Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Velg ferske og naturlige omega-3-produkter

Velg ferske og naturlige omega-3-produkter

Store deler av befolkningen tar tilskudd av omega-3-fettsyrer fordi disse er forbundet med en rekke positive helseeffekter. Imidlertid har flerumettede fettsyrer lett for å harskne og danne potensielt helseskadelige stoffer. Dårlige produkter utgjør en mulig risiko ved daglig inntak over lang tid. Vi hjelper deg til å finne de beste tilskuddene.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Omega-3-fettsyrer i form av fiske-, krill-, sel- og muslingolje er den mest solgte varegruppa innen helsekostsegmentet. Det skyldes positive helseeffekter forbundet med slike produkter, og helsemyndighetene har i mange år anbefalt alle å ta et daglig tilskudd med tran eller fiskeoljekapsler helt fra spedbarnsalderen.

I Norge ble det i 2006 omsatt omega-3-produkter for nesten 500 millioner kroner,1 noe som utgjorde ca. 22 % av det totale helsekostsalget. Sammenliknet med andre land i Europa har nordmenn et høyt forbruk av kosttilskudd med marine oljer. Studier har blant annet vist at 50 % av gravide kvinner i Norge tok kosttilskudd med tran eller fiskeoljekapsler, mot henholdsvis 4,3 % og 23 % i Danmark og Island.2

Markedet for omega-3-tilskudd har vokst sterkt de siste årene, og marine fettsyrer blir i økende grad tilsatt kosttilskudd og ”funksjonell” mat. Internasjonalt er norske firma blant de ledende leverandører av fiskeoljer til dette markedet.

Helsefremmende fettsyrer

Annonse:

Befolkningsundersøkelser indikerer at et høgt inntak av omega-3-fettsyrer reduserer risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer.3,4 Dette understøttes av flere kliniske forsøk. Studier viser at marine oljer har betennelseshemmende egenskaper og kan virke mot blant annet revmatiske lidelser, inflammatoriske tarmsykdommer, hud- og luftveisproblemer.5

Omega-3-fettsyrer ser også ut til å påvirke positivt hjernens utvikling og kognitive funksjoner. Noen undersøkelser har funnet sammenheng mellom lavt inntak av fisk og depresjoner,4 og forskning og klinisk erfaring har vist positive effekter av omega-3-tilskudd ved blant annet AD/HD, autisme, schizofreni og lese- og skrivevansker.

Såkalte marine oljer er hovedkilden til de langkjedete, flerumettete omega-3-fettsyrene eikosapentaensyre (EPA), dokosaheksaensyre (DHA) og dokosapentaensyre (DPA), som de positive helseeffektene først og fremst er knyttet til. 


Produksjon av fiskeoljer

Norge er verdens største importør av fiskeolje og produserer rundt 40 % av verdens omega-3-produkter. Deretter kommer Chile, Storbritannia og Canada. Til dette brukes hovedsakelig fisk fra Chile, Peru og Marokko, noe fra Argentina og Vest-Sahara, men også olje fra rå fisk og fiskelever produsert i Norge.
Fiskeslagene som i størst grad utnyttes fra Sør-Amerika og Nord-Afrika, er ansjos, sardin, pilchard (en sardintype), menhaden og hestemakrell. Oljer fra ulike fiskeslag blandes ofte, slik at man får et produkt som inneholder ca. 18 % EPA og 12 % DHA. Disse har fått betegnelsen 18/12-oljer. Norsk råstoff er hovedsakelig torskelever og avskjær fra oppdrettslaks og sild.
Mesteparten av fiskeoljene som selges til humant konsum, er et biprodukt fra tilvirking av fiskemel til blant annet dyrefôr. Fiskeråstoffet blir avfettet, og dette fettet inngår i produksjonen av omega-3-produkter. I seinere år har etterspørselen etter fiskeoljer som tilskudd økt betydelig, men måten det meste av råstoffet håndteres på, har endret seg lite. Ifølge flere forskere har dette medført dårlig kvalitet på mange fiskeoljeprodukter.

Varmebehandlet og raffinert
Ferskt råstoff til marin oljeproduksjon består av tre hovedfraksjoner: fast stoff (fettfritt tørrstoff med en del protein), olje (lipider) og vann. Første del av produksjonsprosessen (prosesseringa) skal skille olje og fast stoff så fullstendig som mulig.
Råolje fås ved at råstoffet først kokes og/eller behandles med enzymer. Koking fremmer koagulering av protein og gjør det lettere å utvinne (ekstrahere) olja. Deretter presses og sentrifugeres massen for å felle ut fast stoff, og så vaskes det med varmt vann. I denne prosessen blir en del oljer eksponert for oksygen og varme i flere timer, slik at de lett kan oksidere.
Råolja må så raffineres før den kan brukes i mat eller tilskudd. Det innebærer vanligvis at den blir nøytralisert, vasket med varmt vann, nedkjølt, bleket, deodorisert (ved relativ høy varme) og destillert. Raffineringa skal redusere eller fjerne innholdet av uønskete komponenter som finnes naturlig i råstoffet, og av oksidasjons- og nedbrytningsprodukter som oppstår under bearbeiding og lagring av råstoffet og råolja.
Når det er sagt, har råoljer ofte et lavt nivå av naturlig forekommende antioksidanter og inneholder flere komponenter som fremmer oksidasjon. En ferdig raffinert olje harskner derfor lett. Av den grunn er det viktig å stabilisere olja umiddelbart etter raffinering ved å tilsette antioksidanter som gir god beskyttelse. Mest brukt er vitamin E (tokoferoler), mens noen produkter inneholder andre forbindelser, slik som astaxanthin.

Oppkonsentrering
De langkjedete fettsyrene i den raffinerte olja må oppkonsentreres for å lage en konsentrert fiskeolje med minst 30 % EPA og 20 % DHA. Den komplekse fettsyresammensetninga i fiskeoljer krever ofte at man kombinerer ulike kjemiske teknikker, og oppkonsentreringa avsluttes vanligvis med raffineringstrinn som bleking, nedkjøling og deodorisering.
Nordeuropeiske fiskeslag inneholder mer gadoleinsyre (C20:1) enn søramerikansk og nordafrikansk fisk. Denne fettsyra utgjør en teknologisk utfordring fordi den ofte er vanskelig å skille fra EPA og DHA under oppkonsentrering. Dette, kombinert med at konsentrasjon av EPA og DHA i nordeuropeiske fiskeslag er lavere, gjør at 18/12-oljer foretrekkes til oppkonsentrering.

Viktig med fersk og god råvare
Råvarekvaliteten må være best mulig for å produsere marine oljer med minst mulig oksidasjonsprodukter, og raffineriene må gjennom sine prosesser og kvalitetsrutiner forhindre at olja blir oksidert.
Råoljas ferskhet er en meget viktig faktor. Det betyr at tida fra fangst til bearbeiding av olje og mel spiller en vesentlig rolle for sluttproduktets kvalitet. For eksempel øker enzymaktiviteten i råstoffet innholdet av frie fettsyrer som kan fremme oksidasjon, og stress ved fangst gjør at oksidativ nedbryting starter allerede når fisken er i live.
EUs hygienedirektiv setter en grense på 36 timer fra fangst til bearbeiding hvis fisken er lagret uten kjølig og olja skal gå til produksjon av mat eller tilskudd. Produsenter som setter spesielt høye krav til kvaliteten, har langt kortere tidsmarginer, gjerne ned mot et par timer.
Oljer som er skånsomt utvunnet fra ferskt råstoff, regnes for å være mer stabile mot oksidasjon og foretrekkes derfor til produksjon av oljer beregnet for funksjonell mat.

Fra raffineri til forbruker
Under raffinering og oppkonsentrering blir oljene utsatt for luft, varme, metaller og kjemiske prosesser som kan gi opphav til ulike oksidasjons- og nedbrytningsprodukter og forringe kvaliteten på andre måter.
Fettstoffene kan bli ytterligere preget i forbindelse med tapping, innkapsling og når omega-3-produktene etterpå blir pakket, transportert og lagret, både på vanlig lager og i butikkhyllene. Her kan temperatursvingninger og luftfuktighet påvirke graden av oksidasjon.
Et ukjent antall distribusjonsledd kan være involvert fra raffineriet selger olja til omega-3-tilskuddet når fram til forbruker, og man vet lite om hva som skjer i denne perioden. Med ugunstig behandling kan man raskt ødelegge en olje som i utgangspunktet hadde god oksidasjonsstatus da den forlot raffineriet. Ukyndige salgskanaler som håndterer olja feil, kan dermed forringe kvaliteten på sluttproduktet som selges.
Fra fisken fanges til omega-3-tilskuddet inntas er det med andre ord mange produksjonstrinn og distribusjonsledd som kan bidra til at en olje oksiderer og endrer karakter på andre måter, og det finnes ingen kontrollsystemer som fanger opp dette. 

Harskner lett

Forskningsresultatene har ikke vært entydige, men noen ganger variable og motstridende.4 Grunnen kan være at EPA, DHA og DPA er svært ustabile og har lettere for å harskne (oksidere) enn de fleste andre fettsyrer vi får gjennom mat og tilskudd.

Fettsyrene oksiderer raskt under produksjon og lagring av omega-3-tilskudd når de blir utsatt for luft (oksygen), lys, varme eller stoffer som katalyserer prosessen, og samtidig inneholder lite antioksidanter. Dermed dannes en rekke harskningsstoffer (oksidasjonsprodukter) og nedbrytningsprodukter av disse som forskning har vist kan skade ulike celler og bidra til sykdom.4 Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er av den grunn bekymret for hvilke negative helseeffekter langtidsinntak av slike stoffer kan ha.2 Den samme bekymringen er uttrykt av andre fagmiljøer i EU.

Forskere spekulerer i om oksidasjons- og nedbrytningsprodukter i marine oljer kan motvirke  helsefremmende effekter av omega-3-fettsyrer, og om varierende forekomst av slike stoffer kan forklare de motstridende resultatene når det gjelder effekter av marine oljer i dyrestudier og kliniske forsøk med mennesker. Problemet er at man har altfor liten kunnskap om nivået av harskningsstoffer i omega-3-tilskudd og dermed hvor mye folk får i seg gjennom slike produkter.

Oksidasjonsgraden i marine oljer avhenger av hvordan de produseres og lagres fra fisken fanges til forbrukeren inntar produktet, og det er mange ledd på denne veien hvor oljene kan bli oksidert. Det foreligger ingen offisielle krav verken nasjonalt eller internasjonalt når det gjelder kvaliteten på marine omega-3-oljer med tanke på oksidasjonsnivå eller andre kvalitetsparametre,1 bare veiledende anbefalinger. Ingen offentlig instans gjennomfører rutinemessige kvalitetskontroller av produktene. Man vet heller ikke nok om mulige helseeffekter på mennesker.

Helseeffekter av harskt fett

Studier indikerer at oksiderte fettstoffer fra marine oljer kan ha ugunstige helseeffekter,3,4 og fagfolk spekulerer i om inntak av harske produkter kan være mindre gunstige enn oljer som er lite oksidert, men foreløpig vet man for lite om dette.

Hittil er det publisert få vitenskapelige studier som har undersøkt effekten av oksiderte  omega-3-produkter på mennesker. Det foreligger ingen langtidsstudier, og man har hovedsakelig sett på helseeffekter av harske oljer rett etter et måltid. De fleste studiene er gjort med planteoljer, og dessuten oppgis sjelden oksidasjonsgraden i omega-3-produkter som brukes i kliniske studier. Dermed blir det vanskeligere å tolke resultatene.

Selv om det i mangel av flere og større studier er vanskelig å konkludere i hvilken grad harskt fett påvirker menneskers helse, gir eksisterende forskning grunn til å advare mot et jevnlig inntak av omega-3-tilskudd som inneholder harsk olje.


Harskningsstoffer

Når marine oljer oksiderer, dannes en kompleks blanding av primære, sekundære og tertiære harskningsstoffer (oksidasjonsprodukter) med ulike egenskaper. Primære oksidasjonsprodukter er uten farge, lukt og smak. Her er det snakk om et stort antall hydroperoksider som tradisjonelt måles ved bruk av peroksidverdi (PV).
Disse er stabile ved gunstige betingelser som lav temperatur, nok antioksidanter og ingen katalysatorer (metaller) til stede, men vanligvis er oljenes produksjons- og lagringsforhold ikke så gunstige. Dermed vil hydroperoksidene brytes ned til en kompleks blanding av flyktige og ikke-flyktige sekundære oksidasjonsprodukter, hovedsakelig aldehyder (inkl. alkenaler) og i mindre grad ketoner, alkoholer og syrer. Innholdet av disse uttrykkes vanligvis ved anisidinverdi (AV).
De flyktige oksidasjonsproduktene, slik som lavmolekylære aldehyder, gir den karakteristiske lukten og smaken av harskt fiskefett som kan oppfattes selv ved svært lave konsentrasjoner.
De ikke-flyktige stoffene er oksiderte fettsyrerester som sitter fast i triglyseridet. Disse kalles kjernealdehyder og er smaks- og luktfrie.
Tertiære oksidasjonsprodukter er relativt stabile høymolekylære stoffer (for eksempel to eller tre triglyserider bundet sammen) som kan dannes på grunn av varmen under bearbeiding av oljene.
Relativt høye temperaturer under raffinering og oppkonsentrering kan også gi opphav til andre ikke-flyktige nedbrytningsprodukter, slik som ulike transfettsyrer og andre fettsyreforbindelser (blant annet sykliske fettsyremonomerer, CFAM).
Hvor mye oksidasjons-, nedbrytningsprodukter og andre stoffer som et omega-3-tilskudd inneholder, avhenger av en rekke faktorer: råstoffets sammensetning, ferskhet og oksidasjonsstatus, hvordan olja er behandlet ved ekstraksjon, raffinering, oppkonsentrering og innkapsling, lagrings- og transportforhold (bl.a. temperatur) gjennom hele denne kjeden, og bruken av antioksidanter.
Et kjent referanseverk om fett og oljer oppgir at det totale oksidasjonstallet (TOTOX-verdien) på råoljer før raffinering kan ligge godt over 50,7 noe som er svært høyt.

Fjernes delvis ved raffinering
Mange av stoffene reduseres eller fjernes helt under raffinering. Imidlertid kan det være vanskelig å fjerne kjernealdehyder, og trolig vil rester av slike nedbrytningsprodukter kunne fremme videre oksidasjon og resultere i økt AV og TOTOX-verdi i sluttproduktet.
Ved framstilling av oppkonsentrerte omega-3-oljer brukes vanligvis ureafraksjonering og/eller molekylærdestillasjon, og sistnevnte prosess kan fjerne kjernealdehyder og muligens bidra til lavere oksidasjonsgrad.
På den annen side kan oksidasjonsprodukter også dannes i oljene etter raffinering og oppkonsentrering helt fram til kosttilskuddet inntas. Dette kan skje både under transport, innkapsling, emballering, på lager i butikken og hos forbruker.
Antioksidanter blir normalt tilsatt marine oljer for å stabilisere fettsyrene og forlenge holdbarheten, men antioksidanter varierer i deres evne til å forhindre ulike typer oksidasjon. Vitamin C, antocyaniner (fargestoffer i plantekost) og fenoler er mest effektive mot autooksidasjon (se egen boks), mens flavonoider, betakaroten og tokoferoler (vitamin E) er mest effektive mot harskning forårsaket av lyseksponering (fotooksidasjon). Det taler for at ulike antioksidanter bør brukes i kombinasjon.

Kamuflerer harsk smak
Mennesker har en instinktiv motvilje mot å spise harske matvarer, men innkapsling av marine oljer og tilsetning av aromastoffer kan kamuflere et eventuelt innhold av flyktige, luktintense stoffer som indikerer et forhøyet nivå av potensielt skadelige oksidasjonsprodukter. Dessuten er et utall harskningsstoffer uten lukt og smak.
Forbrukere kan dermed oppleve et omega-3-tilskudd som sensorisk akseptabel til tross for et relativt høyt innhold av primære, sekundære, tertiære oksidasjonsprodukter eller andre stoffer som alle kan ha uheldige helsemessige effekter.

Giftige harskningsstoffer

Dyrestudier har vist uheldige helseeffekter av harske planteoljer i store doser.2 Blant annet fikk forsøksdyr forandringer i leveren og skjoldkjertelen. Mengden fett i leveren økte, og stoffskiftet ble påvirket.

Langvarig eksponering av oksidert fett fra kosten kan også ha uheldig effekt lokalt i tarmen, og økt nivå av frie fettsyrer kan skade tarmslimhinnen.2 Dyre- og cellestudier har blant annet dokumentert at harske planteoljer påvirket celledeling og celledød i tarmceller.

Resultater fra celleforsøk viser at også harske omega-3-oljer kan påvirke celledeling negativt, i likhet med sammensetningen av fosfolipider i cellemembraner og aktiviteten til visse enzymer og antioksidanter i cellene, samt bidra til oksidativt stress og betennelser.1

Noen dyreeksperimenter indikerer at inntak av oksiderte fettstoffer kan være helseskadelig også for mennesker,3 og data tyder på at oksidasjonsprodukter fra harske oljer tas opp i tarmen og omsettes i kroppen når dosene er høye nok.

Flere av de sekundære oksidasjonsproduktene, blant annet 4-hydroksy-2-alkenaler, er giftige, og en nyere studie viste en dramatisk effekt på cellers levedyktighet selv ved lave konsentrasjoner av slike forbindelser.3

Noen humane studier har ikke funnet en beskyttende effekt på hjerte- og karsykdom ved inntak av fiskeolje.3 Om dette skyldes inntak av oksiderte fettsyrer, for høy eller for lav dose, eller andre faktorer, er uvisst. I likhet med de fleste andre studier var oksidasjonsstatusen til fiskeoljene ukjent, og andre forsøk har vist at oksiderte fettstoffer kan øke risikoen for aterosklerose og trombose.4 Slike effekter har vært påvist med relativt lave konsentrasjoner av oksidasjonsprodukter, tilsvarende dem man finner ved et normalt inntak av omega-3-tilskudd.

Til tross for giftigheten til flere sekundære oksidasjonsprodukter har man foreløpig ikke kommet fram til en grenseverdi som angivelig skal være en trygg dose.

Ingen kontroll med harskningsgraden

Verken Mattilsynet, Bransjerådet for Naturmidler eller andre instanser overvåker regelmessig  hvilke omega-3-produkter som er tilgjengelig på markedet i Norge og hvilke produkter det selges mest av.1 Det gjennomføres heller ikke rutinemessige kvalitetskontroller av marine omega-3-produkter fra butikken når det gjelder oksidasjon eller andre kvalitetsparametre. Derfor vet man ikke om nivået av oksidasjonsprodukter i omega-3-oljer oppfyller kravene i den europeiske farmakopéen og GOEDs grenseverdier (se egen boks) og dermed hvor mye harskningsstoffer folk får i seg fra slike tilskudd.

Foreløpig blir bare den hygieniske kvaliteten regulert av EUs hygieneregelverk, men det pågår et arbeid i FN-organet Codex Alimentarius6 for å definere fiskeoljer og utarbeide kvalitetskriterier.

I Norge har oljeprodusentene ansvar for å overholde kravene i farmakopémonografiene og å etterfølge grenseverdiene til GOED. Flere produsenter har imidlertid interne retningslinjer som er strengere enn disse.

Per i dag finnes noen få publiserte undersøkelser som sier noe om nivået av oksidasjonsprodukter i omega-3 tilskudd med marine oljer (se egen boks). Disse er basert på analyser av produkter kjøpt i butikker eller på internett, og resultatene viser variable mengder av både primære og sekundære oksidasjonsprodukter. Det er ikke kjent hvordan disse tilskuddene har vært produsert og lagret.


Måling av harskningsgrad

Nivået av primære oksidasjonsprodukter (ulike hydroperoksider) måles med peroksidverdi (PV), som er en av de eldste og mest brukte metodene for vurdering av oksidasjonsstatus i oljer. PV benevnes meq/kg (milliekvivalenter jod per kilo lipider).
Sekundære oksidasjonsprodukter måles med anisidinverdi (AV). Denne har ingen benevning og gir et uspesifikt estimat over innholdet av (hovedsakelig) aldehyder. En annen målemetode for sekundære oksidasjonsprodukter er for eksempel malondialdehyd (MDA).
Måling av PV ved titrering og AV ved spektrofotometri er veletablerte metoder for bestemmelse av oksidasjon i oljer. The American Oil Chemists’ Society (AOCS) har angitt dette som offisielle målemetoder i kommersielt fett og oljer.

TOTOX-verdi
PV i en olje endres over tid, og AV øker som følge av at hydroperoksider brytes ned til sekundære oksidasjonsprodukter. Derfor beskrives en oljes oksidasjonsstatus best ved å se disse to parametrene i sammenheng. Det gjør man ofte ved å beregne den totale oksidasjonsverdien, kalt TOTOX-verdi.
TOTOX-verdien kombinerer historien til en olje (AV) og dens nåværende tilstand (PV) og beregnes med følgende formel: TOTOX = 2 x PV + AV

Andre metoder
Ifølge VKM er det ikke mulig å beregne eksponering av oksidasjonsprodukter i fiskeolje basert på bare PV og AV fordi disse tallene ikke er kvantitative, men relative mål på oksidasjon. En rekke andre metoder kan gi et godt bilde av oksidasjonsstatusen til fiskeoljer.
Avanserte analysemetoder som GC-MS og LC-MS gir mer detaljert informasjon og bør ifølge VKM brukes i større utstrekning, men slike metoder må standardiseres. Det er også behov for å optimalisere metoder for måling av tertiære oksidasjonsprodukter.
Når det gjelder andre stoffer som dannes under produksjonen, for eksempel transfettsyrer, er målemetoder enten under utvikling eller ikke brukt tilstrekkelig til å ha vist pålitelighet.
Det antas for øvrig at den beste metoden for måling av oksidasjon er en sensorisk test med et godt fungerende panel av øvde personer.

Harskningsgraden i analyserte omega-3-produkter

I forbindelse med en mastergradsoppgave ved Høgskolen i Akershus ble det i samarbeid med Nofima Mat undersøkt en rekke omega-3-tilskudd med tanke på fettsyreprofil og oksidasjonsstatus.1,9 Undersøkelsen ble finansiert av Stiftelsen RUBIN, som også har publisert resultatene fra mastergradsoppgaven i en egen rapport som er tilgjengelig på nettet.

Til studien ble det i perioden august til november 2009 kjøpt inn 133 produkter, hovedsakelig fra butikker i Oslo og Akershus og noen fra internett/postordre. Produktene ble analysert med hensyn til oksidasjonsgrad uttrykt med PV, AV og TOTOX-verdi. På grunn av innhold av komponenter som så ut til å påvirke analysene, slik at resultatene viste unormale eller ekstremt høye verdier sammenliknet med de øvrige omega-3-oljene, ble utvalget redusert fra 113 til 56.

Alle produkter som inneholdt krillolje, var i emulsjonsform eller inneholdt spor av vann, ble ekskludert fra undersøkelsen. Det samme gjaldt omega-3-produkter som var tilsatt aroma i form av estere og terpener, fargestoff, Q10 og spormetaller samt produkter i tablettform. De inkluderte produktene fordelte seg på 38 fiskeoljer, 13 seloljer, ett produkt med både fiske- og selolje, 3 haileveroljer og én muslingolje.

Stor variasjon i oksidasjonsgrad

Denne undersøkelsen viser stor variasjon i målt PV og AV og beregnet TOTOX-verdi i omega-3-produktene (se tabell). Medianverdi (gjennomsnittet av de midterste verdiene i en sortert tallrekke) av PV, AV og TOTOX-verdi for hele utvalget var henholdsvis 9,9 (0,8–39,8), 8,0 (2,1–34,0) og 29 (8,1–113,6).

Halvparten (28 av 56 produkter) var over grenseverdien for PV i den europeiske farmakopéen, og nesten alle (52 av 56) var over grenseverdien i GOEDs monografi. Av de 56 oljene var det bare fire produkter som hadde både PV og AV innenfor grenseverdiene fra GOED på henholdsvis 5 og 20. Over halvparten (33 av 56 produkter) hadde TOTOX-verdi over GOEDs grenseverdi på 26.

Det var PV som bidro mest til de høye TOTOX-verdiene, noe som indikerte at det foregikk oksidasjon i kapslene. En slik økning i peroksider kan blant annet skyldes at oljene ikke er tilstrekkelig stabilisert med antioksidanter.

Innholdet av sekundære oksidasjonsprodukter målt ved AV var for de fleste omega-3-produktene i dette utvalget innenfor grenseverdiene i farmakopéene. Det viser at påbegynt oksidasjon ikke har nådd så langt.

Forskjeller mellom ulike produkter

Forskerne delte produktene inn i ulike grupper på bakgrunn av informasjon fra varedeklarasjonen og analyser av fettsyresammensetningen. De ønsket å undersøke om det var forskjell i oksidasjonsnivå mellom omega-3-produkter med ulik geografisk opprinnelse, ulik konsentrasjon av EPA/DHA eller ulik marin opprinnelse. Forskerne mente det var sterk grunn til å anta ut fra fettsyresammensetningen at samtlige av de oppkonsentrerte oljene hadde sitt utspring i 18/12-oljer.

47 av de 56 omega-3-produktene ble inkludert i analysen av undergruppene. Resten ble ikke tatt med fordi de ikke lot seg kategorisere ut fra fettsyresammensetningen eller var en blanding av flere marine oljekilder.

Denne delen av studien viste at 18/12-oljer hadde høyere medianverdier for PV, AV og TOTOX-verdi enn de øvrige gruppene og stor spredning i nivå av oksidasjonsprodukter (se tabell). Samtlige 18/12-oljer, 13 oppkonsentrerte fiskeoljer, to nordeuropeiske fiskeoljer og fire seloljer hadde TOTOX-verdi over GOEDs grenseverdi på 26.

Rense- og oppkonsentreringsprosessen er trolig årsaken til at flere av de oppkonsentrerte oljene hadde lavere nivåer av oksidasjonsprodukter enn 18/12-oljer til tross for høyere konsentrasjon av EPA og DHA. Under oppkonsentrering kan prooksidanter (bl.a. kjernealdehyder) i større grad fjernes enn under raffinering.

I dag finnes det noen få helsekostprodukter i flytende form og i kapsler med en kvalitet som tilfredsstiller kravene til oljer i funksjonell mat. Disse ble testet parallelt og hadde klart lavest PV- og AV-verdier, men ble ikke med i denne undersøkelsen.


Veiledende grenseverdier

Per i dag har ingen myndigheter i Norge eller andre land vedtatt grenseverdier for innhold av oksidasjonsprodukter i omega-3-tilskudd, og det finnes ingen klar definisjon av hva som er en ”harsk” marin olje. Generelt for næringsmidler blir det sagt at når et produkt har fått en ubehagelig smak og lukt på grunn av oksidasjon, regnes det for harskt.
Blant fagfolk har det vært vanlig å regne en olje for harsk når PV er rundt 10 meq/kg eller høyere (se egen boks om måling av oksidasjonsgrad), og ifølge noen forskere bør et ferskt og raffinert oljeprodukt ha en PV lavere enn 1 meq/kg.
I vitenskapelig litteratur er det foreslått flere maksimumsgrenser for PV for fiskeoljer i kommersielt salg. Noen mener PV bør være høyst 2 meq/kg, mens andre foreslår en grense på 8 eller 10 meq/kg.
Den europeiske farmakopéen (European Pharmacopoeia) som angir kvalitetskrav for en del medikamenter,8 har for noen typer marine oljer utarbeidet bestemte krav kalt monografier. Denne standarden må følges hvis slike oljer skal markedsføres som medikamenter i landene  tilsluttet farmakopéen.
Kravene i de europeiske farmokopémonografiene gjelder ikke omega-3-produkter i butikken, men for ferdigraffinerte oljer. Monografiene angir ulike grenseverdier for oksidasjonsgrad avhengig av fiskeoljetype.
Maksimum tillatt innhold av harskningsstoffer etter endt raffinering er for torskeleverolje, 18/12-oljer og oppkonsentrerte fiskeoljer på triglyseridform satt til PV lik 10 meq/kg og AV lik 30. Laveste angitte nivå er PV lik 5 meq/kg og AV lik 10 for oljer fra oppdrettslaks og oppdrettstorsk.

GOEDs grenseverdier
Council for Responsible Nutrition representerer kosttilskuddsprodusenter i USA og utarbeidet i 2002 en monografi med de strengeste kravene til marine oljer. Grenseverdiene ble satt til PV lik 5 meq/kg og AV lik 20.
I tillegg inkluderer monografien maksimumsverdi for beregning av den totale oksidasjonsverdien (TOTOX-verdien) for å indikere at en olje ikke skal ha høyeste verdier for både PV og AV. Grenseverdien for TOTOX er satt til 26.
Denne monografien går nå under navnet GOED Voluntary Monograph. Den globale organisasjonen for EPA og DHA (Global Organization for EPA and DHA omega-3s; GOED) er en internasjonal sammenslutning av produsenter, distributører, markedsførere, forhandlere og støttespillere av produkter som inneholder EPA og DHA.
Den europeiske farmakopéen angir ingen verdi for TOTOX, men ut i fra nevnte verdier (PV lik 10 og AV lik 30) kan den beregnes til høyst 50. I realiteten er en olje harsk når TOTOX-verdien er over 10–15. Da klarer de fleste i et smakspanel å merke harskhet.
GOEDs monografi er frivillig for produsenter å etterfølge. Den gjelder ikke bare for ferdigraffinerte oljer, men også for omega-3-produkter i kommersielt salg (med noen unntak), og monografien presiserer at maksimumsverdiene skal gjelde for hele produktets holdbarhetsperiode.

Dårlig kvalitet på noen torskeleveroljer

Torskelever utgjorde råstoffet i fire av fem produkter i gruppa basert på nordeuropeiske fiskeoljer. Dette er ikke et biprodukt av annen produksjon, slik som for 18/12-oljer. Derfor forventet forskerne at oljene basert på torskelever ville bedre ivareta kvaliteten under prosessering og fram til forbruker.

Imidlertid fant de at oljer utvunnet fra torskelever ikke kom bedre ut i studiet enn 18/12-oljer med hensyn til oksidasjon. Man vet fra produksjon av funksjonell mat at råvarekvaliteten på torskelever har mye å si for sluttkvaliteten med hensyn på oksidasjon og påfølgende usmak på olja. Innhold av mulige prooksidanter og lang lagring før prosessering kan derfor være mulige årsaker til den overraskende dårlige kvaliteten.

Kapsler og flytende tilskudd

Videre undersøkt forskerne om innkapslete omega-3-produkter hadde et oksidasjonstall ulikt flytende produkter. Resultatene viste generelt lavere nivåer i flytende produkter enn i oljer fra kapsler, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Dessuten inkluderte materialet få flytende produkter, noe som gjør tallmaterialet usikkert. 30 (av 50) innkapslete og 3 (av 6) flytende omega-3-produkter hadde TOTOX-verdi over 26.

Som en del av forsøket, ble fiskeolje sendt til England for innkapsling i gelatin fra storfe. Ved forsendelsen hadde olja en PV på 0,5 og AV på 1,8. Etter forsendelse, innkapsling og retur til Norge, som totalt tok tre uker, hadde olja en PV på 3,8 og en AV på 2. Man kunne altså se en viss økning i PV som følge av innkapsling. Ytterligere lagring av kapslene i boks ved romtemperatur i seks måneder førte til økning av PV til 4 og AV til 4.

Tallmaterialet viser ellers at de internettkjøpte omega-3-produktene ikke skilte seg fra de butikkjøpte.

Øyeblikksbilde

Det må understrekes at resultatene fra denne undersøkelsen og andre tilsvarende studier bare viser et øyeblikksbilde av hva som var tilgjengelig på markedet i en gitt periode og oksidasjonsstatusen i et begrenset utvalg.

Til den omtalte studien ble det bare kjøpt ett produkt av hver type, og man kan ikke si om den analyserte prøven var representativ for produktet generelt. Det er blant annet kjent at TOTOX-verdien kan variere en del innen samme vareparti av et produkt, og verdien kan variere fra den ene uka til den andre. For øvrig foregår det en kontinuerlig utskifting av produkter, noe som betyr at flere produkter i undersøkelsen har gått ut og nye kommet til siden 2009.


Typer omega-3-tilskudd

Matmyndighetene definerer både flytende produkter (som tran) og kapsler med omega-3-fettsyrer (naturlig eller konsentrert fiskeolje) som kosttilskudd.
De vanligste marine oljer på det norske markedet er tran, lakseolje fra oppdrettslaks, fiskeolje rike på omega-3-fettsyrer og konsentrerte fettsyrer (60 % omega-3-fettsyrer i triglyserid- eller etylesterform). Produkter med den høyeste konsentrasjonen (90 %) omega-3-fettsyrer i etylesterform er gjerne klassifisert som medikamenter. Det finnes også tilskudd med EPA og DHA som frie fettsyrer.
Raffinert naturlig fiskeolje/tran inneholder 10–30 % EPA og DHA, avhengig av fiskearten som råstoffet utvinnes fra. I slike oljer foreligger EPA og DHA som triacylglyseroler (triglyserider), slik som i levende fisk.
Konsentrert fiskeolje/tran inneholder 60–90 % omega-3-fettsyrer og lages ved kjemisk endring av raffinerte/halvraffinerte marine oljer. De naturlig forekommende triacylglyserolene blir brutt ned og gjenoppbygget for å oppnå høy konsentrasjon av de foretrukne fettsyrene EPA og DHA. I konsentrater foreligger EPA og DHA som etylestere, reesterfiserte triacylglyseroler eller som en blanding av acylglyseroler (mono-, di- og triacylglyseroler).

”Peru-oljer”
I november 2011 sendte NRK et innslag i programserien Forbrukerinspektørene om de miljø- og helsemessige sidene ved fiskeoljeproduksjonen i Sør-Amerika med særlig fokus på forholdene i Peru. Hvis denne dokumentaren tegnet et noenlunde riktig bilde av situasjonen, har man nok en god grunn til å unngå omega-3-tilskudd basert på 18/12-oljer fra disse områdene.
De norske aktørene i Peru, slik som Austevoll Seafood og Ayanda, kom i etterkant med krass kritikk av programmet, og en representant for produsentene, som kommenterte reportasjen mot slutten av sendinga, sa at råstoffet som var blitt filmet, ikke var beregnet for omega-3-tilskudd, men dyrefôr. Han hevdet at andre deler av produksjonsanleggene lager olje for humant konsum. Det merkelige er at NRK ikke ble informert om dette, og så lenge man ikke får tilgang til disse anleggene, vet vi jo ikke om næringa snakker sant. Det vi imidlertid vet på bakgrunn av en rekke analyser, er at 18/12-oljer fra blant annet Sør-Amerika er harske, noe som tyder på mangelfull håndtering i ett eller flere ledd fra fiske til forbruker.

Fettsyreetylestere
I en del konsentrerte fiskeoljer foreligger fettsyrene som etylestere (fettsyreetylestere, FSEE). Disse skiller seg fra naturlige triglyserider (TG) ved at glyseroldelen i TG er erstattet med etanol i FSEE. Det gjør man for å kunne oppkonsentrere EPA og DHA ved lavere temperatur enn ellers, såkalt molekylær destillasjon.
Denne typen fett (hvis man kan bruke det ordet) finnes knapt i naturen, og forskning tyder på at FSEE metaboliseres og opptas annerledes enn TG. Flere studier viser at EPA og DHA fra FSEE tas opp i mindre grad eller saktere enn fra TG, og at EPA og DHA fra FSEE inkorporeres i mindre grad/saktere i cellemembranen enn tilsvarende fettsyrer fra TG.
Noe av grunnen ser ut til å være at FSEE er mye mer resistent mot fordøyelsesenzymer enn TG. Dessuten gir ikke FSEE opphav til et monoglyserid, slik TG gjør, noe som kan forsinke resyntesen av TG. Omega-3-fettsyrer i form av FSEE er også mindre stabile og oksiderer mye lettere enn når de forekommer som TG.
En enkel test kan brukes for å skille mellom FSEE og TG. Da heller man ca. 20 ml olje i en kopp av polystyren og venter i ti minutter. Hvis en del av olja da har lekket ut, inneholder produktet trolig FSEE. Oljer med naturlig TG kan lekke ut i små mengder i løpet av to til tre timer. 

Omega-3-tilskudd mer harske enn vegetabilske oljer

I en annen norsk studie ble PV målt i et utvalg på 34 marine omega-3-produkter, og innholdet av alkenaler (en gruppe sekundære oksidasjonsprodukter) ble bestemt for 23 av disse.3 I tillegg analyserte forskerne oksidasjonsstatusen i en rekke vegetabilske oljer.

Resultatene viste store variasjoner i nivået av primære og sekundære oksidasjonsprodukter i både marine omega-3-tilskudd og vegetabilske oljer. PV kunne variere med en faktor på mer enn ti, mens innholdet av alkenaler kunne variere med en faktor på nesten seks.

Resultatene viste at omega-3-tilskudd hadde høyere nivå av oksidasjonsprodukter enn vegetabilske oljer, og jo færre dager det var igjen til utløpsdatoen, desto mer peroksider inneholdt de marine tilskuddene.

Hvis man tar utgangspunkt i den lavest foreslåtte grenseverdien for PV på 2 meq/kg, viser resultatene fra denne undersøkelsen at de fleste produktene overskred denne verdien. Imidlertid var alle produktene innenfor kravet i farmakopémonografiene, mens fire overskred grenseverdien på 5 i GOEDs monografi.

Mer harskt enn anbefalt

Turner mfl. (2006)4 analyserte seks forskjellige omega-3-tilskudd. I dette materialet målte de PV og AV til henholdsvis 3,2–5,5 meq/kg og 9–20. 

Forskerne konkluderte at de fleste kommersielt tilgjengelige omega-3-tilskuddene inneholder mer hydroperoksider og sekundære oksidasjonsprodukter enn det som bør anbefales, det vil si PV høyst 2 meq/kg og AV høyst 10. Ingen oljer i denne undersøkelsen tilfredsstilte begge disse kravene.


Harskning (oksidasjon)

De langkjedete, flerumettete omega-3-fettsyrene i marint fett oksideres lett gjennom ulike mekanismer: autooksidasjon, fotooksidasjon og oksidasjon katalysert av metaller eller andre stoffer. Varme akselerer oksidasjonsprosessen.
Autooksidasjon er den viktigste oksidative reaksjonen i oljer. Da starter en oksidasjon på grunn av stoffer som finnes naturlig i oljene eller dannes under prosessering og lagring, og som katalyserer reaksjonen.
Fotooksidasjon forårsakes av lyseksponering og skjer raskere enn autooksidasjon. Nedbrytningsprodukter av fotooksidasjon kan initiere videre autooksidasjon.
Oksidasjon er en kontinuerlig prosess som ofte kan ligge latent før den øker eksponentielt. Kvaliteten på råstoffet er derfor viktig for oksidasjonsstatus i det ferdige produktet. 

Nyere analyser

I forbindelse med denne artikkelen fikk vi i perioden november til desember 2011 analysert et lite utvalg av omega-3-tilskudd hos et norsk, anerkjent analysebyrå. Disse produktene representerer noen av de mest solgte tilskuddene fra apotek og helsekost.

Resultatene bekrefter det som tidligere er funnet i de omtalte studiene, nemlig at en stor andel av produktene har et oksidasjonsnivå over det som flere forskere anbefaler. De fleste oljene i vårt utvalg hadde en TOTOX-verdi over den sensoriske grensa for harskhet, det vil si 10–15.

Verdiene varierte fra under 2 til 22,5. Det betyr at alle produktene var innenfor den anbefalte grenseverdien i GOEDs monografi, men bare tre produkter, to flytende og én i kapselform, hadde TOTOX-verdi under 10.

Anbefalinger

Gjennomsnittlig inntak av spiselige oljer i Norge er ca. 34 gram per dag, noe som er 10–50 ganger høyere enn inntaket av omega-3-tilskudd.3 Vegetabilske oljer, særlig etter oppvarming, kan derfor bidra med mer av både primære og sekundære oksidasjonsprodukter gjennom kosten enn omega-3-produkter. Det er imidlertid ikke et argument for å velge harske tilskudd.

Som sagt vet man for lite om hvilke doser av oksidasjons- og nedbrytningsprodukter som er helsemessig trygge, og derfor bør man tilstrebe lavest mulig inntak av slike stoffer fra både vegetabilske og marine kilder ved å velge blant de beste produktene og ikke ødelegge fettstoffene med ugunstig håndtering.

Under arbeidet med risikovurdering av oksidasjons- og nedbrytningsprodukter i marine oljer identifiserte VKM manglende kunnskaper langs hele produksjonskjeden for marine omega-3-tilskudd.2 Basert på den begrensete tilgjengelige informasjonen konkluderte komiteen at det er grunnlag for en viss bekymring knyttet til jevnlig inntak av oksiderte marine oljer.

Med utgangspunkt i VKMs gjennomgang, RUBIN-rapporten og andre undersøkelser som har sett på oksidasjonsstatus i oljer, andre kvalitetsaspekter og mulige helseeffekter forbundet med dette, anbefaler vi at man velger de omega-3-produktene hvor det gjennom lengre tid er dokumentert et lavt nivå av oksidasjonsprodukter. Dessuten bør råstoffet være minst mulig bearbeidet, slik at sluttproduktet inneholder fettstoffer i sin naturlige form.

I dag tilfredsstiller få omega-3-tilskudd i flytende form og i kapsler kvalitetskravene til oljer i funksjonell mat. Det er slike produkter vi først og fremst anbefaler som daglig tilskudd. Av miljø- og helsemessige årsaker anbefaler vi ikke 18/12-oljer og oppkonsentrerte oljer basert på disse. Slike oljer kan identifiseres gjennom fettsyreprofilen (se egen boks).

Etter en totalvurdering anbefaler vi følgende produkter som har vært analysert i én eller flere av de omtalte undersøkelsene, og som da hadde de laveste TOTOX-verdiene:

Shift SuperOmega-3

Type: Lakseolje.
Form: Kapsel.
TOTOX-verdi målt i 2011: Under 2.
Forhandler: Vitalkost.
Produsent: Polarol AS/Nordlaks AS.
Salg: Helsekostbutikker.
Informasjon: www.vitalkost.no/shift/superomega3, www.polarol.no og www.salfresh.eu.
Kommentar: Lakseolja SALfresh fra Polarol AS/Nordlaks AS selges under produktnavnet Shift SuperOmega-3 i Norge.

Omega Cure

Type: Fiskeolje (leverolje fra torsk og sei).
Form: Flytende.
TOTOX-verdi målt i 2011: Under 4.
Forhandler: Ambo Europe AS.
Salg: Bestilles via deres nettside (www.omegacure.no) samt selges i utvalgte helsekostforretninger.
Informasjon: www.omegacure.no og www.omega3innovations.com.

Havfruenes Tran/MERMAIDS Omega-3

Type: Torskeleverolje (FF-kvalitet).
Form: Flytende og kapsler.
TOTOX-verdi målt i 2011: Under 8.
Forhandler: Havfruene AS.
Produsent: Havfruene AS.
Salg: Bestilles via deres nettside (www.havfruene.no)
Informasjon: nå: www.havfruene.no; senere: www.mermaids.com.
Kommentar: Produktet heter nå Havfruenes Tran, men skifter snart navn til MERMAIDS Omega-3.

Våre anbefalinger innebærer ikke at alle andre tilgjengelige produkter på det norske markedet eller via internett er av så dårlig kvalitet at de bør unngås. En del produkter har ganske enkelt ikke vært analysert i de omtalte undersøkelsene (blant annet flere krilloljer), og vi har ikke hatt kapasitet til å undersøke alt som finnes på markedet.

Hvis vi skal trekke fram andre omega-3-tilskudd av tilfredsstillende kvalitet, kan vi nevne at flere seloljer har fått målt relativt lave nivåer av harskningsstoffer og TOTOX-verdier under 10, og i den norske undersøkelsen til Halvorsen og Blomhoff hadde flere torskeleveroljer lav PV.3 Muslingolja Lyprinol® er et annet godt produkt man kan inkludere blant favorittene.

Kilder:

1.  Ruyter B, Grimmer S, Thorkildsen T mfl. Lite oksiderte omega-3 oljer og potensielle helsefordeler. En screening av omega-3-oljer med hensyn til variasjon i oksidasjonsgrad, innhold av oksidasjonsprodukter og effekt på markørsystemer. RUBIN-rapport nr. 196. Trondheim: Stiftelsen RUBIN, 2010.

2.  Aursand M, Mozuraityte R, Hamre K mfl. Description of the processes in the value chain and risk assessment of decomposition substances and oxidation products in fish oils. Opinion of Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. Oslo: Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 2011.

3.  Halvorsen BL, Blomhoff R. Determination of lipid oxidation products in vegetable oils and marine omega-3 supplements. Food & Nutrition Research 2011; 55: 5792.

4.  Turner R, McLean CH, Silvers KM. Are the health benefits of fish oils limited by products of oxidation? Nutrition Research Reviews 2006; 19: 53-62.

5.  Gaby AR. Nutritional medicine. Concord, NH: Fritz Perlberg Publishing, 2011.

6.  www.codexalimentarius.net/web/index_en.jsp.

7.  Ackman RG. Fish Oils. I: Shahidi F, red. Bailey’s Industrial Oil and Fat Products. New York: John Wiley & Sons, 2005.

8.  www.edqm.eu/site/Homepage-628.html

9.  Thorkildsen T. Oksidasjonsnivå i marine omega-3-produkter tilgjengelig for norske forbrukere. Oslo: Høgskolen i Akershus, 2010.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar