Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Vannets struktur og hukommelse – et nytt paradigme i medisin og fysikk

Vannets struktur og hukommelse – et nytt paradigme i medisin og fysikk

Vann har flere egenskaper enn andre stoffer. Det kan veksle mellom tre tilstander: gass, væske og fast materie (is). Nå vet vi også at vann kan struktureres i en fjerde tilstand og at vann også har hukommelse. Flere tiårs forskning på vann har banet veien for et nytt paradigme i vitenskapen. Dette er del 1 av to artikler om hvilke konsekvenser oppdaterte kunnskaper om vann vil få for synet på cellebiolgi, fysikk og medisin.

Tekst Lars Ranes


Kort fortalt

Vann eller H2O er nødvendig for alt liv, og hydrogen utgjør 75 prosent av all materie.

Mennesket kan bare leve noen minutter uten oksygen og dør mye raskere av tørst enn av sult.

Eldre mennesker har mindre vann i kroppen enn yngre; graden av hydrering er dermed en indikator på alder.

Annonse:

På 1900-tallet var alle vannets egenskaper et mysterium, selv om dets kjemiske sammensetning var kjent.

Forskere som har studert vann, har funnet ut at det danner ulike strukturer avhengig av hvilke stoffer og til og med tanker vannet påvirkes av.

Vann finnes som gass, væske og is og har i tillegg en fjerde faste kalt EZ-vann.

Vannets fjerde fase opptrer i naturlige økosystemer og kan dannes med tekniske hjelpe-midler.

Denne artikkelen gir en grunnleggende forståelse av vannets egenskaper og introduserer forskning som viser at vann ikke bare kan forekomme som damp, væske og is, men også i en fase mellom væske og is, som likner gelé. Vannmolekylenes evne til å organisere seg i ulike strukturer og mønstre er også forutsetningen for at vann kan lagre informasjon om sine omgivelser; det har hukommelse. De som er oppdatert på vannforskningen, kan lettere enn andre finne forklaringer på mulige virkningsmekanismer ved for eksempel akupunktur eller homøopati.

Ikke bare H2O

Den engelske poeten og filosofen David Herbert Lawrence (1885–1930) uttalte allerede for hundre år siden at ”vann er H2O, to deler hydrogen, en del oksygen, men det er også en tredje faktor som gjør det til vann, og ingen vet hva det er.”1 Det samme sier den anerkjente vitenskapsjournalisten Philip Ball (f. 1962), forfatter av A biography of water: ”Ingen forstår egentlig vann. Det er pinlig å innrømme det, men stoffet som dekker to tredeler av vår planet, er fremdeles et mysterium.”2

”Big bang”

For å starte med begynnelsen: Hydrogen var det første grunnstoffet som ble skapt da universet oppsto for mange milliarder år siden. Grunnstoffet med atomnummer 1 finnes som gass (H2) og inngår i en rekke forbindelser. Hydrogen er det mest utbredte stoffet i universet og utgjør 75 prosent av all materie. Det danner vann når det binder seg til et annet livsviktig stoff for liv, oksygen. Mye av vannet i universet er et biprodukt fra da stjernene ble dannet. I 2011 oppdaget astronomene 12 milliarder lysår fra jorda en gigantisk sky av vanndamp som inneholder ikke mindre enn 140 tusen milliarder ganger mer vann enn alle verdens hav til sammen. Enorme utladninger av energi er observert i denne enorme vannskyen. Ifølge forskerne viser funnet at vann har vært utbredt i universet nesten siden universets begynnelse.3


Vannmolekylets egenskaper

Vann består av to hydrogen- og ett oksygenatom (H2O). Man kan forestille seg molekylet som et seierssymbol med to fingre: Det store oksygenatomet er plassert i tyngdepunktet der fingrene møtes og har negativ ladning, mens de to hydrogenatomene på tuppen av hver finger har positiv ladning. Man kan se for seg vannmolekylets rotasjonsakse midt mellom de to fingrene. Vinkelen mellom fingrene gir vann en spesiell symmetri som bidrar til at vannmolekyler tiltrekker seg hverandre i noen orienteringer og frastøter hverandre i andre. Ladningene og den spesielle symmetrien gjør vannmolekylet til en permanent dipol. Det kan rotere og orientere seg i alle retninger og binde seg til og frastøte andre vannmolekyler. Molekylet kan sammenliknes med en snurrebass, en legokloss eller den minste enheten i en mosaikk bestående av millioner av brikker. Spørsmålet er om det finnes organiserende krefter som i naturen lager snurrebasser, bygger lego og skaper vakker mosaikk. Mye tyder på det.10,11

Livet starter i vann

Livsformer i vann oppsto lenge før på land. Forutsetningen for landbasert liv var at planter og dyr ble bygd opp som levende beholdere for vann. Havets organismer tok med seg vannet opp på land sammen med havets salter (mineraler). I nyfødte utgjør vann 75 prosent av legemets vekt. Eldre og overvektige kan bestå av så lite som 40–50 prosent vann. Dette er en indikasjon på at kroppens hydreringsgrad (hvor mye vann den består av) gjenspeiler vår biologiske alder. Hvis vi regner antall molekyler i  kroppen, består vi nesten utelukkende av vann: 99 av 100 molekyler i kroppen er vann. Vi er i hovedsak vannbaserte vesener.4

Mer enn et løsningsmiddel

Det vanlige synet på vannets rolle i kroppen, sett fra en biologs eller kjemikers øyne, er å betrakte det kun som et nøytralt transport- og løsningsmiddel. Vannforskerne har nå oppjustert vannets rolle og gir det en mer aktiv rolle for livsfunksjonene. Det innebærer et nytt syn på vår biologi, noe som utfordrer den reduksjonistiske tilnærmingen som har dominert vitenskapen i flere århundrer: Vi har delt opp naturens bestanddeler i mindre og mindre byggeklosser og ser ikke lenger skogen for bare trær. Mange ser på vann bare som  vannmolekyler. Kunnskap om delene er ikke bortkastet, men kan bli et blindspor hvis man overser den filosofiske retningen uttrykt i den greske holismen, først fremmet av Parmenides (515–450 f.Kr.)5 for 2 500 år siden: Helheten er mer enn summen av dens deler.

Vannets ”sosiale” natur

Først når vi ser at vann er mer enn summen av de enkelte vannmolekylene, oppdager vi at vann er et kollektivt fenomen. Det består av ”sosiale” vannmolekyler i aktivt samspill med andre molekyler og naturens krefter. Merk ordene til den moderne biokjemis far, nobelprisvinner i fysiologi eller medisin Albert Szent-Györgyi (1893–1986): ”Liv er vann som danser etter musikken til fast materie”.6 Ifølge Valentina-Mariana Manoiu har ”Utallige vitenskapsmenn som har studert vann, kommet til forbløffende konklusjoner ... De konluderte at vann ikke bare er en kjemisk formel – H2O – men ”et levende vesen”, akkurat som jorda – en enorm levende organisme som blir sterkt påvirket av vår atferd, og at vi av uvitenhet ”behandler vann som en triviell, formløs og livløs ting.”7


Både syre og base

Vann spaltes kontinuerlig i en syredel (H+) og en basedel (OH), for så å gjenfinne sin form som et vannmolekyl (H2O). Vann er kilden til syre og base, og styrken på begge måler vi i pH. pH har stor betydning for hastighetene på kjemiske reaksjoner i kroppen, men også på hvordan vannet organiserer seg i cellene våre. Når vannmolekylet (H2O) skilles i en positivt ladd syredel (H+) og en negativ basedel (OH), skapes en elektrisk spenningsforskjell mellom pluss- og minusladningene. Det genererer et kraftfelt som gir energi, det vil si evnen til å utføre et arbeid. Ved hjelp av solenergi har planteceller spaltet vann i flere milliarder år. Slik skapes livgivende oksygen og energi til å bygge karbohydrater. Fenomenet kalles for fotosyntese, som driver den største ”matfabrikken” på jorda: de grønne plantene.12,13

Ikke som andre stoffer

Vann er det eneste stoffet som kan eksistere i alle de tre elementærtilstandene: fast (is), flytende (væske) og gass (damp). Vann følger ikke normale fysiske lover, som er å bli tettere (tyngre) og synke når det går over fra væske til is. Det kan fisk være takknemlige for. Hvis vann fulgte normen, ville ikke livet i innsjøer og fjorder overlevd vinteren, men blitt levende konservert i en isblokk. Vannet beskytter også livet på land. Det absorberer mesteparten av solas stråler; uten denne egenskapen ville vi hatt permanent istid på jorda. Med kretsløpet som inkluderer damp og skyer, regn og velfylte elver, grunnvannsreserver og saltvann, næres livet på jorda i et evig og selvfornyende kretsløp av vann.

Tilsynelatende formløst

Det er lett å betrakte vann som det mest formløse og ustrukturerte som tenkes kan. Det faller ned fra skyene og skvetter og spruter i alle retninger når det treffer bakken. Hvis vi har fylt glasset for generøst med det, blir det søl. Samtidig er det først og fremst form og struktur som kommer til syne når en fotograf fanger et sylskarpt bilde av en dråpe som faller i bakken, eller en dråpe som spretter opp av vannet – for ikke å snakke om den perfekte bølgestrukturen som åpenbarer seg på et stille tjern når man slipper en stein i vannet. Dette forklares med overflatespenninger, men hva er nå det?

Jesusøglen

Vannets overflatespenninger er ikke så ”overflatiske” som det høres ut som. For å bære vekten av en binders på overflaten i et vannglass er det ikke nok at noen få lag  vannmolekyler binder seg sammen til et ”edderkoppnett” på toppen av vannet. Det krever hundretusener strukturerte lag av vannmolekyler tett bundet sammen. En betydelig del av det øverste laget i vannet må utgjøre en ”sammensveiset” enhet for å holde vekten av en masse som er milliarder ganger større enn ett vannmolekyl. Ellers ville ikke den 7 cm lange søramerikanske jesusøglen (Basiliscus basiliscus) kunne løpe på vannoverflater og gjøre seg fortjent til kallenavnet.8 Nå vet vi at det snarere skyldes vannets spesielle strukturelle egenskaper enn evnene til øglen.9:282

Vannlaboratoriet i Washington

Bioingeniør og professor Gerald Polack, som er redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet  Water, har forsket på vann ved Universitetet i Washington i over 10 år.14 Han er en populær foreleser og har lagt vekt å presentere forskningen lett forståelig for menigmann, blant annet ved å gjøre universitetets vannforskning lett tilgjengelig i bøkene Cells, gels and the enginges of life (2001)15 og The fourth phase of water (2013).16 Den første boka er omtalt som et 305 siders forord om framtidens cellebiologi.17 Begge bøkene viser til eksperimenter som det er lett å sette opp i ethvert laboratorium, noen også på kjøkkenbenken.

Mye energi i vann

I et enkelt vanneksperiment skapes enorme utladninger fra vann uten at det tilføres elektrisitet eller andre former for energi. Oppsettet er enkelt og består av to blikkbokser som med og uten bunn forbindes med ledninger. Etter hvert som dryppende vann fyller opp boksene, skapes utladninger på inntil 15 000 volts styrke i en smal spalte mellom boksene. Prinsippet er det samme som for lyn som slår ned fra skyene på en stormfull kveld: Positive og negative ladninger separeres i skyene og skaper store energipotensialer som utlades. Se professor Walter Levins  demonstrasjon av eksperimentet ”Kelvin´s thunderstorm” på YouTube.18

I et annet kjent eksperiment plasseres to overfylte vannglass tett inntil hverandre. Strømførende elektroder settes i begge glassene (gjør det ikke selv), før man trekker glassene forsiktig fra hverandre. Det dannes en tykk, sylindrisk bro som henger flere centimeter i løse lufta, og som leder strømmen mellom de to glassene. Eksperimentene viser at vann med relativt små påvirkninger kan danne sterke energier og strukturer. Men hva er strukturert vann?

Vannets fjerde fase

Både elektrisitet og magnetisme påvirker vannmolekylenes organisering. Det samme skjer når vann kommer i kontakt med stoffer som løser seg i vann (hydrofile). Slike stoffer har en elektrisk ladning som gjør at de kan binde seg til den positive eller negative delen til vannmolekylene. Et slikt stoff er kollagen (bindevev), som utgjør det meste av proteinet i kroppen. Kollagen binder hele kroppen sammen i en sammenhengende struktur – en enhetlig matrise. Pollacks studier viser at vannet struktureres når det kommer i kontakt med kollagen og andre hydrofile stoffer. Cellene og mange av de molekylene og strukturene de inneholder,  binder vann. Vannforskerne mener derfor at mye av vannet i kroppen er strukturert, det vil si at det danner en egen fase i tillegg til de tre andre. Strukturert vann – vannets fjerde fase –  likner mer på gelé enn formløst vann, det vil si et stadium mellom fast form og væske.16

Vannets ekskluderende sone

Strukturert vann ble oppdaget allerede på 1960-tallet av russiske forskere. ”Polywater” ble vannet kalt den gangen. Studiene ble omtalt som pseudovitenskap og bortforklart med urenheter i vannet. Pollack og hans gruppe har imidlertid gjentatt forsøkene hundrevis av ganger etter de strengeste protokoller og bekreftet russiske forskeres funn. Det spesielle med strukturert vann er at vannmolekylene kan være bundet til hverandre i så perfekte mønstre at det ikke rommer andre stoffer. De fleste stoffer som var i vannet før det ble strukturert, fortrenges når det strukturerte vannet ekspanderer ut fra flaten til det elementet det er i kontakt med. Dette kan sammenliknes med forsøk på å putte andre stoffer inn i en isblokk. Plassen er allerede okkupert av det krystallinsk frosne vannet. Strukturert vann er derimot ikke is, det er vannets fjerde fase. Den omtales også av Pollack som vannets ekskluderende sone, eller EZ-vann, forkortet fra ”exclusion zone”.16

Vann absorberer energi fra lys

Den ekskluderende sonen har et overskudd av negativ ladning. På utsiden av sonen bygger det seg opp positiv ladning. Når man i forsøk putter to metallstaver i hver sone og forbinder dem  med en liten lyspære, lyser pæren. De to sonene danner elektriske potensialer som genererer energi. Hvis man lar vanlig lys falle på vannet, eventuelt infrarøde varmestråler som vi og omgivelsene stadig avgir, øker størrelsen på minus-/pluss-sonene. Det øker også de elektriske spenningene. Lys og vann danner dermed en utømmelig kilde til energi.16,19

Struktur gir funksjon

Cellene våre er stort sett blitt betraktet som en sekk med vann der næringsstoffer og ulike strukturer flyter mer eller mindre tilfeldig rundt. Enzymer og hormoner reagerer fordi de tilfeldigvis treffer stoffene de kan reagere med – har man trodd. Det samme gjelder ATP-produksjonen. Hvis den var basert på at sukkermolekyler skulle kollidere tilfeldig med ATP-produserende enzymer, ville det tatt 10 000 år å nedbryte sukkermolekylene i ei brødskive og få dannet energimolekylet ATP. ”Raske” karbohydrater gir bare mening hvis vi anerkjenner strukturert vann. Vann kan ekskludere noen stoffer og inkludere andre. Det kan oppføre seg som en gelé og danne perfekte strukturer der proteiner og elektrolytter har sine definerte plasser. Slik skapes ”samlebånd” for energiomdanning og proteinsyntese. Strukturert vann muliggjør mye større effektivitet enn om cellevæsken var en kjemisk suppe der reaksjoner skjedde tilfeldig.13,15

Strukturert vann fremmer sirkulasjon

I et eksperiment i Pollacks vannlaboratorium legges et mikrorør i en beholder med  stillestående vann. Røret består av et hydrofilt, geléaktig materiale. Vannet starter med en gang å strømme gjennom røret. Strømmen er kontinuerlig og selvopprettholdende. Det strukturerte vannet genererer en kraft som driver vannet gjennom røret, og det er naturlig å anta at strukturert vann kan spille samme rolle i kroppen. Mange kapillærer er så trange at bare ett bøyd blodlegeme kan komme gjennom. Hjertet alene har ikke kraft nok til å drive røde blodlegemer en avstand som er større enn jordas omkrets – tilsvarende lengden av alle kapillærene tilsammen. Strukturert vann hjelper hjertet til å opprettholde sirkulasjonen.9,20

Større enn tyngdekraften

Det finns ingen vannpumper i roten eller toppen av et tre. Selv om vannet hele tida jobber mot tyngdekraften, finner det veien opp fra bakken til toppen av 100 m høye trær. Selve kanalene som vannet beveger seg i, er en kontaktflate som bidrar til å organisere vannet til den fjerde fasen: strukturert vann. Lyset i skogen og de infrarøde varmestrålene fra sola forsterker den strukturerende kraften og øker genereringen av elektrisk energi i vannet. Det hjelper vannet å jobbe seg opp for å nære bladene på toppen av trærne. Hvert blad har et komplekst system av mikrokanaler. Lys og strukturert vann sørger også for mikrosirkulasjon i disse. Vannet finner alltid fram – drevet av lys og sin egen energi. Slik næres alt liv. 9

Livet i cellene

Vann kan være organisert og strukturert eller uorganisert og ustrukturert. Det avhenger av balansen mellom mange krefter: termiske (varme/kulde), magnetiske og elektriske, syre/basebalanse (ph) og de stoffene vannmolekylene er i kontakt med. Om kroppen er ørlite for sur eller basisk, har for lav temperatur (lavt stoffskifte) eller har en dårlig mineral- eller syre-/base-balanse, har det betydning for hvordan vannet struktureres. Strukturert vann har organiserende kraft. Pollack og andre vannforskere hevder at moderne biokjemi og cellebiologien har oversett betydningen av den mest sentrale komponenten i cellene våre: vann.

Vann påvirkes av kraftfelt

Mange er fortsatt ikke kjent med at magnetfelt strukturerer vann. Effekten kan måles på kjente fysiske parametere som overflatespenning, viskositet (seighet), tetthet, lysbrytning og i den molekylære energien i vannmolekylenes bevegelse. Økt grad av orden i vannet måles som økninger i antall bindinger mellom vannmolekylene (hydrogenbindinger). Forskningen er grundig oppsummert på 472 sider med over 200 vitenskapelge referanser i boka Water: molecular structure and properties av kineseren Xiao Feng Pang.21 Den er rik på matematiske beregninger og forklarer hvilke protokoller som må følges for å få konsistente funn. Boka er en god start for akademikere og andre som henger fast i den gamle forståelsen av vann.

Kreft bryter ned strukturen

Den kjente cellefysiologen og biokjemikeren Gilbert Ling (f. 1919)22 oppfant mikroelektroden i glass. Det muliggjorde nøyaktige målinger av elektriske potensialer i cellene. Han oppdaget at vannet i cellene skaper ladningspotensialer som er avgjørende for elektrolyttbalansen. Mange artikler om Lings studier og modeller om cellenes oppbygning og funksjon omhandler betydningen av strukturert vann, som er avgjørende for å opprettholde høy konsentrasjon av kalium inni cellene og natrium utenfor. Forsøk viser at strukturert vann binder kalium og i stor grad ekskluderer natrium. Hvis cellene blir sure, som ved kreft, mister vannet i cellene sin struktur. Da lekker de kalium ut, og natrium flommer inn.15 Ling støtter den kjente tyske kreftlegen Max Gersons (1881–1959) teorier om kreft. Gersonterapien er blant annet basert på inntak av kaliumrike organiske juicer fra over 10 kg økologiske grønnsaker hver dag. Dietten er fattig på natrium (salt).23

En flytende krystall

Genetikeren Mae-Wan Ho24 (1941–2016) ved Universitetet i Hong Kong sammenliknet  strukturert vann med en flytende krystall. Hun er kjent for sitt pionerarbeid om fysikken til levende organismer og bærekraftige systemer og utga i 1988 den prisbelønte boka The rainbow and the worm. Ho mente at den nye forståelsen av vann kan forklare begreper som chi og meridianer. Chi er energi som flyter gjennom kanaler i kroppen, men hvor er disse kanalene? Ifølge Ho finnes svaret i bindevev, en perfekt organisert matrise av kollagen og strukturert vann. Krystallinsk vann og kollagen leder positive ladninger (kjernen til hydrogen) i enorme hastigheter langs bindevevsstrukturene i kroppen. Krystallinsk vann fremmer ifølge henne flyten av chi.25

Avslutning

Vi har sett at vann har egenskaper langt ut over å være et løsemiddel der alle kroppens livsprosesser finner sted. De fleste vet at mennesker kan leve fra flere uker til måneder uten mat, dersom vi tilfører nok vann – uten vann overlever de færreste mer enn en ukes tid. Nå viser det seg at vann har en rekke andre funksjoner i biologien fordi det strukturerer og påvirker hvordan alle celler fungerer, og at vannets struktur er avhengig av hvordan det har oppstått og er blitt transportert. Vannets kvalitet kan i stor grad avgjøre vårt velvære og vår helse – på flere måter enn vannets kjemi tilsier.

Del 2 av artikkelen om vann diskuterer vannets krystallstruktur, arbeidene til pionerer innen vannforskning, det teoretiske grunnlaget for forståelsen av vannets ”hukommelse” og hvilken betydning det kan ha for homøopatien, samt hvilke konsekvenser dette bør få for hvordan vi bruker vann i dagliglivet.


Om forfatteren

Lars Ranes (f. 1962) er utdannet sivilingeniør ved Institutt for Organisasjon og Arbeidslivsfag ved NTNU. Han skrev diplomoppgave om meditasjon og betydning for arbeidsliv, organisasjon og ledelse. Ranes har 20 års erfaring fra helsekostbransjen, som gründer, fagsjef og skribent i helsebladet Soma News. Han har holdt en rekke foredrag om kost og ernæring, med fettsyrer og fettsyrekvalitet som spesialitet. Ranes jobber nå som medgrunnlegger av to nye norske helseinovasjoner: vannbehandlingsapparatet Crystal-water (www.crystal-water.com), og et behandlingsapparat for dem som jobber med vev: NeuromuscleWave (www.neurowave.no). E-post: lars@friskogbevisst.no.

Kilder:

1. http://www.azquotes.com/author/8574-D_H_Lawrence/tag/water

2. https://www.nature.com/nature/journal/v452/n7185/full/452291a.html

3. https://www.nasa.gov/topics/universe/features/universe20110722.html

4. https://malagabay.wordpress.com/2014/03/15/99-of-your-molecules-are-water/

5. https://no.wikipedia.org/wiki/Parmenides

6. https://todayinsci.com/S/SzentGyorgyi_Albert/SzentGyorgyiAlbert-Quotations.htm

7. Manoiu MV. To belive the unbelievable. European Scientific Journal 2014; 26: 212–27.  http://eujournal.org/index.php/esj/article/view/4305

8. https://www.youtube.com/watch?v=0TkvmFpijcc

9. Pollack GH. The fourth phase of water. Seattle WA: Ebner and Sons Publishers, 2013.

10. http://www1.lsbu.ac.uk/water/water_hydrogen_bonding.html

11. http://www1.lsbu.ac.uk/water/clusters_overview.html

12. https://en.wikipedia.org/wiki/Photosystem_II

13. Ho M-W. Living rainbow H2O. Singapore:

World Scientific Publishing, 2012

14. http://faculty.washington.edu/ghp/

15. Pollack GH. Cells, gels and the engines of

life. Seattle, WA: Ebner and Sons Publishers,

2001

16. Pollack GH. The fourth phase of water. Seattle,

WA: Ebner and Sons Publishers, 2013

17. https://www.ebnerandsons.com/products/cells-gels

18. https://www.youtube.com/watch?v=Cr1w2nTfWYY

19. http://www.i-sis.org.uk/liquidCrystallineWater.php

20. http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2017/01/28/ez-water.aspx

21. Peng XF. Water, molecular structure and properties. Singapore: World Scientific Publishing,

2014

22. https://en.wikipedia.org/wiki/Gilbert_Ling

23. Gerson M. A cancer therapy. Bonita, CA:

Gerson Institute, 1958, 1986 (12. utg.)

24. https://en.wikipedia.org/wiki/Mae-Wan_Ho

25. Ho MW. Super-conducting liquid crystalline water aligned with collagen fibres in the fascia as acupuncture meridians of traditional Chinese medicine. Forum on Immunopathological Diseases and Therapeutics 2012; 3; 221–36. http://www.academia.edu/5706255/Superconducting_liquid_crystalline_meridians

You may also like
Frukt bidrar til fedme- epidemien
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker
Nyrene – vår viktigste saltregulator

1 kommentar

Legg igjen et svar

Bitnami