Ved kreftdiagnose – hva kan man gjøre selv?

Behandling av kreft er i Norge begrenset til kirurgi, stråleterapi og cellegifter, og noen får utprøvende immunbehandling. De fleste takker jeg til slike tilbud og lar det være med det. Noen gjør i tillegg det de kan for å redusere  bivirkningene og bedre prognosen. Enkelte avviser helt eller delvis konvensjonell behandling og satser i stedet på en helhetlig behandling basert på helt andre prinsipper. Nedenfor gir vi noen faglig begrunnete råd om egentiltak og behandling med påvist effekt, enten kombinert med eller uten valg av de tilbud som det offentlige helsevesenet gir i Norge.

Tekst Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud

Vi mener at det er sannsynliggjort at kreft i svært liten grad fantes i fortidsmiljøet, den gangen alle levde som jegere og sankere, det vil si før introduksjonen av jordbruk og faste bosettinger for omkring 10 000 år siden. Før dette levde våre forgjengere i miljøer uten syntetiske miljøgifter, de spiste stort sett lite karbohydrat og hadde i løpet av flere millioner år blitt tilpasset et kosthold der kjøtt og andre animalske matvarer utgjorde en stor andel av dietten. Etter flere million års evolusjon skiller fordøyelsesapparat til dagens mennesker seg klart fra andre pattedyr, særlig drøvtyggere, man også våre nærmeste slektninger menneskeapene. Friske mennesker er godt tilpasset et næringstett kosthold og utnytter omkring 95–98 prosent av næringsstoffene i kjøtt.

Historiske data viser at kreft først ble en del av sykdomsbildet i Antikkens Egypt for mer enn 4 000 år siden,¹ der folk flest var vegetarianere som levde på kornprodukter, frukt og grønnsaker.² Analyser av egyptiske mumier viser at nesten halvparten hadde tilstoppede arterier, noe som forbindes med hjerteinfarkt.³ Arbeidsfolk og slaver som spiste mager, karbohydratrik mat, fikk mange av de samme sykdommene som skyldes insulinresistens, slik som fedme, diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. I dagens samfunn rammes minst en firedel av alle av kreft i løpet av sin levetid. Dette betyr ikke at feil kosthold er eneste årsak til kreft, men det er i det minst en viktig årsak til at kreft utvikler seg videre fra små til store svulster. Forenklet sagt er glukosen i kostholdet bensinen som holder kreftbålet brennende. Uten karbohydrater i kosten vil ikke dette bålet kunne holdes i live over tid.

Et viktig spørsmål er hva vi selv kan gjøre, dersom vi rammes av kreft. Vi mener at følgende tiltak vil bedre prognosene for svært mange, basert på omfattende kliniske erfaringer og kontrollerte forsøk:

Reduser påvirkning fra giftstoffer

Vi blir utsatt for en rekke giftstoffer i vårt ytre miljø fra luft, tekstiler, tannkrem (fluorider), kosmetikk og rengjøringsmidler, vann og diverse drikkevarer, mat og jord. Mange er også belastet med giftstoffer som lagres i kroppen, slik som kvikksølv fra amalgamfyllinger. En rekke tiltak kan bidra til å redusere påvirkningen fra slike stoffer, selv om det ikke er mulig å bli helt giftfri. Imidlertid kan man gjøre sitt beste for å redusere slike belastninger.⁴

Hvis man røyker, bør man forsøke å slutte med det. Det samme gjelder snusing og damping. Alkoholbruken bør være moderat, og man bør unngå så mye eksponering for ulike typer forurensning som mulig, det være seg i uteluft eller innendørs. Dessuten bør man velge økologisk dyrket mat og animalske produkter basert på økologiske driftsformer. Man kan velge klær, tekstiler og møbler basert på naturlige stoffer, unngå giftige vaske- og rengjøringsmidler, bruke fluorfri tannpasta og holde hagen i orden uten bruk av giftige plantevernmidler. En rekke næringsstoffer kan bidra til å nøytralisere eller skille ut giftstoffer fra kroppen. For eksempel kan man innta antioksidanter for å nøytralisere frie radikaler som dannes på grunn av tobakksrøyk, og man kan innta selen som ledd i en protokoll for å skille ut kvikksølv. 

Faste og ”spisevindu”

Start med en fasteperiode på minst 3–4 dager. Kutt deretter ned inntaket av karbohydrater til under 20 g per dag og erstatt reduksjonen med naturlig fett. Fasteperioden vil gjøre at vi kommer i ketose, og et fortsatt høyfett-/lavkarbokosthold gjør at vi opprettholder en slik tilstand. Gjenta gjerne 3–4 dagers faste med jevne mellomrom og innfør et daglig ”spisevindu” på 8–10 timer (eventuelt mindre ved overvekt) slik at fordøyelsesapparatet får hvile 14–16 timer hvert døgn.

Begrunnelsen for faste og lengre opphold mellom måltidene er at kreftceller kun kan vokse og dele seg dersom de tilføres nok glukose og/eller glutamin (en aminosyre), begge deler vekstfaktorer for kreft. Dette ble første gangen vist av nobelprisvinner i medisin eller fysiologi Otto Heinrich Warburg (1883–1970), som på 1920-tallet påviste at alle celler som utsettes for oksygenmangel, begynner å dele seg uhemmet. Mekanismen synes å være at mitokondriene har sendt ”nødsignaler” til cellekjernen, som igjen aktiverer gener som gjør at kreftcellene begynner å dele seg. Warburg fant ut at alle kreftceller har en stor andel ødelagte mitokondrier og derfor danner mindre av energimolekylet ATP. De kompenserer for dette ved å øke nedbrytingen av glukose uten oksygen (glykolysen), selv om de opptar oksygen. Dette er i litteraturen omtalt som ”Warburg-effekten”. Senere studier har vist at kreftceller ikke kan nyttiggjøre seg ketoner, som dannes i leveren ved underskudd på glukose (stivelse, sukker).

Moderat proteininntak

Innta moderate mengder proteinrike matvarer (kjøtt, fisk, fugl, sjømat, egg) fordi et overskudd av protein delvis omdannes til glukose (”bensin til kreftbålet”). Omkring 50 prosent av kroppens nødvendige (essensielle) aminosyrer kan omdannes til glukose, dersom man inntar mer enn det som trengs for å opprettholde muskelmassen og erstatte nedbrutte enzymer og andre proteiner. Det vil i praksis si at man ikke overskrider en proteinmengde på omkring 0,8 g/kg kroppsvekt per dag eller 60 g/d for en person på 75 kg, og enda mindre om man er optimalt tilpasset høyfettkosthold. Reduksjonen av karbohydratinntaket gjøres best ved å øke inntaket av naturlig fett, noe som sikrer at man befinner seg i ketose.

Vitamin C i store doser

Innta gramdoser vitamin C, gjerne doser på mange titalls gram hver dag eller intravenøs tilførsel på 50–100 gram flere ganger hver uke. Ved siden av at vitamin C nøytraliserer en rekke giftstoffer, har flere forsøk vist at vitamin C i store doser virker som cellegifter, det vil si at de kan få kreftceller til å begå ”selvmord” (apoptose). I Norge er det vanskelig å finne leger som gir slik behandling, men man kan innta store doser vitamin C uten å få diaré hvis man bruker vitamin C i liposomal form. Dette betyr at vitamin C er innkapslet i små liposomer eller ”fettkuler”, som opptas direkte i lymfene fra tarmen uten å føre til diaré. I tillegg kan man tilføre askorbinsyre og/eller askorbater i doser som ikke gir diaré. Hvor mye man tåler er individuelt, men de fleste tåler noen få gram om gangen inntatt hver 2.–3. time i løpet av dagen uten å få løs mage.

Kaffeklyster for avgiftning

Vurder daglig kaffeklyster, som systematisk ble brukt av kreftlegen Max Gerson⁵ (1881–1959) på 1920-tallet og senere ble en del av repertoaret til en rekke naturmedisinske tilnærminger til kreft. Klyster har vært brukt i uminnelige tider som avgiftning/rensing av kroppen. Ved rask nedbryting av kreftceller er det ønskelig å skille ut reststoffene raskest mulig. Kaffeklyster utvider gallegangene og stimulerer utskillelsen av galle fra leveren. Metoden er vist også å være nyttig blant annet ved candida-infeksjon, kolitter og muggsoppgifter.⁶ Den er imidlertid blitt kritisert av konvensjonelle leger,⁷ og vi anbefaler derfor at hver enkelt setter seg inn i metoden for å gjøre opp sin egen mening. 

Noen advarer mot å injisere glohet kaffe i endetarmen – hvilket burde være en selvfølgelighet – anbefalingen er ikke å overskride kroppstemperaturen. Kaffeklyster er ikke anbefalt for verken gravide eller barn under fem år gamle; de kan eventuelt bruke saltvannsløsning. Det samme gjelder ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, ved forhøyet blodtrykk eller nyresvikt. Alle med helseproblemer ved siden av kreft bør derfor konsultere en erfaren terapeut før de setter i gang.

Badstue/varmebehandling

Et annet tiltak for å avgifte kroppen er å oppholde seg i badstue, enten tradisjonelt eller med infrarødt, varmt lys. Økt kroppstemperatur gjør det vanskeligere for mikroorganismer å klare seg i kroppen. Selv om mikroorganismers rolle ved kreftutvikling ikke er endelig avklart i forskning, tyder en del på at både virus, bakterier og sopp kan være medvirkende årsaker ved kreft, for eksempel humant papillomvirus (HPV) og livmorhalskreft. Badstubad fungerer på tilsvarende måte som når kroppen induserer feber ved infeksjoner, jf. tidligere artikkel i Helsemagasinet om dette.⁸ Svetting i badstue bidrar dessuten til at kroppen skiller ut giftstoffer gjennom huden samtidig som gamle hudceller skaller av raskere.

Tilførsel av næringsstoffer

En rekke stoffer i forskjellige matvarer ser ut til å være nyttige både i å forhindre kreft og å motvirke veksten av kreft. En god oppsummering er gjort av forskerne Steve Hickey (f. 1951) og hans kollega Hilary Roberts i en veldokumentert bok om kreft og overlevelse fra 2005.⁹ Der anbefaler de blant annet matvarer rike på antioksidanter, inkludert bioflavonoider, omega-3-fettsyrer fra fisk (DHA/EPA), klorofyll, vitamin A, flere B-vitaminer, selen og vitamin D₃.^10:107–15 En annen god oversikt finnes i boka Selvforsvar mot kreft av den norske legen Øyvind Torp. Den er omtalt annet steds i dette nummeret av Helsemagasinet. Boka har undertittelen Ti grep du selv kan ta og oppsummerer de tiltakene Torp valgte å gå i gang med etter omfattende lesing av faglitteratur da han fikk kreft i bukspyttkjertelen. Tiltakene inkluderte mange av de foregående nevnte hovedpunktene, men også noen flere (se neste punkt). Vi anbefaler alle kreftpasienter å oppsøke en kvalifisert terapeut for å måle vitamin- og mineralstatus før de tar store doser næringsstoffer med unntak av vitamin C.

Helhetlige tiltak

I tillegg til de nevnte hovedtiltakene vil vi trekke fram to av Torps ti tiltak: Det første er å redusere stress. Det andre er å drive trening og fysisk aktivitet på regelmessig basis, og en del av dette bør være intervalltrening der man får opp pulsen. Begge disse tiltakene er viktige ved kreft av en rekke grunner, blant annet for å dempe produksjonen av stresshormonet kortisol, som øker tilførselen av glukose til blodet. Fysisk aktivitet øker tilførselen av oksygen til kroppens vev, noe man også kan få til ved dyp pusting. 

Torp har satt alle sine ti tiltak inn i en helhetlig ramme og brukte alle parallelt da han var syk. Det er et viktig poeng. Jo flere parallelle tiltak man setter i verk, desto bedre kan man forvente å motvirke videre vekst av en eksisterende kreftsvulst.

I Norge har fysikeren, professor emeritus Johan Moan (f. 1944) vært pioner i utviklingen av fotodynamisk laserbehandling av hudkreft og har mottatt en rekke æresbevisninger for sitt banebrytende arbeid.¹⁰ Han anbefaler en kombinasjon av laserbehandling og store doser vitamin D₃ og stoffer som hemmer kreftcellenes opptak av B-vitaminet folat.¹¹

Helhetsmedisinske klinikker i Norge kan gi støttebehandling til pasienter med kreft, selv om de ikke har lov til å behandle selve kreftsykdommen. Dette gjøres for eksempel ved Klinikk for integrert medisin (KIM) i Moss, en av våre samarbeidspartnere. KIM undersøker blant annet mineralstatus, har tilbud om varmebehandling og infrarød lysbehandling og tilbyr dessuten en rekke metoder innen energi-/informasjonsmedisin. Klinikken drives av Jan Fredrik Poleszynski, bror av Helsemagasinets ansvarlige redaktør, og han har god kontakt med den portugisiske legen Nuno Nina, som driver flere helhetsmedisinske klinikker blant annet i Portugal.

Behandling som ikke gis i Norge

Det finnes en rekke hensiktsmessige behandlingstiltak ved kreft som ikke tilbys i det norske helsevesenet. Mange av disse bruker flere metoder samtidig. Det finnes klinikker og helhetsmedisinske leger i blant annet Tyskland og Polen, USA og Mexico. Flere slike klinikker er nevnt i oppslaget om Karin Hvoslef. Hun fikk blant annet ozonterapi for å aktivere de naturlige drepecellene (NK-celler), stimulere leverens avgiftningskapasitet og øke gjennomstrømningen i blod og lymfer. Dessuten fikk hun hematogen oksidasjonsterapi (HOT), som går ut på å trekke blod via en vene og føre det gjennom et apparat som tilfører oksygen og belyser blodet med UV-lys, før det settes tilbake i kroppen. En rekke tyske kreftklinikker bruker denne teknikken. Som et tredje tiltak fikk Hvoslef indusert kunstig feber (hypertermi) ved å ligge i et varmekammer med hodet i friluft. Eventuelt kan man selektiv varmebehandle en aktuell kroppsdel til 40–45 °C. Det er også mulig å varme opp blod ved å tappe det fra en vene og sette det inn igjen. Kroppstemperaturen må naturligvis overvåkes nøye mens kroppen gis kunstig feber, slik at den ikke blir for høy.

Tidligere i Helsemagasinet har vi omtalt en helhetlig, naturmedisinsk behandling som ble startet av tannlegen William Donald Kelley¹² (1925–2005), som helbredet seg selv for langt framskreden bukspyttkjertelkreft. En viktig ingrediens i hans terapi var blant annet bruk av store doser bukspyttkjertelenzymer, kaffeklyster og individuelt tilpasset kosthold. Hans terapi ble videreført av den nå avdøde legen Nicholas James Gonzalez (1947–2015), hvis arbeider vi har omtalt en rekke ganger.^13,14 Hans arbeid videreføres av hans nære medarbeider og kollega Linda L. Isaacs, som mottar kreftpasienter i sin klinikk i Austin, Texas.¹⁵

Vi har også omtalt arbeidene til den amerikanske kreftforskeren Thomas Seyfried (f. 1946), som har videreført forskningen som Otto Warburg la grunnlag for på 1920-tallet. Han tok opp arven etter en av de første som gjenoppdaget Warburgs forskning, den danskættede forskeren Peter L. Pedersen (f. 1939) og hans dyktige assistent Young Hee Ko. Seyfried kommer etter planen til Norge i mai for å delta i en konferanse i regi av foreningen Kostreform for bedre helse.

Den kjente kreftlegen Josef Issels (1907–1998) utviklet en svært omfattende protokoll for naturmedisinsk behandling av kreft¹⁶ og gjennomgikk fengselsstraff fordi han ikke brukte konvensjonelt anerkjente metoder, men ble senere frifunnet. Rettssaken og hans metoder og resultater er detaljert beskrevet av en britisk journalist som etter hans død publiserte en biografi om den kjente kreftlegen.¹⁷ Issels fikk en rekke etterfølgere i Tyskland, blant annet den helhetlig orienterte legen dr.med. Bernd-Michael Heiny (f. 1947) i Rottach-Egern i Bayern.¹⁸ Han var Helsemagasinets ansvarlige redaktørs mors behandlende lege i 1984–1986¹⁹ og hun fikk en blant annet laserbehandling, kosttilskudd og intravenøs vitamin C. I tillegg ble hun behandlet med hematogen oksygenterapi²⁰ (HOT) og en form for oksygenterapi som fra 1970 ble tatt i bruk av den berømte fysikeren Manfred von Ardenne²¹ (1907–1997). Hensikten er å tilføre blodet og dermed cellene mer oksygen i flere trinn. Klientene får først tilført vitaminer og mineraler som inngår i energistoffskiftet, og deretter tilføres oksygen via en nesesonde mens pasienten arbeider med økende belastning på ergometersykkel. 

Konklusjon

Det viktigste vi alle kan gjøre, er i størst mulig grad følge det kostholdet vi er tilpasset gjennom evolusjonen. Selv om noen tilsynelatende tåler å leve med et stort inntak av brød og poteter, er vi som art bedre tilpasset et kosthold med relativt lite karbohydrat og et stort innslag av animalske produkter. Vi er dessuten tilpasset å være fysisk aktive, ute i naturen og få solstråler på kroppen, og ikke bli utsatt for vedvarende stress. Alt dette er lettere sagt enn gjort, men vi har mye å lære av å studere fortidsmiljøer der folkegrupper levde lenge med bedre helse enn de fleste av oss opplever i det. Det gjelder også fravær av kreft, et tema vi vil følge opp i Helsemagasinet med beskrivelse av flere pionerer som observerte folkeslag tilsynelatende frie for kreft og deres kosthold.

I denne artikkelen har vi gitt en oversikt over tiltak vi på faglig grunnlag mener er hensiktsmessige å prioritere både dersom man ønsker å redusere risikoen for å få kreft, eller allerede har fått en kreftdiagnose. Vis gjerne artikkelen til legen som er ansvarlig for din behandling. Mange av tiltakene er utførlig utdypet i tidligere artikler i Helsemagasinet.

Kilder:

1. Kahl K. Oldest known cancer cases found in Egyptian mummies. Oncology Nursing News, 18.1.2018. https://www.oncnursingnews.com/web-exclusives/oldest-known-cancer-cases-found-in-egyptian-mummies

2. Touzeau A, Amiot R, Bloichert-Toft J mfl. Diet of ancient Egyptians inferred from stable isotope systematics. Journal of Archeological Science 2014; 46: 114–24. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0305440314000843

3. Owen J. Egyptian princess mummy had oldest known heart disease. National Geographic News 156.11.2011. https://www.nationalgeographic.com/news/2011/4/110415-ancient-egypt-mummies-princess-heart-disease-health-science/

4. Hamre HJ. Amalgam og sykdom. Oslo: Vidarforlaget A/S, 1993.

5. Gerson M. A cancer therapy. Results of fifty cases and the cure of advanced cancer by diet therapy. A summary of 30 years of clinical experimentation. 4. utg. Bonita, CA: Gerson Institute, 1958.

6. Wells K. What´s the deal with coffee enemas? WellnessMama, 6.8.2019. https://wellnessmama.com/414785/coffee-enemas/

7. Gavura S. As the (science-based) pharmacist: what are the benefits of coffee enemas? 11.7.2013. https://sciencebasedmedicine.org/ask-the-science-based-pharmacist-what-are-the-benefits-of-coffee-enemas/

8. Nilsson M. Badstue for bedre helse og indre rengjøring. VOF 2018; 9 (6): 44–9.

9. Hickey S, Roberts H. Cancer. Nutrition and survival. A microevolutionary approach to the causes, prevention and treatment of cancer. Manchester, UK: Copyright 2005 © Dr. S. Hickey. https://www.amazon.com/Cancer-Nutrition-Survival-Steve-Hickey/dp/141166339X

10. https://www.mn.uio.no/fysikk/forskning/aktuelt/profiler/moan.html

11. https://www.ous-research.no/moan/docs/project.pdf

12. Kelly WD. Cancer: curing the incurable. Bonica, CA: New Century Promotions, 2000.

13. Gonzalez NJ. Conquering cancer. Volume one. New York, NY: New Spring Press LLC, 2016.

14. Gonzalez NJ. Conquering cancer. Volume two. New York, NY: New Spring Press LLC, 2017.

15. Dr. Linda Isaacs – individualized nutritional protocols. https://www.drlindai.com/

16. Issels J. Mehr Heilungen von Krebs. Bad Homburg V.D.H.: Helfer-Verlag E. Schwabe,  1982: 3. bearbeidete utgave 1983.

17. Thomas G. Issels. The biography of a doctor. London: Hodder and Stoughton, 1973.

18. https://www.jameda.de/rottach-egern/aerzte/innere-allgemeinmediziner/dr-bernd-michael-heiny/uebersicht/80000701_1/

19. Egeland B. Ikke av cellegift alene. En pasienthistorie. Oslo: Dreyers Forlag A/S, 1986.

20. Hëmatogene Oxidationstherapie (HOT) – bessere Durchblutung mit aufbereitetem Sauerstoff. https://www.naturheilkunde.de/naturheilverfahren/haematogene-oxidationstherapie-hot.html

21. https://en.wikipedia.org/wiki/Manfred_von_Ardenne