Kategorier
Siste innlegg
Vanskelig å etterprøve medisinske forsøk
Forskere klarer ikke å gjenta resultatene av studier som har vist at et medikament er effektivt. Slike studier er en forutsetning for at et medikament skal bli godkjent. Dersom forskere ikke klarer å få samme resultat i nye forsøk med samme medikament etter at det er i salg, kan det være godkjent på feilaktig grunnlag. Dette problemet er utbredt.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock
For eksempel ønsket immunologen Tim Errington fra USA å etterprøve resultatene fra fem store kreftforsøk. Til tross for at han brukte to år på dette, var han bare i stand til å gjenta resultatene i to av dem. To andre ga usikre svar, og han klarte heller ikke å gjenta resultatene i det femte.1
Errington er ikke alene om slike erfaringer. Rundt 70 prosent av forskere sier de har hatt problemer med å bekrefte andre forskeres resultater. Dette er problematisk fordi selve kjennetegnet for vitenskapelig integritet er at andre kan oppnå samme resultater som en selv. Først dersom andre forskere følger samme prosedyre og får samme resultat, kan man feste lit til et resultat.1
En grunn til slike problemer kan tenkes å være at medikamentforskning ofte er presentert på måter som gjør den mer imponerende enn den i virkeligheten er. Forskningsresultater som blir trykket i fagtidsskrifter, har tendens til å inneholde de mest interessante, spennende, nye, iøynefallende og uventede resultatene. Dette dreier seg derfor ikke om juks, noe som ville vært relativt enkelt å avsløre, men om en kultur som legger vekt på nyhetens interesse framfor holdbarhet. Mesteparten av forskningsformidlingen forsøker å formidle prangende funn i stedet for kjedelig, bekreftende arbeid. De som bevilger penger, vil ha mest igjen. Derfor ønsker fagtidsskriftene å trykke de mest spennende gjennombruddene, forskingsinstitusjonene ønsker målbar suksess i tildelte bevilgninger og trykte artikler, og forskerne har store ambisjoner om å bli lagt merke til.1
Farmasøytisk industri
Helsemagasinet vil legge til at medikamentforskningen er spesielt problematisk fordi oppdragsgiverne (farmasøytisk industri) har enormt mye å tjene på å presentere data på en måte som setter et medikament i et gunstig lys. Overbevisende forskningsresultater gir grunnlag for godkjenning av helsemyndighetene og dermed mulighet for stor inntjening. Generelt er derfor medikamentforsøk sponset av industrien problematiske. De bør suppleres av tilsvarende forskning finansiert av andre, uavhengige kilder.
Vi minner om at farmasøytisk industri ser på medikamentell forskning som deler av sin markedsføring. Når slik forskning blir publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter, kan den brukes aktivt i markedsføring av medikamentene overfor leger (og indirekte til publikum).
Dessverre er det gjentatte ganger påvist at farmasøytisk industri bryter spillereglene. Det er dokumentert at farmasøytiske firmaer bevisst har skjult dødelige effekter av sine medikamenter og regelrett har svindlet både i forskning og markedsføring.2, Denne industrien er kjent for å ta snarveier når det kan begunstige dem og deres aksjonærer.
Oppsummert kan det være problematisk å gjenta naturvitenskapelig og medisinsk forskning som andre har utført, og problemene er særlig store i forskning på medikamenter. I tillegg brytes ofte spillereglene for god og etisk forskning, for eksempel ved tilbakeholdelse av negative data, selektiv publisering av data som setter medikamentene i et godt lys (f.eks. publisering bare av deler av datagrunnlaget) og manipulering av data for å få resultatene til å framstå som bedre enn de er.
Kilder:
1. Feilden T. Most scientists ‘can’t replicate studies by their peers’. BBC 22.2.2017. http://www.bbc.com/news/science-environment-39054778
2. Gøtzsche PC. Dødelig medisin og organisert kriminalitet. Oslo: Abstrakt forlag, 2013 (norsk utgivelse, dansk tekst). (Engelsk versjon: Deadly medicines and organised crime. London: Radcliffe Publishing, 2013).