Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Vegetarkost i vinden – er plantekost sunnest?

Vegetarkost i vinden – er plantekost sunnest?

Kostholdsdebatten er fortsatt levende, særlig på sosiale medier, hvor tilhengere av vegan/-vegetarkost påstår at kjøtt er usunt og at planter er det sunneste vi kan spise.1 Noen hevder at rå mat er særlig helsebringende og at koking, steiking eller annen varmebehandling reduserer matens kvalitet. Andre er mer nyanserte og mener at det kan være gunstig å spise både egg, fugl, fisk og annen sjømat, men at måltidene bør domineres av rå grønnsaker, frukt og bær. Her diskuterer vi argumentene, forskning og kliniske erfaringer, påstander som enten er vist å være direkte feil eller beror på misforståelser.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Vårt utgangspunkt for å besvare spørsmålet om hvilket kosthold som er best for mennesker, er studier av hvordan vår art er blitt til gjennom flere millioner års evolusjon, samt studier av helsetilstanden til jegere og sankere sammenliknet med jordbrukere. Det foreligger nær unison enighet blant evolusjonsforskere at dagens matvaner og livsstil avviker sterkt fra menneskets evolusjonære arv på tre områder:2

● Når det gjelder mottakeligheten for kroniske, degenerative sykdommer, er menneskets gener endret lite siden steinalderen. Menneskets genom ble selektert for gjennom fortidas evolusjonære tilpasning til miljøet og for livsbetingelser som var framherskende den gangen, men ikke de som eksisterer i dag.

● Fortidsmenneskenes ernæring var basert på ville dyr og alle slags viltvoksende planter. Avhengig av lokale forhold, sesong og tidsepoke bidro også honning, fisk og skjell (og ved matvareknapphet) ville kornsorter varierende tilskudd til kosten.

Annonse:

● Våre forgjengere var langt mer fysisk aktive enn dagens mennesker og inntok trolig i gjennomsnitt inntil 50 prosent mer energi fra maten enn i dag.

Det er godt dokumentert at helsetilstanden til våre forgjengere ble drastisk mye dårligere etter overgangen til kornjordbruk. Biologer og evolusjonsforskere er generelt enige om at mange, kanskje de fleste av oss, ikke er fullt ut tilpasset den ”nye maten” som ble innført med jordbruksrevolusjonen. Ifølge Loren Cordain har årsaken til utbredelsen av mange nye sykdommer og redusert funksjon blant verdens folk direkte sammenheng med overgangen fra jeger- og sankerkosthold til korn og kornprodukter.3

Debatten om vegetarkostens mulige fortrinn

I det etterfølgende fokuserer vi på de viktigste og mest vanlige argumentene som jevnlig reises i debatten om vegetarkost versus et kosthold basert på kjøtt og andre animalske produkter.

Påstand 1: Kjøtt er usunt, og dyreoppdrett belaster miljøet mye mer enn produksjon av planter. Derfor bør alle spise mer plantekost.

Kommentar: Kjøtt er i utgangspunktet sunt, men produksjonsmetoden avgjør om det belaster miljøet eller ikke. Bearbeiding kan gjøre kjøtt mindre helsebringende, selv om det dreier seg om marginale funn. Menneskets forgjengere begynte gradvis å spise kjøtt fra omkring 2,5 millioner år siden, og etter at våre forgjengere begynte å varmebehandle maten, fikk de en så stor tilgang på konsentrerte næringsstoffer at det ble mulig å utvikle ”menneskelinjas” hjerne inntil den fikk et nesten tre ganger så stort volum som menneskeapenes.4

Påstand 2: Råkost (”levende mat”) er bedre enn varmebehandlet mat, som mister ”livskraft”; kokt mat ”råtner” i tarmen.5,6 Et argument er at når man koker grønnsaker, undergraves vår helse fordi vitaminer og enzymer blir forandret eller ødelagt.7

Kommentar: Evolusjonært har våre forgjengere spist rå bær og frukt, men varmebehandlet røtter (stivelsesholdige rotvekster gravd opp) og animalske produkter. Hvis varmebehandlet mat var skadelig (råtning i tarmen), ville det gitt redusert overlevelse og muligheter for formering og tilbakegang til rå mat igjen. Opptaket av plantekjemikalier fra varmebehandlete, gjerne finfordelte (moste) grønnsaker8 er langt større enn opptaket fra råkost, og tilskudd av fett øker opptaket ytterligere.9,10 Det samme gjelder opptaket av protein fra egg11 og andre animalske produkter, slik som seigt kjøtt.12

Enzymtilskudd brukes terapeutisk ved ulike sykdommer og tilstander hvor kroppen ikke lager nok av dem.13 Friske personer lager normalt flere titalls fordøyelsesenzymer i mage- og tarmkanalen (i munnen, magesekken, tynntarmen), hvor også kokt mat blir nedbrutt selv om de ikke inneholder aktive enzymer.

Planter inneholder en rekke antibeitestoffer, inkludert lektiner. Disse kan bidra til en rekke helseskader14 (blodklumping, mitose og andre biokjemiske endringer av celler). Lektiner kan i noen tilfeller, men ikke alltid, nøytraliseres med varmebehandling.15

Påstand 3: Steiking som forkuller eller brenner mat, er helseskadelig.

Kommentar: Dette er delvis korrekt, men i små mengder kan brent kjøtt tenkes å ha hormetiske virkninger16 (ved for eksempel å stimulere immun-apparatet). Hormese er et viktig begrep i forståelsen av hvordan ulike giftstoffer påvirker mennesket, og hypotesen ser også ut til å stå sterkt når det gjelder radioaktivitet: svak stråling kan være gunstig selv om stråling over en viss intensitet er dødelig.

Tilsvarende postulerer hygienehypotesen17 at tidlig eksponering for smittestoffer, diverse mikroorganismer og parasitter øker sannsynligheten for å utvikle allergier seinere i livet. Implikasjonen er at små mengder skadelige stoffer kan ha positive virkninger, et argument som støtter tradisjonelle folkegruppers inntak av jord og ulike forurensninger med mat.18

Påstand 4: Planter inneholder viktige antioksidanter som ikke finnes i animalske produkter.

Kommentar: Dyr spiser planter og nedbryter eller omdanner, men akkumulerer også mange antioksidanter fra planter i fettvev. Når vi spiser dyr, inntar vi også disse stoffene. Dessuten danner dyr en rekke enzymsystemer som nøytraliserer giftsystemer og frie radikaler vi inntar via luft, vann og mat. Planter mangler dessuten helt eller delvis en rekke næringsstoffer som er livsviktige for oss: Vitamin B12 (finnes i sjøplanter), fullverdig protein (man kan blande bønner og korn for å bedre proteinkvaliteten), langkjedete fettsyrer som EPA og DHA (de kan lages fra α-linolensyre i linfrø, raps, osv.), vitamin A (kan bare delvis dannes fra ß-karoten), vitamin D3 (unødvendig hvis nok sol), vitamin K2, hem-jern (Fe3+ reduseres til Fe2+ vha. vitamin C og gir bedre opptak); lite kalsium (men nøtter en god kilde), stort volum (kan gjøres mindre med varmebehandling og høy fettandel). Korn inneholder antibeitestoffer som reduserer næringsverdien. Korn og andre planter kan imidlertid bearbeides og gi økt næringsinnhold og -opptak (se egen sak om spiring).

Påstand 5: Vegetarianere har bedre helse enn altetere.

Kommentar: Studier som hevder dette, inneholder en rekke metodiske feil; jf. egen sak. Et empirisk funn er at et optimalt kosthold alltid inneholder en del animalske produkter, enten kjøtt, fisk, skjell og annen sjømat, melk/melkeprodukter, egg og/eller insekter. Vi har ikke funnet noen eksempler fra fortidsmiljøet (før jordbruksrevolusjonen) på grupper som har levd utelukkende på plantekost. Vegankost og varianter av vegetarkost er et nytt fenomen i evolusjonært perspektiv (se egen sak).

Påstand 6: Klinikker som bruker fettfattig plantekost som basis, har særlig gode resultater.

Kommentar: Leder av Longevity Center i Santa Monica,19 oppfinneren Nathan Pritikin (1915–1985), behandlet pasienter med sterk overvekt og mange lidelser. Mange pasienter ble kvitt overvekt og diabetes på kort sikt, men på lang sikt viste det seg at mange pasienter fikk andre helseproblemer. Paradoksalt nok ble antialdringsforkjemperen Pritikin ikke gammel. I en alder av bare 69 år begikk han selvmord og led da av to ulike typer blodkreft (leukemi).20

De positive virkningene mange opplever etter relativt kortvarig erfaring med fettfattig, subkalorisk vegetarkost, skyldes at klientene har spist få kalorier og dermed tæret på eget kroppsfett. På lang sikt har slikt kosthold vist seg å være helseskadelig, noe lege Diana Schwarzbein oppdaget etter å ha blitt ansatt av Pritikin i 1990. Hun oppsummerte i to bøker erfaringer fra mer enn 3 000 pasienter og kunne vise til gode resultater med det motsatte av Pritikins anbefalinger, nemlig lite karbohydrat, rikelig med fett og moderat proteininntak.21,22

Brukt som en kortvarig kur kan et subkalorisk, fettfattig kosthold gi gode resultater. Imidlertid er det vist at man kan få langt mer konsistente og gode resultater med vannfaste, som ikke må forveksles med sult (kommer som egen sak i VOF nr. 5). De helbredende virkningene av faste skjer fordi mage- og tarmkanalen får fullstendig hvile en periode, slik at resten av kroppen gis mulighet til å reparere skader og fornye vev. Tilsvarende, men i mindre grad, skjer om man spiser vegetarisk.

Påstand 7: Planter inneholder alle næringsstoffer vi trenger.

Kommentar: Et lite mindretall av befolkningen lever utelukkende av plantekost, og enkelte hevder at planter kan dekke alle våre ernæringsbehov. Dette er direkte galt. Veganere som ikke tar kosttilskudd, har stor sannsynlighet for å få mangler på blant annet vitamin B12, jern, kalsium vitamin D3, lange omega-3-fettsyrer (DHA, EPA) og protein.23 At noen veganere har bedre helse enn mange som lever på blandingskost, skyldes at mange som spiser kjøtt, fugl eller fisk, i tillegg spiser store mengder næringsfattig, høyglykemisk mat. Mange veganere og vegetarianere unngår dessuten tobakk, alkohol og andre rusmidler.

Påstand 8: Helsetilstanden i fortidsmiljøet var dårlig og maksimal levealder under 30 år.

Kommentar: Helsetilstanden var generelt god, og median levealder, basert på undersøkelser av jegere og sankere i nyere tid, var omkring 70 år og i en del kulturer lengre.24 Maksimal leveander blant inuitter var over 90 år ifølge Vilhjalmur Stefansson25 (1879–1962). Forventet levealder i mange av dagens samfunn er langt kortere enn i jeger- og sankersamfunn. Dessuten hadde eldre både i jeger- og sankersamfunn og tradisjonelle samfunn langt bedre funksjonalitet (de deltok i produktivt arbeid, jf. også Okinawa) i høy alder enn eldre i dagens industrisamfunn (gåstol, sykehjem).

Påstand 9: Plantekost tilfører måltidene volum og sørger derfor for sikker tømming av tarmen, hvilket følgelig er sunt (lite divertikulose, ulcerøs kolitt, utposninger i endetarmen (skyldes ofte feil sittestilling under avføring), Crohns sykdom, mage- og tarmkreft).

Kommentar: Et stort volum med lite næringstett mat er ikke gunstig. Vår art er blitt tilpasset et kosthold med høy næringstetthet, noe som var en forutsetning for vår store hjerne. Det betyr at matens volum kan være lite, samtidig som varmebehandling øker næringsopptaket. I sum betyr det at fordøyelsesapparatet belastes svært lite (se egne beregninger av næringsinnhold og volum på animalskbaserte og vegetariske måltider med samme energiinnhold). Sammenliknet med menneskeapene har mennesket svært lang tynntarm og liten tykktarm, svake tyggemuskler og produserer lite tarmgass. En voksen gorilla kan for eksempel spise mer enn 18 kg mat hvert døgn i form av blader, knopper, urter og skudd, frukt, blomster, insekter og insekter;26 mennesket lever godt med et næringstett kosthold på 1–2 kg/d, noe som stiller helt andre krav til fordøyelsesapparatet.

Konklusjon

En rekke av påstandene som fremmes av veganere og vegetarianere, er direkte feil. Noen påstander er bare delvis korrekte, slik som at et godt sammensatt vegetarkosthold er bedre enn et kosthold som inneholder animalske produkter. Det er mulig å opprettholde relativt god helse selv om man unngår alle animalske produkter, men dette krever særlig omtanke og dessuten at man tar tilskudd av næringsstoffer det ikke er mulig å få nok fra planter alene. Ikke desto mindre lever mange vegetarisk med god helse om de sammenliknes med for eksempel altetere på et ubalansert, høyglykemisk kosthold med innhold av mange ferdigvarer – slik svært mange lever i vår tid.

De som velger å leve vegetarisk, kan opprettholde god helse om de tar en rekke forbehold for å redusere mulige mangler og for å redusere volumet på maten, jf. egen sak. De som tror at bare de unngår animalske produkter, får de bedre helse, vil over tid oppdage at de mulige, positive effektene de opplever etter å ha gått over fra et dårlig sammensatt kosthold, over tid vil vise seg å bli erstattet av andre helseproblemer.

Etter vår oppfatning er det direkte uansvarlig å basere barnematen utelukkende på plantekost fordi små barn i vekst har særlig stort næringsbehov i forbindelse med vekst og utvikling av sentralnervesystemet, skjelett og indre organer.

Vi er følgelig ikke imot vegetarkost, men debatten bør basere seg på argumenter som kan underbygges med en kombinasjon av en evolusjonær forståelse, forskning og kliniske erfaringer. Det er heller intet ønske fra vår side å kritisere dem som av etiske og moralske årsaker ikke ønsker å drepe dyr. De bør imidlertid være klar over at all matproduksjon krever liv, enten det dreier seg om millioner av gnagere (mus, rotter, kaniner, harer), frosker, fugler, ekorn og andre smådyr som drepes under skurtresking eller milliarder av insekter som både utryddes og inntas av vegetarianere over hele kloden.

Kilder:

1.  https://optimaltkosthold.no/hjem/plantebasert-kosthold/

2.  Eaton BS, Cordain L. Evolutionary aspects of diet: old genes, new fuels. I Simopoulos AP, red. Nutrition and Fitness: Evolutionary aspects, children´s health, programs and policies. World Review of Nutrition and Diet. Basel, Karger 1997; 81: 26–37.

3.  Cordain L. Cereal grains: humanity´s double-edged sword. I Simopoulos AP, red. Evolutionary aspects of nutrtion and health. Diet, exercise, genetics and chronic disease. World Review of Nutrition and Diet 1999; 84: 19–73.

4.  Poleszynski DV. Den store kjøttdebatten. VOF 2016; 7 (3): 42–9.

5.  Colpo A. ”Meat rots in your gut!”, and other assorted nonsense. AnthonyColpo 11.8.2012. http://anthonycolpo.com/meat-rots-in-your-gut-and-other-assorted-nonsense/

6.  MCEwen M. Everything ”rots” in your colon, and it´s not a bad thing at all. HuntGatherLove, 5.8.2012. http://huntgatherlove.com/content/everything-rots-your-colon-and-its-not-bad-thing-all

7.  Fakta om levende mat (raw food). http://polaritetsterapi.com/artikler/levende-mat/

8.  Gärtner C, Stahl W, Sies H. Lycopene is more bioavailable from tomato paste than from fresh tomatoes. American Journal of Clinical Nutrition 1997; 66: 116–22. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9209178

9.  Unlu NZ, Bohn T, Clinton SK mfl. Carotenoid absorption from salad and salsa by humans is enhanced by addition of avocado or avocado oil. Journal of Nutrition 2005; 135: 431–6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15735074

10.  Edwards AJ, Nguyen CH, You CS mfl. α- and ß-carotene from a commercial carrot puree are more bioavailable to humans than from boiled-mashed carrots, as determined using an extrinsic stable isotope reference method. Journal of Nutrition 2002; 132: 159–67. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11823572

11. Evenepoel P, Geypens B, Luypaerts A mfl.

Digestibility of cooked and raw egg protein in

humans as assessed by stable isotope techniques. Journal of Nutrition 1998; 128: 1716–22.

12.  Zink K, Lieberman DE. Impact of meat and lower Paleolithic food processing techniques on chewing in humans. Nature 2016; 532: 500–3. http://www.nature.com/nature/journal/v531/n7595/full/nature16990.html

13.  Lee L, Turner L. The enzyme cure. How plant enzymes can help you relieve 36 health problems. Tiburon, CA: Future Medicine Publishing, 1998.

14.  Sullivan K. The lectin report. http://www.krispin.com/lectin.html

15.  Freed DL. Do dietary lectins cause disease? British Medical Journal 199; 318: 1023–4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10205084

16.  https://en.wikipedia.org/wiki/Hormesis

17.  https://en.wikipedia.org/wiki/Hygiene_hypothesis

18.  Axe J. Eat dirt. New York: HarperCollins Publishers, 2016.

19.  Pritikin N, McGrady PM Jr. The Pritikin program for diet & exercise. New York: Bantam Books, 1980.

20.  Parachini A. Autopsy of Pritikin may renew debate. Los Angeles Times, 4.7.1985. http://articles.latimes.com/1985-07-04/news/vw-9280_1_nathan-pritikin

21.  Schwarzbein D, Deville N. The Schwarzbein principle. Deerfield Beach, CA: Health Communications, Inc., 1999.

22.  Schwarzbein D, Brown M. The Schwarzbein principle II. The transition. Deerfield Beach, CA: Health Communications, Inc., 2002.

23.  Fields H, Ruddy B, Wallace MR mfl. How to monitor and advice vegetarians to ensure adequate nutrient intake. Journal of the American Osteopathic Association 2016; 116: 96–9. http://jaoa.org/article.aspx?articleid=2488034

24.  Gurven M, Kaplan H. Longevity among hunter-gatherers: a cross-cultural examination. Population and Development Review 33: 321–65. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1728-4457.2007.00171.x/abstract

25.  The longevity of ”primitive” eskimos. Kap. 14 i Stefansson V. Cancer: disease of civilization?: An anthropological and historical study. UK: Hill and Wang 1960. http://www.amazon.com/Cancer-disease-civilization-anthropological-historical/dp/B0007DXZQG

26.  Gorillas. Diet & eating habits. https://seaworld.org/animal-info/animal-infobooks/gorilla/diet-and-eating-habits/

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar