdi. Vi omdanner den kjemiske energien i kull, olje og gass til arbeid, varme og elektrisitet. Viktor Schauberger mente at bruken av fossile energikilder ville føre til sivilisasjonens fall. Han sto for det motsatte – implosjon – og tilbød løsninger for å produsere ren energi fra vann.

Vi har fylt verdenshavene med plastavfall, som dukker opp i fisken på vårt spisebord. Kroppens vannbeholder er full av syntetiske stoffer. Alt henger sammen med alt. Verden er moden for et paradigmeskifte, og nye kunnskaper om vann kan bidra til endringen.

Fra religion til dagligliv

Vann inngår i mange religiøse seremonier, fra kristen dåp og muslimenes fotbad til hinduenes og buddhistenes rituelle prising av vann. Det er et langt sprang til vår hverdagslige behandling av vann. I vannrør fra et typisk hus fra 1960-tallet finnes lag på lag med avleiringer. Hvem vet hva slags livsformer som trives best her og hva som blir igjen i drikkevannet. Vi drikker milliarder av liter vann fra flasker hvert år. Er dette nok til å opprettholde vår helse?

Niels Christian Geelmuyden har i boka Sannheten i glasset (2015) vist hvordan vi har forurenset våre ferskvannskilder.23 Det er ikke nok bare å rense vannet. Vannforskningen tilsier at vann er mer enn en nøytral væske og et løsningsmiddel. Kvaliteten kan ikke bare måles på innhold av fysiske urenheter. Vi trenger ikke å ha et religiøst forhold til vann, men kan likevel være tjent med å se på vann med nye øyne, som innebærer større verdsettelse av vannets kvaliteter og livgivende egenskaper.

Vann og helse

Mye forskning gjenstår på helseeffektene av strukturert vann. Vi vet derimot nok til å anslå at strukturert vann kan ha stor betydning for vår egen fysiske og mentale tilstand: Energi og informasjon formidles best i strukturert vann. Planter vokser og trives best når de vannes med strukturert vann.24 Det er ingen grunn til å tro at cellene til mennesker og dyr er et unntak. Magnetbehandling er én metode for å strukturere vannet. Det har vært brukt til å ”foredle” drikkevann i flere tiår, gjerne sammen med karbonfilter som renser vannet. Forskning forteller oss også vi kan gjøre mye mer for å bedre vannets kvalitet. Vi kan lære av Schauberger hvordan vannet opprettholder helse og vitalitet i naturen og av Emoto at smiler du til vannet, smiler det tilbake.

Kilder:

1. Ranes L. Vannets struktur og hukommelse – et nytt paradigme i medisin og fysikk. VOF 2017; 8 (7): 78–83.

2. Pollack GH. Cells, gels and the engines of life.

Seattle, WA: Ebner and Sons Publishers, 2001.

3. Oschman JL. Energy medicine: The scientific basis. Philadelphia, USA: Elsevier Limited, 2000.

4. Ho M-W. Living rainbow H2O. Singapore:

World Scientific Publishing, 2012.

5. Schrödinger E. What is life? The physical aspects of the living cell with mind and matter. Cambridge, UK: Cambridge University Press, 1967.

6. Coats C. Living energies: Viktor Schauberger´s brilliant work with natural energy explained. Dublin, Irland: GateWay Publishing, 2001.

7. 7. Bjørkeng PK. Er dette løsningen på alle våre

energiproblemer? Aftenposten 2.4.2016. https://www.aftenposten.

no/kultur/Er-dette-losningen-pa-alle-vareenergiproblemer-

54915b.html

8. The secrets of water, The documentary of Viktor Schauberger “Comprehend and copy

nature”. https://www.youtube.com/watch?v=XyOGdjWDVM4

9 Poleszynski DV. Johann Granders helbredende vann. Mat&helse 2006; 5 (6): 36–9.

10. https://www.bioenergiser.no/wp-content/uploads/GRANDER_Journal_II_DK_small.pdf

11. https://en.wikipedia.org/wiki/Jacques_Benveniste

12. Magnetic water documentary – water has memory HD. https://www.youtube.com/watch?v=LZj4pSZj8Q4

13. Water memory (Documentary of 2014 about Nobel Prize laureate Luc Montagnier). https://www.youtube.com/watch?v=R8VyUsVOic0

14. https://en.wikipedia.org/wiki/Luc_Montagnier

15. Forget R. La mémoire de l´eau prouvée scientifiquement par Marc Henry. 13.11.2013. http://www.agoravox.tv/actualites/sante/article/la-memoire-de-l-eau-prouvee-41740

16. Kadin AM. Wave-particle duality and the coherent queantum domain picture. https://arxiv.org/pdf/quant-ph/0603070v1.pdf

17. https://en.wikipedia.org/wiki/Uncertainty_principle

18. http://www.gara.de/aquathek/wasser/prof-kroeplin.html

19.Water’s memories The mystery of water SCiENTiFiC PROOF.

20. https://en.wikipedia.org/wiki/Henri_Coandă

21. https://en.wikipedia.org/wiki/Masaru_Emoto

22. Dr Masaru Emoto Hado water crystals full documentary. https://www.youtube.com/watch?v=PDW9Lqj8hmc

23. Geelmuyden NC. Sannheten i glasset: Hva er det vi drikker? Oslo: Cappelen Damm, 2015.

24. Ali Y, Samaneh R, Kavakebian F. Applications of magnetic water technology in farming and agriculture development: A review of recent advances. Current World Environment 2014; 9: 695–703. http://www.cwejournal.org/pdf/vol9no3/vol9_no3_695–703.pdf


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner