Skip to main content

Velg en økologisk julekalkun i år!

Ved juletider spiser nordmenn rundt 400 000 kalkuner. De fleste tenker ikke over hvordan disse fuglene har levd før de havnet i frysedisken. For å skjerpe appetitten burde man velge en økologisk julekalkun dette året – fra Homlagarden. I fjor feiret de 20-årsjubileum som landets eneste profesjonelle produsent av økologisk kalkunkjøtt.

Tekst og foto Johnny Laupsa-Borge    

– Det har vært krevende å etablere en økologisk kalkunproduksjon i Norge, sier gründer og økobonde Bjørn B. Pedersen (60). – Vi må fremdeles fortelle at det er noe som heter økologisk kalkun. Begrepet eksisterer knapt i folks bevissthet eller i markedet. Dessuten har vi spesielt mange regler å forholde oss til siden vi har ansvar for produksjonen fra små kyllinger til ferdig produkter, og den økologiske produksjonen innebærer høyere kostnader til oppdrett, fôr og foredling enn konvensjonelt fjørfe, forklarer han.

På den idylliske Homlagarden i Hardanger har Pedersen og hans familie produsert økologisk kalkunkjøtt siden 1991 og i stor skala de siste fem årene. Allerede i 1975 begynte han så smått med kalkunoppdrett. I tillegg er Pedersen økologisk fruktbonde og en anerkjent keramiker med eget verksted i tunet. Samboeren Els Geelen deltar aktivt i driften og arbeider også som kunster.

De siste åra har Homlagarden mottatt flere priser for sitt engasjement innen økologisk matproduksjon. De ble blant annet kåret til ”Årets leverandør for økologisk produkt 2010”1,2 og tildelt Økoprisen Vestlandet fra Norsk Økologisk Landbrukslag i 2011.3 Pedersens utrettelige innsats for økologisk mat gjennom mange år bør absolutt verdsettes. Mange vil nok hevde at økologiske kalkuner har et bedre liv enn sine konvensjonelle artsfrender,4,5 selv om en del konvensjonelle produsenter har arbeidet bevisst med dyrevelferd en rekke år.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Økodrift Homlagarden AS«]Økodrift Homlagarden AS i Hardanger er landets eneste profesjonelle produsent av økologisk kalkunkjøtt, noe de har drevet med i mer enn 20 år. Mannen bak foretaket, Bjørn B. Pedersen, er dessuten økologisk fruktbonde og en anerkjent keramiker. Samboer Els Geelen deltar aktivt i driften og arbeider ved siden av som kunster.
Homlagarden har produksjon av økologisk kalkun på seks bruk i Hardanger og ett i Vestfold. Dette er et driftssamarbeid der Homlagarden eier og administrerer produksjonen, men leier bygg, areal og arbeidskraft fra de samarbeidende brukene. Driften er godkjent av Mattilsynet og Debio. Den årlige produksjonen ligger nå på rundt 13–14 000 kalkuner som slaktes og pakkes i et eget godkjent slakteri på gården, Homlagarden fjørfeslakteri.
Økodrift Homlagarden fikk tildelt Innovasjon Norge sin Bygdeutviklingspris i 2009 og ble kåret til ”Årets leverandør for økologisk produkt 2010”. Året etter fikk de Økoprisen Vestlandet fra Norsk Økologisk Landbrukslag. Deres brystfilet ble nominert til ”Det norske måltid 2011” og lårfiletten til ”Det norske måltid 2012”.10
Målet for selskapet er å utvikle økologiske driftsformer og å skape en interessant økologisk virksomhet i regionen ved å ta i bruk lite utnyttete ressurser i form av bygg, areal og arbeidskraft på flere gårder i nærområdet.
Økodrift Homlagarden AS
Aksnesvegen 92, 5600 Norheimsund
Tlf.: 92 21 50 60
E-post: kalkun@homlagarden.no
Nettside: www.homlagarden.no[/gdlr_box_icon]

Viktig med godt stell

– I Homlagarden legger vi stor vekt på å stelle kalkunene fint, både med tanke på dyrevelferd og kjøttkvalitet. Fuglene må ha nok plass å boltre seg på, gode beiter og bli utsatt for minst mulig stress, understreker Pedersen. I økologisk drift er kravet at det skal være rundt tre individer eller høyst 21 kg kalkun per kvadratmeter innendørs, og i tillegg skal de kunne bevege seg fritt utendørs. Der skal det være minst ti kvadratmeter per individ.6 Norske forskrifter for konvensjonell produksjon tillater inntil 38 kilo fugl (rundt fem individer) per kvadratmeter i hallene.7

– Kalkun er et beitedyr som andre hønsefugler, og på Homlagarden beiter fuglene fritt hele sommeren. Det betyr at hver morgen flakser hundrevis av kalkuner fra fjøset ned mot grønne bakker og rundt frukttrær. Der mesker de seg i natureng med frodig gras, ville bær, urter og blomster. Særlig godt liker de løvetann, brennesle, høymole og ormegras (bregner). I ny og ne nasker de også til seg litt eple og plommer og snapper insekter i skogkanten. Dessuten er jordbading populært. Om ettermiddagen vandrer eller jages de hjem til kveldsmat med tilleggsfôr og hvile i kalkunhusene, forteller han.

– Fuglene er alltid inne om nettene på grunn av ofte dårlig vær, rovfugl, rev, mår og hund, og det er mye arbeid med å jage dem ut og inn, sier Pedersen. Likevel er det en del svinn på beitet, oftest på grunn av rev. Bestanden er fordelt på flere flokker, hver flokk på 500 fugler. Hver flokk skifter mellom tre beiter som er omtrent fem dekar store og gjerdet inn med sauegjerder. Normalt går fuglene én uke på et beite før de bytter. Da får plantene i enga anledning til å vokse opp igjen i ”hvileperioden”, og fuglene gjødsler beitet selv.

LES OGSÅ  Bærekraftig matproduksjon!

– Beitinga gir helt klart en særegen og god smak på kjøttet, hevder Pedersen. – Sammenliknet med konvensjonell kalkun som hele tida fôres inne med spesialfôr, har frilandskalkun som beiter mye ute, rødere kjøtt og en annen smak på grunn av urter fra enga, insekter og mark. Jeg kaller det ”eit naturleg vaksekjøt”. Mat av en slik kvalitet må nødvendigvis være dyrere å produsere.

Tilleggsfôr uten medisiner

I kommersiell kjøttproduksjon er det ikke nok med beite. Fuglene må også ha kraftigere kost. – Vi gir kalkunene økologisk tilleggsfôr basert på mye norsk korn. Dette er ikke så vekstdrivende som fôret man bruker innen konvensjonell produksjon, hvor blant annet andelen protein er høyere. Regelverket innen økologisk drift tillater ikke så mye protein, og fuglene har ikke lov å vokse mer enn 75 gram per uke for hunner og 110 gram for hanner, forklarer Pedersen, og legger til at i konvensjonell produksjon er fôret tilsatt spesielle stoffer som blant annet skal forebygge tarmsykdommer. De aktuelle stoffene betegnes koksidiostatika og er i henhold til EUs regelverk klassifisert som fôrtilsetningsstoffer og ikke medikamenter.8 Til slaktekylling brukes Narasin, mens kalkun får Monensin. Tilsetningsstoffene virker antibakterielt og skal forebygge sykdommene koksidiose, en tarmsykdom forårsaket av encellete parasitter (koksidier), og nekrotiserende enteritt, som skyldes spesielle bakterier (clostridier) i tarmen.

– I økologisk produksjon er det ikke tillatt å bruke koksidiostatika, antibiotika eller andre medikamenter i fôret. Hvis sykdommer rammer kalkunkyllingene, må oppdretteren vente til det konstateres et utbrudd. Så sendes fugl til obduksjon. Når diagnosen er fastslått, kan det bestilles medisiner, men da er det ofte for seint å gjøre noe for en del av de berørte fuglene, sier han, og forteller at et alternativ kan være preparatet Broilact®. Dette er en levende bakteriekultur hentet fra morkalkuner og som skal motvirke sykdomsframkallende mikrober i tarmen, noe som kan skape en viss immunitet. Preparatet sprøytes blant annet på kyllingene, og forskning har vist at dette kan beskytte dem mot enkelte bakterier.9

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Mest julekalkuner«]Omtrent 75 prosent av, det vil si rundt 10 000 fugler eller 50 tonn kjøtt, selges som økologiske julekalkuner gjennom Coop. – Coop har økt sin omsetning med 25 prosent hvert år de siste årene, og butikkjeden har nå de økologiske kalkunene som en del av sitt faste sortiment i Extra, Marked, Mega, Obs, Prix og Smart Club, sier Pedersen.
Sammenliknet med frossen julekalkun er det mer krevende å selge ferskvarer fordi det ikke er praktisk å drive med økologisk kalkunproduksjon hele året. Butikkene vil helst ha tilgang på de samme ferskvarene hele året. Derfor satser Homlagarden på frysevarer og foredlet kjøtt. Til dette går det med rundt 2000 kalkuner. Rundt halvparten av disse blir til blant annet oppdelte stykker, marinerte produkter og pølser.
Ved siden av Coop har Homlagarden en leveringsavtale med NorgesGruppen ASA. I deres største butikker over hele landet, men fortrinnsvis på Øst- og Sørlandet, selges seks marinerte produkter og en pølse (korv). Nytt av året er at ”Homlagarden Black Turkey” også blir julekalkun. Varene er nå en fast del av sortimentet i Meny, Centra og Jacobs, mens det er frivillig å ha i resten av kjeden.
Homlagarden selger også kalkunkjøtt til cateringfirmaer og hotellkjeder. – I dette markedet har det skjedd en betydelig vekst med en økning på rundt 300 prosent inneværende år. Det skyldes i stor grad et samarbeid med Matlyst i Bergen,11 som foredler Homlagarden sine bearbeidete produkter, forteller han.
Imidlertid er det ikke alltid like lett å drive salg. – Det er en nervepirrende drift med lite forutsigbarhet fordi det kan være vanskelig å få i stand faste avtaler med de store aktørene, poengterer han.[/gdlr_box_icon]

Konvensjonell kalkun i økologisk drift

Én av de største utfordringene innen økologisk kalkunproduksjon er at man ikke har avlet fram egne raser eller krysninger som er spesielt godt tilpasset en ekstensiv økologisk driftsform med mye beiting.

– Vi har måttet bruke konvensjonell kalkun som egentlig er avlet fram med tanke på intensiv drift i moderne, godt utrustete og datastyrte hus. Det gir oss en del utfordringer. Blant annet er denne kalkunen ikke så beitelysten som vi ønsker. Den må læres eller tvinges til å beite nok ved at vi kniper på tilleggsfôret om morgenen. Fuglene må altså være litt sultne når de går ut, sier Pedersen.

LES OGSÅ  Naturlige farger i grønn salong

– Dessuten misliker tamme, konvensjonelle kalkuner dårlig vær og vil da helst være inne. Fuglene steller nemlig ikke fjærene sine slik som villfugl. Dermed blir de våte tvers gjennom og kalde når det regner, forklarer han.

Økobonden etterlyser mer forskning på egnete raser til økologisk drift. – Man må kartlegge genetiske ressurser og finne raser eller krysninger som passer vårt klima og økologisk oppdrett. I dette arbeidet blir det også viktig å finne ut hva slags beite som er best for dem, altså om de bør gå på natureng, skog, ung kultureng eller kombinasjoner av disse. Her er mange uavklarte spørsmål, og vi har selv måttet tilegne oss mye kunnskap gjennom prøving og feiling, sier Pedersen, som legger til at man også trenger mer kunnskap om tilleggsfôret.

– Vi bruker nå et konvensjonelt tilpasset fôr basert på økologisk dyrkete råvarer, men i sammensetningen av dette tilleggsfôret har man ikke tatt høyde for at fuglene beiter i økologisk drift. Spørsmålet er hva de trenger i tillegg av blant annet protein, fiber, vitaminer og mineraler. Alt i alt er det nødvendig med mer forskning for å utnytte beitet bedre, redusere andelen tilleggsfôr og dermed å kunne konkurrere bedre på pris i forhold til konvensjonelle produkter, understreker han.

”Svart kalkun”

Homlagarden har lenge vært på jakt etter kalkun som er bedre egnet til den økologiske oppdrettsmetoden enn vanlige konvensjonelle raser. Baastad kalkunoppdrett med støtte fra Innovasjon Norge og Bioforsk Serheim har kartlagt eksisterende kalkunraser i Europa og viktige egenskaper til disse. Målet er å finne fram til en rase som likner mer på vill kalkun, og med egenskaper som passer bedre til økologisk drift.

– Som et resultat av dette arbeidet har vi importert rasen Black Turkey fra England for å prøve denne fra og med sesongen 2012. Rasen er mye brukt som frilanskalkun i England og stammer fra fjørfe som spanjolene importerte fra Mellom-Amerika på 1600-tallet. Den likner utseendemessig på skogsfugl og er robust i oppdrett. Vi regner blant annet med at det blir mindre tap på beite, forteller økobonden.

– Rasen spiser mindre enn dem vi hittil har hatt i oppdrett, og vokser seint. Dermed må den gå på beite og fôres i lengre tid før slakting. Uansett blir denne rasen aldri så stor som vanlig, konvensjonell kalkun. Voksne hanner blir ikke stort større enn rundt ti kilo levendevekt, men den får en sterk og sunn kropp, og slaktet har fin kjøttfylde med god smak, forteller Pedersen, og gleder seg til å kunne tilby Black Turkey som en del av årets julekalkun.

Flere gårder involvert

Homlagarden, eller rettere sagt Økodrift Homlagarden AS, har fordelt produksjonen på seks gårdsbruk i Hardanger og ett i Vestfold. – Dette er et driftssamarbeid der Homlagarden eier og administrerer produksjonen, men leier bygg, areal og arbeidskraft fra de samarbeidende brukene. Målet har vært å utnytte bedre ressursene på flere gårder i nærområdet og på den måten bygge opp småskalaproduksjon til storskala. Dette har blitt til gjennom et pilotprosjekt innen økologisk landbruk, som vi kalte ”Vinn-vinn”-prosjektet, forteller Pedersen.

– Vår suksessfaktor har vært samarbeidet med andre. Homlagarden har en administrasjon på bare to personer, og det er en utfordring å administrere alle elementer i drifta. Store, konvensjonelle produsenter har egne spesialister på hvert område. Til andre oppgaver leier vi inn opp til seks personer deler av året, sier han, og trekker fram det positive med flerbruk.

– Aksjeselskapet skaffer kalkun, fôr, strø og andre driftsmidler, mens de andre gårdene leier ut ressurser de ellers utnytter lite deler av året. Et par bruk er sauegårder. Der beiter kalkunene når sauene er på fjellet, noe som gir naturlig gjødsling og flotte beiter. Tre av oppdrettsgårdene er drivhusprodusenter. Fuglene går der i drivhus, som er ideelt for økologisk kalkun, bare man har nok utearealer rundt, sier han.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Velg en økologisk julekalkun dette året«]Nordmenn bruker en stadig mindre andel av inntekten på mat og kjøper helst billige industriprodukter framfor økologiske varer. Det paradoksale er at forbrukere flest vil at dyrene skal ha det bra, men samtidig ber de om billigere mat. Folk har distansert seg fra matproduksjonen og vet ikke hva dyrevelferd og god mat koster å produsere. Kundene får dermed det de ber om – billig og dårlig mat. Det gjelder også de fleste av de rundt 400 000 norskfødte kalkunene som settes til livs rundt jul og nyttår. I 2010 ble det totalt slaktet ca. 1 140 000 kalkuner i Norge fordelt på totalt 69 besetninger.12
Norgården,13 et varemerke under Nortura SA,14 har prøvd seg med økologisk kalkunkjøtt, men sluttet med det i 2011. Det var nemlig ikke mange nok nordmenn som ville bruke noen ekstra kroner på kjøtt fra kalkuner som har hatt et bedre liv enn deres konvensjonelle artsfrender. Kanskje appetitten på økologisk kalkun øker ved tanken på hvordan de konvensjonelle fuglene har det.
I likhet med kyllinger avles konvensjonelle kalkuner for å vokse raskt, og de vokser gjerne så fort at mange får helseproblemer.4,5 Rask vekst og en tung kropp gir ofte kroniske smerter i ledd og bein. Veksten stimuleres av et kraftfôr som inneholder spesielle tilsetningsstoffer, koksidiostatika, som har antibakterielle og vekstfremmende effekter.8
Normalt stues flere tusen konvensjonelle oppdrettskalkuner sammen i store, nakne haller. Totalt kan det være over 30 000 kalkuner i én besetning.12 Norske forskrifter tillater 38 kilo fugl per kvadratmeter i hallene,1 det vil si fem til seks individer per kvadratmeter så lenge de veier høyst sju kilo hver. Etter dette skal det være maksimalt rundt tre kalkuner per kvadratmeter. Noen konvensjonelle bruk lar kalkunene gå utendørs, men normalt har fuglene ikke tilgang på utearealer i løpet av livet. Dermed får de aldri oppleve sollys eller frisk luft, bare kunstig lys og ventilering. Etter hvert som kalkunene vokser, blir det trangere om plassen, særlig den siste tida før slakting, noe som gjør det vanskelig å bevege seg normalt. Dermed blir de mindre aktive. Trange plassforhold, alt for store flokker og et miljø fattig på stimuli fører til stress, aggresjon, hakking og apati. I hallene vasser fuglene gjerne i strø med så mye avføring at det kan gi etseskader på føttene.
Når fuglene er store nok, det vil si en slaktevekt på rundt 5–6 kg for en julekalkun, eller opp til 20 kg hvis det er snakk om andre produkter, stappes de i kasser og fraktes til slakteriet. Rundt sju prosent av kalkunene dør før de sendes til slakteriet.4 På slakteriet kan kalkunene henges levende opp etter beina på samlebåndkroker. Så dyppes hodene i elektrifisert vannbad for å bedøve dem før strupen skjæres over.4 Er det noen som tror at fuglene og kjøttkvaliteten ikke blir preget av et slikt liv? Prøv heller en økologisk julekalkun dette året![/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Hva bør vi spise? – En pragmatisk, personlig tilnærming til steinalderkosthold

Fra kylling til ferdig kalkun

Kalkunkyllingene kommer om våren daggamle til gården i Vestfold. – Her har vi leid oss inn hos en oppdretter, Stang Gård, hvor kyllingene går til de er 5–6 uker gamle. Bygget er på 1200 m2, og kyllingene har fire ganger så mye plass som reglene krever. I april er de gamle nok og kjøres til Homlagarden, hvor de fordeles på brukene i nærområdet. Da får de med én gang tilgang på beite, forteller Pedersen, som med tida håper å finne en lokal oppdretter, selv om kyllingene ser ut til å tåle transporten godt. Grunnet tilgangen til beite og huskapasitet kan de bare drive med kalkun i vekstsesongen. Husene står tomme fra oktober til april.

Etter 3 ½ måneder på Homlagardens frodige beiter veier den hvite kalkunen fra 4 til 7 kg ferdig slaktevekt, mens Black Turkey er omtrent 20 % lettere. – Den årlige produksjon ligger nå på rundt 13–14 000 kalkuner. Slakting, kjøtthåndtering og pakking foregår i eget, godkjent slakteri på gården, Homlagarden fjørfeslakteri, og avlivinga blir utført med minst mulig stress, sier bonden. VOF var på besøk 20. juni i år like før slaktinga skulle begynne. Kalkunene slaktes i flere omganger utover sommeren og høsten.

Klar for å øke produksjonen

Pedersen er klar til å øke produksjonen straks markedet er der og håper at blant annet mer forskning kan skape bedre betingelser innen økologisk fjørfenæring. Han har alltid vært interessert i fjørfe og kjøpte ti kalkuner allerede i 1975 da han flyttet til Homlagarden. I starten drev han kalkunoppdrett og solgte kyllinger over hele Vestlandet, blant annet til en del bønder som slaktet hjemme. Så kom Mattilsynet og satte en stopper for dette. Senere ble fugleinfluensaepidemien, som ”herjet” i 2006, en brekkstang for det større ”Vinn-vinn-prosjektet”. Det gikk over tre år og var et samarbeidsprosjekt med Vestfold Fugl, en stor nedskjæringsbedrift i Stokke.

– De ville også satse på økologiske produkter i samarbeid med Den Stolte Hane og distribuere varene gjennom ICA, men salget stagnerte under finanskrisa, og dermed avsluttet de satsinga, sier til slutt Bjørn B. Pedersen, som i motsetning til flere andre aktører ikke har mistet trua på en framtidsrettet økologisk kalkunproduksjon. Vi ønsker ham lykke til videre med dette arbeidet.

Kilder:

1.  http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2010/aug-10/kalkunprodusent-vart-arets-okoleverandor.html?id=613049.

2.  http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=12033.

3.  http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=12698.

4.  http://dyrevennlig.org/dyr/kalkuner/.

5.  http://dyrevern.no/fakta/landbruk/fjorfe/kalkun.

6.  http://www.debio.no/_upl/veileder_b.pdf.

7.  http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011212-1494.html.

8.  http://www.animalia.no/Tjenester/htfjorfe/Helse/Koksidiostatika/.

9.  Cameron DM, Carter JN. Evaluation of the efficacy of Broilact® in preventing infection of broiler chicks with Salmonella enteritidis PT4. International Journal of Food Microbiology 1992; 15: 319-26. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1419538

10.  http://www.detnorskemaltid.no/Produkter/Kjott/Alle-kjottprodukter/Kalkun-larfilet-fra-Homlagarden/.

11.  http://www.matlyst.no.

12.  Valland D. Strukturen i kalkunproduksjonen 2010. Fjørfe 2011; 128 (5).

13.  http://www.norgarden.no.

14.  http://www.nortura.no.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner