Skip to main content

Vår tids usaklige debattklima

Som ansvarlig redaktør av Helsemagasinet vitenskap og fornuft siden 2010 har jeg opplevd at debattklimaet er blitt hardere, mer polarisert og unyansert. Det er blitt stadig vanskeligere å få inn artikler eller debattinnlegg i avisene, som i økende grad reserverer plass for kjente personer og andre temaer enn for eksempel helse og ernæring. Stadig flere støtter seg til myndighetenes syn på sistnevnte og bryr seg ikke om å presentere andre synspunkter.

Tekst Dag Viljen Poleszynski . Foto Shutterstock

 

Karakteristikken ovenfor gjelder både aviser, magasiner, på tv og radio, der målet er å nå flest mulig seere eller lyttere, ikke å få fram nyanser i debatten. Middelet til å få oppmerksomhet er å arrangere opphetede debatter med polariserte synspunkter fremmet av politikere, ”mediekjendiser” eller folk i lederposisjoner. Poenget er å lage ”god underholdning”, for dermed å få opp leser- eller seertallet. I debattene velges som regel debattanter med vidt forskjellige synspunkter, noe som oftere fører til krangel enn enighet. Siden hver deltaker prøver å få sagt mest mulig i tv-debatter, ikke å lytte til motparten, avbryter debattantene hverandre og fremmer egne synspunkter i stedet for å lytte til hva ”motparten” har å si. Dette forflater debatten og etterlater tilhørere i forvirring, snarere enn å gi bedre innsikt i temaet som diskuteres. I det etterfølgende gis noen eksempler på dette.

To betimelige innlegg

Den 23. august 2018 dukket det opp to innlegg som tar opp ovennevnte problemstilling, ett i Aftenposten og et i Klassekampen. Jeg vil kommentere noen hovedpunkter fra disse innleggene og deretter gi eksempler på andre temaer der debatten er blitt så polarisert og betent at de bidrar til å skape steile fronter og manglende innsikt blant publikum.

”Hele Norge snakker”

Forfatter Bjørn Stærk skriver i Aftenpostens kronikk ”Hele Norge krangler” at Morgenbladet, Dagens Næringsliv og NRK i høst starter et prosjekt kalt ”Hele Norge snakker”. Hensikten er å motvirke polariseringen i samfunnet ved å få motparter til å sette seg ned sammen for om mulig å finne fellespunkter. Ideen er at et demokrati ikke fungerer med mindre vi kan snakke med folk vi er uenige med, mens dagens nettdebatt ser ut til å gjøre oss sintere og føre til konflikt snarere enn forståelse.

Initiativet for å få folk til å snakke sammen er basert på at det er lettere å få folk til å lytte dersom de møtes ansikt til ansikt for eksempel på en kafé enn om de krangler på nett. Imidlertid handler konflikter om ”verdier og interesser som stikker så dypt at det er nødt til å bli bråk” likevel. Som eksempler nevner han polariseringen som oppsto mellom tyske nazister og kommunister i mellomkrigstida, dagens innvandrings- og klimadebatt, der villigheten til å lytte til motparten har vært minimal.

Perioder med konsensus er ikke nødvendigvis å foretrekke framfor polarisering, dersom det betyr at bare sentrumsposisjoner blir hørt. En polarisert debatt er bare et symptom på dypere konflikter. Stærk bruker som eksempel den konflikten som har oppstått mellom dem som for eksempel ønsker å fase ut oljenæringa for å redusere klimautslippene og de som tror på en mykere, frivillig omstilling. Stærk konkluderer likevel med at tiltaket er en god idé, men at polariseringen ikke blir mindre av den grunn.

Etter vår oppfatning kommer man ikke nærmere hverandre uten å diskutere det som ligger underst: menneskers ønske om å dekke sine fundamentale behov for frihet, identitet, sikkerhet og velferd. Disse behovene er felles for alle mennesker uansett hva de mener om oljeboring i Lofoten eller om innvandring. Spørsmålet er hvordan vi best kan dekke grunnbehovene til så mange som mulig, ikke bare i vårt eget land, men for verdens befolkning. Debatten burde følgelig starte der, ikke med ”la oss se om vi kan bli enige i debatten om klima eller innvandring, hvorvidt vi bør tillate omskjæring av guttebabyer1 eller niqab eller burka på norske skoler”.2

LES OGSÅ  Sjekk aldri en god historie!

En saklig debatt ville i stedet for å hevde at førstnevnte er ”et overgrep mot jøder i Norge” og sistnevnte representerer diskriminering av muslimer, presentere argumenter for og imot i lys av de behov etniske nordmenn og andre har for å være ”norske” og i hvilken grad slike praksiser truer grunnleggende identitetsbehov.

”Argumentasjonens kunst”

Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes har en annen tilnærming til debatten i sin faste spalte i Klassekampen. Han tar utgangspunkt i et nettkurs av professor Walter Sinnott-Armstrong kalt ”Tenk igjen: Hvordan resonnere og argumentere”,3 som består av 33 videoer på til sammen vel 16 timer. Kurset tilbys via Duke Universitet, som tilbyr ytterligere tre kurs om samme tema. Sinnott-Armstrong har dessuten i 2018 utgitt en bok med samme tittel.4

Vassnes tar utgangspunkt i at mediedebatten ofte bærer preg av at debattantene ”slår hverandre i hodet med skjellsord”, hvilket gjør det umulig å bli enige om fakta. Sinnott-Armstrong nevner at mens det på 1980-tallet var mulig å argumentere saklig, ”finner jeg [i dag] bare slagord, påstander, vitser og spydigheter, men svært få egentlige argumenter”, et fenomen vi kan underskrive å ha erfart også i Norge. Vassnes trekker fram Aristoteles5 (384–322 f.Kr.), som formulerte prinsippene for en god argumentasjon. Disse prinsippene inngikk seinere i pensum blant annet i forberedende prøver (ex. phil.) på universitetene, mens det i dag er mulig å ta en doktorgrad uten å ha lært slike grunnleggende regler. Dette bekymrer Vassnes, som gir flere eksempler på argumentasjonsfeil i offentlig debatt for eksempel om hva som utgjør en helsefremmende ernæring. Det faktum at en del helseeksperter bryter alle normer for en saklig debatt, diskuterte vi i en lengre artikkel allerede i 2015.6

Poenget med en saklig debatt er å klargjøre premissene, de grunnleggende forutsetningene, før man presenterer mulige løsninger, altså ved bruk av ord som ”hvis”, ”derfor”, ”så”, ”fordi” og ”ergo”. Det er forskjell mellom å fremme en mening, å rettferdiggjøre en handling og å gi en forklaring. Dessuten må man kunne skille mellom etablerte, udiskutable fakta og kontroversielle synspunkter, hvilket ikke alltid er lett fordi mediene publiserer en rekke forhold som ikke er fakta, men som likevel framstilles slik.

Vassnes nevner et eksempel på argumentasjonsfeil når enkelte i en diskusjon om kjøtt og helse trekker fram undersøkelser som tilsynelatende viser at stekt oksekjøtt øker kreftrisikoen og bidrar til global oppvarming, for så å argumentere mot alt kjøtt. Etter vårt syn kunne Vassnes lagt til at den eventuelle kreftrisikoen ved inntak av stekt kjøtt er så liten at den ikke har noen som helst klinisk betydning, og dessuten foreligger det ingen kontrollerte studier som viser at dette skjer. Påstanden om at storfeproduksjon gir et stort bidrag til global oppvarming, kan bestrides, da det foreligger vidt forskjellige beregninger av landbrukets bidrag til klimagassutslipp.7,8,9,10,11,12,13,14,15

Ellers tar Vassnes opp uakseptable debatteknikker som stråmannsargumentasjon (å tillegge en motstander meninger vedkommende ikke har), sverting med urimelige assosiasjoner eller direkte personangrep (ad hominem), det vil si å ta mannen og ikke ballen. Ifølge Vassnes merkes dette i debatter, som i økende grad preges av moralske markeringer, avbrytelser og latterliggjøring.

Han gir også en psykologisk forklaring på hvorfor mange tviholder på ”falske nyheter”.16 Mange oppholder seg i en ”informasjonsboble” der de forholder seg til nyheter som passer deres eget verdensbilde, noe som kan være ”en forsvarsmekanisme for å redusere angst og stress … i en usikker verden”. Vi vil legge til at det kan dreie seg om mekanismer for å unngå kognitiv dissonans, en sterk psykologisk mekanisme som streber etter indre harmoni mellom ulike oppfatninger. Uansett gjør psykologiske mekanismer at mange møter ny informasjon med en forutinntatt innstilling som er tillært fra barndommen. Etter vår oppfatning kunne han ha lagt til at skoleverket på alle trinn belønner dem som kan gjengi pensum slik det presenteres av læreren, og ikke dem som presenterer alternative forklaringer eller tenker selvstendig. ”Skoleflink” i vår tid er ensbetydende med å gjengi pensum korrekt, ikke å stille spørsmål ved etablerte oppfatninger…

LES OGSÅ  Storverk om makt og undertrykket informasjon 

Dagens helse- og ernæringsdebatt

Stærk og Vassnes argumenterer for at debattklimaet generelt  har utviklet seg negativt, noe vi mener kan dokumenteres med en rekke eksempler fra ernærings- og helsedebatten. Uten å prioritere betydningen eller graden av usaklighet og manglende dokumentasjon kan vi blant annet nevne følgende:

1) USAs ernæringsanbefalinger fra 1977 og 1980 ble raskt omfavnet av norske myndigheter. Anbefalingen om å redusere inntaket av mettet fett og spise ”lett”, manglet den gangen og mangler fortsatt et vitenskapelig fundament.17,18,19 Anbefalingene er basert på synspunktene til en liten gruppe håndplukkede eksperter som i årtier har utelukket alle innspill de ikke er enige i.20 I de norske rådene inngår anbefaling om rikelig inntak av brød og andre kilder med stort innhold av karbohydrater,21 og selv spedbarn anbefales gradvis å gå over på ”magert” kosthold.22 Et viktig virkemiddel for å få folk til å spise magrere, er merking av matvarer med nøkkelhull, et tiltak som ble innført i hele Norden.23

En liten gruppe statsoppnevnte eksperter nedsatt av Helsedirektoratet framla våren 2017 en gjennomgang av ”nyere forskning” på sammenhengen mellom mettet fett og sykdom og konkluderte at anbefalingen om å redusere inntaket av mettet fett burde opprettholdes – til tross for at ingen studier gir vitenskapelig støtte for at mettet fett øker risikoen for hjerte- og karsykdom.24  Blant rapportens 296 referanser glimrer minst 20 sentrale forskere med sitt fravær; samtlige referanser henviser til studier som enten konkluderer med skepsis mot mettet fett eller til andre lands eller myndigheters negative holdning til mettet fett.25

2) Norske myndigheter har alltid hatt en negativ holdning til kosttilskudd og har aldri grepet inn når mediene publiserer skremsler om ”farlige” vitamintilskudd.26 Tvert imot bringer statlige ”autoriteter” til torvs direkte feilinformasjon – for eksempel at ”vitamin E kan drepe deg”.27 Forestillingen om at vitaminer kan være skadelige gjentas ukritisk med jevne mellomrom i ukeblader28,29 og aviser uten motforestillinger – for eksempel at USAs sentre for sykdomskontroll de siste 35 åra ikke har funnet ett eneste tilfelle hvor kosttilskudd har forårsaket dødsfall.30,31 Tvert imot forsterker de inntrykket av at kosttilskudd kan være farlige og at de ikke har gunstige effekter mot noen lidelser med mindre det foreligger alvorlige mangler. Tiltak for å diskreditere kosttilskudd har utspring i økonomiske aktører som tjener penger på salg av patenterte medikamenter, og en rekke virkemidler tas i bruk.32

Hvor går mediene?

I skrivende stund (14. september 2018) ser vi ingen tegn til at debatten blir mer nyansert. NRK er tilbake med ”Folkeopplysningen”, som i et program om sukker benekter at det kan være årsak til diabetes type 2 eller kan være avhengighetsskapende, og to kjente representanter for myndighetenes ernæringssyn argumenterer i et ”Viten”-innlegg i Aftenposten 12.9.201833 for at myndighetenes kostråd er best (de har selv deltatt i å utforme dem). Forfatterne hevder at et inntak i gjennomsnitt på 77 kg kjøtt per år per person er alt for høyt, at særlig storfe og sau bidrar sterkt til klimagassutslipp, at fullkorn er særlig næringsrikt og at mettet fett er ugunstig. Alle påstandene kan nyanseres, og noen av dem er direkte feil. Vi spiser for eksempel ikke 77 kg kjøtt/person; dette er engrostall for slakt med bein, ikke netto inntak av kjøtt.34 Et innlegg som er kritisk til ”Folkeopplysningens” første sending, nevner at programmet sådde tvil om nytten av å spise nøtter (her er vi enige), men nevner i samme slengen at kjøttspising gir økt risiko for sykdom.35 Ingen kontrollerte studier har noen gang vist at kjøtt fører til kreft, og befolkningsundersøkelser er stort sett basert på tall fra USA, som ikke har relevans for norske forhold. Epidemiologi sier intet om årsaksforhold, som eventuelt må oppfylle Bradford Hills kriterier for å bli tatt på alvor;36 det gjør ingen slike studier. Et eksempel er en metaanalyse fra 2014, som finner at selv et økende inntak av bacon og pølser (”bearbeidet kjøtt”) gir en helt ubetydelig økt risiko for kreft i hjernen (relativ risiko ved økende inntak 1,25), mens rødt kjøtt ga null risikoøkning.37

LES OGSÅ  Treplanting – et tveegget klimatiltak

Vår konklusjon er at mediene sprer ”falske fakta”. En mulig årsak til dette er at journalister flest ikke har forskerkompetanse og derfor ikke vet bedre, en annen at myndighetene håndplukker ”eksperter” med bestemte oppfatninger og utelukker alle kritiske røster. Ikke minst får mediene mer oppmerksomhet (og salg) ved å skrive om dårlige enn gode nyheter.

Kilder:

1. Buer K. Eksperter om omskjæring av guttebarn: – Unødvendig inngrep som ikke er til barnets beste. 9.5.2017. https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2017/05/09/195301353/eksperter-om-omskjaering-av-guttebarn-unodvendig-inngrep-som-ikke-er-til-barnets-beste

2. Mogen T. Nå blir det forbudt med nikab og burka på norske skoler. Dagbladet 5.6.2018. https://www.dagbladet.no/nyheter/na-blir-det-forbudt-med-nikab-og-burka-pa-norske-skoler/69873756

3. Duke University. Think again I: How to understand arguments. https://www.coursera.org/learn/understanding-arguments (14.9.2018).

4. Sinnott-Armstrong W. Think again: how to reason and argue. UK: Oxford University Press, 2018.

5. https://no.wikipedia.org/wiki/Aristoteles

6. Poleszynski DV. Helseeksperter bryter alle normer for en saklig debatt. VOF 2015; 6(2): 44–9.

7. Poleszynski DV. Ødelegger vi jordas klima ved å spise kjøtt? VOF 2012; 3(2): 52–60.

8. Hammarskjöld B. Reduser metanutslippene – spis mer lokalprodusert kjøtt. VOF 2012; 3(2): 62–3.

9. Poleszynski DV. Fører kjøttspising til global oppvarming? VOF 2014; 5(1): 56–9.

10. Harstad OM, Flaten O. Nei til klimaavgift på husdyrprodukter. VOF 2015; 6(7): 13.

11. Usland B. Ku er smart for klima. VOF 2016; 7(2): 12–6.

12. Wikholm P. Om kuskrekken i klimadebatten. VOF 2016; 7(3): 53–5.

13. Poleszynski DV. Produktivt, miljøvennlig landbruk gir god helse. VOF 2016; 7(6): 78–80.

14. Østerås HV. Friske kyr gir topplassering i klimaarbeidet. VOF 2017; 8(6): 36–8.

15. Løken JC. La verdens bønder redde klimaet. VOF 2017; 8(7): 75–7.

16. Vassnes B. Hvorfor vi sverger til ”fake news”. Klassekampen 23.8.2018 s. 13.

17. Harcombe Z, Baker JS, Cooper SM, mfl. Evidence from randomised

controlled trials did not support the introduction of dietary fat guidelines

in 1977 and 1983: a systematic review and meta-analysis. Open heart

2015; 29: e000196. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25685363

18. 30108061Harcombe Z. Dietary fat guidelines have no evidence base: where next for public health nutritional advice? British Journal of Sports Medicine 2017; 51: 769–74. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27797736

19. Harcombe Z. USA dietary guidelines: is saturated fat a nutrient of concern? British Journal of Sports Medicine 2018. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/

20. Poleszynski DV. Ernæringspolitikkens edderkoppnett. VOF 2017; 8(4): 52–7.

21. Poleszynski DV. Brød til alt folket. VOF 2017; 8(4): 58–61.

22. Statlige ernæringsråd til barn. VOF 2017; 8(4): 62–5.

23. Poleszynski DV. Nøkkelhull – bare tull. VOF 2011; 2(3): 14–6.

24. Arnesen E, Retterstøl K, Hjelmesæth. Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Nasjonalt Råd for Ernæring, Helsedirektoratet, IS-2626 05/17. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget

25. Poleszynski DV. Statlige ernæringsråd – intet nytt under sola! VOF 2017; 8(4): 3.

26. Isbrekken AT. Vitamintilskudd kan være helseskadelig. Dagbladet

16.11.2013: 16–17.

27. Spilde I. For mye vitamin E kan drepe deg. 12.11.2004. https://forskning.no/mat-mat-og-helse-trygg-mat/for-mye-vitamin-e-kan-drepe-deg/1056281

28. Lien M. De skadelige vitaminene. 5.11.2014. https://tara.no/helse/de-skadelige-vitaminene

29. Kirkebæk K. Disse vitaminene bør du få i deg – og disse bør du holde deg unna. 20.10.2015. https://illvit.no/mennesket/helse/disse-vitaminene-bor-du-fa-i-deg-og-disse-bor-du-holde-deg-unna

30. Saul AW. Ingen dødsfall fra kosttilskudd i USA. VOF 2015; 6(2): 88–9.

31. Saul AW. Har mediene ingen sans for redelighet? VOF 2017; 8(6): 88–9.

32. Saul AW. Hvordan diskrediterer vitaminer ved hjelp av metaanalyse. VOF 2018; 9(5): 94–7.

33. Torheim LE, Meltzer HM. Bør vi alle bli vegetarianere? Aftenposten, 12.9.2018: 18.

34. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1414/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2017-IS-2680.pdf

35. Zinöcker MK, Molin M. Det er ikke nøtter du blir feit av! Aftenposten 14.9.2018: 21.

36. Hill AB. The environment and disease: association or causation? Journal of the Royal Society of Medicine 2015; 108: 32–7 (første gang 1965). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25572993

37. Wei Y, Zou D, Du Cao BS mfl. Association between processed meat and red meat consumption and risk for glioma: a meta-analysis from 14 articles. Nutrition 2015; 31: 45–50. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25466652

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner