Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2020 > Veganpropaganda på Netflix – filmen The game changers er full av feil

Veganpropaganda på Netflix – filmen The game changers er full av feil

Høsten 2019 fikk vi en bekymringsmelding fra en leser som hadde sett Netflix-filmen The game changers. Filmen gir inntrykk av at mennesket er optimalt tilpasset plantekost, at kjøtt er helseskadelig og at idrettsutøvere og andre ikke bare yter langt bedre fysisk, men også vil få mye bedre helse, om de unngår alle animalske produkter. Slike påstander er direkte feil. Ren plantekost kan verken begrunnes med vår evolusjonære fortid eller med hensynet til vår helse. 

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Kort fortalt 

The game changers (2018) er en profesjonelt lagd film som virker overbevisende.

• Den argumenterer for at menneskets naturlige kosthold består av planter, og viser til enkelte idrettsutøvere som mener at de har fått stor framgang etter å ha blitt veganere.

Annonse:

• Filmen baserer seg på enkelttilfeller (kasuistikker), ikke på kontrollerte studier.

• Den inneholder en rekke feil; alle produsentene er veganere som har drevet ”krisebærplukking” for å underbygge at vegankost er best for vår helse.

• Argumentene i filmen kan plukkes fra hverandre punkt for punkt.

• Et overveldende antall studier fastslår at våre forgjengere ble optimalt tilpasset et kosthold der kjøtt og andre animalske produkter utgjorde  en stor andel.

• Vegankosthold kan gi gode resultater på kort sikt, men er helseskadelig over tid.

• Mange veganere har gått tilbake til et kjøttbasert kosthold etter å ha blitt syke.

The game changers ble lansert på Netflix 16.10.2019. Filmen fra 2018 omhandler kostholdets betydning for fysisk ytelse og menneskets helse. Hovedbudskapet er at alle kan bli mer utholdende og sterkere ved å legge om til et kosthold basert kun på planter. Det dreier seg om en profesjonelt utført film produsert av kjente personer, inkludert den verdenskjente kroppsbyggeren, skuespilleren og politikeren Arnold Schwarzenegger (f. 1947) fra Østerrike.1 Han vant Mr. Universe-konkurransen første gang som amatør i 1967 og tre ganger som profesjonell (1968–1970) og Mr. Olympia sju ganger (1970–1975 og 1980). Schwarzeneggers første film Hercules in New York (1969) fikk slakt av kritikerne, men senere fikk han gjennombrudd i Conan the Barbarian (1982) og ble virkelig berømt for sin rolle i Terminator (1984). Utover ble Schwarzenegger 80-tallets store actionhelt med deltakelse i en rekke filmer (totalt 59 i 1970–2017) og mottok etter hvert en rekke utmerkelser. 

Som østerriksk og amerikansk statsborger engasjerte Schwarzenegger seg for republikanerne og vant valget i California som guvernør i 2003, en stilling han beholdt til 2011. 

Som ung kroppsbygger brukte Schwarzenegger anabole steroider, noe han seinere advarte mot i et TV-intervju i februar 2005.2 I 2018 ble han i all hast hjerteoperert.3 Vi nevner dette fordi Arnold Schwarzenegger er en intelligent person med stor troverdighet når det gjelder hvordan man bygger en atletisk, sterk kropp og også har erfart hvilke helseproblemer doping kan føre til. Hans deltakelse i dokumentaren om vegankost er likevel overraskende, tatt i betraktning at han bygde opp sin muskuløse kropp ved hjelp av store mengder kjøtt og animalsk protein. Imidlertid er han også politiker og har nese for det som til enhver tid er ”politisk korrekt”.

Noen riktige påstander, men flest feil

Noen av påstandene om vegankosthold i filmen er trolig korrekte: De som vet hvordan man best kan sette sammen matvarer slik at de dekker menneskets ernæringsbehov og i tillegg tar tilskudd av næringsstoffer det er lite av i planter (slik som vitamin B12 og D3, DHA og EPA, Q1014), kan – i det minste på kort sikt – fungere godt på vegankost. Problemet er at filmen hevder at plantekost er best for alle, hvilket for lengst er motbevist. 

På 1980-tallet ble legen Nathan Pritikin (1915–85)15 berømt for sin slankeklinikk i Santa Barbara (California), der han satte overvektige og andre pasienter på et fettfattig, vegetarisk kosthold. Han fikk gode resultater på kort sikt, men over tid ble mange av pasientene feilernært. Pritikin fikk diagnosen leukemi i 1958 og levde med hjertesykdom inntil han begikk selvmord i en alder av 69 år. Etter å ha (feil)behandlet 18 000 pasienter var han da ”en meget syk mann … svært avmagret”16 – altså intet godt eksempel på vegetarkostholdets fortreffelighet.

En av Pritikins medarbeidere, indremedisineren Diana Schwarzbein,17 sluttet fordi hun fant at den ekstreme dietten, som syntes gunstig i en periode, viste seg å være skadelig på lengre sikt. Hun publiserte to bøker18,19 om sine erfaringer fra klinikken, der hun fremmet et animalsk basert lavkarbokosthold.20

The game changers fremmer en rekke påstander om vegankostholdets antatte overlegenhet uten å kunne dokumentere påstandene med kontrollerte studier. Filmen er profesjonelt lagd og bruker leger og profesjonelle idrettsutøvere som sannhetsvitner for vegankostholdets fortreffelighet, og det er ikke lett for lekpersoner å avsløre feilene. I det etterfølgende skal vi se nærmere på åtte påstander som framsettes i filmen.

1) Idrettsutøvere på vegankost

Idrettsutøvere som går over til vegankost, hevdes å yte langt bedre enn tidligere. Som eksempler viser filmen blant andre styrkeløfteren Patrik Baboumian21 (f. 1979), sykkelrytteren Dotsie Baush22 (f. 1973), rugbyspilleren Derrick Morgan23 (f. 1989) og ultra-maratonløperen Scott Jurek24 (f. 1973). ”Sannhetsvitnet” Arnold Schwarzenegger forteller at han som tidligere verdensmester i kroppsbygging inntok 25 gram protein per dag fra kjøtt for å vedlikeholde en kroppsvekt på omkring 112 kilo. Han har nå lagt om til vegankosthold og føler seg mye bedre…

De fleste som deltar i styrkeløft og andre kraftøvelser, spiser store mengder animalsk mat. Et eksempel er islendingen Hafþór Júlíus Björnsson25 (f. 1988), som vant konkurransen om å bli Europas sterkeste mann i 2014–2018, Verdens sterkest mann og Arnold Strongman Classic i 2018. I 2019 ble han nummer tre26 (Baboumian deltok ikke). Bjørnssons daglige kosthold tilførte 850 g protein, 457 g fett og 790 g karbohydrat (energifordeling = 32% fett, 38% fett, 30% karbohydrat, totalt 10 670 kcal).27

Et inntak av protein på 4–5 ganger per kg kroppsvekt har ingen hensikt, siden kroppen ikke kan nyttiggjøre seg mer enn en brøkdel av dette. En øvre grense ligger trolig på omkring 2 g/kg kroppsvekt/d, det vil si at en mann på 150 kg ikke har nytte av mer enn 300 g protein per dag.28 Omkring halvparten av proteinoverskuddet på 400–500 gram blir omdannet til glukose (glykogene aminosyrer), samtidig som nitrogenoverskuddet skilles ut via nyrene. Det virker helt usannsynlig at Baboumian ble mye sterkere etter overgang til et vegansk kosthold, der inntaket av protein måtte være langt høyere enn om han spiste animalsk protein med høy biotilgjengelighet. De beste kildene er egg, myseprotein, storfekjøtt, melk og kasein (for dem som tåler det), med soya som beste plantekilde.

Fortellinger om enkeltpersoner som er sterke til tross for at de lever vegansk, i filmen med henvisning til at ”okser spiser ikke kjøtt”, beviser intet. Vi ser ikke bort fra at overgangen til et godt sammensatt plantekosthold med store doser protein kan gi bedre resultater på kort sikt dersom kostholdet fra før ikke var optimalt eller inneholdt for lite protein. Hvordan de profilerte idrettsutøvernes resultater blir på lang sikt, og ikke minst deres helse, er imidlertid uklart. Vår hypotese er at flere av dem kommer til å oppleve det samme som Diana Schwarzbein konstaterte på Pritikins klinikk: Kostholdet kan fungere en viss tid, men etter en stund vil ytelsen og helsetilstanden bli dårligere.

Noen idretter krever eksplosiv kraft/styrke (vektløfting, kroppsbygging, kulestøt, sleggekast, sprint, banesykling), mens andre krever utholdenhet og høyt oksygenopptak (løpsøvelser over 800 m, maraton, svømming, roing, langrenn, triatlon, lange sykkelløp). Hvilken idrett man passer best til, er i stor grad genetisk bestemt.29 Blant utøvere med sammenliknbare forutsetninger kan kombinasjonen av treningsmengde- og metoder, ernæring og hyppigheten av sykdom og skader være utslagsgivende. Det kan også være store individuelle forskjeller mellom utøvere innenfor hver av disse to ulike idrettsgrenene. For eksempel er ikke alle styrkeløftere like gode i alle øvelser, blant annet fordi nivået av testosteron i blodet varierer sterkt blant friske personer.30 Dessuten varierer antallet testosteronreseptorer mellom idrettsutøvere, samtidig som de kan være ulikt fordelt på over- og underkroppen.31

Det er godt dokumentert at idrettsutøvere som kan opprettholde et høyt nivå av testosteron32 og veksthormon33 og et optimalt insulinnivå i blodet, har best forutsetninger for å hevde seg i øvelser som krever eksplosiv styrke.35 Dette gjenspeiles i den relative andelen ulike typer muskelfibre, noe som også gjelder i utholdenhetsidretter. Her er et høyt nivå av hemoglobin i blodet og et høyt maksimalt oksygenopptak en forutsetning for å hevde seg i toppen.36

2) Menneskets naturlige kosthold

Plantekosthold hevdes å være menneskets naturlige kosthold, noe man ifølge filmen kan bevise ved hjelp av nye funn på urgamle boplasser. Nye metoder hevdes å vise at innslaget av plantekost er sterkt undervurdert. Hvilket kosthold mennesket er best tilpasset, gjennomgår vi i detalj i artikkelen ”Menneskets fordøyelse er tilpasset lavkarbokosthold”. Der forklarer vi grunnlaget for å påstanden om at vårt naturlige kosthold ikke er plantekost, men er basert på en stor andel animalske, næringstette matvarer som kjøtt, fisk og sjømat, fugl og egg.

3) Romerske gladiatorer

Studier av beinrester fra romerske gladiatorer som døde for omkring 1800 år siden, viste at de spiste plantekost med mye karbohydrat og lite animalske matvarer.37 Målinger av skjelettrester viste at de hadde høy tetthet, noe som brukes som bevis for at et vegetarkosthold er kjøttdietter overlegent. Filmen forteller imidlertid ikke at gladiatorenes kosthold var dominert av bygg, at de var overvektige og drakk en blanding av vann med beinaske – to faktorer som økte beintettheten. En nyere studie av 121 overvektige fant at de generelt hadde mer solide lårbein enn normalvektige, hvilket kan forklares med at de må bære mer vekt, noe som fører til høyere beintetthet.38 For gladiatorer var det en fordel å ha mye fett på kroppen fordi blodårene ble beskyttet mot kuttskader av et tykt fettlag, slik at blodårene ikke så lett ble kuttet over av kniver, lanser eller sverd. Forventet levealder for gladiatorer var for øvrig ikke mer enn tre år etter at de startet som gladiatorer, og overvektige idrettsutøvere ville neppe nådd langt i vår tid som toppidrettsutøvere, ei heller ville de blitt svært gamle.

4) Grumsete blod

Forsøk med tre idrettsutøvere som først inntok en maispannekake (burrito) med kjøtt, fisk eller fugl, og deretter en veganrett, fant at blodet ble grumsete to timer etter inntak av kjøtt, mens veganretten viste klart blodplasma. Dette indikerer imidlertid ikke at man er mer utsatt for hjerte- og karsykdom, siden mer fett i blodet etter et fettrikt måltid ikke skader åreveggene. Derfor måles heller fastende triglyserider, som er høyere desto mer karbohydrat man spiser, noe som foranlediges av et høyt blodsukker med påfølgende høyt insulinnivå. Glukose er reaktivt og kan skade åreveggene, og insulin stimulerer dannelsen av prostaglandiner som får blodårene til å trekke seg sammen, noe som bidrar til høyere blodtrykk. Mer relevante mål som indikerer risiko for hjerte- og karsykdom, inkluderer fastende triglyseridnivå i blodet, betennelsesmarkøren CRP, langtids blodsukker (HbA1c) og homocystein.

5) Nattlig ereksjon

Legen Aaron Spitz, forfatter av The penis book39, utførte forsøk med tre idrettsutøvere som fikk målt nattlig ereksjon først etter inntak av maispannekaker (burritos) med økologisk storfekjøtt, kylling og svin.40 Kvelden etter inntok de pannekaker med plantebasert fyll, og i løpet av påfølgende natt økte omkretsen på samtlige deltakeres penis, og alle fikk lengre perioder med ereksjon. Evnen til ereksjon er avhengig av en rekke faktorer, inkludert konsentrasjonen av nitrogenoksid, insulin og testosteron41 i blodet, forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer42 og psykologiske faktorer.

Siden filmen ikke oppga noen målinger av hormoner eller andre faktorer, er det vanskelig å vurdere hvorfor forsøkspersonene fikk hardere ereksjon som holdt lenger om natten. Uansett dreier det seg om tre personer som ble målt én natt, ikke kontrollert forskning over tid. 

Ifølge den belgiske hormonspesialisten Thierry Hertoghe (f. 1957) har kostholdet stor betydning for produksjonen og utskillelsen av hormoner:43:29 Protein av høy kvalitet (det vil si animalsk) øker produksjonen av veksthormon (og dermed IGF-1) og testosteron. Karbohydrater (frukt, grønnsaker, brød) har nøytral virkning, mens mettet fett også stimulerer de nevnte hormonene. 

6) Risiko for kreft og hjerte- og karsykdom 

Et animalsk kosthold påstås å øke risikoen for kreft i prostata og hjerte- og karsykdom. Et av filmens ”sannhetsvitner” er dr.med. Walter C. Willett44 (f. 1945) ved Harvard helseinstitutt. Som professor i befolkningsstudier ledet han i 26 år ernæringsavdelingen (1991–2017)  og var dessuten professor i medisin ved Harvard-universitetets medisinske fakultet. Willett, som er vegetarianer, har publisert mer enn 1 500 vitenskapelige artikler om ernæring og sykdom og er den neste hyppigst siterte forfatteren innenfor klinisk medisin. Han hadde også en framtredende rolle i EAT-rapporten, som argumenterte med at vi generelt bør spise lite kjøtt og mer plantekost.45 Imidlertid har han aldri foretatt kontrollerte studier der han har sammenliknet et vegetarisk kosthold med et optimalt kosthold basert på animalske produkter. Ingen av studiene han har deltatt i, oppfyller heller Bradford Hills kriterier for å påvise årsakssammenheng.46 Ingen statistisk signifikante funn viser at inntak av ubearbeidet kjøtt eller bearbeidede kjøttprodukter øker forekomsten av noen former for kreft.47

7) Helseskadelig kjøtt

Produksjonsmetodene for storfekjøtt i USA er ofte lite miljøvennlige, og filmen viser bilder fra gigantiske anlegg der tusenvis av kyr ales opp i innhegninger der de får store mengder kraftfôr, antibiotika og veksthormoner. Selv om ingen studier har vist at kjøtt fra slike produksjonsenheter er kreftframkallende, er vi enige i at slike anlegg er lite miljøvennlige. Det finnes imidlertid bedre produksjonsmetoder som sikrer god dyrevelferd og gjør at kjøttet inneholder mer næringsstoffer, inkludert et langt bedre forhold mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer.48

8) Antioksidanter i planter versus kjøtt

Filmen hevder at planter inneholder mer antioksidanter enn animalske produkter per vektenhet, noe den anfører som årsak til at vegankosthold synes drastisk å kunne redusere risikoen for å dø av kreft og hjerte- og karsykdom. Påstanden om at kjøtt inneholder mindre antioksidanter enn planter, er imidlertid en sannhet med modifikasjoner.49 Dyr befinner seg høyt opp i næringskjeden og spiser planter og andre dyr. Derfor inneholder dyr de samme vitaminene og mange av antioksidantene som finnes i planter. Hvilke antioksidanter de får i seg, avhenger naturligvis av hva de spiser. Dyr og mennesker danner en rekke enzymer som avgifter frie radikaler50, inkludert (selenavhengig) glutation peroksidase og katalase.

Norske næringsmiddeltabeller har siden førsteutgaven fra 196051 feilaktig oppgitt at animalske produkter ikke inneholder vitamin C. Mattilsynets siste matvaretabell oppgir vitamin C i noen produkter, men ikke i andre52 Det er foretatt målinger av vitamin C-innholdet i 37 matvarer som tradisjonelle inuitter spiste;53 noen av disse burde bli inkludert i Mattilsynets datasett. Per 100 g var innholdet av vitamin C-rike deler av  dyrs organer og kjøtt omkring 20–36 mg, og en kostholdsundersøkelse fant at kvinner i alderen 20–40 år fikk i seg omkring 60 mg/d via maten. Dette er nok til å motvirke skjørbuk, og med et fettrikt kosthold er behovet for vitamin C lavere enn på et karbohydratrikt kosthold. Årsaken til at behovet er lavere om man spiser mye fett, er at vitamin C har samme molekylstruktur som glukose, som også tas opp av kroppens celler. Med lavere blodsukker tar cellene opp mer vitamin C.54 Mindre glukose i blodet reduserer dermed behovet for vitamin C i maten. Dette er i tråd med at Vilhjalmur Stefansson (1884–1963) fant at både rått og lett varmebehandlet kjøtt inneholdt nok vitamin C til å forhindre skjørbuk blant inuitter – det vil si at europeiske sjømenn ikke hadde måttet ta med frukt på lange reiser, dersom de hadde gjort som inuittene og spist ferskt kjøtt.55

Vegankosthold er helseskadelig

En gjennomgang av påstandene i The game changers viser at de stort sett er feil. En overgang fra et dårlig sammensatt kosthold som inkluderer kjøtt til et godt sammensatt vegankosthold, kan gjøre at enkelte føler seg friskere – en viss periode. Etter noen uker til måneder opplever imidlertid mange ”bryllupsreiseeffekten”. I begynnelsen virker alt rosenrødt, men et forelsket par som finner ut at de slett ikke passer sammen, kan få en alvorlig nedtur når de kommer hjem. 

Et godt eksempel på at det kan ta tid før alvorlige helseproblemer dukker opp, er finnen Virpi Mikkonen (f. 1980), som ble vegetarianer da hun var 14 år gammel. Hun var en kjent vegankokebokforfatter og unngikk kjøtt i 15 år. Trolig tok det ikke så lang tid før hun fant ut at kostholdet ikke var optimalt, og først i løpet av våren 2019 bestemte hun seg for å spise animalske matvarer.56 Hun led da av utslett, fikk ikke menstruasjon og var i overgangsalderen. Etter å ha begynt å spise kjøtt og andre animalske matvarer, konstaterte hun: – Jeg er full av energi, motivert. Jeg sover bedre, og hetetoktene og smertene i kroppen har forsvunnet. Best av alt var at hun fikk tilbake menstruasjonen, og gjør det nå klart at vegankost har ulemper.57 Mikkonen har innsett at ”noen trenger animalske produkter for å være sunne. Det finnes ingen diett som passer for alle”. 

Veganere som går tilbake til et blandingskosthold, risikerer hard kritikk. En annen blogger for veganske oppskrifter, Dana Shultz fra Oregon, ble overflommet av kritikk da hun begynte å inkludere kjøtt og egg i sine oppskrifter etter å ha lidd av fordøyelsesplager og hårtap.58 Jordan Younger (f. 1980), ”Den blonde veganeren”, ble utsatt for ondsinnede angrep i sosiale medier, inkludert dødstrusler, etter at hun i et blogginnlegg fortalte om spiseforstyrrelser og at hun hadde bestemt seg for å gi opp vegankostholdet. Det samme gjaldt den 31 år gamle bloggeren Tim Shieff (f. 1988) fra London, kjent som ”veganprinsen”, som også ble syk: – Jeg hadde problemer med leddene, kronisk tretthet og mild depresjon, uttalte han. – Det føltes som om kroppen ble skrudd av. Han følte seg umiddelbart bedre da han igjen spiste kjøtt: – Jeg ble sjokkert… Depresjonen forsvant, leddene kjentes bedre, og energien kom tilbake i kroppen.

Det finnes mange flere eksempler på at veganere har fått så dårlig helse at de har gått tilbake til varianter av et animalsk kosthold som inkluderer enten kjøtt, fisk og egg, slik som Bonny Rebecca og Stella Rae (i 2019), Alyse Parker og Samantha Elkrief.59 Noen har tilsynelatende god helse i flere år, dersom de inkluderer tilskudd av vitamin B12 og velger matvarer med omhu. På lang sikt er ren plantekost langt fra optimalt. Verst av alt er råkost med lite fett, som gjør at næringsopptaket blir utilstrekkelig for god helse. Det beste grunnlaget for god helse er å spise matvarer vi er blitt tilpasset i løpet av flere millioner års evolusjon. Stol aldri på anekdotiske fortellinger om vegankostholdets fortreffelighet!

Hvem står bak? 

Filmen er produsert av den Oscar-vinnende, kanadiske filmregissøren og miljøaktivisten, veganeren James Cameron4 (f. 1954), Arnold Schwarzenegger, den Hongkong-fødte action-skuespilleren Jackie Chan5 (f. 1954), racerkjører og veganer Lewis Hamilton6 (f. 1974), den profesjonelle serbiske tennisspilleren Novak Đoković7 (f. 1987) og den profesjonelle basketballspilleren Chris Paul8 (f. 1985), som også lever på vegankosthold.9 Han er også en investor i Beyond Meat (se nedenfor), i likhet med flere andre idrettsstjerner.10

James Cameron er eier av selskapet Ingredion,11 som lager en rekke produkter basert på korn, frukt, grønnsaker og andre planter. Selskapet annonserte i desember 2018 at det i samarbeid med Verdient Foods Inc. skal investere 140 millioner dollar (omkring 1,26 milliarder kroner) og antar at det globale markedet for plantebaserte matvarer vil vokse til 1,5 milliarder dollar. Selskapene Impossible Foods eller Beyond Meat12 har ambisjoner om å ta markedsandeler fra det globale kjøttbaserte salget på $1,8 billioner [trillions] til plantebaserte imitasjoner.13 Impossible Foods (stiftet 2011) med finansiering fra blant andre Bill Gates, ble vurdert å være verd $2 milliarder (18 milliarder kroner), mens Beyond Meat (der Bill Gates også er investor) i november 2019 ble verdsatt til 5 milliarder dollar (45 milliarder kroner). 

Filmen er åpenbart basert på interessenter som satser på alternativer til kjøtt, men den har ikke offentliggjort produsentenes tilknytning til økonomiske aktører eller egne investeringer i vegetarindustrien. Den kritiserer tobakksindustriens bruk av idrettsstjerner og leger for å selge sine skadelige produkter, men bruker samme metode for å selge budskapet om at vegankosthold er overlegent alle andre dietter.

Kilder:

1. https://no.wikipedia.org/wiki/Arnold_Schwarzenegger

2. Schwarzenegger innrømmer dopingbruk.  https://www.vg.no/rampelys/i/gVjKB/schwarzenegger-innroemmer-dopingbruk

3. Ighanian CG. Arnold Schwarzenegger hjerteoperert i all hast. 30.3.2018. https://www.vg.no/rampelys/film/i/9mMzPr/arnold-schwarzenegger-hjerteoperert-i-all-hast 

4. https://en.wikipedia.org/wiki/James_Cameron#Activism_and_social_causes

5. https://no.wikipedia.org/wiki/Jackie_Chan

6. Lewis Hamilton says vegan is diet ´only way to save our planet´. 15.10.2019. https://news.sky.com/story/lewis-hamilton-says-vegan-diet-only-way-to-save-our-planet-11836393

7. https://no.wikipedia.org/wiki/Novak_%C4%90okovi%C4%87

8. https://en.wikipedia.org/wiki/Chris_Paul

9. https://closeup360.com/news/houston-rockets-chris-paul-beyond-meat-vegan-diet/

10. https://adage.com/article/cmo-strategy/meat-campaign-stars-investor-kyrie-irving/316690?CSAuthResp=1%3A%3A5212306%3A0%3A24%3Asuccess%3AB9BE7223601DC37861AAAB33D82757D6

11. Garcia T. Ingredion invests $140 million for plant-based proteins. 13.12.2018. https://www.marketwatch.com/story/ingredion-invests-140-million-for-plant-based-proteins-2018-12-13

12. Foster T. Friends thought Beyond Meat´s founder was crazy. His billion-dollar IPO proved them wrong. https://www.inc.com/magazine/201908/tom-foster/ethan-brown-beyond-meat-alternative-protein-plant-burger-ipo-public-whole-foods.html

13. Ng L. Is Game changers funded by Impossible foods or Beyond Meat? 17.11.2019. https://medium.com/@lancengym/is-game-changers-funded-by-impossible-foods-or-beyond-meat-d9f323133350

14. Poleszynski DV. Mennesket er tilpasset næringstett mat. VOF 2019; 10 (7): 20–5.

15. https://en.wikipedia.org/wiki/Nathan_Pritikin

16. http://articles.latimes.com/1985-02-23/news/mn-1021_1_nathan-pritikin

17. https://drschwarzbein.com/about/

18. Schwarzbein B, Deville N. The Schwarzbein principle. Deerfield Beach, FL: Health Communications, Inc., 1999.

19. Schwarzbein D, Deville N. The Schwarzbein principle II. Deerfield Beach, FL: Health Communications, Inc., 2002.

20. http://www.menopausepower.com/endocrinologist-diana-schwarzbein-principle/

21. https://en.wikipedia.org/wiki/Patrik_Baboumian

22. https://no.wikipedia.org/wiki/Dotsie_Bausch

23. https://en.wikipedia.org/wiki/Derrick_Morgan_(American_football)

24. https://en.wikipedia.org/wiki/Scott_Jurek

25. Hafþór Júlíus Björnsson. https://en.wikipedia.org/wiki/Haf%C3%BE%C3%B3r_J%C3%BAl%C3%ADus_Bj%C3%B6rnsson

26. https://en.wikipedia.org/wiki/2019_World%27s_Strongest_Man

27. https://www.mensjournal.com/food-drink/thor-bjornsson-diet-what-mountain-eats-his-strongman-training/

28. Huecker M, Sarav M, Pearlman M mfl. Protein supplementation in sport: source, timing, and intended benefits. Current Nutrition Reports 2019; 8: 382–96.

29. Epstein D. Idrettsgenet. Oslo: Flint forlag, 2016.

30. Collier CP, Morales A, Clark A mfl. The significance of biological variation in the diagnosis of testosterone deficiency, and consideration of the relevance of total, free and bioavailable testosterone determinations. The Journal of Urology 2010; 183: 2294–9. https://www.auajournals.org/doi/10.1016/j.juro.2010.02.011

31. Westberg L, Baghaei F, Rosmond R mfl. Polymorphisms of the androgen receptor gene and the estrogen receptor β gene are associated with androgen levels in women. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 2001; 86: 2562–8. https://academic.oup.com/jcem/article/86/6/2562/2848974

32. Wood RI, Stanton SJ. Testosterone and sport: current perspectives. Hormones and Behavior 2012; 61: 147–55. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3264812/

33. Velloso CP. Regulation of muscle mass by growth hormone and IGF-1. British Journal of Pharmacology 2008; 154: 557–568. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2439518/

34. Fujita S, Rasmussen BB, Cadenas JG mfl. Effect of insulin on human skeletal muscle protein synthesis is modulated by insulin-induced changes in muscle blood flow and amino acid availability. American Journal of Physiology, Endocrinology and Metabolism 2006; 291: E745–54. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2804964/

35. Singer N. Does testosterone build a better athlete? The New York Times 10.8.2006. https://www.nytimes.com/2006/08/10/fashion/10Fitness.html

36. VO2 max. https://en.wikipedia.org/wiki/VO2_max

37. Curry A. The gladiator diet. Archaeology 2008; 61: November/desember.

38. Parry W. Overweight people really are big (leg) boned. 22.3.2011. https://www.livescience.com/13365-big-boned-thigh-bone-identify-overweight.html

39. Spitz A. The penis book: a doctor´s complete guide to the penis – from size to function and everything. Emmaus, PA: Rodale Books, 2018.

40. Cameron S. Men: eat plant-based. Have better sex. 7.5.2018. https://omdfortheplanet.com/blog/men-eat-plant-based-have-better-sex/

41. Wood RI, Staton SJ. Testosterone and sport: current perspectives. Hormones and Behavior 2012; 61: 147–55.

42. Kuszewski JC, Wong RCX, Howe PR. Effects of long-chain omega-3 polyunsaturated fatty acids on endothelial vasodilator function and cognition – are they interrelated? Nutrients 2017; 487: 1–22. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5452217/

43. Hertoghe T. The hormone handbook. Surrey, UK: International Medical Publications, 2006.

44. https://en.wikipedia.org/wiki/Walter_Willett

45. Willett W, Rockström J, Loken B mfl. Food in the Antropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. The Lancet 2019; 393; 447–92. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30660336

46. Poleszynski DV. Er kjøtt usunt? VOF 2019; 10 (2): 52–5.

47. Sundberg R. Dør man av rødt kjøtt nå? VOF 2016; 7 (3): 53–5.

48. Almås R. Kjøtt eller ikke kjøtt, er det spørsmålet? VOF 2019; 10 (6): 10–13.

49. Lobo V, Patil A, Phatak A mfl. Free radicals, antioxidants and functional foods: impact on human health. Pharmagognosy Review 2010; 4: 118–26. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3249911/

50. Frei B, Stocker R, Ames BN. Antioxidant defenses and lipid peroxidation in human blood plasma. Proceedings of the National Academy of Science USA 1988; 85: 9748–52. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3200852

51. Statens ernæringsråd. Næringsmiddeltabell, 1. utgave 1960. Oslo: Landsforeningen for kosthold og helse.

52. matvaretabellen.no

53. Fediuk K, Hidiroglou N, Madère R mfl. Vitamin C in Inuit traditional food and women´s diets. Journal of Food Composition and Analysis 2002; 15: 221–235. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0889157502910537

54. Kapeghian JC, Verlangieri AJ. The effects of glucose on ascorbic acid uptake in heart endothelial cells: possible pathogenesis of diabetic angiopathies. Life Sciences 1984; 34: 577–84. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6363863

55. Stefansson V. Cancer: disease of civilization. NY, New York: American Book-Stratford Press, Inc., 1960; ©Wilhjalmur Stefansson.

56. Nied J. A popular vegan blogger just revealed she´s eating meat again – here´s why. 28.5.2019. https://www.msn.com/en-us/health/nutrition/a-popular-vegan-blogger-just-revealed-shes-eating-meat-again%E2%80%94heres-why/ar-AAC2F0S

57. Williams S. 26.5.2019. https://www.dailymail.co.uk/femail/article-7072647/VIRPI-MIKKONEN-admits-vegan-diet-ruined-health-brought-early-menopause.html

58. https://www.totallyveganbuzz.com/news/leading-vegan-blogger-minimalist-baker-will-now-use-meat-and-eggs-and-people-are-furious/

59. Graves CD. When vegan influencers quit being vegan, the backlash can be brutal. 29.4.2019. https://www.vice.com/en_us/article/j5ymak/rawvana-vegan-youtube-influencers-quit-veganism

Legg igjen et svar