Vellykket test av bred alzheimer-protokoll

Den til dags dato mest lovende behandlingen av kognitiv svikt og tidlig Alzheimers sykdom er utviklet av den amerikanske nevrologen Dale E. Bredesen. Hans forskningsgruppe og samarbeidspartnere har testet behandlingen på flere hundre pasienter. Resultatene er publisert i Bredesens første bok¹ og i flere vitenskapelige artikler.^2,3,4 Nå har han og kolleger avsluttet den første kontrollerte pilotstudien av behandlingen, som var meget vellykket.⁵

Tekst Iver Mysterud

Helsemagasinet har tidligere omtalt Bredesens protokoll i flere artikler (se ramme). Han bruker en funksjonsmedisinsk tilnærming der målet er å korrigere en rekke ubalanser i kroppen ved hjelp av kostholdet, kosttilskudd, hormoner og utvalgte medikamenter. Samtidig oppfordrer han pasientene til å mosjonere, redusere stress og innføre en rekke andre livsstilstiltak. Bredesen bruker dermed en helhetsmedisinsk tilnærming der han forsøker å justere og motvirke alle faktorer som kan være relevante for sykdomsutviklingen hos hver enkelt pasient.

Bredesens protokoll 

Bredesens protokoll kalles ReCODE (Reversal of COgnitive DEcline), altså reversering av kognitiv svikt. Som bilde på Alzheimers sykdom bruker Bredesen analogien hvor et hus har minst 36 hull i taket, der lekkasje gjennom hvert hull gjør det vått inne i huset når det regner. For å motvirke lekkasje (sykdomsutvikling) må man tette alle de 36 hullene. Dette er essensen i ReCODE, en meget omfattende behandlingsmodell rettet mot samtlige variable som man til nå har funnet å kunne være involvert. Opplegget tilpasses hver enkelt pasient, som testes både før og underveis i behandlingen.

Protokollen inkluderer endring av kostholdet, inntak av en rekke kosttilskudd, faste, stressreduksjon, tiltak for bedre søvn og regelmessig trening. I tillegg settes inn tiltak mot eventuelle hormonmangler, kroniske infeksjoner og forgiftninger av metaller, muggsoppgifter eller annen kjemisk forurensning.

Den nye studien

I den nye studien ble 25 personer med mild kognitiv svikt eller Alzheimers sykdom først grundig undersøkt. Forskerne målte diverse inflammasjonsmarkører, tegn til kroniske infeksjoner, ubalanser i tarmfloraen, insulinresistens, hvor mye sukker som var bundet til proteiner, avleiringer i blodårene, blodets oksygennivå om natten og mangler eller feilreguleringer av hormoner. De undersøkte også ernæringsstatus for å avdekke eventuelle mangler, eksponering for giftstoffer (metaller, organiske miljøgifter og muggsoppgifter), genetisk sårbarhet for kognitiv svikt og andre biokjemiske variable som har sammenheng med kognitiv svikt. 

Hver pasient ble deretter behandlet i ni måneder med en persontilpasset protokoll for å påvirke hver enkelt deltakers medvirkende faktorer til sykdomsutviklingen. I tillegg ble hjernen undersøkt med magnetresonans (MR) før og etter studien og kognitive prosesser testet før studien og etter 3, 6 og 9 måneder.

Resultatene var entydige: alle mål på sykdomsutviklingen ble bedre etter ni måneder på Bredesens protokoll. På denne bakgrunnen er det på høy tid at en større, randomisert kontrollert studie blir gjennomført av protokollen på denne pasientgruppen. Imidlertid ser vi ingen grunn til å avvente resultatet av en slik studie før behandlere tar i bruk i det minste deler av protokollen på sine demensrammede pasienter.

Den medisinske fagartikkelen er i skrivende stund ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift, men utkastet er lastet opp på en medisinsk database for foreløpige studier.⁵

Tidligere i Helsemagasinet om Dale E. Bredesen og hans protokoll
Mysterud I. Helhetlig terapi mot kognitiv svekkelse og Alzheimers sykdom. VOF 2017; 8 (7): 22–7.
Mysterud I. Suveren bok om Alzheimers sykdom. VOF 2017; 8 (8): 60–3.
Mysterud I. Klar for å motvirke utvikling av demens. VOF 2018; 9 (7): 60–2.
Mysterud I. Fornyet håp om bedring ved Alzheimers sykdom. VOF 2019; 10 (1): 14–6.

Kilder:

1 Bredesen D. The end of Alzheimer’s: The first programme to prevent and reverse the cognitive decline of dementia. London: Vermillion, 2017. Norsk versjon: Stopp Alzheimer: Hvordan forebygge og reversere Alzheimers. Oslo: Cappelen Damm, 2020.

2 Bredesen DE. Reversal of cognitive decline: a novel therapeutic program. Aging 2014; 6: 707–17. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25324467

3 Bredesen DE, Amos EC, Canick J mfl. Reversal of cognitive decline in Alzheimer’s disease. Aging 2016; 8: 1250–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27294343

4 Bredesen DE, Sharlin K, Jenkins D mfl. Reversal of cognitive decline: 100 patients. Journal of Alzheimer’s Disease & Parkinsonism 2018; 8: 450. https://www.omicsonline.org/open-access/reversal-of-cognitive-decline-100-patients-2161-0460-1000450.pdf

5 Toups K, Hathaway A, Gordon D mfl. Precision medicine approach to Alzheimer’s disease: Successful proof-of-concept trial. medRxiv 11.5.2021. https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2021.05.10.21256982v1.full