Skip to main content

Vanskelige leggsår

En gang per uke er jeg tilsynslege ved et sykehjem noen kilometer fra legekontoret. De fleste av beboerne er dårlig til beins og svært syke. I dagens helsevesen forsøker vi å legge til rette for at man kan bo hjemme så lenge som mulig ved hjelp av hjemmesykepleie og kortere avlastningsopphold ved sykehjemmene.

Tekst Stig Bruset

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Dagny var nettopp kommet inn til et tre uker langt avlastningsopphold, og hun bodde i en generasjonsbolig sammen med datteren og hennes familie. Hun var 91 år, tunghørt og begynte å bli litt glemsk. Både blodsirkulasjonen og ernæringstilstanden var dårlig, og hun hadde et stort sår på leggen som ikke ville gro. Det var heldigvis ikke smertefullt, men virket litt infisert, og kompressene var gjennomtrukket med misfarget sårvann. Familien og hjemmesykepleien hadde skiftet hver dag, og de hadde lagt på desinfiserende salvebandasje uten at dette hadde hjulpet. Til slutt hadde hun blitt søkt inn til avlastning på sykehjemmet.


Leggsår kan være en alvorlig sak hos eldre og i verste fall føre til alvorlige infeksjoner, koldbrann og amputasjon hvis behandlingen ikke er vellykket. I et senere møte med sykepleieren ble vi enige i å gå bredt til verks for å få såret til å gro i løpet av de tre ukene Dagny skulle være på sykehjemmet. Som mange gamle hadde Dagny gått ned i vekt i løpet av de siste årene, og vi tok en blodprøve for å vurdere ernæringstilstanden, inkludert måling av vitaminer og mineraler. Vi tok også en pussprøve som ble sendt inn til bakteriologisk undersøkelse. Det er ikke uvanlig å finne at langvarige sår er infisert med gule stafylokokker, og disse kan være vanskelig å behandle.

LES OGSÅ  Lavkarbokosthold motvirker infeksjoner

Mens vi ventet på prøvesvar, la vi opp en strategi for behandlingen. Ernæringsterapi er en viktig del av sårbehandling, og dette blir ofte oversett. Dårlig sårtilheling kan særlig skyldes mangel på vitamin C og sink. Mange eldre har et lavt inntak av frukt og grønnsaker og lever på grensen til å utvikle skjørbuk [alvorlig mangel på vitamin C, red. anm.]. De kan også komme inn i en ond sirkel med lite matinntak, noe som fører til sinkmangel og dermed redusert smakssans, noe som ytterligere reduserer appetitten. Hun ble derfor anbefalt et bredspektret multivitamin- og mineraltilskudd og ekstra tilførsel av vitamin C og sink for å stimulere sårtilhelingen innenfra. For å behandle infeksjonen fikk hun omslag med honning fra manukatreet. Denne honningen har dokumentert antibakteriell effekt uten å inneholde kjemikalier.


I folkemedisinen har man brukt såromslag med honning, og dette har nå kommet tilbake i medisinen i form av ferdigproduserte kompresser som har vist seg å ha gode antibakterielle egenskaper. Man vet ikke eksakt hvilke stoffer i honningen som er antibakterielle, men biene har overlevd i hundretusener av år i tette bisamfunn fordi de har et effektivt forsvar mot sykdomsframkallende mikroorganismer. Sist, men ikke minst, startet vi med en kompresjonsstrømpe for å bedre blodomløpet i beinet. Dårlig blodsirkulasjon er en av de hyppigste årsakene til leggsår, og kompresjon hører naturlig med i en helhetlig behandling.

Jeg besøkte sykehjemmet og Dagny hver uke under hennes avlastningsopphold, og det var gledelig å se fremgangen. Blodprøvene viste ikke uventet flere ernæringsmangler inkludert mangel på protein og vitamin B12, og hun fikk derfor noen injeksjoner med B-total. Appetitten bedret seg betydelig under oppholdet, og hun gikk opp et par kilo i vekt. Sårprøven viste heldigvis ingen aggressive mikrober, og honningomslaget bidro til at det dannet seg en fin sårskorpe. Hun var ikke helt kvitt såret da hun ble skrevet ut, men vi instruerte hjemmesykepleien til å fortsette med kompresjonsstrømpe og til å gi Dagny en vedlikeholdsdose med kosttilskudd.

LES OGSÅ  Onde ånder, besatte personer og spredning av smitte

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?